UD_07-web

Recommendations

Info

16 inteRnAsjOnAlt N I hjertet av Buenos aires ligger Hogar San Pablo. ordet «hogar» betyr «hjem», og gjennom de siste 20 årene har dette huset vært nettopp det for argentinske gutter i aldersspennet 8-18 år. I trange kår lever 44 gutter side om side. En av dem er 20-åringen Gabriel. – Jeg ble plassert her da jeg var elleve år gammel. moren min forlot meg da jeg ble født, faren min døde da jeg var åtte år gammel, og søstrene mine ville ikke ta vare på meg. Dette preget meg som person; jeg var en skikkelig rebell før jeg kom hit, og gjorde mye dumt, sier han. Vanskelig fortid Guttene som bor på Hogar San Pablo har alle en vanskelig fortid. Enkelte har bodd på gaten, mens andre har blitt forlatt av foreldrene, eller i verste fall blitt misbrukt. Innenfor de fire veggene foregår en kamp om aksept, tilhørighet Historiens skygger i Buenos Aires Flere tiår med nasjonale økonomiske problemer har satt sitt preg på dagens ungdom i Argentina. Barnehjemmet Hogar San Pablo rommer 44 levende eksempler på dette. I arGENTINa: TeksT: Benedicte Sørum ud@underdusken.no FOTO: Benedicte Sørum og oppmerksomhet fra husmoren Patricia – men det finnes også sterke bånd, omtanke og varme. I tillegg får guttene som sliter, terapeutisk hjelp til å takle problemene sine. – Det er ikke et lett liv. I begynnelsen slåss jeg mye med de andre guttene, for å oppnå respekt eller fordi noen stjal klærne mine eller deodoranten min. Samtidig er denne institusjonen hjemmet mitt, og guttene er familien min. Jeg har ingen utenfor, sier Gabriel. Hogar San Pablo var en avgjørende milepæl i Gabriels liv. Fra å være en rebelsk 11-åring uten et fast hjem, er han i dag i ferd med å utdanne seg som gymlærer. – Barnehjemmet har betydd alt for meg. Her fikk jeg en form for trygghet og struktur, som gjorde at jeg tok skolen på alvor. Jeg ser nå fram til å få meg en jobb og flytte for meg selv, sier han. Skal selge barnehjemmet I september i år skal imidlertid huseieren selge barnehjemmet, og Hogar San Pablo vil stå på bar bakke. Uten et nytt hus, er det sannsynlig at flere av guttene vil havne tilbake i Buenos aires’ gater. FRIVILLIG INNSATS: De frivillige tilbringer tid med guttene på Hogar San Pablo, for eksempel ved å tegne, spille kort eller tar de med for å spille fotball. – Guttene må flytte. Problemet er at vi allerede har en tomt, men ikke pengene til å bygge huset. Derfor driver de frivillige som jobber her en stor innsamlingsaksjon, sier Gabriel. Barna på Hogar San Pablo føyer seg inn i mengden av unge fattige i Buenos aires. Ifølge den argentinske non-profit organisasjonen «Fundación mediterránea» bodde om lag 21 prosent av barn og unge under 18 år i Buenos aires i fattige husholdninger i 2011. Her er fattigdom definert ut fra Unicefs standard, og målet inkluderer blant annet evnen til å betale utgifter for utdanning, helse, bolig, og klær. arbeidsløshet skaper ukultur argentineren Liliana manci har i hele sitt liv jobbet som lærer i den argentinske skolen, og er sterkt engasjert i den venstreorienterte fløyen i peronistpartiet, som sitter med makten i argentina i dag. Hun forklarer fattigdomsproblemet i argentina. – argentina lever i skyggen av de økonomiske problemene på 1990tallet. Som en følge av at argentina ble underlagt the Det Internasjonale Pengefonds «Structural adjustment Programs» ble nesten alt privatisert og deregulert – kommunikasjon, jernbane, elektrisitet, helsetjenester. kostnadene for å få tilgang på grunnleggende tjenester ble svært høye, sier hun. Liliana peker på de alvorlige konsekvensene dereguleringen fikk for den argentinske økonomien. – I tillegg til privatiseringen ble økonomien åpnet opp for utenlandsk import, noe som førte til nedlegging av tusenvis av fabrikker. Den nasjonale industrien ble ruinert. Forferdelig mange mistet jobbene sine, sier Liliana. Hun forteller at den påfølgende arbeidsløsheten også har skapt endringer i ungdoms oppfatning av arbeid. – I tillegg til at muligheten for å tjene penger blir borte, forsvinner også arbeidskulturen. Generasjonen av dagens ungdom så aldri sine egne foreldre arbeide. Derfor finnes det mange unge mennesker i dag som ikke forstår forholdet mellom egen innsats og oppnåelse av mål. Dette er et stort hinder for ungdom, og en ulempe for MINNEDEMONSTRASJON: 24. mars var hele argentina samlet i sentrum av Buenos aires for å minnes de som ble kidnappet eller drept under det argentinske diktaturet (1976-1983). N ARGeNTINA: 21 prosent av Buenos aires’ innbyggere under 18 år regnes som fattige. Fattigdommen stammer fra flere år med økonomiske nedgangstider i argentina. Det hele toppet seg med den økonomiske krisen i 2001-2002. argentina har i de siste årene hatt en økning i BNP, men samtidig har forskjellene mellom fattig og rik blitt større. I argentina er skole og høyere utdanning gratis, men mange fattige mangler rammene som trengs for å mestre skolegangen. For mer informasjon om Hogar San Pablo og innsamlingsaksjonen: www.ahouseformyhome.org den nasjonale økonomien, sier Liliana. Bedre økonomi, større klasseskiller argentina har siden 1980-tallet opplevd en vekst i sitt Brutto Nasjonal Produkt (BNP). Denne utviklingen har imidlertid gått hånd i hånd med en annen trend; pengene har blitt mer konsentrert og ulikhetene mellom fattig og rik har blitt større. – Den uttalte teorien bak privatiseringen var at dette ville skape en akkumulasjon av kapital som deretter kunne fordeles generøst blant befolkningen. Dette skjedde aldri – pengene ble ikke fordelt, sier Liliana. Hun mener imidlertid at dagens regjering er på rett kurs, og viser til positive sider ved sosialpolitikken. – I de senere årene har det vært en betydelig vekst av arbeidsplasser, men det er også mye som gjenstår. I argentina er dessuten skole og utdanning gratis, takket være organiserte lærere som på 90-tallet nektet å gi slipp på det offentlige utdanningssystemet. Disse demonstrasjonene var jeg selv engasjert i, sier hun. UD KLAR FOR ARBEIDSLIVET: Gabriel venter på noen kompiser utenfor inngangen til Hogar San Pablo. Som 20-åring må han snart forlate barnehjemmet, men en av drømmene hans er å selv jobbe for institusjonen en gang i framtiden. 17
18 19 N dAGsORden Krig i det femte element Forsvaret var i påsken på The Gathering i Hamar for å rekruttere framtidens soldater til den nyopprettede avdelingen Cyberforsvaret. Gjennomgår vi en militarisering av vår tids viktigste infrastruktur? Tekst: Peder Moan Hasselknippe Illustrasjon: Ida Lise Letnes INTErVJU mED StIg FroDe mjøLSneS Professor ved Institutt for informatikk Tidligere i år meldte nyhetene at flere sørkoreanske nettsider var nede som følge av cyberangrep som de antok ble gjennomført av Nord- Korea. Hva er krigføring i cyberspace? – Cyberspace er samlebetegnelsen for alle datamaskiner og kommunikasjonsnett i verden. Dette inkluderer internett og andre telekommunikasjons- og styringsnett. I militæret ser man på cyberspace som en ny, femte slagmark, i tillegg til land, sjø, luft og verdensrommet. Utvikling av cybervåpen er i full gang med hensikt å kunne dominere dette femte elementet. Det tyder på at en del nasjoner i hemmelighet har holdt på med utvikling av slike våpen i mer enn ti år nå. Faktisk ble en bok på temaet, «Information Warfare and Security», skrevet av en amerikansk akademiker så tidlig som i 1998. De siste årene har hackergrupper som Anonymous og LulzSec gått til angrep på alt fra scientologikirken til Mastercard til CIA. Hva er en hacker og i hvilken grad utgjør de en fare for samfunnet? – En hacker kan forstås som en programmerer som er rask til å skrive en feilfri kode som effektivt løser et algoritmisk problem. Dette kan brukes av kriminelle hackere til å skaffe seg tilgang til sensitiv informasjon, det være seg kredittkortdata, passord eller lignende som de selger videre i et stadig voksende undergrunnsmarked. Her tilbyr hackerne også å gjennomføre cyberangrep mot betaling, hvilket kan være til bekymring dersom hackerne betales av terrororganisasjoner som leiesoldater for politiske mål. I 2007 flyttet estiske myndigheter en bronsestatue til minne om sovjetisk innsats under andre verdenskrig, noe som førte til opptøyer blant den russiske minoriteten i landet, samtidig som flere viktige nettjenester gikk ned for telling. Mistanken ble raskt rettet mot nasjonalister i Russland. Hva slags angrep var dette snakk om? – Estiske servere ble angrepet med blant annet DDoS (Distributed Denial of Service) som innebærer at en person skaffer seg tilgang til tusenvis, om ikke hundretusenvis, av datamaskiner som brukes til å sende forstyrrende meldinger til en server som blir overbelastet og dermed ikke kan betjene ordinære brukere. Disse «zombiedatamaskinene» som blir brukt, er vanlige datamaskiner lokalisert hvor som helst og blir brukt uten at eieren er klar over at noe er galt. Som følger av dette angrepet etablerte Nato et cyberforsvarssenter i landet året etter, samtidig som flere land, inkludert Norge, i senere tid altså har opprettet egne forsvarsavdelinger for cyberkrigføring. I fjor meldte New York Times at President Obama i 2010 hadde gitt ordre om et cyberangrep på Irans program for anriking av uran, i samarbeid med Israel. Stuxnet, som våpenet het, og andre lignende cyberangrep kan lett spre seg og påvirke andre enn målet. Hvordan er mulighetene for å drive kirurgisk krigføring uten at det går utover sivile på det sammenvevde cyberspace? – «ormen» Stuxnet ble utviklet med formål om å ødelegge hundrevis av sentrifuger ved anrikingsanlegget i Iran. Ved å utnytte feil ved Windowsoperativsystemet infiserte og spredte ormen seg selv i maskinene ved anlegget som ble automatisk omprogrammert til å skifte hastighet gjentatte ganger slik at motorene til slutt ble ødelagt. Likevel var skadeomfanget utenfor anlegget begrenset ettersom den ødeleggende omprogrammeringen kun ble gjennomført når ormen hadde sjekket at den var på rett plass i anlegget. Slik «geografisk» isolering, samt selvspredningsbegrensning, vil nok gjøre angrepene mer presise i framtiden. Selv om det er angrep på myndigheter og militære som skaper nyhetsoverskifter, foregår det også storstilte angrep på private selskaper. Kan sikkerhet i cyberspace løses utelukkende av det militære eller må også den private sektoren på banen? – I vestlige demokratier ligger utfordringen i at det meste av cyberspace er organisert og eid av private selskaper, uten direkte tilknytning til offentlige myndigheter. Noe annet ser man i kina der «den kinesiske brannmur», tung intern sensur og egne løsninger for tjenester som Google og Facebook sørger for sterk myndighetskontroll med cyberspace. Likevel har vi i Vesten også en utvikling mot at etterretningsmyndighetene i større grad tar i bruk Facebook og lignende tjenester i overvåkingen. Spørsmålet er om det er mulig å finne en IkT-løsning som på én og samme tid ivaretar det private personvernet og de nasjonale sikkerhetskravene, en løsning som balanserer behovet for teknisk overvåking og privatlivets fred. UD
Page 1 and 2: Truet trassområde 40 Jernbaneverke
Page 3 and 4: Digitalt må bli normalt I dag blir
Page 5 and 6: 6 N tOPPsAK Alle kan ikke bli diplo
Page 7 and 8: 10 N nYHet Får avslag på norskkur
Page 9: REIS MED UNGDOMS- BILLETTEN I SOMME
Page 13 and 14: 22 M KRONIKK MAtPoLItIkk Kristine G
Page 15 and 16: 26 R AKTUALITET BLODPRØVEJUNGELEN:
Page 17 and 18: 30 R PORTRETT 31 R HVEM ER: Per Fug
Page 19 and 20: 34 R SMåREPORTASjE Blod, smerte og
Page 21 and 22: JOURNALISTENS ANBEFALING ida johann
Page 23 and 24: 40 K Uenighet om Svartlamoens framt
Page 25 and 26: 44 45 K Kultur Hva tenker vi på n
Page 27 and 28: 48 K ANMElDElSEr Store ord om små
Page 29 and 30: Foto: Jarle Naustvik K 52 KulturKAl
Page 31: RetuRadResse under dusken, singsake

UD_07-web

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?