Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8<br />
2: Bioenergi trenger økonomisk<br />
støtte<br />
Bioenergi har ifl g. resonnementet i fi gur 4 et<br />
konkurransemessig etterslep i forhold til strøm<br />
som varmekilde på 19 øre/kWh (de fjernvarmeanleggene<br />
som allerede er bygd ut har mottatt<br />
2 til 3 øre/kWh i støtte, de færreste av dem kan<br />
vise til positive resultater). De fl este potensielle<br />
energiprodusenter (og kommersielle) investorer)<br />
vil vegre seg for å satse på bioenergi på et sånt<br />
grunnlag. Risikoen blir for stor på en investering<br />
som binder dem opp i 30 år framover. Rentenivået<br />
kan variere sterkt, teknologien kan være sårbar,<br />
de politiske regimene (og rammevilkårene) kan<br />
bli endret. Skal en få ut<strong>løs</strong>t potensialet i bioenergi<br />
må den økonomiske risikoen reduseres betydelig.<br />
I praksis må det konkurransemessige etterslepet,<br />
19 øre, kompenseres fullt ut.<br />
Tradisjonelle fjernvarmeanlegg er én ting.<br />
Såkalte kraftvarmeanlegg, bioenergianlegg<br />
som i tillegg til varme også produsererer strøm,<br />
kommer enda dårligere ut. Denne teknologien er<br />
langt mer ressurseffektiv enn fjernvarme. Men<br />
den er samtidig dyrere å etablere. Se nærmere<br />
omtale i kapittel 2.4<br />
For å få ut<strong>løs</strong>t Regjeringens målsetting på<br />
bioenergi med ytterligere 14 TWh innen 2020 vil<br />
det være behov for 2,7 milliarder kroner i årlig<br />
økonomisk støtte (19 øre/kWh x 14 mrd kWh =<br />
2,7 mrd. kroner).<br />
2.1 Aktuelle tiltak<br />
Årlige tilskudd (som ovenfor) er én av i alle fall tre<br />
aktuelle måter å strukturere slik støtte på:<br />
1. Feed in - tariff 4)<br />
2. Investeringsstøtte<br />
3. Støtte til sluttbruker<br />
Et alternativ til årlig støtte på 2,7 mrd. kroner<br />
kan f.eks. være en investeringsstøtte (utbetalt<br />
som éngangsstøtte) på 27 mrd. kroner. 5) Eller en<br />
annen sammensetning/ballanse mellom feed-in<br />
og investeringsstøtte. Basert på tidligere erfaringer<br />
foreslås følgende oppbygning av tiltakspakken<br />
på bioenergi:<br />
1 Feed in -<br />
tariffer 10 øre/kWh Årlig støtte<br />
2 Investeringsstøtte<br />
9 øre/kWh Engangsstøtte<br />
3 Økonomisk støtte<br />
sluttbruker 0 øre/kWh Årlig støtte<br />
SUM 19 øre/kWh<br />
Feed in - tariff og investeringsstøtte vil være mer<br />
effektive og målrettede tiltak enn å støtte sluttbrukerne,<br />
rett og slett fordi det er enklere å kommunisere<br />
med noen få tusen beslutningstakere<br />
(bedrifter), enn mot to millioner husstander.<br />
Allerede i dag er det etablert slike støtteordninger<br />
gjennom Enova. Men nivået er altfor<br />
lavt til at dette kan ut<strong>løs</strong>e potensialet. Støtteordningene<br />
må derfor utvides kraftig.<br />
2.2 Grønne sertifi kater/prisgarantier<br />
Skal en få kraftprodusenter, råstoffl everandører<br />
og investorer til å satse på fornybar energi, må<br />
altså konkurranse-handikap’et (differanse mel<br />
fornybar energi_20 s.indd 8 08-05-09 11:44:42
Change language