Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
46 K KulturtEgN<br />
Senteret slår tilbake<br />
Kjøpesenteret seiler opp som den viktigste brikken i byutviklingen,<br />
men kravene er mange og fallhøyden stor.<br />
ARKITEKTUR<br />
TeksT: Amund Rolfsen<br />
amrol@underdusken.no<br />
ILLUs.: evita lill Bergstad<br />
norge er i verdenstoppen når det gjelder<br />
kvadratmeter kjøpesenter per innbygger,<br />
og til tross for overfloden bygges det<br />
stadig nye. Kjøpesenteret står igjen<br />
som det viktigste bygget innen detaljhandel.<br />
Et bygg tuftet på privatbilisme<br />
og økende forbruk. Kjøpesenteret har nå<br />
beveget seg fra et forstadsfenomen til noe<br />
mange mener er en direkte trussel mot<br />
det offentlige byrom. Der folk trekkes<br />
bort fra gaten. Både til storsentrene<br />
utenfor bykjernene, og til sentrene inne<br />
i selve byen.<br />
nå blir kjøpesenterutbyggingen tilsynelatende<br />
preget av en krig mellom<br />
utbyggere med ønske om å få en større<br />
markedsandel på den ene siden, og arkitekter<br />
og byplanleggere på den andre.<br />
I tillegg viser tallene at tradisjonelle<br />
bysentre taper i kampen mot de store<br />
sentrene. Folk flest ønsker å ha sosiale<br />
og kommersielle rom samlet på et sted.<br />
I tillegg verdsetter de behagelig temperatur<br />
og tørre sko. Dermed lever kjøpesentrene<br />
i beste velgående, men er de<br />
det beste for byen?<br />
To sentertyper<br />
Å samle handelen har vært tilstrebet<br />
i byplanleggingen i århundrer, men<br />
det moderne kjøpesenteret ble skapt<br />
av den østerrikske arkitekten Victor<br />
Gruen i etterkrigstiden. Gruens tanke<br />
var å kombinere sosiale og kommersielle<br />
rom, for å skape et møtested i amerikanske<br />
forsteder. Et sted hvor husmødrene<br />
kunne få utløp for mangelen på<br />
sosial interaksjon, samtidig som de<br />
kunne anskaffe alt de hadde bruk for.<br />
Gruen engasjerte seg i byutviklingen, og<br />
så på kjøpesenteret som et steg tilbake<br />
til den gamle byen blottet for privatbilisme.<br />
med åpne gater mellom butikkene,<br />
sosiale rom, og grøntarealer.<br />
Dette ble modellen for utviklingen<br />
av kjøpesentre i forstedene, men når den<br />
samme modellen ble innført i en bysammenheng,<br />
har det skapt problemer.<br />
Arkitekt Johan Ditlef martens ved Hille<br />
melbye Arkitekter sier det er viktig å<br />
skille mellom to ulike sentertyper.<br />
Bilbaserte giganter utenfor bykjernen<br />
og de sentrumsnære sentrene.<br />
– De bilbaserte sentrene har hatt<br />
stor negativ innflytelse på handelen<br />
inne i byene og hele byplanutviklingen.<br />
Sentrum tappes for aktiviteter,<br />
og handelen er ensidig basert på bruk<br />
av bil, sier han.<br />
Dermed stilles det høye krav til<br />
utformingen av de mer sentrumsnære<br />
sentrene. martens mener det nå stilles<br />
høye krav til hvordan slike bygg plasseres,<br />
og forholder seg til omgivelsene.<br />
De fleste kritiseres for å være lukkede<br />
systemer, der viktigste adkomst er<br />
parkeringshuset.<br />
– Vi tror at det er fullt mulig å åpne<br />
kjøpesentrene mer mot byen og integrere<br />
dem i større grad i byenes handle- og<br />
gatestrukturer, sier martens.<br />
– god arkitektur er nøkkelen<br />
Førsteamanuensis Peter Hammersam<br />
ved institutt for urbanisme og landskap<br />
ved Arkitekthøyskolen i Oslo mener at<br />
kjøpesentrene har kommet for å bli.<br />
– Alternativet for mange byer er at<br />
de enten bygger et kjøpesenter, eller at<br />
befolkningen drar til nabobyen for å<br />
handle der, sier han.<br />
Dermed har kjøpesenteret blitt et<br />
ledd i å revitalisere sentrumsområder,<br />
preget av tomme gågater og lukkede<br />
butikker. I tillegg blir kjøpesentre brukt<br />
for igjen å blåse liv i gamle nedslitte<br />
bydeler, preget av gamle industri- og<br />
transportarealer.<br />
– God arkitektur er nøkkelen. Godt<br />
designede og strategisk plasserte sentre<br />
kan bidra til å koble deler av byen<br />
sammen igjen. sier Hammersam.<br />
Et eksempel kan være at kjøpesentre<br />
er plassert slik at de blir krysningspunkter<br />
over vei eller skinner.<br />
I tillegg kan parkeringsanlegg fjerne<br />
stillestående trafikk fra gatebildet.<br />
Hammersam mener alle parter<br />
i utviklingen av kjøpesentrene har<br />
overlappende interesser. Ønsket om å<br />
etablere attraktive og godt befolkede<br />
byrom som legger til rette for fotgjengere<br />
framfor biler, kommer både utbygger og<br />
kommunen til gode.<br />
– At bykjernene oppleves som trygge<br />
og åpne for et bredt lag av befolkningen<br />
er av alles interesse, sier han.<br />
Førsteamanuensen mener et by<br />
sentrums største fortrinn i konkurransen<br />
om menneskene som befolker byrommene,<br />
er identitet, mangfold og opplevelser.<br />
Han sier det er viktig at byene<br />
går i dialog med private utbyggere for å<br />
skape konsensus om disse ideene.<br />
– For når de nye sentrene først er<br />
oppført, med sine lukkede fasader mot<br />
de gamle sentrumsgatene. Da er det for<br />
sent, sier han<br />
Tilpasses samfunnsendringer<br />
Interiøret i kjøpesentre har blitt kritisert<br />
av fagfolk. Arkitekt michael Bowe i<br />
AmB arkitekter sier de nå ser endringer<br />
i utviklingen.<br />
– Det som trekker folk er tilbud,<br />
tilgjengelighet og trivsel, sier han.<br />
Tilbudet av varer ses på som det<br />
viktigste, men folk kommer til kjøpesentrene<br />
for å se og treffe andre. Bowe sier at<br />
kjøpesentrene må tilpasse seg samfunnsendringer,<br />
og at de nå forsøker å være<br />
designet for mindre bruk av bil.<br />
– Et godt kjøpesenter er tegnet og<br />
skapt for fotgjengerens hastighet og<br />
opplevelse av avstand, sier han.<br />
70-80 prosent av bruttoarealet i kjøpesenteret<br />
er butikker, og interiøret preges<br />
av innvendige butikkfasader der vareeksponering<br />
er viktig. Dermed blir det<br />
ifølge Bowe viktig å balansere fellesearealene<br />
mot mengden visuelle inntrykk fra<br />
butikkene. Butikkene ønsker ofte fasader<br />
med lite innslipp av dagslys, og med det<br />
kundens fulle oppmerksomhet.<br />
– Det begrunnes med at kunden<br />
mister fokus på vareutvalget, men fellesarealene<br />
kunne godt hatt mer innslipp av<br />
dagslys, sier han.<br />
I de fleste situasjoner<br />
har arkitekten liten påvirkningskraft<br />
når det gjelder innredning.<br />
Bowe mener likevel at butikkene<br />
er finere enn før.<br />
– De er flinkere til å eksponere varer<br />
og har større forståelse for viktigheten<br />
av design for å skille seg ut, sier<br />
han.<br />
Det er vanskelig å komme<br />
utenom kjøpesentrene når en<br />
skal se på dagens utvikling av<br />
handel. Dermed har arkitekter,<br />
byplanleggere og utbyggere et<br />
ansvar for å få helhetlige kjøpesentre.<br />
Sentra som passer inn og<br />
har samsvar mellom interiør og<br />
eksteriør. Der Victor Gruens ideal<br />
igjen blir det viktigste.<br />
<strong>UD</strong>