5 Skipet

More documents

Recommendations

Info

Figur 5.19: Den komplette linjetegningen til en mindre fritidsbåt. 5.3.1.4 Tips til tegning av linjetegningen Her kommer noen viktige tips som vil hjelpe til med å gjøre linjetegningen deres bra: • Linjetegningen gir en komplett tredimensjonal beskrivelse av et skip. Det betyr igjen at et punkt på skipets ytterside skal ha korrekt plassering i alle tre dimensjoner, det vil si i alle tre plan. • Linjene skal se riktige ut, det vil si at de skal være myke og uten brå overganger. Vannet skal i så stor grad som mulig kunne strømme ”uhindret” langs og under skroget. Brå overganger, raske retningsendringer og ”kuler” på linjetegningen vil øke skrogets motstand i vannet. • Et spanteriss kan godt se jevnt og pent ut, men dersom man overfører alle dimensjonene fra spanterisset og tegner opp vannlinjene, så trenger ikke disse nødvendigvis være glatte. Man må derfor justere dimensjonene til både spanteriss og vannlinjer er ”glatte”. • Ved innløpet (baugen) bør vannlinjene helst være konvekse (krummet utad) eller rettlinjede. • For den endelige linjetegningen til et skip skal nøyaktigheten være så god at alle mål skal kunne tas fra linjetegningen. I forprosjekteringsfasen er ikke nøyaktigheten så viktig, men det er likevel viktig at tegningene er oversiktlige og tydelige. Til slutt er i alle fall en ting sikkert: Man lærer ikke linjetegningen skikkelig å kjenne før man selv har tegnet den. 74
5.3.2 Arrangementstegninger Linjetegningen er grunnlaget for volumberegninger av deplasement, lasterom, tanker og andre rom i skipet, samt beregning av volumsenter for disse. Den er også utgangspunktet for arrangementstegningene, fordi den forteller oss hvor mye plass som er disponibelt for plassering av maskineri, utrustning, innredning etc. Arrangementstegningene består vanligvis av tre forskjellige typer tegninger: • Profil/oppriss: Denne arrangementstegningen viser skipets arrangement sett fra styrbord side. Den øverste tegningen på figur 5.20 nedenfor er et profil/oppriss. • Dekksplaner: Dekksplanene viser arrangementet til de enkelte dekkene (samt tanktoppen) sett ovenfra. På dekksplanene er plasseringen til hovedkomponentene av maskineriet, utrustning, innredning og inndelingen i skott, rom og lugarer inntegnet. Siden de fleste skip har mange dekk, kan dekksplantegningene bli relativt omfattende. Den nederste tegningen i figur 5.20 nedenfor er en dekksplan for hoveddekket til en katamaran. • Andre typiske snitt: Hva slags snitt dette er vil variere fra skipstype til skipstype, men er ofte et eller flere snitt som viser arrangementet over hele skipets høyde og bredde på ett bestemt spant når skipet blir sett fra akter (se figur 5.22 på neste side). Hovedarrangementet for et skip, ofte forkortet HA (Engelsk: GA = General Arrangement), er en helhetlig beskrivelse av et skips arrangement ved hjelp av de tre typene arrangementstegninger forklart ovenfor. Hovedarrangementet legger premissene for hovedtrekkene i skipets struktur og styrkemessige oppbygging. Det er også svært nyttige når skipets vekt og massesenter (se kapittel 6.2) skal beregnes. Hovedarrangementet finnes i ulik detaljeringsgrad; fra enkle konseptskisser i starten av prosjekteringsfasen til svært detaljerte tegninger som leveres med skipet som dokumentasjon. Ofte inneholder også HA de viktigste hoveddataene for skipet, som for eksempel hoveddimensjoner, dødvekt, samt kapasitet på rom og tanker. Profil/oppriss Dekksplan Figur 5.20: Arrangementstegninger (profil/oppriss og dekksplan) for en katamaran. 75
Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
Page 7 and 8: Dersom undervannsvolumet beregnes p
Page 9 and 10: 5.2.1.2 CM - Midtspantkoeffisienten
Page 11 and 12: CP beskriver skipets linjeføring m
Page 13 and 14: 5.3 Tegninger Det benyttes flere ty
Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
Page 17: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
Page 21 and 22: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
Page 23 and 24: Figur 5.25: Detaljert skrogtegning
Page 25 and 26: 7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det fore
Page 27 and 28: 5.6 Krav til skip For å forstå op
Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
Page 35 and 36: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
Page 37 and 38: 5.7.3 Tankskip Transport av flytend
Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:

5 Skipet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?