Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
Slipp energien løs! - Eidsiva Energi
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
lom strømpris og kostpris fornybar) kompenseres<br />
fullt ut. Virkemidlene bør aktiveres når prisnivået<br />
på strøm er lavt og kan trappes ned evt. avvikles<br />
om strømprisen stiger tilstrekkelig. Det fi nnes i<br />
alle fall to måter å organisere dette på:<br />
Grønne sertifi kater<br />
Grønne sertifi kater er et verktøy for markedsbasert<br />
omsetning av fornybar kraft som omsetningsleddet<br />
av strøm selger til sluttbruker. Til<br />
gjengjeld er omsetningsleddet forpliktet til å<br />
kjøpe en gitt andel av sitt totale strømkjøp fra det<br />
som defi neres som nye fornybare strømkilder.<br />
Prisen avgjøres av markedet og skal da sikre at<br />
de mest kostnadseffektive prosjektene realiseres<br />
først. Regjeringen ønsker seg, basert på bl.a.<br />
positive erfaringer fra Sverige, å ta i bruk dette<br />
verktøyet. I Sverige oppnår produsentene ca. 20<br />
øre/kWh fra disse sertifi katene.<br />
Prisgaranti<br />
Et alternativ er å utstede garantier om en defi nert<br />
minstepris. Om markedsprisen (strømprisen) ligger<br />
under 40 øre/kWh (fra produsent) og kostprisen<br />
på bioenergi til varme er 70 øre/kWh, kunne<br />
f.eks. staten garantere for prisdifferansen, det vil<br />
i dette tilfellet si 30 øre/kWh. Risikoen overføres<br />
på denne måten til staten og de økonomiske<br />
rammevilkårene stabiliseres på en sånn måte at<br />
produsenter og investorer fi nner det mer interessant<br />
å satse bioenergi. Om prisen på strøm skulle<br />
overstige 70 øre/kWh vil ”markedet ordne opp”<br />
ved at det konkurransemessige handicapet utliknes<br />
og grunnlaget for kompensasjon bortfaller.<br />
Det fi nnes neppe en god grunn til at fellesskapet,<br />
gjennom staten, skal subsidiere lønnsom produksjon<br />
av fornybar energi. Tilsvarende resonnementer<br />
kan vi gjøre for alle andre fornybare<br />
energiformer. Dette notatet konsentrerer seg som<br />
tidligere nevnt, i tillegg til bioenergi, om landbasert<br />
vind og småkraft.<br />
2.3 Tradisjonell fjernvarme<br />
Dagens generasjon bioenergianlegg er stort<br />
sett basert på å levere vannbåren varme med et<br />
temperaturnivå på 80 -120 grader. Vi snakker<br />
ofte om fjern- og nærvarme samt varmesentraler.<br />
Men med dagens bosettingsstruktur setter<br />
teknologien klare begrensninger for hvor langt<br />
det er effektivt å distribuere <strong>energien</strong>. Det bygges<br />
i dag mange anlegg i de større byene og ved store<br />
industrianlegg med basis i avfall som råvare.<br />
Disse mottar støtte fra Enova og investeringene<br />
er lønnsomme. Men for å ta ut det potensialet<br />
som ligger i bioenergi (i tillegg til avfall), må<br />
støttenivået opp.<br />
2.4 Kraftvarme (dampturbinanlegg)<br />
Langt mer ressurseffektivt vil det som tidligere<br />
nevnt være å satse på den nyeste teknologien innenfor<br />
storskala bruk av biobrensel i fjernvarme,<br />
nemlig kraftvarmeverk. Ved hjelp av en atskillig<br />
høyere kjeletemperatur enn i de tradisjonelle<br />
anleggene (opp mot 300 grader), produseres<br />
vanndamp som gjennom et dampturbinanlegg<br />
med generator kan omformes til elektrisk<br />
strøm. Strømmen kan sendes ut på strømnettet<br />
og varmen sendes ut på fjernvarmenettet. I et<br />
moderne dampturbinanlegg kan ca. 25 % av<br />
<strong>energien</strong> leveres som elektrisk strøm som enten<br />
kan distribueres via det ordinære strømnettet<br />
til kunder innenlands (f.eks. plug-in privatbiler)<br />
eller eksporteres til utlandet til gode priser. De<br />
resterende ca 75 % av utnyttbar energi tas ut som<br />
industridamp og/eller tradisjonell fjernvarne.<br />
Dampturbinanleggene gir en bedre utnyttelse av<br />
fornybar energi_20 s.indd 9 08-05-09 11:44:44<br />
9
Change language