rapport - NINA

Spesialavfallsanlegg, Hjerkinn 24
Konsekvensutredninger, Fase 1: Miljø og naturressurser
Der det er jevn tilgang på vann og et gjennomluftet jordsmonn finner vi engsamfunn med urter, gras,
halvgras og moser som kan tåle en kortere tørke. Snøen ligger her dyp til seint i juni i vanlige år. De
rikere typene har brunjordaktig jordprofil i allefall i lågere deler.
Der det er lengere perioder med sesongtørke får vi heisamfunn med halvgras og gras med smale blad
sammen med lyng og busker med læraktige og små blad. Tørketålende moser dominerer lesidene,
innslaget av lav er påfallende særlig på rabbene.
Rabbene blir snøfrie i april/mai, lesidene med blåbærhei først i juni.
På lesidene finner vi hyppigst blåbær—blålynghei, på næringsrik mark overtar reinroseheier. Nord og
østhellinger har på fattig mark podsolprofil under ca 1300 m o.h. Reinroseheiene har brunjordslignende
profil (arctic brown). Mosedekket og den organiske øvre del av jordsmonnet vil i disse samfunn
akkumulere mange typer nedfall.
Grasheier med finnskjegg og moser krever lenger snødekning, gjerne til tidlig i juli. De kan godt bli
tørre ut på sommeren. Med ennå bedre snødekning får vi fjellmosnøleier og andre snøleier. Snøen her
går ofte ikke før i august og vi finnes planter med spesiell tilpasning til en kort vekstsesong. Både
grasheier og fjellmosnøleier har humusdekke med mye mineralinnblanding. Dette skyldes frostvirkning
og overvaskning av smeltevann. Det er helst oppmot og i mellomalpin region vi finner nok snø til
dannelse av snøleier.
1 de tørreste områdene dekkes 80-90% av rabbene av lav, der det er fuktigere endel mindre.
Lavdominansen reguleres av sommernedbøen. Lavdekket er i disse østlige fjell villreinens viktigste
vinterbeite. Vest for jernbanen er de i langsom gjenvekst etter nedbeitingen fram til ca 1965. Øst for
jernbanen er lavdominerte rabbsamfunn landskapspregende og inntar 25-40%, i blant ennå mer, av
fjellsidene. Siden de dekker terrengets rygger gjør de mye av seg.
På næringsfattig mark får en greplynghei, på næringsrik reinrosehei. Under ellers like forhold vil
næringsrik mark være mer finkornet og har bedre vannhusholdning. Reinroseheiene har derfor større
innslag av moser. Men innslaget av lav kan også her iblant bli landskapspregende.
Matter av busklav består i denne sammenheng av flere arter, fjelltagg, rabbeskjegg, gulskinn,
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.