UD_07-web

Recommendations

Info

28 AKTUALITET 29 R PROFESSOR GRIMSMO: Påpeker at legens oppgave er å sikre seg mot at noe er alvorlig galt med pasienten. hjelp til å håndtere plagene, sier Giske. Giske forklarer også hvordan kroppen kan reagere i perioden mellom venting og diagnostisering. Det starter med kroppen, deretter psyken. – I en sykdomsperiode forandrer kroppen seg. Man har smerter, kan ha diaré og føler seg slapp og trøtt. Noen som i utgangspunktet er veldig arbeidslystne går for en stund ut av et fellesskap. Økonomien blir dårligere fordi du sykemeldes, deretter begynner naboer og familie å spekulere i hva som feiler deg, som kan føre til psykisk forverret helse. Kropp, sjel og psyke er vevd inn i hverandre, forteller hun. Giske mener det kan være problematisk å leve et normalt liv for en pasient som ikke er blitt diagnostisert. – Har du ingen diagnose, har du heller ingen rettigheter. Å få en diagnose kan på den måten virke som en døråpner inn til for eksempel trygdevesenet. Det er viktig at en lege sender en pasient til en spesialist om det er nødvendig for at pasienten skal få best mulig hjelp, fortsetter hun. BA OM HENVISNING TIL PSYKOLOG. Silje innrømmer at situasjonen har påvirket hverdagslivet og hennes relasjoner til andre mennesker. Etter hvert som tiden gikk, fikk hun humørsvingninger, og sexlysten forsvant. Det er ikke så mange som vet det; kjæresten er en av de få hun forteller alt til. Til moren har Silje fortalt om mageproblemene, men ikke om de verste tankene. Hun vil ikke at hun skal bekymre seg unødvendig. Samtidig er hun redd for å si noe som senere ikke skulle vise seg å være sant. – Kanskje er det ikke så ille som jeg tror? Det er denne følelsen jeg har etter legetimene, forteller hun. Silje har etterspurt henvisning til psykolog. Det viktigste for henne nå er å ha noen å snakke med. Men igjen opplevde hun å ikke bli tatt på alvor. Legen mente psykologisk hjelp ikke var nødvendig. Til Siljes store skuffelse ble hun tilbudt antidepressive tabletter som erstatning til samtaleterapi. Det takket hun nei til. – Jeg ble kjempeskuffet. Jeg hadde hørt om folk som ble kjempeslappe av tablettene, og dessuten er tabletter generelt sett skumle, sier hun. Det at Silje ble tilbudt antidepressiva på tross av eget ønske, mener professor Anders Grimsmo er tegn på kommunikasjonssvikt og dårlig håndtering av pasientens forventninger. – Da har det skjedd en feil i kommunikasjonen. Om pasient og lege ikke er enige om problemet, kan det føre til misforståelser, sier han. NY LEGE, MER VENTING. Da Silje flyttet til Oslo, hadde hun behov for en ny lege i nærheten. Ny fastlege TIPS OG Råd FOR PASIENTER Gå tilbake til samme lege om du ikke føler deg bedre. Bytt om du virkelig ikke føler deg tatt på alvor gjentatte ganger. (Husk: Du har kun lov til å bytte fastlege to ganger årlig) Be om oppfølgingssamtale om du tror det er et behov for det. Ikke nøl med å ta kontakt med legen igjen om du ikke føler deg bedre. Om du og legen din er usikker på diagnose, konsulter dine nærmeste angående familierelaterte sykdommer. Spør legen din om notat før du drar derfra. Be legen unngå medisinske faguttrykk. Krev forklaring på medisinske faguttrykk. Skriv en symptomdagbok om du har flere ulike symptomer som oppstår i ulike situasjoner. Om du ikke får en diagnose, rådfør deg med lege om hvordan du best mulig kan leve med symptomene. Skal du bytte fastlege, kan du se andres vurderinger av forskjellige fastleger på legelisten.no. Henvisning til Giskes doktorgradsarbeid: https://bora.uib.no/handle/1956/4184 betydde nye blodprøver og mer venting på svarresultater. Hun tenkte at dette kunne være en god ting, da den nye legen kunne begynne på nytt. Professor Grimsmo mener det er synd at en pasient må bytte lege med mindre det er helt nødvendig, som i Siljes tilfelle. – Noen søker ny lege om de ikke føler seg tatt på alvor av den forrige, for å få en ny start. Men den nye doktoren begynner på nytt. Dermed starter hele prosessen om igjen, og man må repetere sykdomstegnene, forteller Grimsmo. EPIKRISER OG jOURNALER. Silje hadde regnet med at hennes journal automatisk ble sendt til den nye legen når hun byttet fastlege, men det måtte hun ordne selv. Dette var noe som igjen bidro til at en eventuell diagnostisering ble utsatt. Fastleger fører pasientjournaler, mens man på sykehuset skriver epikriser etter hvert besøk. En epikrise er et dokument som oppsummerer behandlingen man har fått etter et sykehusopphold. Tallene fra helsedirektoratet viser til at hele 21,8 prosent av pasientene på landsbasis ikke får tilsendt epikriser i løpet av legens syvdagers frist. Johan Fredrik Skomsvoll mener dette er svært uheldig. – Epikriser skal sikre informasjonsoverføring til pasienter og deres fastleger. For eksempel kan det være medisiner som er startet opp som fastlegen burde vite om, sier han. Professor Anders Grimsmo tar kritikken et hakk lenger og poengterer at det kan få alvorlige konsekvenser når sykehus er sene med å sende ut epikriser. – Nettopp dette har vært et gnagsår for helsevesenet i alle år. Det er respektløst og det bør ikke være akseptert at epikriser ikke følger med i det pasienten forlater sykehuset, sier Grimsmo. dOKTOR GOOGLE. – Jeg føler at jeg har dårlig tid. Jeg må finne ut av hva det er før det blir verre, forteller Silje. Denne følelsen gjør at hun forsøker å hjelpe seg selv. Hver dag søker hun på nettet i håp om å finne en diagnose. Hun innrømmer at det hjelper lite å søke på nettet, men hun har også funnet seriøse artikler. Sist gang hun søkte, fant hun en artikkel som beskrev hvordan mageproblemer kunne føre til angst. HÅP: Etter utallige legebesøk har Silje enda ikke gitt opp håpet om å bli frisk. Jeg føler jeg har dårlig tid. Jeg må finne ut av hva det er før det blir verre. «SILjE» Venter på diagnose – Jeg ble kjempelettet og tenkte at om magen min ble bedre, så ville jeg også bli frisk, forteller hun. Men uansett hva hun finner, er usikkerheten bestandig til stede. – Tenk om det jeg finner ikke er den rette sykdommen, spør hun. Silje har lest mye om ernæring, og selv om matintoleranse ikke er påvist i noen av testene hun har tatt, eksperimenterer hun selv med ulike mattyper. – Jeg har lest om personer som spiser seg friske. Selv har jeg prøvd å kutte ut visse matvarer for å se om det hjelper. Men det er vanskelig. Noen dager tåler jeg matvaren, andre dager ikke, sier hun. Fungerende medisinsk fagsjef Skomsvoll mener at pasientene burde oppsøke lege for å få utredet symptomene sine, men samtidig forstår han forsøket på å finne ut av dem selv. Han poengterer at å google symptomene ikke på noen måte gir fasitsvar. – Det er mange useriøse nettsteder og for noen kan de virke mer forvirrende enn oppklarende, sier Skomsvoll. HåP. Silje vet hva hun ønsker å gjøre når hun blir frisk, men først må hun finne ut hva som feiler henne. Hun har ikke sluttet i jobb, men hennes egentlige plan var å studere sisteåret utenlands. Planene er foreløpig lagt på is. Listen over symptomene er blitt lengre, men ingen vet om de har en sammenheng eller har oppstått på grunn av ulike sykdommer. Silje har lyst å være den personen hun var: Den som elsket skolen, som trente og som kunne jobbe med det hun er utdannet i. Under skrivingen av denne artikkelen fikk Silje svar på blodprøvene. Alle var negative. Drømmen om en diagnose er ennå ikke oppfylt. <strong>UD</strong>
30 R PORTRETT 31 R HVEM ER: Per Fugelli Født 7. desember 1943 i Stavanger. Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo. Sommeren 2009 fikk han konstatert tykktarmskreft med spredning. Ga ut boken Døden, skal vi danse? i 2010. Fikk Fritt Ords Pris i 2013 I dans med livet Per Fugelli har gitt de døende en stemme. Det er han stolt av. TEKST: Ingrid Anna Teigen FOTO: Tora Alexandersen J eg møter Per Fugelli på bussholdeplassen på St. Olavs. Han skal straks holde et foredrag for medisinstudentene ved NTNU om legeyrket, og ser mot himmelen med en bekymringsfull mine. – Tror du virkelig det kommer til å møte opp noen for å høre en gammel mann snakke i dette finværet? Frykten til Fugelli skal snart bli gjort til skamme. Inne i auditoriet er det så fullt at mange allerede sitter på gulvet og i trappen. Det er vel så nært man kan komme Bieber-tilstander på Det medisinske fakultet. MORALENS VOKTER. Per Fugelli er nok godt kjent for de fleste. Han er sosialmedisiner og professor ved universitetet i Oslo, og kjent for å være en frittalende debattant. I en årrekke har han refset dem han ser hundse med de svake i samfunnet. Selv kan han ikke huske når han først ble opptatt av etikk. – Jeg vet ikke om jeg alltid har vært et moralsk vesen, men jeg gikk jo på søndagsskole som barn i Stavanger. Det var kanskje der det startet. Fugelli trekker på det, og etter nærmere ettertanke faller han på svaret at han egentlig bare er et naturbarn. – Jeg har ikke brydd meg om hvorvidt det er modig å mene det jeg gjør, eller om det jeg sier vil lønne seg med tanke på karrieren min. Jeg vet ikke om det er noe å rope hurra for, men jeg ble nå engang sånn. IMPULSIV STABEIS. Fugelli har endelig fått satt seg ned. Han ser sliten ut etter å ha gått fra det ene intervjuet til det andre. Han ber en journalist fra Tidsskriftet for den norske legeforeningen om å gå og kjøpe litt mat til ham, før han ser på meg og spør hva det er jeg vil vite. Vi har dårlig tid, så jeg spør Fugelli hva han skulle ønske at sto i intervjuet. – Aller helst vil jeg at det skal stå at jeg er snill, og at jeg skriver godt. Det er to kvaliteter jeg setter veldig pris på hos andre, og som jeg føler jeg har arbeidet mye med selv også. Men skal jeg være ærlig, må det stå at jeg er litt av en masekopp, som alltid har vært ute etter å overbevise andre. Fugelli er glad i å diskutere, og har aldri vært redd for å stå fram med meningene sine. Han vil likevel ikke karakterisere seg selv som uredd. – Jeg vil heller kalle det mangel på impulskontroll. For å få i gang en debatt må du sette ting på spissen. Dette har jeg gjort bevisst, både for å utfordre andre og for å sette mine egne tanker på prøve. dØdEN I LIVET. Sommeren 2009 ble Per Fugelli alvorlig syk. Han fikk diagnostisert kreft i tykktarmen. Etter hvert ble det klart at kreften hadde spredt seg, og at det ikke var mulig å kurere den. Den vil komme til å ta livet av ham. Fugelli forteller at det er en slags skjebnens ironi over det. – For fem eller seks år siden, mens jeg fortsatt var helt frisk, fikk jeg en slik nysgjerrighet på døden. Jeg ville vite Men herregud, jeg skulle veldig gjerne vært kreften foruten. PER FUGELLI hvorfor vi gjemmer bort døden i det moderne livet, og begynte å skrive en bok om det. Så ble jeg ganske uventet alvorlig syk selv, og spørsmålet fikk stor personlig ladning, og jeg endte opp med å skrive boken Døden, skal vi danse? Per Fugelli fikk nylig Fritt Ord-prisen for å ha gitt en stemme til de alvorlig syke. Han forteller at det gjør ham stolt, men han er ikke glad for det. Snarere tvert imot. – Det har faen ikke bare vært en berikelse for meg. Det er klokt at du spør, men det er et blandet regnskap, min venn. Jeg snakker av og til med kjæresten min om det, og vi er enige om at det i sum har vært gode år for oss begge. Men herregud, jeg skulle veldig gjerne vært kreften foruten.
Page 1 and 2: Truet trassområde 40 Jernbaneverke
Page 3 and 4: Digitalt må bli normalt I dag blir
Page 5 and 6: 6 N tOPPsAK Alle kan ikke bli diplo
Page 7 and 8: 10 N nYHet Får avslag på norskkur
Page 9 and 10: REIS MED UNGDOMS- BILLETTEN I SOMME
Page 11 and 12: 18 19 N dAGsORden Krig i det femte
Page 13 and 14: 22 M KRONIKK MAtPoLItIkk Kristine G
Page 15: 26 R AKTUALITET BLODPRØVEJUNGELEN:
Page 19 and 20: 34 R SMåREPORTASjE Blod, smerte og
Page 21 and 22: JOURNALISTENS ANBEFALING ida johann
Page 23 and 24: 40 K Uenighet om Svartlamoens framt
Page 25 and 26: 44 45 K Kultur Hva tenker vi på n
Page 27 and 28: 48 K ANMElDElSEr Store ord om små
Page 29 and 30: Foto: Jarle Naustvik K 52 KulturKAl
Page 31: RetuRadResse under dusken, singsake

UD_07-web

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?