Forsikringsselskaper 1964 - Statistisk sentralbyrå

Forsikringsselskaper 26*
1964
6. Tilsynslovens § 1. Som en fortsettelse av det som er inntatt i beretningen
1962, s. 45*, art. 10, pkt. b) kan meddeles at Forsikringsrådet er
kjent med at den tidligere garantiordning vedrørende TV apparater nå
også er utvidet til å omfatte vaskemaskiner på tilsvarende vilkår.
Forsikringsrådet har ikke hatt noe å bemerke til at ordningen settes i
kraft, men har ikke sett det som sin oppgave å gi noen formell godkjennelse
av ordningen. Det har for øvrig weft innhentet bekreftelse på at ingen
her i landet mottar noen godtgjørelse i forbindelse med forsikringsordningen.
7. Tilsynslovens § 2.
a) Et skadeforsikringsselskap som driver virksomhet her i landet forela
for Forsikringsrådet spørsmål om en spesiell forsikringsordning kunne
godkjennes for norske industribedrifter som tilhørte et internasjonalt
konsern. Uten å gå inn på ordningen i detalj, kan nevnes at forutsetningen
var at for den del av forsikringsvirksomheten som angikk
nevnte bedrifter skulle selskapet oppgi sine tidligere anvendte koassuranse-
og reassuranseordninger. Istedenfor skulle Selskapet overfor forsikringstakeren
stå ansvarlig for den totale forsikringssum, uten selv
å beholde noen del av premien eller få noen provisjon, idet planen forutsatte
at selskapet provisjonsfritt skulle reassurere sin dekning 100 %
til lederen av en spesiell pool i utlandet. Ordningen ville altså medføre at
selskapet skulle utføre atskillig arbeid, stå direkte ansvarlig overfor
forsikringstakerne for betydelige beløp og dessuten bære delkredere
risiko for at den nye reassurandors refusjoner løp inn i rett tid etter
skadetilfelle.
Det ble videre uttalt:
«Forsikringsrådet antar at et i Norge lovlig konsesjonert selskap
eller generalagentur ikke kan delta i et slikt arrangement, som ikke
kan regnes som egentlig forsikringsvirksomhet i den forstand lov om
forsikringsselskaper av 29. juli 1911 § 2 omhandler.
Etter den norske lov kan her i landet lovlig arbeidende selskaper ikke
under noen omstendighet ware agent for ikke konsesjonerte selskaper
og heller ikke drive noen form for betalt mellommann.svirksomhet. Det
vises også til tilsynslovens § 97, som inneholder bestemmelse om at
utenlandske selskaper bare kan drive forsikringsvirksomhet i Norge
såfremt selskapet er representert her i landet ved hovedagent. løvrig
må ingen her i riket mot godtgjørelse medvirke ved forsikringsvirksomhet
som drives av utlending eller utenlandsk selskap.»
b) Et skadeforsikringsselskap hadde, som ledd i en lånetransaksjon mottatt
innlån fra to utenlandske selskaper. Forsikringsrådet bemerket