rapport - NINA

Spesialavfallsanlegg, Hjerkinn 95
Konsekvensutredninger, Fase 1: Miljø og naturressurser
med TOV (Strand og Skogland 1991). Materiale er samlet for smågnagere i perioden 1987-1989 på
innmark i Gåvålia (innen 10km sonen fra Hjerkinn), men er ikke analysert for metallbelastning. Prøver
fra hare foreligger ikke.
Som det framgår av ovennevnte er det store mangler i datagrunnlaget med hensyn til belastningsnivå
for langtransporterte tungmetaller. Dette bildet er noe bedre når det gjelder radioaktivitet, men
radioaktivitet fra forbrenningsanlegget på Hjerkinn er ikke vurdert som aktuelt. Best datagrunnlag
finnes for villrein selv om materiale fra Snøhetta mangler.
Vi skal kort skissere belastningsvivå hos villrein i Knutshø og Rondane sammenlignet med resten av
landet. Tabell 5.5-1 (Skogland og Strand 1991, in prep) viser en oversikt over 4 tungmetaller og
midlere nivå TV i lever hos villrein fra Setesdalsheiene i sør til Rondane-Knutshø i nord. Bly-
belastningen i Rondane-Knutshø er 10 ganger høgre i forhold til elg, rådyr, smågnagere og gråtrost
fra de industrielle områder i Telemark og de deler av Sørlandet som får mest sur nedbør (se Tabell
4 i Pedersen og Nybø 1990). Hos villrein er belastningen av alle 4 tungmetallene høgest på
Hardangervidda, og noe mindre i Setesdalsheiene. En del av forklaringene på dette skyldes ulikt
diettvalg mellom SH, HV og Rondane-Knutshø (Skogland 1990b).
Tabell 5.5-1. Konsentrasjon av 4 tungmetaller i lever hos
villrein. Gj. sn. er oppgitt i ppm/kg TV.
Cd-belastningen i villrein i Rondane-Knutshø er blandt de høgste registrerte nivåer i vertebrater i
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.