Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
18 19<br />
N dAGsORden<br />
Krig i det femte element<br />
Forsvaret var i påsken på The Gathering i Hamar for å rekruttere framtidens soldater til den<br />
nyopprettede avdelingen Cyberforsvaret. Gjennomgår vi en militarisering av vår tids viktigste<br />
infrastruktur?<br />
Tekst: Peder Moan Hasselknippe Illustrasjon: Ida Lise Letnes<br />
INTErVJU mED<br />
StIg FroDe mjøLSneS<br />
Professor ved Institutt for<br />
informatikk<br />
Tidligere i år meldte nyhetene at flere sørkoreanske<br />
nettsider var nede som følge av cyberangrep<br />
som de antok ble gjennomført av Nord-<br />
Korea. Hva er krigføring i cyberspace?<br />
– Cyberspace er samlebetegnelsen<br />
for alle datamaskiner og kommunikasjonsnett<br />
i verden. Dette inkluderer internett<br />
og andre telekommunikasjons- og<br />
styringsnett. I militæret ser man på<br />
cyberspace som en ny, femte slagmark,<br />
i tillegg til land, sjø, luft og verdensrommet.<br />
Utvikling av cybervåpen er i<br />
full gang med hensikt å kunne dominere<br />
dette femte elementet. Det tyder på at en<br />
del nasjoner i hemmelighet har holdt på<br />
med utvikling av slike våpen i mer enn<br />
ti år nå. Faktisk ble en bok på temaet,<br />
«Information Warfare and Security»,<br />
skrevet av en amerikansk akademiker<br />
så tidlig som i 1998.<br />
De siste årene har hackergrupper som<br />
Anonymous og LulzSec gått til angrep på alt<br />
fra scientologikirken til Mastercard til CIA.<br />
Hva er en hacker og i hvilken grad utgjør de<br />
en fare for samfunnet?<br />
– En hacker kan forstås som en<br />
programmerer som er rask til å skrive en<br />
feilfri kode som effektivt løser et algoritmisk<br />
problem. Dette kan brukes av kriminelle<br />
hackere til å skaffe seg tilgang til<br />
sensitiv informasjon, det være seg kredittkortdata,<br />
passord eller lignende som de<br />
selger videre i et stadig voksende undergrunnsmarked.<br />
Her tilbyr hackerne også<br />
å gjennomføre cyberangrep mot betaling,<br />
hvilket kan være til bekymring dersom<br />
hackerne betales av terrororganisasjoner<br />
som leiesoldater for politiske mål.<br />
I 20<strong>07</strong> flyttet estiske myndigheter en<br />
bronsestatue til minne om sovjetisk innsats<br />
under andre verdenskrig, noe som førte til<br />
opptøyer blant den russiske minoriteten i<br />
landet, samtidig som flere viktige nettjenester<br />
gikk ned for telling. Mistanken ble raskt rettet<br />
mot nasjonalister i Russland. Hva slags angrep<br />
var dette snakk om?<br />
– Estiske servere ble angrepet med<br />
blant annet DDoS (Distributed Denial<br />
of Service) som innebærer at en person<br />
skaffer seg tilgang til tusenvis, om<br />
ikke hundretusenvis, av datamaskiner<br />
som brukes til å sende forstyrrende<br />
meldinger til en server som blir overbelastet<br />
og dermed ikke kan betjene<br />
ordinære brukere. Disse «zombiedatamaskinene»<br />
som blir brukt, er vanlige<br />
datamaskiner lokalisert hvor som helst<br />
og blir brukt uten at eieren er klar over at<br />
noe er galt. Som følger av dette angrepet<br />
etablerte Nato et cyberforsvarssenter i<br />
landet året etter, samtidig som flere land,<br />
inkludert Norge, i senere tid altså har<br />
opprettet egne forsvarsavdelinger for<br />
cyberkrigføring.<br />
I fjor meldte New York Times at President<br />
Obama i 2010 hadde gitt ordre om et cyberangrep<br />
på Irans program for anriking av uran,<br />
i samarbeid med Israel. Stuxnet, som våpenet<br />
het, og andre lignende cyberangrep kan lett<br />
spre seg og påvirke andre enn målet. Hvordan<br />
er mulighetene for å drive kirurgisk krigføring<br />
uten at det går utover sivile på det sammenvevde<br />
cyberspace?<br />
– «ormen» Stuxnet ble utviklet<br />
med formål om å ødelegge hundrevis<br />
av sentrifuger ved anrikingsanlegget i<br />
Iran. Ved å utnytte feil ved Windowsoperativsystemet<br />
infiserte og spredte<br />
ormen seg selv i maskinene ved anlegget<br />
som ble automatisk omprogrammert til<br />
å skifte hastighet gjentatte ganger slik<br />
at motorene til slutt ble ødelagt. Likevel<br />
var skadeomfanget utenfor anlegget<br />
begrenset ettersom den ødeleggende<br />
omprogrammeringen kun ble gjennomført<br />
når ormen hadde sjekket at den var<br />
på rett plass i anlegget. Slik «geografisk»<br />
isolering, samt selvspredningsbegrensning,<br />
vil nok gjøre angrepene mer<br />
presise i framtiden.<br />
Selv om det er angrep på myndigheter og<br />
militære som skaper nyhetsoverskifter, foregår<br />
det også storstilte angrep på private selskaper.<br />
Kan sikkerhet i cyberspace løses utelukkende av<br />
det militære eller må også den private sektoren<br />
på banen?<br />
– I vestlige demokratier ligger utfordringen<br />
i at det meste av cyberspace er<br />
organisert og eid av private selskaper,<br />
uten direkte tilknytning til offentlige<br />
myndigheter. Noe annet ser man<br />
i kina der «den kinesiske brannmur»,<br />
tung intern sensur og egne løsninger for<br />
tjenester som Google og Facebook sørger<br />
for sterk myndighetskontroll med cyberspace.<br />
Likevel har vi i Vesten også en<br />
utvikling mot at etterretningsmyndighetene<br />
i større grad tar i bruk Facebook<br />
og lignende tjenester i overvåkingen.<br />
Spørsmålet er om det er mulig å finne<br />
en IkT-løsning som på én og samme tid<br />
ivaretar det private personvernet og de<br />
nasjonale sikkerhetskravene, en løsning<br />
som balanserer behovet for teknisk overvåking<br />
og privatlivets fred. <strong>UD</strong>
Change language