UD_07-web

Recommendations

Info

42 K Kultur Rekordlavt resultat for Samfundet Studentersamfundets årsregnskap for 2012 ble presentert på generalforsamlingen i Storsalen 17. april. Regnskapet viste det laveste årsresultatet siden 2007. SAmFUnDET TeksT: sarai Folkestad sarafolk@underdusken.no FOTO: Anette morvik Robberstad Resultatet etter skatt kom på 834 648 kroner. Dag Herrem, leder av Finansstyret på Samfundet, forteller at det lave årsresultatet ikke betyr at driftsøkonomien på huset er dårligere enn i de foregående årene. – Hovedårsakene til det lave årsresultatet er økte bygg- og vedlikeholdskostnader, og at overskuddet fra UKA-11 var lavere enn for de to foregående festivalene, forklarer Herrem. Arrangements- og serveringsinntekter var 6 millioner høyere enn i 2011. Overskuddet fra UKA blir fordelt på regnskapet for UKA-året og for det etterfølgende året med henholdsvis 55 og 45 prosent. Dette er for å jevne ut inntektene Samfundet mister når de holder stengt i de tre ukene under festivalen. UKA-09 leverte et overskudd som var om lag 2 millioner høyere enn UKA-11 sitt resultat. dyrt nybygg Av vedlikehold- og byggekostnader i 2012 er det vareheisen bak Storsalen og byggingen av Søndre Side som står for økningen i avskrivinger i regnskapet. Avskrivinger er anleggsmiddler som en bedrift sprer utover regnskapet for flere år. – Kostnaden av Søndre Side, som stod ferdig i oktober 2012, er avskrevet i de siste tre månedene av byggingsåret, men vil vise seg som avskrivinger i 2013 og ti år fram i tid, sier Herrem Budsjettsprekken for Søndre Side ble 5,8 millioner kroner, og glassbygget koster mer enn det smaker ifølge Herrem. Rådet, som har i oppgave å kontrollere Finansstyret, har foretatt en utredning av planleggingen og byggeprosessen av Søndre Side. Resultatene for utredingen ble også presentert på Samfundsmøtet i Storsalen. Rådet fant at Finansstyret hadde handlet forsvarlig, men konkluderte med at sammensetning mellom ny og gammel bygningsmasse er risikabelt med tanke på uforutsette kostnader. DYRT NYBYGG: Leder for finansstyret Dag Herrem mener bygg- og vedlikeholdskostnader har hovedansvaret for det lave årsresultatet. Forsiktige med Fengselstomta Den planlagte utbyggingen på Fengselstomta bak Samfundet vil være nettopp en slik sammensetning av gammelt og nytt. Et eventuelt nybygg ligger flere år fram i tid og planleggingen er av flere grunner satt på vent. Herrem forteller at det økonomiske bomskuddet på Søndre Side ikke har hatt noen direkte økonomiske konsekvenser for utbygging på Fengselstomta, men at erfaringen var en kraftig lærepenge. – Vi må bruke mer tid på samkjøring av nytt og gammelt bygg. Vi vil sette av mer penger og planlegge enda nøyere en utbygging av Fengselstomta. Vi skal også hente inn en tredjepart som står helt utenfor byggeprosessen, som skal sikre at alt planlegges godt nok. UD BUDSJETTSPREKK: Leder for Rådet norvald Ryeng, redegjør for overskridelsene ved Søndre side. Uavklart ved Humanistisk Fakultet Det er fortsatt uklart hva omstruktureringen ved det Humanistiske Fakultet (HF) vil bety for studie- og arbeidshverdagen ved instituttene på Dragvoll, til tross for at endringene kommer allerede til høsten. OmORGAnISERInG TeksT: silje Vollan silvoll@underdusken.no FOTO: sandra larsson Fra høsten vil dagens ni eksisterende insitutt ved HF bli til seks. Prosessen har vært tema for instituttleder- og styremøter ved nTnU siden våren 2011. Universitetene i Oslo, Bergen og Stavanger har allerede gjennomført strukturelle endringer tilsvarende de som nå står på trappene hos nTnU. 8. mars ble det avholdt studentrådsmøte for HF og SVT, hvor oppmøtte ble underrettet om de strukturelle endringene ved HF. For studentene møteleder og fakultetstillitsvalgt ved HF, Rikke Lund, påpekte under møtet at det ligger et ansvar hos studentene om å si ifra om ting som ikke fungerer med den nye organiseringen. Hun sier til Under Dusken at mange av studentene de har vært i kontakt med synes det er vanskelig å mene noe om omorganiseringene fordi det fortsatt er uklart hvordan det i praksis vil fungere fra høsten av. Studenter ved det nye instituttet for språk og litteratur, som blir et av de største, har gitt tilbakemeldinger på at de er redde for å forsvinne i mengden. – Å ha en følelse av faglig og sosial tilhørighet er viktig for at studentene skal trives på studiet, sier Lund. organisering Det som fra høsten vil hete institutt for arkeologi, historie og klassiske fag, institutt for filosofi og religion og institutt for tverrfaglige kulturstudier vil bli vurdert videre sammenslått etter perioden 2013-2017. Dekanus Kathrine Skretting hevder sviktende studentmasse er årsaken til omorganiseringen. – når studenttilstrømningen er så direkte koblet til inntektene, skal vi ikke miste mange studenter før vi må omstille. Større institutter gjør det lettere å håndtere omstillinger, og vi kan bruke ressursene på tvers av programmer. Fakultetsledelsen foretar disse grepene for å styrke den faglige virksomheten. Det er målet, sier Skretting til Universitetsavisa. Hun sier at endringsprosessen vil møtes med sorg til å begynne med, men har troen på at samarbeidet vil fungere godt med tiden. – Vi har mange veletablerte faglige grupper og institutter, hvor både ansatte og studenter trives godt. Det blir noen sorgreaksjoner når vi røsker opp i dette. nå som vedtaket er fattet, er tilbakemeldingene mer positive. Både de ansatte fra faglig og administrativt hold gir uttrykk for at det blir spennende å samarbeide med nye kolleger, sier hun til Universitetsavisa. UD 43
44 45 K Kultur Hva tenker vi på når vi hører om Iran? For de fleste vil nok «filmnasjon» komme ganske langt ned på den lista. Likevel har landet i årtier vært en viktig premissleverandør i internasjonal film. Under årets Kosmorama settes landet i fokus, og en rekke framtredende filmskapere, skuespillere og akademikere er til stede under festivalen. Felles for dem alle er at de lever i eksil, tvunget ut av et regime som har gjort det stadig vanskeligere å være kunstner i Iran. Blant dem er Bahman Ghobadi, Et øyeblikks frihet STJERNEREGISSØR: Den kurdiske filmskaperen Bahman Ghobadi var en av gjestene under festivalen. Filmkunsten står ennå sterkt i Iran på tross av undertrykkelse fra regimet. Kosmorama-festivalen satte fokus på ett av verdens mest spennende filmland. KOSmORAmA TeksT: emil Øversveen emilover@underdusken.no FOTO: eivind sandodden Kise som har markert seg som en av de mest samfunnskritiske iranske regissørene. Det siste året har broren hans blitt arrestert i hjemlandet, mens han selv har produsert filmen Rhino Season i Tyrkia. – Å lage film i eksil er veldig vanskelig. man jobber i et fremmed land, og som filmskaper må man kjenne kulturen man jobber i. Samtidig vil jeg ikke miste tiden jeg har. Jeg vil forfølge ideene mine uten sensur, og hvis de ikke lar seg realisere i Iran jobber jeg i utlandet. Uavhengig filmskapning Flere av de iranske filmene på årets festivalprogram preges av en blanding mellom dokumentar og fiksjon, og bruk av amatørskuespillere og utendørsfoto. Ifølge kommunikasjonsprofessor Hamid naficy ved northwestern University har filmfestivaler spilt en avgjørende rolle i utviklingen av iransk film. – Internasjonalisering har befridd filmskapere fra de to viktigste formene for finansiering i Iran, nemlig myndighetene og den private sektoren. Resultatet ble en ny form for uavhengig film, støttet av festivaler og det utenlandske kinomarkedet, sier han. En rekke iranske filmer har blitt store publikumsvinnere i vesten, men naficy forteller at de ikke nødvendigvis blir sett i hjemlandet. – Den gjennomsnittlige iraneren går på kino 0,79 ganger i året. Det er ekstremt lite. Det finnes færre kinoer i Iran nå enn før revolusjonen. Dette truer de uavhengige filmskaperne, som er sårbare på grunn av manglende tilknytning til lokale institusjoner. Folkets ambassadører Kosmoramas æresgjest er den internasjonalt anerkjente regissøren mohsen makhmalbaf. På symposiumet om iransk film i regi av Kosmorama holdt han et innlegg om filmskapernes rolle i samfunnet før og etter revolusjonen. – Den viktigste rollen for en iransk filmskaper er å diskutere landets tilstand. Tradisjonelt har litteratur spilt en rolle som folkets stemme mot myndighetene. Film har overtatt denne rollen, sier han. mahmalbaf kjempet selv på islamistenes side under revolusjonen. nå tar han avstand fra regimet, og hans siste InTERESSE: mange interesserte dukket opp for å lære om iransk film sist lørdag. film The Gardener promoterer religiøs toleranse. Filmen er spilt inn i Israel, et land iranere er forbudt ved lov å reise til. Det risikerer han fem års fengsel for i hjemlandet. Likevel presiserer han at regimet ikke representerer det iranske folket. – Film er virkelighetens stemme i samfunnet. Iransk film viser en annen side av folket enn det som framstilles i utenlandsk media. På denne måten kan kunstneren være folkets ambassadør i utlandet, sier han. Torsdag ble det vist fire makhmalbaffilmer på rad. Publikummer Endre Eidsaas Larsen var til stede på alle disse. – Det er veldig interessant å følge retrospektivet. Å se så mange filmer på kort tid gjør det enklere å tenke med filmene. man får et veldig godt bilde av hva slags temaer og estetiske valg som går igjen, sier han. Kameraten mads Outzen er enig. – Iransk film har vært i en veldig spesiell situasjon de siste tiårene. Du har filmskapere i eksil, i husarrest og generelt under press. Det gir en egen nerve til filmene. kontrollerer universitetene Etter revolusjonen ble nesten alle former for underholdning bannlyst av det islamske regimet. Film ble assosiert med moralsk forfall og vestlig påvirkning, og kinoer ble brent ned. Selv om sensur og fattigdom reduserer tilgangen, er filminteressen stor. mange finner film gjennom internett, dvd og satelitt-TV. – I Iran finnes det få steder å gå for å ha det moro. man har ingen nattklubber, nesten ikke kafeer. mange har ikke jobb engang. Det fører til at befolkningen er sultne på kunnskap, og en måte å lære på er gjennom film, sier Ghobadi. Sist år fikk den iranske menneskerettighetsaktivisten majid Tavakoli studentenes fredspris i Trondheim. Ghobadi kjenner Tavakoli, og blir opprørt da han hører at han for tiden sitter i fengsel. Han mener studenter kan spille en viktig rolle i samfunnsendringer. – 70 prosent av befolkningen i Iran er under 30 år. Denne gruppen kan gjøre mye. I det siste har det kommet sikkerhetstyrker på universitetene, som kontrollerer hvem som får studere. Presset på studentene er like stort som på kunstnerne i Iran, sier han. UD nOEn IRAnSKE FILmER PÅ KOSmORAmA: Gabbeh, The Gardener, Salaam Cinema, The Silence, This Is not a Film, Ziba, A moment of Innocence.
Page 1 and 2: Truet trassområde 40 Jernbaneverke
Page 3 and 4: Digitalt må bli normalt I dag blir
Page 5 and 6: 6 N tOPPsAK Alle kan ikke bli diplo
Page 7 and 8: 10 N nYHet Får avslag på norskkur
Page 9 and 10: REIS MED UNGDOMS- BILLETTEN I SOMME
Page 11 and 12: 18 19 N dAGsORden Krig i det femte
Page 13 and 14: 22 M KRONIKK MAtPoLItIkk Kristine G
Page 15 and 16: 26 R AKTUALITET BLODPRØVEJUNGELEN:
Page 17 and 18: 30 R PORTRETT 31 R HVEM ER: Per Fug
Page 19 and 20: 34 R SMåREPORTASjE Blod, smerte og
Page 21 and 22: JOURNALISTENS ANBEFALING ida johann
Page 23: 40 K Uenighet om Svartlamoens framt
Page 27 and 28: 48 K ANMElDElSEr Store ord om små
Page 29 and 30: Foto: Jarle Naustvik K 52 KulturKAl
Page 31: RetuRadResse under dusken, singsake

UD_07-web

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?