UD_07-web

22 M KRONIKK
MAtPoLItIkk
Kristine Graneng
Trondheim Senterstud
Den 11. April arrangerte Trondheim
Senterstud (Senterungdommens
studentlag i Trondheim) debatt
om matmakt på Gløshaugen. I den
sammenheng uttalte Christian Lykke,
eier av Bunnpris, at vi nordmenn er
matrasister. Stemmer dette? Er vi
matrasister?
Lykkes definisjon av en matrasist er
en som bryr seg mer om merkelappen
som sier hvor maten kommer fra enn
selve maten. Om ikke det samme
begrepet blir brukt i norsk politikk,
ser vi mye av den samme argumentasjonen
i debatten om matproduksjon:
Vi tror vi vet best og har en lite
solidarisk holdning til den produksjonen
av mat som skjer utenlands.
Vi i Senterstud mener både Lykke og
Er vi matrasister?
meningsfellene hans overser mange
viktige poenger i debatten. Dette er
ikke et spørsmål som handler om
hvem som vet best, men et spørsmål
om hvilket ansvar vi har for å sørge
for sikker tilgang på mat, både i Norge
og i verden.
Påstanden er at kvalitet ikke er
hovedgrunnen til at vi velger norsk
mat. Dette mener vi er feil. I Norge
har vi gode naturgitte forutsetninger
for å produsere trygg mat av god
kvalitet . Det nordiske klimaet gjør
at vi er mindre plaget med sykdomsutbrudd
i landbruket. Dette betyr at
det er mindre bruk av sprøytemidler
og medisiner enn i mange andre land
vi sammenligner oss med, eksempelvis
Danmark og Tyskland. Samtidig, når
mye av maten blir produsert lokalt, er
det enkelt å spore maten og få informasjon
om hva den inneholder. Dette
er matvaretrygghet i praksis.
Norsk matproduksjon handler
også om at vi har et globalt ansvar.
Vi blir ofte møtt med at det å slå ring
om norsk matproduksjon stenger
fattige land ute og gjør at de ikke
har mulighet til å utvikle seg økonomisk.
Dette er feil på flere måter. I
dag har Norge allerede avtaler med
de fattigste landene som gjør at de
kan eksportere varene sine tollfritt.
At frihandel som prinsipp vil virke
positivt på internasjonal matvareproduksjon,
stemmer ikke. Frihandel tar
fra landene muligheten til å verne om
og bygge opp sin matproduksjon, og
vil dessuten gjøre at det er de ressurssterke
landene som vil sitte igjen med
den største matpakka.
De som forsvarer å legge bort de
virkemidlene vi trenger for å opprettholde
matproduksjon i Norge synes
dessuten å ha glemt at mat er et av
de mest grunnleggende behovene vi
har. I følge FAO (FNs matvareorganisasjon)
må verdens matvareproduksjon
økes med 70 prosent hvis matvarebehovet
i verden skal dekkes i 2050
med dagens forbruksmønster. Da blir
det vanskelig å forsvare at vi ikke skal
bruke de ressursene vi har i Norge til
å bidra i en verden der mange sulter.
Illustrasjon: Simen August Askeland
Også José Graziano da Silva, FAOs
generaldirektør, påpeker at nasjonal
matproduksjon er viktig og ikke et
hinder for økt matproduksjon og
fattigdomsbekjempelse andre steder i
verden. Han sier at problemet er subsidier
til eksport som påvirker prisene
på de globale markedene og subsidier
til varer som skal eksporteres. I
Norge handler matproduksjon først
og fremst om nasjonal selvforsyning,
ikke eksportproduksjon. I Norge tar
vi ansvar for egen forsyning, noe som
også handler om å ta ansvar for den
globale matforsyninga.
Å opprettholde og øke matproduksjon
i Norge handler ikke om
matrasisme. Det handler om både
lokal og global matvaresikkerhet. Vi
i Trondheim Senterstud er glade for
at norske forbrukere er opptatte av
hvor maten kommer fra og vil fortsette
å støtte opp om norsk matproduksjon!
Derfor oppfordrer vi både butikkjedene,
spesielt Christian Lykke og
Bunnpris, og forbrukerne om å ta sin
del av dette ansvaret. Kjøp norsk mat!