UD_07-web

Recommendations

Info

46 K KulturtEgN Senteret slår tilbake Kjøpesenteret seiler opp som den viktigste brikken i byutviklingen, men kravene er mange og fallhøyden stor. ARKITEKTUR TeksT: Amund Rolfsen amrol@underdusken.no ILLUs.: evita lill Bergstad norge er i verdenstoppen når det gjelder kvadratmeter kjøpesenter per innbygger, og til tross for overfloden bygges det stadig nye. Kjøpesenteret står igjen som det viktigste bygget innen detaljhandel. Et bygg tuftet på privatbilisme og økende forbruk. Kjøpesenteret har nå beveget seg fra et forstadsfenomen til noe mange mener er en direkte trussel mot det offentlige byrom. Der folk trekkes bort fra gaten. Både til storsentrene utenfor bykjernene, og til sentrene inne i selve byen. nå blir kjøpesenterutbyggingen tilsynelatende preget av en krig mellom utbyggere med ønske om å få en større markedsandel på den ene siden, og arkitekter og byplanleggere på den andre. I tillegg viser tallene at tradisjonelle bysentre taper i kampen mot de store sentrene. Folk flest ønsker å ha sosiale og kommersielle rom samlet på et sted. I tillegg verdsetter de behagelig temperatur og tørre sko. Dermed lever kjøpesentrene i beste velgående, men er de det beste for byen? To sentertyper Å samle handelen har vært tilstrebet i byplanleggingen i århundrer, men det moderne kjøpesenteret ble skapt av den østerrikske arkitekten Victor Gruen i etterkrigstiden. Gruens tanke var å kombinere sosiale og kommersielle rom, for å skape et møtested i amerikanske forsteder. Et sted hvor husmødrene kunne få utløp for mangelen på sosial interaksjon, samtidig som de kunne anskaffe alt de hadde bruk for. Gruen engasjerte seg i byutviklingen, og så på kjøpesenteret som et steg tilbake til den gamle byen blottet for privatbilisme. med åpne gater mellom butikkene, sosiale rom, og grøntarealer. Dette ble modellen for utviklingen av kjøpesentre i forstedene, men når den samme modellen ble innført i en bysammenheng, har det skapt problemer. Arkitekt Johan Ditlef martens ved Hille melbye Arkitekter sier det er viktig å skille mellom to ulike sentertyper. Bilbaserte giganter utenfor bykjernen og de sentrumsnære sentrene. – De bilbaserte sentrene har hatt stor negativ innflytelse på handelen inne i byene og hele byplanutviklingen. Sentrum tappes for aktiviteter, og handelen er ensidig basert på bruk av bil, sier han. Dermed stilles det høye krav til utformingen av de mer sentrumsnære sentrene. martens mener det nå stilles høye krav til hvordan slike bygg plasseres, og forholder seg til omgivelsene. De fleste kritiseres for å være lukkede systemer, der viktigste adkomst er parkeringshuset. – Vi tror at det er fullt mulig å åpne kjøpesentrene mer mot byen og integrere dem i større grad i byenes handle- og gatestrukturer, sier martens. – god arkitektur er nøkkelen Førsteamanuensis Peter Hammersam ved institutt for urbanisme og landskap ved Arkitekthøyskolen i Oslo mener at kjøpesentrene har kommet for å bli. – Alternativet for mange byer er at de enten bygger et kjøpesenter, eller at befolkningen drar til nabobyen for å handle der, sier han. Dermed har kjøpesenteret blitt et ledd i å revitalisere sentrumsområder, preget av tomme gågater og lukkede butikker. I tillegg blir kjøpesentre brukt for igjen å blåse liv i gamle nedslitte bydeler, preget av gamle industri- og transportarealer. – God arkitektur er nøkkelen. Godt designede og strategisk plasserte sentre kan bidra til å koble deler av byen sammen igjen. sier Hammersam. Et eksempel kan være at kjøpesentre er plassert slik at de blir krysningspunkter over vei eller skinner. I tillegg kan parkeringsanlegg fjerne stillestående trafikk fra gatebildet. Hammersam mener alle parter i utviklingen av kjøpesentrene har overlappende interesser. Ønsket om å etablere attraktive og godt befolkede byrom som legger til rette for fotgjengere framfor biler, kommer både utbygger og kommunen til gode. – At bykjernene oppleves som trygge og åpne for et bredt lag av befolkningen er av alles interesse, sier han. Førsteamanuensen mener et by sentrums største fortrinn i konkurransen om menneskene som befolker byrommene, er identitet, mangfold og opplevelser. Han sier det er viktig at byene går i dialog med private utbyggere for å skape konsensus om disse ideene. – For når de nye sentrene først er oppført, med sine lukkede fasader mot de gamle sentrumsgatene. Da er det for sent, sier han Tilpasses samfunnsendringer Interiøret i kjøpesentre har blitt kritisert av fagfolk. Arkitekt michael Bowe i AmB arkitekter sier de nå ser endringer i utviklingen. – Det som trekker folk er tilbud, tilgjengelighet og trivsel, sier han. Tilbudet av varer ses på som det viktigste, men folk kommer til kjøpesentrene for å se og treffe andre. Bowe sier at kjøpesentrene må tilpasse seg samfunnsendringer, og at de nå forsøker å være designet for mindre bruk av bil. – Et godt kjøpesenter er tegnet og skapt for fotgjengerens hastighet og opplevelse av avstand, sier han. 70-80 prosent av bruttoarealet i kjøpesenteret er butikker, og interiøret preges av innvendige butikkfasader der vareeksponering er viktig. Dermed blir det ifølge Bowe viktig å balansere fellesearealene mot mengden visuelle inntrykk fra butikkene. Butikkene ønsker ofte fasader med lite innslipp av dagslys, og med det kundens fulle oppmerksomhet. – Det begrunnes med at kunden mister fokus på vareutvalget, men fellesarealene kunne godt hatt mer innslipp av dagslys, sier han. I de fleste situasjoner har arkitekten liten påvirkningskraft når det gjelder innredning. Bowe mener likevel at butikkene er finere enn før. – De er flinkere til å eksponere varer og har større forståelse for viktigheten av design for å skille seg ut, sier han. Det er vanskelig å komme utenom kjøpesentrene når en skal se på dagens utvikling av handel. Dermed har arkitekter, byplanleggere og utbyggere et ansvar for å få helhetlige kjøpesentre. Sentra som passer inn og har samsvar mellom interiør og eksteriør. Der Victor Gruens ideal igjen blir det viktigste. <strong>UD</strong>
48 K ANMElDElSEr Store ord om små hendelser «Kjære publikum. Synes du dette med følelser er vanskelig? Det synes Axel.» Dette er de første ordene som møter oss i programheftet til Studentersamfundets Interne Teaters oppsetning Først blir man jo født. Det blir lovet en komedie om mennesker som ikke helt får det til, og oppsetningen blir et slags omvendt titteskapsteater: Livene leves ved å sitte og se ut av vinduene på verden som passerer. Helt til Axel slår opp med nymse. Selv om han sier at han elsker henne. Bare ikke på den måten. Dette er det vanskelig for nymse å forstå, og også naboer og bekjente blir berørt av hendelsen. Gjennom den neste timen vikles trådene til aktørene sammen gjennom stadige møter og samtaler om alt de ikke forstår. Og det, viser det seg, er ganske mye. Vi møter et sammensurium av ulike karakterer, og rollene kler de forskjellige skuespillerne godt. Vi møter Lis som aldri klarer å huske at bordet hun snekrer skal ha fire ben, Tis som blir så trist av verden, Viktor som har migrene og føler seg syk og misforstått i både kropp og sjel, og Axels romkamerat Tudeberg som lider av en mild tvangslidelse, og sprayer rundt seg med antibac hele tiden. Rolletolkningene er lette, og det er først og fremst her vi merker at dette er en komedie. Kjappe kommentarer og spørsmål kommer naturlig, og latteren sitter løst. Det er likevel ikke alt som klaffer. Axel og nymses karakterer er relativt flate. Axel utstråler en statisk og til dels uengasjerende usikkerhet med standardreplikken «på en måte, men på en annen måte», mens nymse sutrer seg gjennom det hele. Dette skyldes muligens manus, men det er likevel noe her som gjør at flere av deres handlinger virker litt umotiverte, og av og til overdramatiske. naboskapet mellom disse teAteR – Først blir man jo Født – sAmFundet – spIlles 14. ApRIl - 25 ApRIl TeksT: HAnnA mAlene lIndBeRg malelind@underdusken.no FOTO: Fotogjengen/Foto.sAmFundet.no menneskene, som helst ikke ønsker å gå ut, skildres dog på en god måte. Særlig fin er kanskje scenen hvor Tis har hatt en drøm om at hun så en haug med stjerneskudd og ikke kom på annet å ønske seg enn en bil. Det utvikler seg til en samtale på tvers av leilighetene, og underfundigheten i stykket kommer her til sin rett. Scenografien, hvor alle har hvert sitt vindu til rådighet som leilighet fungerer godt i vekslingen mellom de forskjellige scenene. Først blir man jo født sier at det er ok at verden er litt vanskelig. Den er så stor, også går vi aldri på besøk til hverandre lenger. Vi står bare og kikker inn og ut av vinduer. Stykket ble skrevet i 1994, og med økende bruk av sosiale medier framfor fysiske møter som kommunikasjonsplattform er temaet enda mer relevant i dag. De manglende møtene skildres godt. Likevel blir det perioder hvor komedien flater ut, men jeg er usikker på om dette skyldes regien eller manuset. Skuffelsen over manusforfatter er størst i det jeg innser at karakterene vil ende opp i par på slutten av stykket. At det velges å sette dem hånd i hånd foran vinduene, som for anledningen lyser rosa, er et slag i magen til en journalist som en stund trodde det skulle være greit at ting ikke funker helt som det skal. Det skal være lov å være krøllete selv når man er strukket ut. Til tross for enkelte svakheter er Først blir man jo født et deilig avbrekk i eksamensoppkjøringen, og et nikk til alle som ikke er hundre prosent hele tiden. Fengende, men utilgjengelig plAte jACK dAlton – last breath beFore the dive TeksT: IdA joHAnne jØnsBeRg idajons@underdusken.no Trondheimsbandet Jack Dalton vant Urørt Zoom konkurransen i 2010 og har tidligere spilt på Trondheim Calling. De plasserer seg innenfor hardcore-sjangeren, og omtaler sin nyeste EP Last Breath Before The Dive som et eksperiment med et mørkere og mer organisk uttrykk enn tidligere. Fra første låt «Inherit Repetition» hives man inn i et dystert, hardt lydbilde av skrikende vokal, røffe gitarriff og tunge rytmer. Det er ingen tvil om at EP-en, selv for utenforstående, har et solid fotfeste innen hardcoresjangeren. Samtidig byr kuttet på melodiøse mellompartier, som bryter opp den ellers gjennomgående brutale og frusterte stemningen. Dette er ikke musikk som lar deg dyppe tåa forsiktig i vannet, den dytter deg hardt og overvelder deg med sitt uttrykk. Den rent lyriske delen og dens betydning for plata, er for det uvante øret krevende å få tilgang på. Vokalens brølende særpreg gjør teksten utydelig, og bruddstykker av fraser er ikke nok til å danne et helhetlig inntrykk av Jack Daltons agenda. Det tekstlige aspektet av plata er utilgjengelig, men kanskje ønsker bandet at det skal være krevende å sette seg inn i musikken. Andrelåta «Easy Out» er enklere å forholde seg til sammenlignet med åpningskuttets dysterhet. Det er ikke like brutalt som det foregående sporet. Vokalen varierer mer, men tekstens innhold forblir uforståelig. Låta er en god bro til de resterende kuttene med varierende tunge rytmer og heftige riff før det glir over i en avslutning som skiller seg fra resten av innholdet. Avslutningen «Unpreventable Patterns»er markant lengre enn de foregående låtene og opptar nesten en tredel av EP-ens lengde. Det begynner rolig med naiv plingplong, før det går over i det mer alvorlige og frustrerte. Temaet er dystert, retningen som antydes er Lattermildt om det alvorlige teAteR stemt – tRØndelAg teAteR – spIlles 19. ApRIl - 10. mARs TeksT: weRonICA HeggVIK werohegg@underdusken.no FOTO: gt neRgAARd I Stemt får vi bli med på en reise hvor marianne meløy forteller hvordan folk har brukt stemmen sin gjennom historien og fram til nå. Pianist og komponist Trygve Brøske er den første som entrer scenen, og det med glans. med en gang får han publikum med på en allsang som får oss alle til å le. 16. April er Verdens Stemmedag og i år er det 100 år siden norge innførte stemmerett for kvinner. På Trøndelag Teater ble dette feiret med premiere på teatercafeen. Gjennom hele stykket tar meløy fram forskjellige karakterer med ulike stemmer, alle spilt av henne. Stemmene går i høy og lav frekvens, og publikum ler til de tørker tårene. meløy tar opp ulike aspekter ved stemmene våre, retten vi har til til å stemme politisk og til å si hva man vil. Alt det som er viktig i et demokrati. Hun tar opp ytringsfriheten og hva folk brukte stemmene sine til før stemmeretten kom: sang, kjefting, hyling, latter og skriking. meløy bruker de ti beste sitatene i historien, sagt av norske kvinner i politikken, som en rød tråd gjennom stykket. marianne meløy har jobbet på Trøndelag Teater siden 1996, og har spilt og vært medforfatter i flere teaterstykker. meløy er selv forfatteren bak Stemt og forteller om «barndommen» sin på scenen. Hun tar i bruk familien, naboer og andre kjente, spesielt kvinnene. Hun lever seg godt inn i rollene, og bruker hele rommet. Dette gir stykket en slags trygghet, som viser at meløy vet at vi sitter der og ser på. Hun bruker også publikum for å få mer liv i rollene. Hun klarer å bruke elementer og drar uventede hendelser inn i handlingen. Stykket er så morsomt at hun selv begynner å le når pianist Brøske spontant tar seg inn i rollen som uunngåelig, men mønsteret de kritiserer forblir ukjent. Den subtile åpenheten rundt hva kilden til frustrasjon er, åpner opp for lytterens egne tolkninger. Forhåpentligvis vekkes en nysgjerrighet som gjør teksten tilgjengelig til slutt, men hvor lang denne veien er forblir uviss. korpsspiller. Til tross for at stykket omhandler noe så viktig som stemmeretten til kvinner, kommer ikke dette fram så godt som en skulle forvente. Stykket går mer ut på hvordan kvinner brukte stemmen sin før de fikk muligheten til å stemme politisk. Stykket er fornøyelig, selv om temaet ikke alltid er like samfunnsrelevant som først antatt. Likevel har meløy gjort en god jobb med å få noe som er alvorlig til å bli så morsomt. man kjenner seg igjen i temaet, enten hun spiller gammeltante eller etterligner dagens rosabloggere. 49 Jack Daltons EP er bokstavelig talt som et siste pust før man stuper. En fengende, overveldende og interessant utgivelse som med tid kan utvide horisonten. Stemt tar opp et alvorlig tema, men fyller det likevel med latter.
Page 1 and 2: Truet trassområde 40 Jernbaneverke
Page 3 and 4: Digitalt må bli normalt I dag blir
Page 5 and 6: 6 N tOPPsAK Alle kan ikke bli diplo
Page 7 and 8: 10 N nYHet Får avslag på norskkur
Page 9 and 10: REIS MED UNGDOMS- BILLETTEN I SOMME
Page 11 and 12: 18 19 N dAGsORden Krig i det femte
Page 13 and 14: 22 M KRONIKK MAtPoLItIkk Kristine G
Page 15 and 16: 26 R AKTUALITET BLODPRØVEJUNGELEN:
Page 17 and 18: 30 R PORTRETT 31 R HVEM ER: Per Fug
Page 19 and 20: 34 R SMåREPORTASjE Blod, smerte og
Page 21 and 22: JOURNALISTENS ANBEFALING ida johann
Page 23 and 24: 40 K Uenighet om Svartlamoens framt
Page 25: 44 45 K Kultur Hva tenker vi på n
Page 29 and 30: Foto: Jarle Naustvik K 52 KulturKAl
Page 31: RetuRadResse under dusken, singsake

UD_07-web

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?