Bedre utnytting av muligheter og ressurser - Universitets- og ...
Bedre utnytting av muligheter og ressurser - Universitets- og ...
Bedre utnytting av muligheter og ressurser - Universitets- og ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Grunnlaget for vellykket samarbeid er først <strong>og</strong> fremst at partene blir enige om den<br />
strategiske plattformen for samarbeidet – hva man skal samarbeide om <strong>og</strong> hva man skal<br />
oppnå sammen. Viktige forutsetninger for at samarbeidet skal fungere er:<br />
- Gjensidig respekt for hverandres rolle <strong>og</strong> egenart<br />
- Likeverd i samarbeidet <strong>og</strong> godt lagspill i strategiske initiativ<br />
- En akseptert arbeidsdelingsmodell mellom partene<br />
- En økonomisk samhandlingsmodell som oppfattes som rimelig <strong>og</strong> rettferdig<br />
Utfordringene kan altså være både <strong>av</strong> økonomisk, strukturell <strong>og</strong> kulturell karakter.<br />
4.2.1 Økonomiske utfordringer<br />
De to sektorenes ulike rammebetingelser er nærmere beskrevet i vedlegg B. Utgangspunktet<br />
er temmelig forskjellig for de to sektorene. De statlige institusjonene i UoH-sektoren mottar<br />
en rammebevilgning fra Kunnskapsdepartementet som utgjør hoveddelen <strong>av</strong> deres<br />
finansiering. Institusjonene har mulighet til <strong>og</strong> er gjennom UoH-loven oppfordret til å skaffe<br />
bidrags- <strong>og</strong> oppdragsinntekter fra offentlige <strong>og</strong> private kilder i tillegg til rammebevilgningen.<br />
Forskningsinstituttene er private selskaper <strong>og</strong> stiftelser eller statsinstitusjoner med særskilte<br />
fullmakter som skaffer sine inntekter først <strong>og</strong> fremst fra bidragsforskning <strong>og</strong> oppdrag for<br />
private <strong>og</strong> offentlige oppdragsgivere. I tillegg mottar de en mindre statlig basisfinansiering.<br />
For UoH-institusjonene er det kombinasjonen <strong>av</strong> prioriteringer i statsbudsjettet <strong>og</strong><br />
resultatbasert uttelling på utvalgte indikatorer som fastsetter den årlige rammebevilgningen.<br />
Rammebevilgningen skal sikre institusjonene langsiktig <strong>og</strong> stabil finansiering, samt ivareta<br />
særtrekk ved institusjonene <strong>og</strong> historiske prioriteringer. Noen <strong>av</strong> midlene kan rettes mot<br />
strategisk viktige områder <strong>og</strong> kan være øremerket spesielle formål <strong>og</strong>/eller ha begrenset<br />
varighet, for eksempel til stipendiatstillinger, bygg, prosesser for økt samarbeid, arbeidsdeling<br />
<strong>og</strong> økt konsentrasjon (SAK). Uttellingen basert på forskningsinsentiver beregnes på grunnlag<br />
<strong>av</strong> oppnådde resultater innenfor en lukket ramme (RBO) på følgende indikatorer:<br />
- Antall <strong>av</strong>lagte doktorgrader<br />
- Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng)<br />
- Oppnådd finansiering fra Norges forskningsråd/regionale forskningsfond<br />
- Oppnådd finansiering fra EU-pr<strong>og</strong>rammer<br />
Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet <strong>og</strong> omfordele <strong>ressurser</strong> til<br />
forskningsmiljøer som kan dokumentere gode forskningsresultater. Forskningsinsentivene<br />
utgjør om lag 6 % (1.4 milliarder) <strong>av</strong> rammebevilgningen til institusjonene i 2010. Den<br />
samlede resultatbaserte uttellingen utgjør i gjennomsnitt om lag 40 % <strong>av</strong> rammebevilgningen<br />
til institusjonene.<br />
RBO er en omfordeling <strong>av</strong> <strong>ressurser</strong> som ved etableringen <strong>av</strong> ordningen ble fratrukket<br />
institusjonenes rammebevilgning. Potten har vært indeksregulert, men er hittil ikke blitt økt<br />
selv om institusjonene har forbedret sine resultater betydelig.<br />
Mens utdanningsbudsjettet øker med produksjonen, øker forskningsbudsjettet for den enkelte<br />
institusjon bare dersom produksjonen øker mer enn ved de andre lærestedene, såkalt<br />
resultatbasert omfordeling (RBO). De siste årene har vi sett en betydelig økning både i antall<br />
<strong>av</strong>lagte doktorgrader (66 % økning fra 2002 til 2008) <strong>og</strong> antall publiseringspoeng (52 %<br />
økning fra 2002 til 2008). Dette betyr at uttelling per publiseringspoeng eller uteksaminert<br />
doktorgradskandidat er blitt betydelig redusert.<br />
8