VEIEN FRAM TIL EGEN BOLIG - Husbanken

mange år siden. Andre har måttet kjempet mot gruppetenkningen
de har vært utsatt for.
Det er samtidig viktig å identifisere barrierene for å nå
målene om inkludering av mennesker med utviklingshemning.
En identifiserbar hindring kan være at de som
skal være hjelperne mot dette målet, er uenig i hva målet
skal være.
I noen av eksemplene i denne boka kommer det fram at
de som skal hjelpe har en oppfatning om at brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) er best egnet for de med mindre
bistandsbehov. Flere av historiene illustrerer imidlertid
at det å få BPA også har gitt personer med store behov
for tjenester et nytt liv på egne premisser.
Grunnen til at dette lykkes er at de får individuelt tilpassede
tjenester. Gjennom BPA er det den enkeltes
ønsker og behov som styrer dagliglivet i langt større grad
enn når en person må dele tjenesteytere med naboen.
Den enkeltes ønsker og behov blir ikke tilsidesatt og
erstattet med et felles opplegg for en hel gruppe. Med
individuelt tilpassede tjenester får hver enkelt bestemme
hva som skal være det viktige i hverdagen. Vedkommende
kan dessuten være trygg på at det blir respektert
og gjennomført.
Samtidig kan vi ikke se bort fra at brukerstyrte assistentordninger
kan være sårbare og at noen ikke tør å velge
BPA fordi det oppleves for krevende å være arbeidsleder.
Vi ser at der den enkelte forholder seg til få personer, blir
116
godt kjent og trygg, kan også de kommunale tjenestene
være gode. Å ta utgangspunkt i den enkeltes behov når
en skal organisere tjenester stiller det kommunale
tjenesteapparatet overfor noen utfordringer – men er
det umulig? Foreldre kan organisere tjenesten for sin
sønn eller datter ut fra individuelle ønsker og behov. Vi
tror at kommunene også kan organisere tjenester ut fra
den enkeltes behov og ønsker dersom man er enig i at
individbaserte tjenester med få tjenesteytere er det
beste. Hvis man blir enig om målet, identifiserer barrierene
og jobber sammen om å mestre utfordringene på
veien, vil kanskje flere få anledning til å leve gode og
selvstendige liv.
SOSIALT nETTVERK OG nÆRMILJØ
Foreldre blir ofte konfrontert med frykten for at deres
sønn eller datter med utviklingshemning skal føle seg
ensomme når de skal flytte for seg selv og ønsker seg det
samme i livet sitt som andre. Da er det viktig å ha i mente
at mange mennesker er ensomme i vårt samfunn. Det å
være enslig eller å bo alene betyr ikke nødvendigvis det
samme som å være ensom.
Mennesker som bor på institusjoner er ofte ensomme
selv om de bor sammen med og er omgitt av andre
mennesker samme sted. Det finnes ingen dokumentasjon
på at mennesker med utviklingshemning som bor i
samlokaliserte boliger, er mindre ensomme enn de som
bor mer selvstendig. Kanskje er det tvert i mot?
Kanskje er det slik at individrettede tiltak kan demme
opp for ensomhet? Det å ha nære relasjoner til noen
personer og få bistand til å besøke dem og legge til rette
for å ta i mot besøk er en måte å skape og beholde nettverk
på. Det å gjøre ulike ting sammen med mennesker
vi kjenner kan bidra både til å styrke relasjonen til de vi
kjenner, og gi oss nye venner og bekjentskaper.
Alle personene med utviklingshemning som står fram i
denne boka lever svært aktive sosiale liv. De har jobb og
er med på mange og varierte fritidsaktiviteter. De velger
fritidsaktivitetene de er med på ut fra egne individuelle
ønsker og hva som er vanlig der de bor. Mens Håvard fra
Karasjok er en aktiv friluftsmann, er Truls fra Askøy en
svoren Brann-tilhenger og til stede på de fleste av lagets
hjemmekamper. Begge dyrker fritidsaktiviteter som er
vanlige på sitt hjemsted.
Personene i denne boka har i tillegg gode sosiale nettverk.
De har venner – gode venner. noen har kjærester.
De har mye kontakt med familien – og gir uttrykk for at
det betyr mye for dem. noen får en del praktisk hjelp
av sine nærpersoner. Det kan handle om alt fra å vaske
vinduer, male verandaen - til å betale regninger via nettbank.
Dette er noe de fleste av oss kan trenge bistand til
av og til.
Flere av de som trenger mye bistand og har BPA har i
tillegg fått et nært forhold til sine assistenters venner
og familier. Slik har de utvidet sitt sosiale nettverk på en
måte som betyr mye for alle parter. Assistentenes familier
er på sin side blitt kjent med Andreas, Lars Erik, Truls og
117
nelli. Gjennom dette har de sett og forstått at mennesker
med utviklingshemning først og fremst er som alle andre
– som i tillegg trenger noe ekstra!
KORT OPPSUMMERInG
Det har vært ulike grunner til at de ni personene i denne
boka har kjøpt eller bygget egen bolig og ikke ønsker å
leie kommunale boliger. Økonomisk trygghet i form
av å betale ned på egne lån og få delta i den generelle
velstandsutviklingen i samfunnet har vært viktig for
noen. For andre har det å kunne bestemme over eget
liv og slippe å bli tvangsflyttet etter kommunes forgodtbefinnende,
vært avgjørende for beslutningen om å
eie boligen selv. For alle har det å leve et godt og aktivt
sosialt liv vært viktig. Alle fortellingene viser oss at mennesker
med utviklingshemning som eier sin egen bolig
og får individuelt tilpassede tjenester, kan leve gode og
selvstendige liv.