You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
38 K KulturKOMMENtAr<br />
Få kunst inn på timeplanen<br />
Estetiske fag gir positive resultater i realfagene. Er dette den eneste grunnen til å satse på kultur i skolen?<br />
KOmmEnTAR<br />
Sarai Folkestad<br />
Journalist<br />
Teoretiseringen av den norske skolen har tiltatt<br />
etter at skolereformen Kunnskapsløftet trådte i kraft<br />
i 2006. De estetiske fagene utgjør nå kun 12,5 prosent<br />
av timetallet i grunnskolen. Trenden er i stor grad<br />
drevet av nasjonale og internasjonale prøver som<br />
tester elevenes ferdigheter i basisfag som matematikk,<br />
naturfag og lesing. Den middelmådige prestasjonen<br />
til norske elever på disse prøvene har påvirket<br />
undervisningen under skolereformen i retning av en<br />
timeplan som nedprioriterer estetiske fag som kunst,<br />
håndverk og musikk.<br />
Forskning viser imidlertid at et fokus på de estetiske<br />
fagene ikke går på bekostning av de teoretiske<br />
prestasjonene. Den positive korrelasjonen mellom<br />
estetiske fag og elevenes egenskaper i basisfagene<br />
ble oppdaget da resultater fra den internasjonale Pisaundersøkelsen<br />
ble sammenlignet med en forskningsrapport<br />
utarbeidet av professor Anne Bamford ved<br />
University of the Arts i London. Rapporten utreder<br />
satsingen på de estetiske fagene i ulike land og konklusjonen<br />
er at landene som er best i basisfagene, er land<br />
som også satser sterkt på estetiske fag.<br />
Det er et feilskjær å betrakte de<br />
estetiske fagene utelukkende som et<br />
springbrett til teoretisk innsikt.<br />
Skoleeksempelet på et vellykket utdanningssystem<br />
er den finske modellen, hvor elever presterer<br />
godt på samtlige internasjonale prøver, samtidig som<br />
de estetiske fagene utgjør om lag 20 prosent av timeplanen.<br />
Den positive innvirkningen begrunnes med<br />
økt trivsel og mestringsfølelse for elevene.<br />
Man kan derimot innvende at de kreative<br />
fagenes egenverdi neglisjeres når vektlegging av<br />
fagene begrunnes med at elevene skal bli bedre i matematikk<br />
og lesing. Kunnskap om kunst og kultur er<br />
en vesentlig del av skolens allmendannende funksjon.<br />
Skolen bør ivareta spredningen i elevenes interesser og<br />
Illustrasjon: Mari Synnøve Opheim Gjertsen<br />
egenskaper. Den bør også fremme et variert læringsmiljø<br />
med undervisning som passer både den praktisk<br />
og teoretisk anlagte elev. Kunnskapsløftets teoretisering<br />
gir klar beskjed om at matematiske egenskaper<br />
veier tyngre enn kunstneriske evner.<br />
Satsing på matematikk, lesing og naturfag er<br />
selvfølgelig helt nødvendig, og standardiserte prøver<br />
er et godt hjelpemiddel for kartlegging av disse evnene.<br />
Disse bør derimot ikke styre undervisningen i klasserommet.<br />
Regjeringen bør kanalisere midler til undervisning<br />
av basisfag for å bedre dem, men konklusjonen<br />
man bør trekke fra Bamfords undersøkelser er at en<br />
kvalitetsøkning av basisfagene ikke er ensbetydene<br />
med en timetallsøkning.<br />
Uansett hvor dårlige vi er i matematikk og<br />
lesing, så er vi enda dårligere i å prioritere de estetiske<br />
fagene. Det er et feilskjær å betrakte de estetiske<br />
fagene utelukkende som et springbrett til teoretisk<br />
innsikt. De bør styrkes fordi de er uvurderlige i seg<br />
selv og ikke fordi de kan gjøre elevene bedre i matematikk.<br />
Det sier seg selv at elever som får muligheten<br />
til å dyrke sine egne interesser og egenskaper, som<br />
utfordres til både teoretisk og reflekterende tenking<br />
og som får utfoldet seg i kreative og praktiske fag, vil<br />
prestere bedre over hele linjen, enn elever som utelukkende<br />
slaver over mattebøkene.<br />
FILm<br />
TeksT: silje Vollan<br />
silvoll@underdusken.no<br />
FOTO: silje Krager<br />
KULTURPROFIL<br />
Langlo sitter på Rica nidelven hotell.<br />
Han tar pause mellom slagene i den<br />
internasjonale delen av filmkonkurransen<br />
under Kosmorama, hvor han er<br />
med i juryen. Ikledd grønn fjellrevenjakke,<br />
chinos og en avslappet genser,<br />
framstår Langlo som veldig jordnær. Det<br />
ser ikke ut til hans suksess som regissør<br />
har preget han. Den første filmen hans,<br />
Nord fra 2009, vant blant annet prisen<br />
for beste regissør på Tribeca filmfestival.<br />
nå er han aktuell med den kritikerroste<br />
filmen Jag etter vind, som hadde<br />
premiere i mars.<br />
studievisdom<br />
Langlo er ekte trønder, oppvokst på<br />
Byåsen. Senere flyttet han sørover, siden<br />
det eneste studiet han kom inn på var<br />
lærerutdanningen i Volda.<br />
– Det var ikke slik at jeg studerte<br />
så mye da jeg var student. Jeg gjorde<br />
Ingen treig trønder<br />
– Jeg var litt som dere, sier regissør og manusforfatter Rune Denstad Langlo med referanse til<br />
studietiden sin. For 15 år siden fikk han en fot innenfor i filmbransjen, og har holdt seg der siden.<br />
alt mulig annet, og jobbet mye på<br />
Studentersamfunnet i Volda.<br />
I Volda booket han band og var<br />
med å utvikle samfunnet fra noe som<br />
lignet en slags kantine, til et skikkelig<br />
studentersamfunn. Regissøren går langt<br />
i å framstille seg selv som en middelmådig<br />
student.<br />
– Studietiden handler mye om alle<br />
menneskene man møter, og i studietiden<br />
møter man ofte de artigste folkene<br />
i studentersamfunn. Det er noe spesielt<br />
med det. Det er opplevelsene, det er idealismen,<br />
det er... det er læring det også?<br />
Det blir stille, men budskapet henger<br />
igjen. Han fortsetter i en mimrende tone,<br />
om gode stunder på samfunnet i Volda,<br />
men også i Trondheim.<br />
– Det å se solen stå opp over<br />
Trondheim fra taket på Samfundet,<br />
det er gode minner.<br />
Til filmen<br />
Langlo beskriver seg selv som blakk og<br />
skolelei, da han for 15 år siden fikk jobb<br />
via kompiser i Oslo.<br />
– Jeg husker jobbintervjuet. Det var<br />
på Blå i Oslo under en konsert. Så ble<br />
jeg produksjonsassistent, kokte kaffe og<br />
var sjåfør for regissøren, forteller han.<br />
Langlo hadde sitt første møte med<br />
et filmsett og et stort produksjonsteam<br />
under innspillingen av Nord. Før dette<br />
var det mindre skala over produksjonene,<br />
med blant annet serien Alt for<br />
Norge og dokumentaren 99% ærlig.<br />
– Jeg har angret litt på at jeg ikke<br />
har formell utdanning innen film.<br />
Kanskje mest for selvtillitens del. Det<br />
var veldig rart å møte opp til innspillingen<br />
av Nord, jeg hadde jo aldri laget<br />
film med et så stort team før, sier han.<br />
Gjennom jobben i motlys har han<br />
likevel gått en slags filmlivets-skole.<br />
Siden oppstarten i 1983 har filmselskapet<br />
motlys produsert over 80 filmer<br />
og dokumentarer. Det å kunne lene seg<br />
på mer erfarne filmfolk har vært viktig.<br />
– med filmen Nord var vi verden<br />
rundt. Det blir mye snitter og hvitvin<br />
når man jobber i filmbransjen. I starten<br />
var det veldig spennende og nytt, nå<br />
føles det mer som jobb.<br />
Om sin siste film sier han at det er<br />
en feel warm-film, framfor en feel goodfilm,<br />
som enkelte har kalt den.<br />
39<br />
– Det er jo ikke en bunnløs, tragisk<br />
historie. Det er mye humor innbakt i<br />
filmen,min type humor altså, påpeker<br />
Langlo.<br />
blandede følelser<br />
Filmen Jag etter vind er spilt inn på<br />
Stokkøya nord for Trondheim. Den er av<br />
anmeldere omtalt som munter og melankolsk,<br />
men samtidig enkel, og har høstet<br />
gode kritikker.<br />
Karakterene i filmen er sammensatte<br />
vesen, både sympatiske og usympatiske<br />
på samme tid. Inspirasjon til<br />
karakterene henter han ofte fra det<br />
nære rundt seg, med fokus på å unngå<br />
det endimensjonale.<br />
– Det er fiksjon, men jeg henter inspirasjon<br />
flere steder, ofte fra mine aller<br />
nærmeste.<br />
Etter det som ble et raskt og ærlig<br />
møte med Rune D. Langlo, tar fotografen<br />
noen flere bilder, før filmskaperen skal<br />
videre.<br />
– Er det meningen jeg skal se ut<br />
som jeg tenker viktige tanker, spør han<br />
fotografen.<br />
<strong>UD</strong>