Slipp energien løs! - Eidsiva Energi

6: En framtidsrettet energipolitikk
Strøm er billig i Norge. Så billig at markedet
foreløpig har satt en effektiv stopper for en substansiell
satsing på fornybare energiformer.
Slik vil det ikke være om 5 eller 10 år. Derfor vil
det være god energipolitikk å tilpasse seg framtidens
energisituasjon.
6.1 Erstatt strøm til oppvarming med bio
I en energipolitisk sammenheng er den høyforedlede
energibæreren strøm selve luksusvarianten;
alt for god til å bli brukt til å fyre norsk hjem og
boliger der det ligger til rett for dette. Vi bør så
langt mulig å erstatte strøm som oppvarmingskilde
med bioenergi og fjernvarme. Om vi kan
dekke en betydelig del av dette varmebehovet
fra fjernvarme basert på biomasse og noe fra
varmepumper kan Norge, forutsatt at strømnettet
utvikles, eksportere de 14 TWh’ene eller mer til
svært gunstige priser. Eller vi kan bruke strømmen
innenlands til plug-in biler. I tillegg kommer
de 4 - 5 TWh’ene vi får ut som strøm av de nye
kraftvarmeverkene (dampturbinanleggene) som
Norge bør investere i.
6.2 Flytt opptil 9 TWh til drivstoff
Oljeprodukter, spesielt diesel, er høyforedlede
energibærere med meget høy energikonsentrasjon
pr. liter. Produktene bør derfor primært
brukes som drivstoff til fl y, dieseldrevne tog og
biler (der strøm ikke er et mulig alternativ). En
ny og framtidsrettet energipolitikk bør gjøre det
mindre økonomisk gunstig å fyre offentlige bygg,
industribedrifter eller private boliger med fyringsolje
(diesel). På den måte kan vi lett fl ytte opptil
9 TWh fra fyringsolje til drivstoff. På samme måte
må vi stimulere til økt bruk av strøm til el-bilder
og plug-in-hybrid biler.
6.3 Biodrivstoff - en energipolitisk
katastrofe
All bioenergi er ikke automatisk bra. Vi bør satse
først på det som er rimeligst (lavest konverteringskostnad)
og det som har minst skadevirkninger.
I dag utvikles, godt hjulpet fram av
gunstige tilskuddsordninger, et marked for biodrivstoff
basert på import av oljefrø eller etanol
fra f.eks. sukkerrør til Norge. I en verden som
sulter er det å produsere drivstoff på jordbruksarealer
i seg selv problematisk. Internasjonalt
fører dette til at matvareprisene styres av energiprisen
og at fattigfolk i U-land får enda mindre
muligheter til å spise seg mette. Pr. i dag er
biodrivstoff basert på jordbruksarealer uaktuelt.
Mer interessant vil det være å satse videre på
biodrivstoff fra skog. Førstegenerasjons teknologi
(etanol) viste seg ikke å bli lønnsom. Men det er
viktig at forskningen videreføres i håp om at 2.
eller 3. generasjons teknologi kan gi lønnsomhet.
Det andre poenget er at det er altfor dyrt. I dag
betaler staten deg 35,5 øre/kWh for at du skal
bruke biodiesel på bilen din. Det er hva det koster
(konverteringskostnad) å omdanne råvarer fra
jordbruksarealer (fra f.eks. raps eller soya) til
drivstoff. Mens det koster bare 5 øre/kWh i statlig
tilskudd å bygge om oljefyring på den lokale
skolen til fyring med pellets eller fl is. Valget mellom
å innføre fjernvarme på en skole eller sykehjem
er åpenbart mer samfunnsøkonomisk enn å
kjøre lokalbussen på biodiesel. Likevel har
fornybar energi_20 s.indd 15 08-05-09 11:45:01
15