Slipp energien løs! - Eidsiva Energi

More documents

Recommendations

Info

12 3: Landbasert vindkraft Vindkraft kan deles opp som følger: • Landbaserte møller opptil 3 MW. Denne teknologien er velutviklet (moden). • Havbaserte større møller som er fl ytende fundamentert. Umoden teknologi. Landbasert vindkraft har utviklet seg svært interessant de siste årene; fra en kostpris på vel 1 kr/kWh til 60 øre i løpet av kort tid. Utfordringen er fortsatt å øke ytelsen og bedre kostnadseffektiviteten. Det er videre en del reguleringstekniske utfordringer knyttet til at vind er mer ujevn i styrke enn vann. Ikke minst gjelder dette for strømnettet som skal ta i mot og distribuere denne strømmen videre. Vindkraft plasseres gjerne der værforholdene er tøffest og der det bor lite folk. Det betyr ofte at strømnettet er tilsvarende dårlig utbygd. Linjekapasitet er derfor en ekstra utfordring i forhold til vindkraft. I følge fi gur 4 side 7 har landbasert vindkraft i dag et konkurransemessig etterslep på 26 øre/kWh (60 øre minus 34 øre). For å få utløst et potensial på 20 milliarder kWh, dvs. 20 TWh (se fi gur 2 side 5) vil det således være behov for 5,2 milliarder kroner i årlig økonomisk støtte (26 øre/kWh x 20 TWh = 5,2 TWh)). Alternativt en investeringsstøtte (éngangsstøtte) på 52 mrd. kroner. 5) 3.1 Havbasert vindkraft Landbaserte møller samt havbaserte som er forankret på havbunnen, har allerede i dag et stort omfang. Spesielt Danmark har en stor leverandørindustri knyttet til dette. Norge er i noen grad underleverandør til danske produsenter. Kostnadseffektiviteten og potensialet er selvsagt størst i kystnære strøk. En rekke prosjekter er ferdig utviklet. I mange tilfeller avventer beslutningstaker investeringsbeslutning i påvente av forbedrede rammevilkår. I et lengre tidsperspektiv er det store forventninger knyttet til havbaserte fl ytende vindmøller. Havbasert betyr større vindpotensial og mindre miljøulemper. Foreløpig er teknologien umoden. Det innebærer at investeringsbehovet pr. kWh er større enn landbasert vind. Den største utfordringen er de store investeringskostnadene knyttet til forankring til havbunnen og vedlikehold/reparasjoner av slike vindmøller til havs. Siden alle eksisterende oljeinstallasjoner har gassaggregater om bord kan en tenke seg enklere løsninger enn nye, store vindparker som krever nettforbindelse til land og ut til installasjonene: • Vindmøllene bygges nær oljeinstallasjonene og bygges bare for lokal leveranse i fase 1. • Gassinstallasjonen benyttes som back-up ved vindstille eller driftstans. • Utbyggingen berettiger petroleumsbeskatning, noe som reduserer utbyggers fallhøyde dramatisk. • Over tid, i fase 2, kan havmøllene utvides og knyttes til et Nordsjønett, et såkalt ”supergrid”. fornybar energi_20 s.indd 12 08-05-09 11:44:54
4: Vann I motsetning til bioenergi, vindkraft og energisparing, består vannkraft i hovedsak av moden og velprøvd teknologi. De store vannkraftprosjektenes tid er nok forbi, spesielt fordi mye av potensialet er tatt og at allmenne vernehensyn tilsier lite ny utbygging. Men det er fortsatt store muligheter for prosjekter som har ligget på vent for bedre lønnsomhet. Utviklingspotensialet er således først og fremst knyttet til: • Småkraftverk • Oppgradering av eksisterende store kraftverk • Nye kraftverk der verneinteressene ikke er betydelige 4.1 Småkraftverk - lønnsomt i dag Både småkraftverk og oppgradering av vannkraft har i dag en kostpris på ca. 40 øre/kWh, det vil si ca. 6 øre over markedspris på 34 øre (se fi gur 4 side 7) For å få utløst et potensial på 10 TWh (se fi gur 2 side 3) vil det således være behov for 0,6 mrd. kroner i årlig økonomisk støtte (6 øre/kWh x 10 TWh = 600 millioner kroner. Alternativt en investeringsstøtte (engangs utbetaling) på 6 mrd. kroner. 5) 4.2 God distriktspolitikk Småkraft defi neres som mindre kraftverk (< 10 MW) som er tett integrert i naturlandskapet. Småkraft regulerer vassdragene i mindre grad og bruker den vannføringen som til enhver tid er tilgjengelig. Virksomheten er oftest eid av lokale interessenter og grunneiere. Utfordringene i denne næringen er ofte av mer organisatorisk art, at en fi nner gode samarbeidsløsninger og makter å reise nok egenkapital. Nettopp derfor vil sertifi katmarkedet og/eller et prisgarantisystem (se kapittel 2.2 side 9) være effektivt for å få igangsatt prosjekter. Småkraft har, akkurat som for vindkraft, behov for at strømnettet har tilstrekkelig kapasitet og at kostnadene for dette felles ”motorveisystemet for strøm”, blir fordelt på alle brukere og ikke belastet bare de nye produsentene. I tillegg må regelverk, konsesjonsbehandling, utjevningsmekanismer som i dag bare er rettet mot store kraftverk, også tilpasses små kraftverk slik at de kan delta på like fot. Vi trenger all vannkraft vi kan få inn i systemet på en god måte. 4.3 Oppdatering av store eksisterende vannkraftverk Vannkraft er landets viktigste og største energiprodusent. Teknologien har lang levetid. Det fører til at teknologiske forbedringer som er utviklet i driftsperioden, ikke nødvendigvis blir installert i eksisterende anlegg. Årsaken er rett og slett at det er mer lønnsomt å bruke den gamle teknologien så lenge det går. Driftsstans og utskifting gir i dag for store kostnader. Potensialet ved å oppdatere eksisterende annlegg er betydelig, hele 12 TWh (se fi gur 2 side 5). I dag mangler incitamentene for å ta ut dette potensialet. Slike vedlikehold/oppdateringsprosjekter, som alle er knyttet til eksisterende kraftverk, må kunne sies å være fri for miljøkonfl ikter. fornybar energi_20 s.indd 13 08-05-09 11:44:56 13
Page 1 and 2: Slipp energien løs! - en politikk
Page 3 and 4: Slipp energien løs! - en politikk
Page 5 and 6: 1: Sett naturen i arbeid! Takket v
Page 7 and 8: er lønnsomme). I dette notatet er
Page 9 and 10: lom strømpris og kostpris fornybar
Page 11: 23 Bør bygges som kraftvarmeanlegg
Page 15 and 16: 6: En framtidsrettet energipolitikk
Page 17 and 18: 8: Lønnsomme, klimavennlige arbeid
Page 19 and 20: Vil vi målet må vi også ville vi

Slipp energien løs! - Eidsiva Energi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?