3 - Norsk entomologisk forening

Arsmelding 17. januar 1944-30. upril 1946 197
art etter nitidens fordringer. Det hendte at senere forskere indentifiserte
originalbeskrivelsen med en anmn form enn den opprimelige autor hdde
for seg, og rewltatet ble at 2 forskjellige dyr var publisert unlder samme
navn. E 11 er en senere autor overs& den tbdligere beskrivelse og beskrev
samme form under et nytt nlavn. Resultat: samme dyreform opptrer
i liitteratiuren under 2 forskjellige navn. Nir senere disse feil akulle
beriktiges sto man foran spsrsm0let. h v i 1 k e t mm skulle gjelde. Som
selwagt fulgtes den regel at det e 1 d s t e na vn var g j e 1 d e nd e,
og dermed ble nomenklatlurens fsrste grunnprinsipp fastlapt: p r i o r i -
tetsregelen.
Ofte motsvarer LinnB's gamle ,)slekter(( de n&vzrende fadlier, og
det ble ~~edvendig D dele dem i slekter med engere begrensning. De
n 9 - u t 8 k i 1 t e slekter fikk n y e og den reet som ble tilbake av den
owrinnelige ,)slekt\, beholdt det gamle navn. Dette betegnes som e 1 i -
minasjonsmetoden.
I disse tilfelle ble forskeren stillet overfor avgjsrelsen av hv a han
viUe anse som grunnstokken i den gamle slekt, og det enkleste var da
i fmtsette en bestemt art mm t y p e f o r s'l e k t e n. Hvis den opprinnelige
autar badde gjort dette i sitt arbeide, foreli en o p p r i n n e 1 i g
t yp e b e s t e m m e 1 s e. Hvis dette ikke var tilfelle, mitte bearbeideren
av gruppeni fastsette en type, den sbkalte f r i t y p e b e s t e m m e 16 e.
lh prioritetsregelen spiller en sb stor rolle, innf~rte noen enlgelske forskere
den sikalte: >first species rulea, hvor autor av grunnstokken alltid
tok den fwst anfsrte art som type.
Ifslge nmlen~klatlurreglene $an 2 a r t e r i s am m e s 1 e k t i k k e
ha enslyldende artsnevn. NB hender det jo at slekter slis sammen
av senere bearbeidere, dler en art kan overfsres fra en slekt ti1
en annen, og i ciisse tilfelle kunne det inntreffe at 2 arter i smme slekt
b r samme artsnavn. E slike tilfelle blir alltid den nyero arts navn
endret, ifslpe det Akalte homonymjprinsipp.
I entomologiens tidligste tid var man ikke sl klar over betydningen
av en nsyaktip beskrivelse. og det forekom at navn ble wppfitillet
ulten diagnostisering. Heikertinger nevner bl. a. Coleapterkabalogene ti1
grev Dejean (1533-1537). Slike no m i n a nu d a anerkjenms ni ikke
som mlide, men selv Gemminger og HaroldE, store Coleopterhtdog oppfente
tallrike slike ))in lltteris-navncc. Det skel ogs& anfsres at nomenkbturregliene
ni fo~eskriver framgangmiten ved translkripsjon av navn
fra andre sprik ti1 den latiniserte fonm.
Heikertinger er den leldende opponent mot de misbruik
som namenklaturreglene i mjange tilfelle har f0rt til, og han har
utgitt en lang rekke skrifter hvor han framferer eksempler pA dette. Jeg
~kra11 her bare nevne et par.
I 1803 publiserte J. G. Me i ge n sittt verk: aversuch einer neuen
Battungs-Einteilung der eurapaischen zweifliigeliohen Insekten~c, som er
blitt grunnleggende for Diptemw nomenklatur. Ca. 100 Br senere ble
det oppdaget 0t 3 ir tidligere utkom~met verk av Meigen over d0t Bamme
emne. lmidlertid hadde Meigen selv f o r k a s t e t dette arbeide, sorn
for svrig bare foreligger i noen fA eksemplarer. Dette tilfelle ble forrlagt
nomelllklaturkommisjonan som enaktkt at det el ds t e verk hadde
prioritet. Dengang forelb e d ikke paragmfen om >suspension of rulesa
(vedhtt av zoologkongressen i Monaco 1913) og kmmisjonan fslte seg
forpliktet av prioritetsregelen. Fslgen er, sier Heikertinger, cat 57 av de
mest kjente Dipterslekter og en rekke familier matte bytte navn. Han
anferer hvorledes felgene stadig medferer forvirring; f. eks. i beretningen
14 - Norsk Entomologisk Tidsskr. B. VII. - H. 6. 1946.