rapport - NINA

Spesialavfallsanlegg, Hjerkinn 11
Konsekvensutredninger, Fase 1: Miljø og naturressurser
fremgår også av Tabell 4-2 at tungmetallkonsentrasjonene øker. Særlig gjelder dette sink som i 1990
ble påvist i konsentrasjoner mellom < 10 og 90 ug/l. Det kan av og til også påvises kadmium over
deteksjonsgrensen på 0,10 ug/l.
4.1.2.3 Vannkvalitet i avgangsdammen
Deponeringen i dammen har pågått siden 1969. Dammen har vært påbygd 2 ganger. Avfallet deponeres
ca 1 m under vannspeilet. Vannmassene i dammen er svakt alkaliske (Tabell 4-3) og har et høyt
innhold av kalsium, magnesium og sulfat (prosesskjemikalier). Av tungmetallene er sink det metall
som forekommer i de høyeste konsentrasjoner, 230 ug/1 i gjennomsnitt 1990. Kobberinnholdet
betraktes om beksjedent i denne sammenheng. Stikkprøve m.h.t. kadmium viste en konsentrasjon på
1.2 i 1990 (23/5). I slik avrenning vil det ofte være et fast forhold mellom kadmium og sink i
vannmassene avhengig av forholdet mellom de samme metaller i malmen.
Deponeringen medfører også et visst utslipp av parikulært materiale (nedmalte partilder). Utslippet
er normalt av størrelseorden 30 t/år noe som betraktes som beskjedent sett i forhold til de ca. 300.000
tonn nedmalt avfall som årlig deponeres i dammen. Partikkelutslippet setter likevel et synlig preg på
vassdraget nedenfor og har også effekter på biologiske forhold.
4.1.2.4 Gruvevann
Gruvevannet har sin årsak i naturlige tilførsler gjennom borhull og sprekksoner og tilførsler av
prosessvann til boring etc. Gruvevirksomheten medfører eksponering og kisholdige flater for luft og
fuktighet. Derved oppstår forvitringsprosesser som medfører at tungmetaller frigjøres ved at sulfider
oksyderes til sulfat. Dersom gruvevannet blir surt, øker også utløsning av bl.a. kalsium, magnesium
og aluminium fra bergartsmineralene. Innhold av basiske bergarter i forekomsten bidrar til å buffre
disse prosesser. Analyse av gruvevann ved Folldal Verk gir uttryk for samlet vannkvalitet i utpumpet
gruvevann fra hele gruva. Det er mange enkeltkilder i gruva der kvaliteten kan variere sterkt fra det
sterkt sure til det svakt alkaliske delen av pH—skalaen.
Etter 20 års gmvedrift er pH i samlet gruvevann fortsatt svakt alkalisk (Tabell 4-4). Høyt innhold av
sulfat, kalsium, irignesium og aluminium, viser at det pågår forvitringsprosesser i gruva.
Tungmetallkonsentrasjonene betraktes som beskjedne i forhold til hva som kan forventes dersom
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.