UD_07-web

Recommendations

Info

38 K KulturKOMMENtAr Få kunst inn på timeplanen Estetiske fag gir positive resultater i realfagene. Er dette den eneste grunnen til å satse på kultur i skolen? KOmmEnTAR Sarai Folkestad Journalist Teoretiseringen av den norske skolen har tiltatt etter at skolereformen Kunnskapsløftet trådte i kraft i 2006. De estetiske fagene utgjør nå kun 12,5 prosent av timetallet i grunnskolen. Trenden er i stor grad drevet av nasjonale og internasjonale prøver som tester elevenes ferdigheter i basisfag som matematikk, naturfag og lesing. Den middelmådige prestasjonen til norske elever på disse prøvene har påvirket undervisningen under skolereformen i retning av en timeplan som nedprioriterer estetiske fag som kunst, håndverk og musikk. Forskning viser imidlertid at et fokus på de estetiske fagene ikke går på bekostning av de teoretiske prestasjonene. Den positive korrelasjonen mellom estetiske fag og elevenes egenskaper i basisfagene ble oppdaget da resultater fra den internasjonale Pisaundersøkelsen ble sammenlignet med en forskningsrapport utarbeidet av professor Anne Bamford ved University of the Arts i London. Rapporten utreder satsingen på de estetiske fagene i ulike land og konklusjonen er at landene som er best i basisfagene, er land som også satser sterkt på estetiske fag. Det er et feilskjær å betrakte de estetiske fagene utelukkende som et springbrett til teoretisk innsikt. Skoleeksempelet på et vellykket utdanningssystem er den finske modellen, hvor elever presterer godt på samtlige internasjonale prøver, samtidig som de estetiske fagene utgjør om lag 20 prosent av timeplanen. Den positive innvirkningen begrunnes med økt trivsel og mestringsfølelse for elevene. Man kan derimot innvende at de kreative fagenes egenverdi neglisjeres når vektlegging av fagene begrunnes med at elevene skal bli bedre i matematikk og lesing. Kunnskap om kunst og kultur er en vesentlig del av skolens allmendannende funksjon. Skolen bør ivareta spredningen i elevenes interesser og Illustrasjon: Mari Synnøve Opheim Gjertsen egenskaper. Den bør også fremme et variert læringsmiljø med undervisning som passer både den praktisk og teoretisk anlagte elev. Kunnskapsløftets teoretisering gir klar beskjed om at matematiske egenskaper veier tyngre enn kunstneriske evner. Satsing på matematikk, lesing og naturfag er selvfølgelig helt nødvendig, og standardiserte prøver er et godt hjelpemiddel for kartlegging av disse evnene. Disse bør derimot ikke styre undervisningen i klasserommet. Regjeringen bør kanalisere midler til undervisning av basisfag for å bedre dem, men konklusjonen man bør trekke fra Bamfords undersøkelser er at en kvalitetsøkning av basisfagene ikke er ensbetydene med en timetallsøkning. Uansett hvor dårlige vi er i matematikk og lesing, så er vi enda dårligere i å prioritere de estetiske fagene. Det er et feilskjær å betrakte de estetiske fagene utelukkende som et springbrett til teoretisk innsikt. De bør styrkes fordi de er uvurderlige i seg selv og ikke fordi de kan gjøre elevene bedre i matematikk. Det sier seg selv at elever som får muligheten til å dyrke sine egne interesser og egenskaper, som utfordres til både teoretisk og reflekterende tenking og som får utfoldet seg i kreative og praktiske fag, vil prestere bedre over hele linjen, enn elever som utelukkende slaver over mattebøkene. FILm TeksT: silje Vollan silvoll@underdusken.no FOTO: silje Krager KULTURPROFIL Langlo sitter på Rica nidelven hotell. Han tar pause mellom slagene i den internasjonale delen av filmkonkurransen under Kosmorama, hvor han er med i juryen. Ikledd grønn fjellrevenjakke, chinos og en avslappet genser, framstår Langlo som veldig jordnær. Det ser ikke ut til hans suksess som regissør har preget han. Den første filmen hans, Nord fra 2009, vant blant annet prisen for beste regissør på Tribeca filmfestival. nå er han aktuell med den kritikerroste filmen Jag etter vind, som hadde premiere i mars. studievisdom Langlo er ekte trønder, oppvokst på Byåsen. Senere flyttet han sørover, siden det eneste studiet han kom inn på var lærerutdanningen i Volda. – Det var ikke slik at jeg studerte så mye da jeg var student. Jeg gjorde Ingen treig trønder – Jeg var litt som dere, sier regissør og manusforfatter Rune Denstad Langlo med referanse til studietiden sin. For 15 år siden fikk han en fot innenfor i filmbransjen, og har holdt seg der siden. alt mulig annet, og jobbet mye på Studentersamfunnet i Volda. I Volda booket han band og var med å utvikle samfunnet fra noe som lignet en slags kantine, til et skikkelig studentersamfunn. Regissøren går langt i å framstille seg selv som en middelmådig student. – Studietiden handler mye om alle menneskene man møter, og i studietiden møter man ofte de artigste folkene i studentersamfunn. Det er noe spesielt med det. Det er opplevelsene, det er idealismen, det er... det er læring det også? Det blir stille, men budskapet henger igjen. Han fortsetter i en mimrende tone, om gode stunder på samfunnet i Volda, men også i Trondheim. – Det å se solen stå opp over Trondheim fra taket på Samfundet, det er gode minner. Til filmen Langlo beskriver seg selv som blakk og skolelei, da han for 15 år siden fikk jobb via kompiser i Oslo. – Jeg husker jobbintervjuet. Det var på Blå i Oslo under en konsert. Så ble jeg produksjonsassistent, kokte kaffe og var sjåfør for regissøren, forteller han. Langlo hadde sitt første møte med et filmsett og et stort produksjonsteam under innspillingen av Nord. Før dette var det mindre skala over produksjonene, med blant annet serien Alt for Norge og dokumentaren 99% ærlig. – Jeg har angret litt på at jeg ikke har formell utdanning innen film. Kanskje mest for selvtillitens del. Det var veldig rart å møte opp til innspillingen av Nord, jeg hadde jo aldri laget film med et så stort team før, sier han. Gjennom jobben i motlys har han likevel gått en slags filmlivets-skole. Siden oppstarten i 1983 har filmselskapet motlys produsert over 80 filmer og dokumentarer. Det å kunne lene seg på mer erfarne filmfolk har vært viktig. – med filmen Nord var vi verden rundt. Det blir mye snitter og hvitvin når man jobber i filmbransjen. I starten var det veldig spennende og nytt, nå føles det mer som jobb. Om sin siste film sier han at det er en feel warm-film, framfor en feel goodfilm, som enkelte har kalt den. 39 – Det er jo ikke en bunnløs, tragisk historie. Det er mye humor innbakt i filmen,min type humor altså, påpeker Langlo. blandede følelser Filmen Jag etter vind er spilt inn på Stokkøya nord for Trondheim. Den er av anmeldere omtalt som munter og melankolsk, men samtidig enkel, og har høstet gode kritikker. Karakterene i filmen er sammensatte vesen, både sympatiske og usympatiske på samme tid. Inspirasjon til karakterene henter han ofte fra det nære rundt seg, med fokus på å unngå det endimensjonale. – Det er fiksjon, men jeg henter inspirasjon flere steder, ofte fra mine aller nærmeste. Etter det som ble et raskt og ærlig møte med Rune D. Langlo, tar fotografen noen flere bilder, før filmskaperen skal videre. – Er det meningen jeg skal se ut som jeg tenker viktige tanker, spør han fotografen. <strong>UD</strong>
40 K Uenighet om Svartlamoens framtid Jernbaneverket vil legge dobbeltspor gjennom Svartlamoen. Samtidig vil Frp vil la markedet bestemme utleieprisene. Beboerne har derimot tro på at Svartlamoen vil bestå. K Kultur ØNSKER UTBYGGING: Jernbaneverket vil bygge ut den nåværende togtraseen som går igjennom Svartlamoen. DeTTe eR sAkeN: Svartlamoen er en bydel som består av 130 boenheter som forvaltes og leies ut av Svartlamon boligstiftelse. I stiftelsen sitter tre representanter valgt av beboerne og to personer valgt av Trondheim kommune. Området var regulært for industriformål fram til det i 2001 ble omregulert til «byøkologisk forsøksområde». Saken om bevaring av Svartlamon som boligområde har vært gjenstand for heftig politisk strid. I april i år fremmet Frp et forslag om å avvikle avtalen mellom Trondheim kommune og Svartlamoen bydelsstiftelse. Dette forslaget ble avvist. POLITIKK TeksT: Ida lyche idalych@underdusken.no FOTO: eivind sandodden Kise I Adresseavisen 10.april foreslo Frp-representant Kristian Dahlberg Hauge en avvikling av avtalen mellom Svartlamoen bostiftelse og Trondheim kommune. Til Adresseavisen uttalte Hauge at markedsverdien av husleien på Svartlamoen er verdt 5,4 millioner kroner, og at de nå kun får inn 378 000 av disse kronene. Han mener Svartlamoen blir subsidiert med 5 millioner kroner årlig under dagens ordning. Forslaget ble avvist, men Dahlberg Hauge mener at en endring vil bli presset fram. – Jeg mener at kampen om kronene, og ikke minst boligene, kommer til å presse fram en endring. Der vil det framstå i et merkelig lys at kommunen har subsidiert disse pengene til én bydel når det er flere som sårt trenger midlene. Daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse Sylvia Helle, mener derimot at tallene Dahlberg Hauge kommer med er feil. – Tallene hans stemmer ikke. Leiekostnadene brukes til å rehabilitere kommunal boligmasse. Det gjøres med pengene fra husleien som leietakerne betaler, sier hun. selvdrevet Bydelen Svartlamoen ble etter mange års kamp vernet fra riving i 2001 og etablert som et økologisk forsøksområde. Det drives i dag av frivillighet fra beboere og Svartlamoen bostiftelse. – Boligstiftelsen leier ut leiligheter i hus som vi leier av Trondheim eiendom. Her finnes alle typer mennesker: barn, besteforeldre, kunstnere, musikere, leger, både håndverkere, arbeidsledige og skattebetalere. Helle forteller videre at husleien som de får inn fra leietakerne går utelukkende til å rehabilitere hus, og at hensikten ikke er å tjene penger på Svartlamoen. – Svartlamoen Boligstiftelse er en egen juridisk enhet som ikke har som mål å gå i overskudd. Vi har ingen «eiere» som skal ha overskudd eller utbytte som et annet aksjeselskap, sier hun. Trues av jernbane Jernbaneverket har også planer for området og la 25. mars fram et planprogram for utbygging av Trønderbanen mellom Trondheim og Stjørdal. Denne traseen har vært en flaskehals med ett enkeltspor, og det er nå behov for utbygging. Jernbaneverkets senioringeniør Randi mona mener det trengs en utbygging av jernbanetraseen. – Enkeltsporet jernbane har begrenset kapasitet til togframføring, og denne kapasiteten er nå fullt utnyttet i rushperioder. Svartlamoen boligstiftelse er ansvarlig for opp til 250 mennesker, og mange kommer til å bli påvirket av en slik utbygging. Helle ber om en revurdering av planprogrammet. – Vi er ikke imot en jernbanesatsing, men det er likevel åpenbare problemer med den løsningen som jernbaneverket har kommet fram til. Dyrket mark, skoler og hus kommer til å bli berørt av dette. – Vi skulle gjerne sett at det var flere alternativ enn ett, sier hun. verneverdig Flere av bygningene på Svartlamoen er vernet, blant annet fordi trønderkunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg prydet flere husvegger med malerier da bydelen ble truet med riving. mona ved Jernbaneverket sier hun er klar over det spesielle ved bydelen og bedyrer at de skal følge bygningsloven under planleggingen. – Vi planlegger etter Plan- og bygningsloven, noe som innebærer allmenn medvirkning under planleggingen. I vårt forslag til planprogram er det området som skal konsekvensutredes avmerket. Trondheim Kommune har satt av en hensynssone rundt jernbanen for å bevare området som potensielt berøres av utbyggingen. – Denne korridoren er på 100 meter og samsvarer med en hensynssone nedfelt i planbestemmelser fra Trondheim Kommune. Framtidige spor vil holde seg innenfor denne sonen, sier mona. Sylvia Helle etterlyser derimot alternative traseer for å unngå å påvirke boligområdene. – Planleggingen har holdt på lenge, men det er et åpent informasjonsmøte 24. april der berørte parter kan komme med spørsmål. Svartlamoen bostiftelse SKEPTISK: Daglig leder for Svartlamoen bostiftelse Sylvia Helle og styremedlem Tina Wannebo ber om alternative traseer. POSITIV: Snekker Arnleiv Overgård har troen på at Svartlamoen vil bestå. vil komme med innspill under møtet, det finnes alternative traseer. Det er viktig å hjelpe Jernbaneverket med å ta den riktige avgjørelsen. Ubekymret Byggemester Arnleiv Overgård har vært med i boligstiftelsen i 25 år og er ikke redd for verken Frp eller Jernbaneverket. – Jeg har vært her i 25 år, og vi er her ennå. Overgård har hovedansvaret for rehabiliteringen i området og har mye å gjøre. For en uke siden brant et bolighus ned i området. – Det er alltid mye å gjøre, så jeg må innse at jeg ikke kommer til å rekke alt. men Svartlamoen vil bestå. <strong>UD</strong> UENIG: FrP representant Kristian Dahlberg Hauge mener Trondheim kommune sponser Svartlamoen med fem millioner i året. kommenTar emil øversveen Journalist 41 Et spørsmål om kultur I over ti år har Svartlamoen vært en sentral del av kulturbyen Trondheim. Ikke bare på grunn av bydelens mange og rike kulturtilbud, men også fordi området representerer en oase av idealisme i et ellers kynisk boligmarked. Et bevis på at det er mulig å skape alternative måter å bo og leve på, basert på frivillighet og altruisme. På denne måten er bydelen en nødvendig motvekt til et samfunn som virker stadig mer individualisert. Fremskrittspartiets avviklingsforslag er derfor hårreisende innsiktsløst. Deres skjematiske framstilling av tapte husleieinntekter demonstrerer nok en gang partiets tendens til å redusere viktige kulturspørsmål til økonomiske regnestykker. Svartlamoens kulturelle bidrag til byen kan, og bør, ikke måles i kroner og øre. Et samfunn hvor alt måles i markedsverdi er et kulturfattig samfunn, og Frp´s motvilje mot alternative livsstiler lyser gjennom. Forslaget om avvikling ble nedstemt, men tendensen til å gjemme kulturell klassekamp bak samfunnsøkonomiske vurderinger bør kritiseres tydeligere enn det har blitt gjort. Spørsmålet om utbyggingen av Trønderbanen er mer komplekst. Svartlamoens viktighet kan knapt overdrives, men utbygging av jernbanenettet er nødvendig for å lage et bærekraftig transportsystem. Jernbanen er miljøvennlig, og vil komme folk flest til gode. Et godt kollektivtransporttilbud vil være en bærebjelke i det byøkologiske samfunnet Svartlamoen forsøker å realisere. Derfor er det viktig at man finner en løsning som både bevarer Svartlamoen og resten av byens interesser. Tross alt er det ingen motsetning mellom dem. På denne måten vil bydelen bevise at den ikke er en motkulturell enklave, men en viktig aktør i samfunnsutviklingen.
Page 1 and 2: Truet trassområde 40 Jernbaneverke
Page 3 and 4: Digitalt må bli normalt I dag blir
Page 5 and 6: 6 N tOPPsAK Alle kan ikke bli diplo
Page 7 and 8: 10 N nYHet Får avslag på norskkur
Page 9 and 10: REIS MED UNGDOMS- BILLETTEN I SOMME
Page 11 and 12: 18 19 N dAGsORden Krig i det femte
Page 13 and 14: 22 M KRONIKK MAtPoLItIkk Kristine G
Page 15 and 16: 26 R AKTUALITET BLODPRØVEJUNGELEN:
Page 17 and 18: 30 R PORTRETT 31 R HVEM ER: Per Fug
Page 19 and 20: 34 R SMåREPORTASjE Blod, smerte og
Page 21: JOURNALISTENS ANBEFALING ida johann
Page 25 and 26: 44 45 K Kultur Hva tenker vi på n
Page 27 and 28: 48 K ANMElDElSEr Store ord om små
Page 29 and 30: Foto: Jarle Naustvik K 52 KulturKAl
Page 31: RetuRadResse under dusken, singsake

UD_07-web

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?