07.06.2013 Views

rapport - NINA

rapport - NINA

rapport - NINA

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Spesialavfallsanlegg, Hjerkinn 112<br />

Konsekvensutredninger, Fase 1: Miljø og naturressurser<br />

9. VANNRESSURSER - GRUNNVANN<br />

Av: Randi Skirstad<br />

Norsk institutt for vannforskning<br />

Postboks 69, Korsvoll<br />

0808 Oslo 8 -<br />

9.1 GRUNNVANN<br />

9.1.1 Innksining<br />

For å få en oversikt over hva som finnes av informasjon med hensyn på grunnvannsforholdene rundt<br />

Hjerkinn, ble ulike instanser kontaktet: Amanuensis Torleiv Moseid ved Institutt for Geologi og Berg—<br />

teknikk, NTH; Norges Geologiske Undersøkelse (NGU); Kummeneje; Folldal Verk A/S; Universitetet<br />

i Oslo — Institutt for Naturgeografi og Teknisk etat ved Dovre og Folldal kommune.<br />

Det viste seg at svært få undersøkelser var utført med tanke på grunnvann i området. Resultatene av<br />

de utførte undersøkelsene er kort beskrevet i kapittel 9.13.<br />

9.1.2<br />

Influensområdet dekkes av kartblad 1519. Området ligger i skjæringen mellom de fire kartene innenfor<br />

dette kartbladet, med hovedvekt på Hjerkinn og Snøhetta kartene.<br />

Influensområdets geologi tilhører de såkalte "Støren gruppe grønnsteinene". Bergartene består<br />

hovedsaklig av omdannede basiske vulkanske bergarter. Sentralt i området opptrer grønnstein,<br />

amfibolitt og tuffbergarter. I nordlige deler av området finnes kalkspatholdig fyllitt, mens grå fyllitt<br />

opptrer i de sørlige deler av området. Amfibolitten er mektigst sentralt i området, men gjennomskjæres<br />

av en del forkastninger. I den nordøstlige delen av influensområdet er bergartene mer oppsprukket og<br />

bergartene er generelt mer sure (Motys, pers med). En stor forkastingssone skjærer tvers over<br />

influensområdet. I tillegg opptrer flere mindre forkastninger.<br />

Leirskifre, Fyllitter og grønnskifre er generelt dårlige vanngivere. Grunnvann vil normalt finnes i større<br />

mengder i større gjennomgående sprekkesoner eller forkastninger.<br />

© Norsk institutt for naturforskning (<strong>NINA</strong>) 2010 http://www.nina.no<br />

Vennligst kontakt <strong>NINA</strong>, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne <strong>rapport</strong>en.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!