UD_07-web

6 N tOPPsAK
Alle kan ikke bli diplomater
Mange samfunnsvitenskaps- og humaniorastudenter oppfatter ikke seg selv som attraktive for
arbeidslivet. Instituttleder ved NTNU mener de ikke har god nok kunnskap om hva arbeidsgivere ser etter.
KRITISK: Statsviter alexander Habash mener det er få fag som er relevante for arbeidslivet ved statsvitenskapsutdanningen.
Fra STUDIEr TIL arBEID
TeksT: Johannes Jakobsen
jojak@underdusken.no
FOTO: Helene Mariussen
Norsk Studentorganisasjon publiserte
i september i fjor en rapport som viste
at 46 prosent av samfunnsvitenskaps-
og humaniorastudenter var usikre eller
oppfattet at de ikke var attraktive for
arbeidslivet. Den nyutdannede statsviteren
alexander Habash fra NTNU
mener at dette blant annet henger
sammen med at utdanningene ved
Dragvoll har for lite fokus på fag som
er relevante for arbeidslivet.
– Jeg forstår ikke helt det store fokuset
på fag som ikke har noen relevans i
arbeidslivet. Et eksempel er at det er
seks fag som handler om internasjonal
politikk ved statsvitenskap, når de aller
fleste ender opp med å jobbe som konsulenter
og saksbehandlere i det offentlige.
Det er viktig at universitene får oversikt
over hva som faktisk er relevant, sier han.
Habash tror at fagenes innfallsvinkel
ofte er for teoretisk.
– Det er en rekke fag som tilrettelegger
for en forskningskarriere som de
fleste ikke ender opp med. Dette fører til
at studenter ikke har en riktig realitetsorientering
med tanke på hva man kommer
til å ende opp med å jobbe som, sier han.
Vet ikke hva arbeidsgivere ser
etter
Leder arild Blekesaune ved Institutt for
sosiologi og statsvitenskap innrømmer
at de har et stykke igjen for å kunne
tilby en fagsammensetning som gjør
bachelorgradsstudenter attraktive for
arbeidsgivere.
– Vi jobber nå med å evaluere om vår
fagprofil stemmer overens med arbeidsmarkedets
behov. Vi har dårlig oversikt
over hvilken kompetanse arbeidsgivere
ser etter, men vi er oppmerksomme på
problemene. Her blir det viktig å se på
hvilke krav arbedsgivere stiller, og bli
mer bevisste på hva man kan bruke
bachelorgraden til, sier han.
Blekesaune mener flere metodefag
kan være løsningen for å gjøre sosiologi
og statsvitenskap mer relevant for
arbeidsmarkedet.
– Vi ser at mastergradsstudenter
sitter med en metodisk kompetanse
som arbeidsgivere ikke kan gi ansatte.
I dag er det bare ett slikt fag på bachelornivå,
men dette kan bli endret i framtiden,
sier han.
– Ikke viktig hva du har studert
Gisle Hellsten ved karrieresenteret i
oslo mener at det viktigste ikke nødvendigvis
er hva du har studert, men at du
har studert.
– Du får en spisskompetanse og blir
for eksempel kjempegod på et politisk
system i asia. men du får også generelle
ferdigheter, som analyse-, statistikk-,
skrive- og leseferdigheter, som er
bortimot umulig for arbeidsgiver å lære
bort, sa han til aftenposten 14. april.
Habash mener dette ikke
nødvendigvis er tilfellet dersom man
kun har en bachelorgrad.
– Det mest relevante faget jeg har fra
bachelorgraden er et metodefag. men
dette faget er langt ifra godt nok til at
man blir attraktiv for næringslivet. man
klarer jo fortsatt ikke å lage et helhetlig
forskningsresultat, sier han.
Svak bachelorgrad
En undersøkelse gjort av fagorganisasjonen
Samfunnsviterne viser at
de med mastergrad i et samfunnsvitenskapelige
fag har gode jobbmuligheter.
For de med bachelorgrad
Statsviteren alexander Habash har
hatt et utvekslingsår i Bosnia, hvor han
også hadde en praksisperiode. Han ble
tilbudt jobb etter han hadde fullført, og
mener praksisordninger er svært viktige.
– Universitetet der hadde større
fokus på praktisk bruk av utdannelsen.
I Bosnia var det obligatorisk for alle
studentene ved statsvitenskap å fullføre
et internship på minimum én måned.
Uten dette fikk de ikke graden sin. Da jeg
kom tilbake tenkte jeg at det var rart vi
ikke har slike ordninger i Norge, sier han.
er imidlertid framtidsutsiktene ikke
like gode. En ny rapport fra Statistisk
sentralbyrå anslår at det i 2030 kan
være så mange som 15 000 flere
samfunnsvitere enn det er behov for.
Dette kan få store konsekvenser for
studenter som velger seg til disse fagretningene
på bachelornivå. Habash mener
hans kompetanse ville vært lite relevant i
en arbeidssituasjon hvis han ikke hadde
tatt en mastergrad.
– Dersom jeg bare hadde gått
rett ut i arbeidslivet etter denne
graden hadde jeg stått på tynn is.
Bachelorgraden bærer preg av å være
Mangel på praksisordninger for humaniora og samfunnsvitenskaplige fag kan
føre til at studentene har urealistiske forventninger til arbeidslivet.
mer praksis, mindre forskning
myhren i Samfunnsviterne tror at det er
en uoverensstemmelse mellom studentenes
forventninger til arbeidsmarkedet
og virkeligheten. Hun mener obligatorisk
praksisjobbing i studietiden kan
være et godt tiltak.
– Universitetsutdanningene bærer et
sterkt preg av å være forskningsrettet.
man må ikke glemme at de fleste studentene
ikke kommer til å jobbe innenfor
akademia, derfor er det et behov for mer
praktisk kompetanse. Det er også viktig
en forlengelse av allmennutdannelsen.
Du spesialiserer deg svært lite, sier han.
– Bachelorgrad er ofte nok
Generalsekretær Gunn Elisabeth
myhren i Samfunnsviterne mener at
både det offentlige og private næringslivet
må bli flinkere til å ansette folk
med riktig kompetanse.
– Dersom en med master og en med
bachelor søker på samme jobb, vil som
regel den med bachelorgrad tape konkurransen.
men det er en rekke jobber som
ikke krever en master og dette må arbeidsgivere
bli flinkere til å vurdere, sier hun. UD
Foto: Sandra Larsson
Ønsker praksisordninger
at studentene lærer å relatere teorien til
praksisen. Praksisjobbing kan være et
veldig godt redskap for å oppnå dette,
sier hun.
Leder arild Blekesaune ved Institutt
for sosiologi og statsvitenskap mener det
både er positive og negative sider ved en
slik ordning.
– Et negativt utfall er at det kan ta
fokuset bort fra det rent faglige. Vi ser at
prosjektjobbing hvor studentene jobber
i en gruppe for å løse en problemstilling
kan være et nyttig alternativ, sier han. UD
kommentar
Synne LerhoL
Journalist
Akademia eller arbeidsliv?
De færreste av studentene som
begynner på humanistiske- og
samfunnsvitenskapelige studier
(humsam) ser for seg en framtidig
forskerkarriere. Mange drømmer om
å redde verden i internasjonale organisasjoner,
andre om å forstå verdens
språk og kulturer. Få drømmer om en
administrativ jobb i kommunen. Felles
for de fleste er at de skal ut i arbeidslivet.
Nesten halvparten av humsamstudentene
føler seg ikke attraktive for
arbeidsgivere, og mange setter spørsmålstegn
ved om fagene de tar er relevante
for senere karriere. Dette er en
problemstilling universitetene må ta
på alvor.
Universitetene har en vanskelig rolle:
De skal sikre rekrutteringen til videre
akademisk forskning, samtidig som
de skal utdanne studenter til arbeidslivet.
Ved å styrke bachelorgradens
jobbrelevans, samtidig som mastergraden
spisses opp mot en eventuell
akademisk karriere, kan man balansere
denne viktige samfunnsoppgaven. For
de studentene som ønsker en akademisk
karriere, kan instituttene videre
oppmuntre til studentaktiv forskning,
der studentene bidrar i de vitenskapelig
ansattes forskningsarbeid.
En yrkesrelevant bachelor krever at
instituttene setter seg inn i samfunnets
behov når de utformer studieløpet.
Det er i tillegg viktig at studiene
er såpass fleksible at de kan endre seg
i takt med endrede krav fra arbeidslivet,
samtidig som de kan utdanne
studenter som kan takle framtidens
utfordringer. Instituttene må gi
studentene de verktøyene de trenger
i arbeidslivet. Samfunnet har behov for
mer enn ingeniører, og da er det viktig
at studentene er, og føler, seg attraktive
for arbeidslivet.
7