5 Skipet

More documents

Recommendations

Info

11 Maskinskylight (Engelsk: engine room skylight): Luke, ofte med glass, over maskinsjakten (Engelsk: casing). 12 Navigasjonsbro: Her foregår all navigasjon av skipet, og er kapteinens og styrmannens arbeidsplass. Ytre ender på broen kalles brovinger. (Engelsk: navigation bridge / pilot house). 13 Maskinkappe: Overbygg på dekk over maskin- og kjelrom. Har luker, ventiler og kanaler for lufting og belysning. Her går også eksosrør opp til skorsteinen. (Engelsk: engine casing). 14 Maskinrom: Her står hovedmotorene, hjelpemotorene (som produserer elkraft), gir etc. (Engelsk: engine room). 15 Tank for ferskvann. (Engelsk: fresh water tank). 16 Smøreoljetank: Inneholder smøreolje til motoren. (Engelsk: lubricating oil tank). 17 Bunkerstank: Inneholder skipets drivstoff (bunkers). (Engelsk: bunkertank). 18 Dobbeltbunn: Har til hensikt å beskytte lasten ved mindre ulykker som for eksempel grunnstøting. Brukes ofte som ballasttanker. (Engelsk: double bottom tank). 19 Kofferdam: Tomrom mellom to tanker, konstruert som to skott med liten innbyrdes avstand. Brukes som en sikkerhetsforanstaltning for å forhindre lekkasje mellom tanker (som oftest mellom vann- og oljetanker) og fra en tank til et rom. (Engelsk: cofferdam). 20 Pumperom: Inneholder laste- og losse-pumper på tankskip. (Engelsk: pump room). 21 Lasttank: Tanker for last. (Engelsk: cargo tank). 22 Skott: Vegg som skiller mellom de ulike lasterommene. (Engelsk: bulkhead). 23 Tverrskipsbærer (dekkswebb): Avstøtting av dekket/dekkene over hele skipets bredde, som for eksempel i lasterom. Øker skipets torsjonsstivet. (Engelsk: deck transvers). 24 Tverrskipsbærer (bunnwebb): Tverrskipsforbindelser i fartøysbunnen som strekker seg over hele fartøyets bredde. (Engelsk: bottom transvers). 25 Bompost/lastebom: Benyttes for å laste ombord nødvendig utstyr, for eksempel til reparasjoner. (Engelsk: derrick post). 26 Lastventilasjonskanaler: Brukes blant annet for å utjevne trykket i lasttanker. (Engelsk: cargo ventilation ducts). 27 Formast: (Engelsk: fore mast). 28 Kjettingkasse: Kjetting for ankerne. (Engelsk: chain locker). 29 Dyptank: En høy tank, ofte gjennom flere dekk, som benyttes til føring av spesielle væsker eller ballast. (Engelsk: deep tank). 30 Baugthruster: Tunnel med propell som går horisontalt gjennom skroget. Propellen drives av en større elektromotor plassert over selve thrusteren. Baugthrusteren forbedrer skipets manøvreringsevne i havner og smale farvann. (Engelsk: bowthruster). 31 Tanktopp: Dekk som ligger over bunnstokkene i dobbeltbunnen. Danner bunnen i lasterommet. (Engelsk: tank top). 32 Kollisjonsskott: Skott som skal forhindre vannfylling ved kollisjon. (Engelsk: collision bulkhead). 33 Bulb: Utbuktning på baugen som skaper et bølgesystem som er i motfase med de bølgene som skipet frembringer. Bulben reduserer bølgemotstanden. (Engelsk: bulb). 34 Forpiggtank: Tank mellom forstevnen/baugen og kollisjonsskottet. Kan brukes til ballast. (Engelsk: forepeak tank). 35 Baug: Skrogets fremre del. (Engelsk: bow). 82
5.6 Krav til skip For å forstå oppbygning av et skip, eller for å kunne vite hvilke egenskaper man bør ta hensyn til i en skipskonstruksjon, må man forstå hvilke krav som settes til skipet. I det følgende vil vi kort se på tre grunnleggende krav til skip, og hvordan vi kan ta hensyn til disse kravene i en skipskonstruksjon. De tre kravene vi skal se litt nærmere er følgende: • ”Et skip skal flyte stabilt med den rette siden opp”. • ”Sjødyktighet”. • ”Sikkerhet for passasjerer og gods”. Krav: ”Et skip skal flyte stabilt med den rette siden opp”: Dette er selvfølgelig helt elementært. Vi skjønner alle at skip som kantrer uten grunn eller kun ved små påvirkninger er både farlige og til lite nytte. For at et skip skal flyte må det ha en tetthet mindre enn vannet. For at et skip skal flyte med den rette siden opp til enhver tid, må det i tillegg settes krav til skipets stabilitet, det vil si hvordan skipet oppfører seg ved krenging, bølge- og vindlaster etc. Stabilitet kan man regne på, og beregning av stabilitet og forhold rundt dette er en betydelig del av dette faget (se kapittel 7 – 9). Stabilitet er også viktig når skipet befinner seg i en skadet tilstand, for eksempel etter en kollisjon eller en grunnstøting. Stabilitet i skadet tilstand kalles for lekkstabilitet. For å forhindre slike skadetilstander, eller minske omfanget av dem, er skipets styrke og struktur (konstruktiv oppbygning) viktig. For eksempel må skipet være utstyrt med vanntette skott slik at det kan ta inn vann i et begrenset antall rom uten at det synker eller kantrer. I tillegg vil krav til framdrift, navigasjon og skipets manøvreringsegenskaper gjøre sannsynligheten for at slike hendelser skal oppstå mindre. Krav: ”Sjødyktighet”: Sjødyktighet defineres ofte av rederne som ”evne til å levere last i god stand til avtalt tid”. Krav til sjødyktighet innebærer derfor videre krav til at skipet har sikker og god nok framdrift og styring, tilstrekkelig stabilitet og fribord, og styrke til å motstå krefter fra omgivelsene. Sjødyktigheten kontrolleres av sjøfartsmyndighetene i de enkelte land. I Norge er det Sjøfartsdirektoratet (SD), nærmere bestemt underetaten Skipskontrollen, som utfører slike kontroller etter retningslinjer fastlagt i internasjonale konvensjoner som IMO (= International Maritime Organization) har kommet frem til. Klasseselskaper, som er uavhendige stiftelser, gjennomfører sine egne kontroller av skipenes sjødyktighet. Klasseselskapenes kontroller er primært til for å ivareta forsikringsselskapenes interesser i at skipene er sjødyktige, men det er en tendens til at klasseselskapene får delegert stadig mer statlig ansvar for kontroll, noe som blant annet gjelder skip i NIS = Norsk Internasjonalt Skipsregister. I det engelske språket brukes to uttrykk for sjødyktigheten, nemlig ”sea-worthiness” og ”seakindliness”. Det første betegner fartøyets evne til å motstå påkjenninger fra vind og bølger, mens det andre beskriver fartøyets bevegelser i sjøgang. Krav: ”Sikkerhet for passasjerer og gods”: Sikkerhet for passasjerer og gods innebærer selvfølgelig krav til sjødyktighet. Sikkerheten kan også forbedres ved at det stilles ytterligere krav til sikkerhetsutstyr, og til kompetanse hos mannskap og rederi. Slik kompetanse kan være opplæring i å oppdage og forhindre ulykkesforløp, og trening i å lede aksjoner dersom ulykken først skulle være ute. Både sikkerhetsutstyr og kompetanse, og interaksjonen mellom disse, har blitt viktigere med årene. 83
Page 1 and 2: 5 Skipet Av erfaring vet vi at skip
Page 3 and 4: 5.1.2 Dimensjoner for bredde og dyb
Page 5 and 6: Figur 5.7: Fribordsmerke med de int
Page 7 and 8: Dersom undervannsvolumet beregnes p
Page 9 and 10: 5.2.1.2 CM - Midtspantkoeffisienten
Page 11 and 12: CP beskriver skipets linjeføring m
Page 13 and 14: 5.3 Tegninger Det benyttes flere ty
Page 15 and 16: 5.3.1.1 Profil/oppriss Profilet vis
Page 17 and 18: 5.3.1.3 Spanteriss Spanterisset vis
Page 19 and 20: 5.3.2 Arrangementstegninger Linjete
Page 21 and 22: 5.3.3 Skrogtegninger Skrogtegninger
Page 23 and 24: Figur 5.25: Detaljert skrogtegning
Page 25: 7 8 6 1 5.5 Skipsuttrykk I det fore
Page 29 and 30: Figur 5.28: Inndeling av konvensjon
Page 31 and 32: Figur 5.30: Pallskip med heis på s
Page 33 and 34: Figur 5.33: RO-RO-skip med nedfellb
Page 35 and 36: 5.7.2 Bulkskip Bulkskip er skip som
Page 37 and 38: 5.7.3 Tankskip Transport av flytend
Page 39 and 40: 5.7.4 Gasstankere Å transportere g
Page 41 and 42: Figur 5.43: Cruiseskip. Figur 5.44:

5 Skipet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?