Årsmelding for 2007 - Norges Blindeforbund

Årsmelding 

2007

Årsmelding 2007 

for 

Norges Blindeforbund 

– synshemmedes organisasjon 

Side 1

INNEHOLD 

1. Innledning ........................................................................................................ 4 

2. Administrasjon - arbeidsmiljø - likestilling .......................................................... 5 

3. Økonomi .......................................................................................................... 6 

4. Landsmøtet, landsstyret og sentralstyret ........................................................... 8 

5. Informasjon og samfunnskontakt .................................................................... 10 

5.1 Noen interessepolitiske saker ...................................................................... 10 

5.2 Informasjonsavdelingen ............................................................................. 11 

5.2.1 Mediekontakt ....................................................................................... 11 

5.2.2 Informasjonsmateriell ........................................................................... 12 

5.2.3 Aksjonsuke ........................................................................................... 13 

5.2.4 Andre arrangementer ........................................................................... 13 

5.2.5 Atlas-alliansen ...................................................................................... 13 

5.2.6 Telefonavisa ......................................................................................... 14 

5.2.7 Informatører ........................................................................................ 14 

5.2.8 Publikasjoner ........................................................................................ 14 

5.2.9 Lydproduksjon ..................................................................................... 16 

5.3 Blindeskrifttrykkeriet i Bergen ..................................................................... 16 

5.4 Interessepolitisk avdeling ........................................................................... 18 

5.4.1 Tilgang til transport.............................................................................. 19 

5.4.2 Tilgang til det fysiske miljø ................................................................... 20 

5.4.3 Tilgang til IKT, hverdagsteknologi og informasjon ................................ 22 

6. Seksjon Service ............................................................................................... 26 

6.1 Barne- og ungdomsavdelingen (”BUA”) ..................................................... 26 

6.1.1 Publikasjoner ........................................................................................ 26 

6.1.2 Sommerleirer ....................................................................................... 27 

6.1.3 Familieferie .......................................................................................... 27 

6.1.4 Fritidsaktiviteter .................................................................................... 28 

6.1.5 Annet arbeid ........................................................................................ 28 

6.2 Førerhundskolen ........................................................................................ 28 

6.3 Hønen Gård ............................................................................................... 29 

Side 2

6.4 Hurdalsenteret ........................................................................................... 30 

6.5 Evenes Kurs- og Treningssenter .................................................................. 31 

6.6 Rehabiliteringsavdelingen .......................................................................... 32 

7. Lokalt arbeid ................................................................................................... 37 

8. Internasjonalt arbeid ....................................................................................... 40 

8.1 Internasjonalt samarbeid ............................................................................ 40 

8.2 Bistandsarbeid ........................................................................................... 40 

9. Inntektsvirksomheten ...................................................................................... 43 

9.1 Gevinstautomater ...................................................................................... 43 

9.2 Norges Blindeforbunds entreprenørselskap ................................................ 44 

9.3 Norske Spill ................................................................................................ 44 

9.4 Blindes lotteri ............................................................................................. 45 

9.5 Aquann Water Project AS ........................................................................... 45 

9.6 Prosjekt Store Gaver og offentlige tilskudd ................................................. 45 

9.7 Testamentariske gaver ................................................................................ 46 

9.8 Minnegaver og diverse gaver ..................................................................... 47 

9.9 Markedsavdelingen .................................................................................... 47 

Side 3

1. Innledning 

Årsmelding 2007 for Norges Blindeforbund – synshemmedes organisasjon – er 

utarbeidet med tanke på organisatorisk behandling i forbundets organer (fylkeslag 

og landsstyret) og kommer i tillegg til den offi sielle årsberetningen som avgis 

sammen med avleggelsen av årsregnskapet. Innholdet i meldingen bygger i det alt 

vesentlige på årsmeldinger fra de fem seksjonslederne. 

Norges Blindeforbund, synshemmedes organisasjon, er blindes og svaksyntes 

interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Organisasjonens overordnede 

mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper 

funksjonshemmede. Med samfunnsmessig likestilling menes at blinde og svaksynte 

skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet som resten av 

befolkningen. 

Blindeforbundet har hovedkontor i Oslo og heltidsbemannede fylkeskontorer i alle 

landets fylker. 

Forbundets service- og hjelpetiltak – både de landsomfattende og de lokale - er 

åpne for alle blinde og svaksynte, uavhengig av medlemskap. 

Norges Blindeforbund hadde pr. 31. desember 2007 5.685 (5.972) medlemmer. 

Medlemskontingenten var kr. 250,- for enkeltmedlemmer og støttemedlemmer og 

kr. 350,- for familiemedlemskap. 

Blant viktige begivenheter i 2007 nevnes særskilt: 

· Forbundets beskytter, prinsesse Märtha Louises besøk på førerhundskolen og 

Hurdalsenteret, 21. august 

· Vedtaket på Lions’ riksmøte, 2. juni, om å gi Lions’ Røde Fjær-aksjon i 2009 til 

Norges Blindeforbund til realisering av Visjon 2010 

· Mottakelsen av Gullfi sken for beste reklamefi lm i 2006 

· Oppstart av byggearbeider på nye boliger til beboerne ved Hønen gård, høsten 

2007 

Sammen med disse og andre høydepunkter, vil 2007 bli husket som året da 

forhandlingene om sammenslåing av Vestlandske Blindeforbund og Norges 

Blindeforbund ble sluttført. Forhandlingsavtalen, som var godkjent og anbefalt 

både av Vestlandske Blindeforbunds styre og av Norges Blindeforbunds landsstyre, 

ble tiltrådt med knappest mulig fl ertall på Vestlandske Blindeforbunds ordinære 

årsmøte i juni. Norges Blindeforbunds landsmøte i månedsskiftet august – 

september ga avtalen sin enstemmige tilslutning, og Vestlandske Blindeforbunds 

ekstraordinære årsmøte, 20. oktober, fattet sitt endelige tilslutningsvedtak med 

betryggende fl ertall. 

Side 4

Med det var det klart at de to organisasjonene igjen ville være samlet i en enhet 

fra 1. januar 2008, og at et mer enn 30 års skille var brakt til ende. Vestlandske 

Blindeforbunds leder, Kari Wiik, ble på organisasjonens ekstraordinære årsmøte 

valgt til å sitte i Norges Blindeforbunds sentralstyre fram til landsmøtet 2011, 

og representanter utpekt av Vestlandske Blindeforbunds fylkeslag, tok plass i 

styrene for Norges Blindeforbunds fylkeslag på Vestlandet fra årsskiftet. Vettlandske 

Blindeforbunds eiendeler og gjeld overtas av Norges Blindeforbund, og et 

eiendomsutvalg, der representanter utpekt av Vestlandske Blindeforbund utgjør 

fl ertallet, skal sikre at Vestlandske Blindeforbunds interesser i forhold til eiendommer 

organisasjonen tilfører fellesskapet, blir ivaretatt. Fram til 31. desember 2015 

kan Norges Blindeforbund bare foreta endringer i eierforhold (herunder salg, 

pantstillelse eller andre juridiske forhold) for disse eiendommene under forutsetning 

av at et fl ertall i eiendomsutvalget godkjenner det. 

Alle ansatte i Vestlandske Blindeforbund fi kk tilbud om arbeid i Norges 

Blindeforbund fra 1. januar 2008. Bare en medarbeider takket nei til tilbudet. 

2. Administrasjon – arbeidsmiljø – likestilling 

Norges Blindeforbunds sentraladministrasjon bestod i 2007 av generalsekretær, ass. 

generalsekretær, driftsleder og en sekretærstilling. Fellesfunksjoner, som økonomi/ 

regnskap, lønn/personal og IKT, er organisert i egne avdelinger. 

Økonomileder Steinar S. Håkonsen ble langtidssykmeldt høsten 2007 og kommer 

ikke tilbake i arbeid før han går av med pensjon, sommeren 2008. Susanne Fosso 

ble ansatt som ny økonomileder fra 1. november 2007. 

Den nye administrasjonsmodellen (seksjonsmodellen) som ble vedtatt i desember 

2006, Har klargjort ansvarsforhold og åpnet for et tettere samarbeid mellom 

avdelinger. Modellen består av fem seksjoner, der virksomhet som naturlig hører 

sammen, er samlet. Modellen omfatter følgende seksjoner: 

1. Informasjon og samfunnskontakt. Seksjonsleder: interessepolitisk rådgiver Sverre 

Fuglerud, 

2. Finansiering. Seksjonsleder: Markedssjef Karsten Aak, 

3. Service. Seksjonsleder: Rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen, 

4. Lokalt arbeid. Seksjonsleder Kristin Berglann Tronrud, 

5. Internasjonalt arbeid. Seksjonsleder: Ass. generalsekretær Arnt Holte. 

De fem seksjonslederne utgjør, sammen med informasjonsleder Kristin Ruud 

og økonomileder Susanne Fosso, generalsekretærens ledergruppe. 

Samarbeidet med de ansattes organisasjoner er fortsatt meget godt. 

Side 5

Sykefraværet utgjorde i 2007 21.539 (24.590) timer, eller 6,13 (5,15) prosent av 

total arbeidstid. Det er rapportert to arbeidsuhell i 2007. Begge uhellene forårsaket 

fraværsdager, men kan ikke karakteriseres som alvorlige uhell som har resultert i 

store materielle skader eller alvorlige personskader. 

Av forbundets 253 (262) ansatte pr. 31. desember 2007 var 166 (179) kvinner og 

87 (83) menn, som til sammen utgjorde 194 årsverk. 

Det praktiseres lik lønn for likt arbeid og tilstrebes jevn kjønnsmessig fordeling av 

medarbeidere ved rekruttering, enten det gjelder kvinne- eller mannsdominerte 

stillingskategorier. 

Norges Blindeforbund har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. Ca. 10 

prosent av forbundets medarbeidere er blinde eller sterkt svaksynte. 

Forbundets arbeidsmiljøutvalg holdt 2 (2) møter i 2007. Ledelsen vil karakterisere 

arbeidsmiljøet som godt. Gjennom nær og god kontakt med hovedverneombud og 

øvrig vernetjeneste sikres en kontinuerlig dialog om og utvikling av arbeidsmiljøet i 

bedriften. 

Hovedverneombud gjennom åtte år, resepsjonist Kari Britt Ruud, ønsket avløsning 

i 2007. Resepsjonist Cathy Hansen ble valgt som nytt hovedverneombud fra 1. 

desember 20077. 

Norges Blindeforbund driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet. 

3. Økonomi 

30. juni 2007 markerte avslutningen inntektene fra gevinstautomater. Det 

innebærer bortfall av en betydelig – noenlunde forutsigbar – inntektskilde. Som 

kompensasjon vil Blindeforbundet motta en andel av den såkalte tippenøkkelen, 

tilsvarende organisasjonens inntekter fra gevinstautomatene i 2001. Det blir også 

en forutsigbar inntektskilde, men med et langt mindre volum enn inntektene vi de 

siste årene har vært vant til å få fra gevinstautomatene. I ”toppåret” 2005 hadde 

forbundet sentralt ca. 37 millioner kroner i inntekter fra automatene, mens 12 av 

forbundets fylkeslag tjente ca. 10 millioner kroner. Kompensasjonsbeløpet i 2008 vil 

utgjøre 7 millioner kroner for hovedorganisasjonen og i 2009 13 millioner kroner. 

Landsmøtet 2007 korrigerte målsettingen for forbundets økonomiske utvikling fram 

mot landsmøtet 2009. Det skal således legges til grunn at forbundets egenkapital 

ikke må reduseres med mer enn 20 millioner kroner. I perioden 2006 – 2009. 

Side 6

Inntektsavdelingen har heldigvis overoppfylt målsettingen sin i 2007, samtidig som 

vi har hatt rekord når det gjelder testamentariske gaver. Det vil gjøre det noe lettere 

å møte de vanskelige økonomiske utfordringene som kommer i 2008 og 2009. 

Rasjonaliserings- og innsparingstiltak som ble vedtatt i forbindelse med 

budsjettbehandlingen for 2007, har allerede begynt å virke, og de bidrar – sammen 

med de gode resultatene fra innsamlingsvirksomheten – til at årsresultatet for 2007 

ble vesentlig bedre enn budsjettert. 

Landsmøtets krav om å redusere innsamlede midlers andel av driftskostnadene 

fra ca. 70 prosent i 2005, til 50 prosent i 2009 og myndighetenes krav om 65 

prosent ”verdiskapning” for eget inntektsarbeid vil være styrende for prioritering og 

utvikling av arbeidet med å sikre framtidig fi nansiering av forbundets virksomhet. 

Arbeidet med å øke andelen som offentlige bevilgninger og refusjoner utgjør i 

fi nansieringen av tiltak for blinde og svaksynte, systematiseres og videreutvikles. 

Årets resultat etter årsoppgjørsdisposisjoner er på 6,2 millioner (4,7 millioner), som 

tilføres egenkapitalen. 

Norges Blindeforbunds bokførte egenkapital pr. 31.12.2007 utgjør 86,6 millioner 

kroner (56,9 millioner kroner), hvorav 46,4 millioner kroner (22,9 millioner kroner) 

er bundet egenkapital. Norges Blindeforbund har dessuten merverdier i fast 

eiendom som ikke framgår av balansen. 

Det vil bli utarbeidet og framlagt ”konsernregnskap” som – foruten Norges 

Blindeforbund – omfatter forbundets fylkeslag, bistandsprosjektene og Blindes 

Produkter AS. 

I samsvar med regnskapsloven, § 3-3, bekreftes det at forutsetning om fortsatt 

drift er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Til grunn for konklusjonen 

ligger budsjett for 2008 og resultatprognoser for 2009, sammen med forbundets 

langsiktige strategiske prognoser og planer. Etter styrets oppfatning, gir 

resultatregnskapet for 2007 med balanse og noter en riktig oversikt over Norges 

Blindeforbunds virksomhet og - sammen med omtale i styrets årsberetning - 

tilstrekkelig og nødvendig beskrivelse av de risikofaktorer som er knyttet til driften 

og fi nansieringen av forbundet. 

Side 7

4. Landsmøtet, landsstyret og sentralstyret 

Norges Blindeforbunds 58. ordinære landsmøte ble holdt på Hurdalsenteret, 

30. august – 2. september. Møtet ble innledet av en åpen konferanse i Oslo, der 

økonomiske rammebetingelser for frivillige organisasjoner, samt rettigheter og 

levekår var tema. Blant foredragsholderne på konferansen var kulturminister Trond 

Giske og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen. 

Landsmøtet godkjente forslaget til avtale om sammenslåing av Norges 

Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund, og landsstyret fi kk fullmakt til å 

iverksette videre utbygging ved Hurdalsenteret (Visjon 2010) når de økonomiske og 

øvrige forhold ligger til rette for det. Møtet vedtok også handlingsplan for perioden 

2008 – 2009. 

Norges Blindeforbunds landsstyre, som er forbundets høyeste organ mellom 

landsmøtene, holdt 3 (3) møter og behandlet 29 (32) saker. 

Fram til landsmøtet 2007 hadde sentralstyret følgende sammensetning: 

- Åge Nigardsøy, Trondheim, leder, 

- Atle Lunde, Stavanger, nestleder, 

- Ingebjørg Hovde, Vikersund, styremedlem, 

- Heidi Haug, Oslo, styremedlem, 

- Thorgeir Os, Alta, styremedlem (personalrepresentant) med Beate Riege, 

Trondheim, som personlig stedfortreder. 

- Ernly Eriksen, Grubhei, 1. varamedlem, 

- Sven Terje Garmo, Lom, 2. varamedlem, 

- Tone Nybakken, Tranby, 3. varamedlem. 

Etter landsmøtet 2007 fi kk sentralstyret følgende sammensetning: 

- Åge Nigardsøy, Trondheim, leder 

- Atle Lunde, Stavanger, nestleder 

- Elisabet Israelsen, Bodø, styremedlem 

- Tone Nybakken, Tranby, styremedlem 

- Thorgeir Os, Alta, styremedlem (personalrepresentant) med Beate Riege, 

Trondheim, som personlig stedfortreder, 

- Heidi Haug, Oslo, 1. varamedlem 

- Torbjørg Thorsen, Grimstad, 2. varamedlem 

- Ole Harald Dahl, Tromsø, 3. varamedlem 

Fra 20. oktober 2007 tiltrådte Kari Wiik, Ålesund, sentralstyret med Gert 

Kroken, Bergen, som personlig stedfortreder, som en konsekvens av Vestlandske 

Blindeforbunds vedtak om sammenslåing med Norges Blindeforbund fra 1. januar 

2008. 

Side 8

Forbundets valgte leder, Åge Nigardsøy, ble sykmeldt like etter landsmøtet, og 

nestleder Atle Lunde fungerte som styreleder fra ca. 1. oktober og ut året. 

Personalrepresentantens stedfortreder, Beate Riege, sluttet i Blindeforbundet og 

trådte ut av sentralstyret mot slutten av året. 

Sentralstyret holdt 18 (12) møter og behandlet 227 (179) saker. 

Sentralstyret har nedsatt en rekke utvalg som vurderer og fremmer innstilling 

i saker innenfor avgrensede arbeidsområder. Arbeidet i utvalgene utføres på 

frivillig basis og utgjør et verdifullt bidrag til sentralstyrets beslutningsgrunnlag. 

Utvalgsstrukturen har vært vurdert/evaluert i 2007 og vil bli endret fra 2008. 

Norges Blindeforbund har vedtektsfestet prinsippet om at de to kjønnene, så vidt 

mulig, skal være likt representert i alle tillitsvalgte organer. av sentralstyrets 11 

medlemmer og varamedlemmer er 6 kvinner og 5 menn. Forbundets landsstyre 

bestod ved årsskiftet av 9 (7) kvinner og 10 (12) menn. Av de 58 delegatene på 

årets landsmøte var 33 kvinner og 25 menn. 

Side 9

5. Informasjon og samfunnskontakt 

2007 var det første året med informasjonsavdelingen, interessepolitisk avdeling 

og blindeskrifttrykkeriet samlet i en seksjon. Året har vært preget av mange viktige 

saker. Informasjonspakka til alle landets 70-åringer, banebrytende publikasjoner 

innen tilgjengelighet og ”kjempetrøkk” på blindeskriftmerking av stemmeavlukker 

er bare noen viktige saker i 2007. På de følgende sidene blir det nærmere fokus på 

detaljene i arbeidet i seksjonen. 

5.1 Noen interessepolitiske saker 

Gjennom hele året har det vært arbeidet med en antidiskrimineringslov som skal 

sikre synshemmede og andre funksjonshemmede full samfunnsdeltakelse. I 2008 

blir det klart hva Stortinget vedtar i denne saken. Det er viktig med klare krav 

både for eksisterende og nye løsninger innen bygg og anlegg, IKT og informasjon, 

transport og varer og tjenester. 

En undersøkelse, utført av Rehab Nor og fi nansiert av Norges Blindeforbunds 

forskningsfond, viser at synshemmede arbeidssøkere får et svært mangelfullt 

tilbud fra det offentlige, og at mange motiveres ut i uføretrygd. Undersøkelsen 

ble lagt frem på en stor konferanse i forkant av Blindeforbundets landsmøte 

og har fått betydelig oppmerksomhet i fagkretser og media. Den har også 

vært brukt som utgangspunkt for spørsmål i Stortingets spørretime. Gjennom 

rehabiliteringsavdelingen når Blindeforbundet mange som er aktuelle for arbeid, 

og det er prosjekter for å bidra til at fl ere kommer i jobb. Gjennom Blindes 

Produkter, der Norges Blindeforbund er hovedaksjonær, er det nå fl ere prosjekter 

som skal sikre synshemmede jobb, og det er oppnådd viktige resultater i 2007. 

Prosjektet “Nytt Fokus” skal gi ti blinde og svaksynte god oppfølging for å komme 

i jobb. Deltakerne er rekruttert fra uføretrygd og attføring. Prosjektet har fått stor 

anerkjennelse i NAV, og de første deltakerne i prosjektet er nå kommet i ordinært 

arbeid. Gjennom avdeling “Nybrott” får stadig fl ere synshemmede tilbud om 

arbeidstrening. Avdelingen har økt omsetningen kraftig innen området jobbfrukt, 

og det er også vekst for fl ere andre produkter. 

Gjennom Frivillighetsmeldinga ble det varslet endelig kompensasjon for bortfall 

av inntekter fra gevinstautomater. Norges Blindeforbund har brukt store ressurser 

for å få på plass en løsning på dette området. Rammevilkårene for frivillige 

organisasjoner ble også diskutert på konferansen i forkant av landsmøtet 2007, der 

sentrale politikere, blant annet kultur- og kirkeminister Trond Giske og Høyre-leder 

Erna Solberg, deltok i paneldebatt. 

I 2007 kom de første minibankene med tale i Norge, og i løpet av året har Nordea 

fått tale i 175 minibanker. Disse er utviklet med støtte fra Norges Blindeforbund. I 

løpet av året ble også talende passordkalkulatorer tilgjengelige for kunder av DNB 

Nor og Postbanken. Og mot slutten av året kom de første køordningssystemene 

Side 10

i Norge med tale. Dermed er 2007 blitt et år med gjenomslag for tale i 

hverdagsteknologi, og politiske dokumenter viser at det også er politisk vilje til å 

stille krav på området. 

Våren 2007 varslet samferdselsministeren at det ville komme nasjonale krav til 

transporttjenesten for funksjonshemmede i forbindelse med statsbudsjettet for 

2008. Det skjedde dessverre ikke, men alt tyder nå på at slike krav kommer i neste 

statsbudsjett. 

Samferdselsdepartementet slo i 2007 fast at drosjesjåfører ikke har anledning til å 

avvise passasjerer som har førerhund, og at slik avvisning skal få konsekvenser for 

sjåførene. Dette har ført til fl ere saker mot sjåfører som avviser førerhundbrukere, 

og et sterkt fokus på at dette ikke er akseptabelt. 

Statlig fullfi nansiering av rehabiliteringskurs og habiliteringskurs har lenge vært et 

krav fra Norges Blindeforbund. Sommeren 2007 ble det - etter betydelig politisk 

kontakt med ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet - satt ned en gruppe som 

skulle se på fi nansiering av slike tilbud. Arbeidet i gruppa ble avsluttet tidlig i 2008, 

og det forventes konkrete endringer av fi nansieringen av de aktuelle kursene i 

statsbudsjettet for 2009. 

5.2 Informasjonsavdelingen 

Informasjonsavdelingen har ansvaret for ekstern og intern informasjon i Norges 

Blindeforbund. Avdelingen ledes av informasjonsleder Kristin Ruud. Foruten 

informasjonslederen, består avdelingen av senior informasjonskonsulent som 

nestleder, og tre informasjonskonsulenter, alle i fulle stillinger, til sammen 

fem årsverk. Høsten 2007 fi kk avdelingen en praktikant som lydtekniker 

fra Reaktorskolen. På grunn av forbundets økonomi, mistet avdelingen en 

sekretærstilling, våren 2007. 

Avdeling Lydproduksjon i Trondheim ligger under Informasjonsavdelingen. I 

budsjettprosessen ble en hel stilling borte i Trondheim, som nå har 1,5 årsverk. 

5.2.1 Mediekontakt 

Blindeforbundets mediekontakt ivaretas av Informasjonsavdelingen. Kontakten skjer 

både ved henvendelser fra enkeltredaksjoner, og ved at Informasjonsavdelingen får 

redaksjoner til å skrive om saker som er viktige for forbundet. Det ble sendt ut ca. 

30 pressemeldinger i 2007. 

Innhentet statistikk viser at omtalen av Blindeforbundet i media var betydelig 

også i 2007. Omtale i TV og riksaviser gir større gjennomslagskraft enn omtale 

på internett. Som følge av at Blindeforbundet har tre viktige begivenheter i 

Side 11

løpet av et år, Synshemmedes Aksjonsuke, Verdens synsdag og lanseringen av 

Førerhundkalenderen, viser statistikken et hopp for månedene oktober, november 

og desember, med november som toppunktet. 

2007 startet fantastisk med at Blindeforbundet vant Gullfi sken for 2006, 

direktesendt på TV2, og fortsatte med generalsekretærens deltakelse i Senkveld 

med Thomas og Harald på TV2, etter at Thomas Numme og Harald Rønneberg 

hadde konkurrert om hvem som kom seg raskest fra Slottsbakken til Oslo S med 

bind for øynene og førerhund, utlånt fra Blindeforbundet. 

I august var Blindeforbundets beskytter, Prinsesse Märtha på besøk ved 

førerhundskolen og Hurdalsenteret, et besøk med noe pressedekning. 

I august delte Blindeforbundet også ut Tilgjengelighetsprisen for første gang, dette 

under synshemmedes aksjonsuke. Det var Kolumbus i Rogaland som fi kk prisen, 

også det med noe pressedekning. 

Mye pressedekning ble det imidlertid da Verdens synsdag ble arrangert, 11. 

oktober, med lansering av en informasjonskampanje, rettet mot landets 70-åringer. 

Begivenheten ga blant annet fem direkteinnslag på NRKs Frokost-TV på samme 

dag, innslag i Helse Puls og artikler i blant annet Pensjonisten. 

Markedsavdelingen står for mye av pressejobbingen i forbindelse med 

Førerhundkalenderen, i nært samarbeid med Informasjonsavdelingen. 

Også i 2007 ble det mange store og små innslag om førerhunder. 

Arbeidet mot pressen er både for å styrke merkevaren og omdømmet til 

Blindeforbundet, men ikke minst også for å påvirke politikere og andre 

beslutningstakere. For eksempel har de mange presseoppslagene om 

førerhundbrukere som ikke får være med drosje, ført til skarpe reaksjoner fra 

Samferdselsmyndighetene. Det ville vi nok ikke klart uten medieoppmerksomhet. 

Det har også vært betydelig positiv oppmerksomhet omkring tale i minibanker, 

som Nordea har utviklet i samarbeid med Norges Blindeforbund. Eksemplet viser 

hvor lite som skal til for å gjøre et viktig område tilgjengelig for blinde og svaksynte. 

Norges Blindeforbund skal kjempe for synshemmedes rettigheter. I 

mediesammenheng er det viktig at det er de store prinsipielle sakene forbundet 

fronter, slik at synshemmede ikke blir oppfattet som en gruppe som klager for ofte. 

5.2.2 Informasjonsmateriell 

Brosjyren ”Fullt mulig – om synshemmede og arbeid. Til deg som jobber på 

offentlig kontor - gode råd i møte med svaksynte og blinde” og en hefteserie på 

tre om tilgjengelighet – ”Bank for alle”, ”Køen er for alle og ”Butikk for alle” ble 

produsert i 2007. 

Side 12

I tillegg ble brosjyren om aldersrelatert macula degenerasjon (AMD) oppdatert med 

nye behandlingsmetoder og trykket opp på nytt. Brosjyrene om øyesykdommer er 

fortsatt svært populære og etterspurte. 

Heftet ”lys = å se eller ikke se” er banebrytende og har blitt svært positivt mottatt 

av ulike miljøer. Her presenteres blant annet sammenheng mellom lysstyrke, 

fargevalg og alder gjennom grafer og tabeller, og dette materialet er også blitt 

presentert internasjonalt i 2007. 

5.2.3 Aksjonsuke 

Aksjonsuken i 2007 hadde tema ”Vi vil også være med” - om inkludering 

i samfunnet. Med kommune- og fylkestingsvalg et par uker senere, satte 

Blindeforbundet fokus på politiske partiers programmer om synshemming, både 

lokalt og sentralt. Svært mange politiske partier omtaler ikke funksjonshemmede 

i det hele tatt. I tillegg benyttet mange fylkeslag anledningen i forbindelse med 

aksjonsuka til å markere at de hadde fått en av Nordeas talende minibanker i sitt 

område. 

5.2.4 Andre arrangementer 

Blindeforbundets beskytter, Prinsesse Märtha Louise, besøkte Førerhundskolen og 

Hurdalsenteret i august. 

Verdens synsdag, 11. oktober, ble arrangert med lansering av 

informasjonskampanje rettet mot alle landets 70-åringer, fagseminar på Ullevål 

sykehus og seminar om øyehelse i Universitetets aula. Begge arrangementene 

hadde svært god deltakelse, - av fagfolk på Ullevål og 350 deltakere i Aulaen. 

Informasjonsavdelingen samarbeidet med UFF (u-landshjelp fra folk til folk) om 

skulptur-utstillingen African Exellence in Art. Utstillingen sto gjennom sommeren 

i et galleri bak Nobels Fredssenter. Utstillingen var tilrettelagt for synshemmede, 

som ble spesielt invitert til å besøke den, og Blindeforbundet ved Hans Lund og 

informasjonsavdelingen bidro med merking av kunstverkene og annet materiell i 

punktskrift. 

5.2.5 Atlas-alliansen 

Informasjonsleder Kristin Ruud har sittet i Atlas-alliansens informasjonsråd. Rådet 

består av informasjonsmedarbeidere fra grunnorganisasjonene. Atlas-alliansen 

mottar informasjonsstøtte fra Norad. I 2007 fi kk Blindeforbundet støtte til to reiser 

til prosjektland. Senior informasjonskonsulent Mia Jacobsen besøkte Uganda i juni, 

og informasjonsleder Kristin Ruud besøkte Eritrea i november 2007. 

Side 13

5.2.6 Telefonavisa 

Gjennom telefonnummer 800 58 600 kan man lytte på åtte avisers nettutgave, stoff 

fra Norges Blindeforbunds nettsider og Blindeforbundets populære ukemagasin 

på lyd, Spor 2. I 2007 er tilbudet utvidet med en nettavis som presenterer stoff 

om kjendiser og annet ukebladstoff, og tre nye aviser er i ferd med å komme inn i 

Telefonavisa. Det er et økende antall oppringninger til Telefonavisa, og mot slutten 

av 2007 hadde tilbudet om lag 1.500 oppringninger per måned. Tilbudet er gratis 

for brukerne og fi nansieres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 

5.2.7 Informatører 

I 2007 har det ikke vært holdt kurs for informatører. Som følge av at avdelingen har 

mistet en stilling, har det ikke vært mulig å prioritere arbeidet mot informatørene. 

Disse har imidlertid hatt en rekke oppdrag også i 2007, men det fi nnes ingen 

samlet statistikk over dette, da besøkene organiseres av fylkeslagene. 

5.2.8 Publikasjoner 

Alle informasjonskonsulentene i avdelingen er også kanalredaktører for 

Blindeforbundets ulike publikasjoner: Blindesaken, Norges Blinde, Spor 2 og www. 

blindeforbundet.no. 

Blindesaken er et magasin som retter seg mot eksterne støttespillere, og som 

kommer ut fi re ganger i året. Nummer 2 og 4 var temanummer. I utgaven som 

kom før sommeren, ble det gjennom ulike artikler fokusert på temaet ”lys”. I 

nummer fi re tok bladet opp ”Synshemmede foreldre” og ”Å få et synshemmet 

barn”. I tillegg til vanlig trykk og innlest versjon på Lydavisa, har Blindesaken fra 

2007 blitt lagt ut som pdf og tekst-versjon på www.blindeforbundet.no. Opplag var 

cirka 12.000 pr. nummer i svartskrift. 

Mia Jacobsen er redaktør for Blindesaken. 

Antall abonnenter på siste utgivelse i 2007 av Norges Blinde (nr. 14/07) var 7 

356 (vanlig skrift: 4 094, Punktskrift: 297, lyd – Daisilydavisa - 2 798 og e-post: 

167). Blindeforbundets vanskelige økonomiske situasjon førte til at Norges Blinde 

fi kk halvert antall utgivelser, fra 22 til 11 utgaver i året. Fordi vedtaket først ble 

gjennomført et stykke inn i 2007, ble antallet utgivelser 14 dette året. Samtidig 

økte sidetallet fra 16 til 24 sider pr. nummer. 

På den positive siden må nevnes at bladet fi kk en ansiktsløftning fra 

augustnummeret. Bladet trykkes nå med 8 av de 24 sidene i farger, og det benyttes 

bilder i en viss utstrekning. Moderniseringen ble gjennomført som en markering av 

at bladet Norges Blinde fylte 100 år i 2007. Tilbakemeldingene har vært positive, 

og bladet er blitt mer leservennlig og gir et mer tiltalende inntrykk. 

Tore Rønning er redaktør for Norges Blinde. 

Side 14

I 2007 ble www.blindeforbundet.no besøkt av 85 966 (46 234) unike gjester. 

Sidene ble besøkt fl est ganger i desember, da hadde 24 407 (4 893) unike gjester 

vært innom, og minst besøkt i juli, 3 100 (2 251). 

Alle fylkeslag har sine egne sider under www.blindeforbundet.no. På 

fylkessekretærkonferansen i 2007 ble det holdt et lite seminar om fylkeslagenes 

bruk av nettsidene. Det ble enighet om at alle fylkeslag skal bruke sine nettsider så 

aktivt som mulig. Tre fylkeslag har tatt i bruk nyhetsbrev-funksjonen. 

Noen av fagområdene Blindeforbundet jobber spesielt med, har eget fagområde på 

nettsidene, med fagredaktør som har ansvar for å oppdatere sidene. 

Alle Blindeforbundets internettsider skal markedsføres som undersider under 

www.blindeforbundet.no, for eksempel www.forerhund.no, som nå har adressen 

www.blindeforbundet.no/forerhund. Bakgrunnen for endringen er å styrke 

Blindeforbundets merkevare. 

Fra 2005 ble det mulig å lese deler av Blindeforbundets hjemmesider gjennom 

telefonportalen Telefonavisa, 800 58 600. 

I 2007 har det blitt utviklet nye intranettsider, som lanseres i februar 2008. 

Beate Solem er internettredaktør. 

Spor 2 er et nyhets- og aktualitetsmagasin på lyd som kommer ut med ukentlige 

utgivelser på cirka 30 minutter. Det var til sammen 45 utgivelser i 2007. Spor 2 

distribueres via Blindeforbundets lydavis, www.blindeforbundet.no og som podkast. 

Det er 1500 - 2000 abonnenter på Spor 2 som podkast (nedlasting fra internett) 

pr uke. I samarbeid med fylkeslagene ble det gjennomført en spørreundersøkelse 

våren 2007 for både lydavisa og Spor 2, samt at det ble spurt om abonnentene var 

villige til å betale for tilbudet. Undersøkelsen viste at abonnentene var fornøyd med 

tilbudet, mange hadde problemer med å fi nne ut av daisy-spilleren (eller manglet 

spiller), og medlemmene ville akseptere abonnementspris, hvis det var eneste måte 

å beholde lydavisa. 

Aage Auby har vært redaktør av Spor 2. 

Informasjonsavdelingen har også ansvaret for produksjonen av barnelydavisa 

Ultramix, sammen med Blindeforbundets barne- og ungdomsavdeling. Ultramix 

er en avis på CD for litt større barn. Den kommer ut hver 14. dag, med Aage Auby 

som programleder. I tillegg produseres Minimix, en lydavis for små barn, og Ulyd, 

en lydavis for ungdom, i avdelingens studio. Ultramix kom ut 20 ganger, Minimix 

10 ganger og Ulyd 12 ganger i 2007. 

Side 15

NTBs lettlestavis ”Klar Tale” ble innlest av Informasjonsavdelingen. Denne kommer 

ut ukentlig. 

Informasjonsavdelingen har også gjort direktesendinger på internett med 

informasjon til alle ansatte, da innsparingstiltakene etter budsjettbehandlingen for 

2007 skulle kunngjøres. Det ble også gjort opptak av konferanser, blant annet om 

synshemmede og arbeid og Verdens synsdag. Det ble sendt direkte og gjort opptak 

av Blindeforbundets landsmøte. 

5.2.9 Lydproduksjon 

Blindeforbundets avdelinger i Trondheim, inkl. Lydproduksjon, fl yttet fra Hørløcks 

veg 66 til Olav Tryggvasons gate 24 i september. Dette medførte blant annet langt 

mindre lagerplass, men triveligere kontorlokaler. 

Fram til fl yttingen hadde Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blindeforbundet 

i Trondheim avtale med Posten om gratis henting og bringing av post hver dag. 

Denne avtalen fi kk vi ikke videreført, så nå hentes det post - mot betaling - bare 

den dagen lydavisene skal ut. 

Det har vært mye problemer med CD-kopieringsutstyret. Fra sommerferien og 

til like før jul var robotanlegget i Tyskland til reparasjon, men da det kom tilbake, 

var det ikke noe bedre. Daisylydavisa står for den suverent største andelen av 

lydkopiering. Det ble kopiert 109 910 CD-er med lydavis. I tillegg ble det fra nyttår 

og til påske kopiert 3065 CD-er med ukebladstoff. Etter påske ble dette stoffet 

inkludert på Daisylydavisa til dem som ville abonnere på det. Andre publikasjoner 

(Ulyd, Ultramix, Minimix, Forbrukerrapporten og RP-nytt) utgjorde 7 980 CD-er. 

Det er også produsert noe punktskrift, både til interne og eksterne kunder. 

Etter fl yttingen i september er Lydproduksjon uten lydisolert studio. Studio og 

kontrollrom deler rom. Dette rommet er plaget av forstyrrelser både utenfra og fra 

andre rom, og tiltak er satt i verk for å bedre situasjonen. 

Utenom lydavisa har det vært innlesing av Forbrukerrapporten og RP-nytt, samt 

protokoller og andre organisasjonsdokumenter. 

Informasjonsavdelingen sendte klage til Posten i 2007 på grunn av for sen levering 

av Lydavisa. Lydavisa skal gå som A-post, men mange abonnenter får CD-platen alt 

for sent, til tross for at Postens konsesjonskrav er å levere A-post innen et døgn. 

5.3 Blindeskrifttrykkeriet i Bergen 

Det har vært et spesielt år for trykkeriet. I 2006 sluttet to medarbeidere, og kun 

en er erstattet. Dessverre klarte vi ikke å rekruttere person i 50 prosent stilling som 

Side 16

korrekturleser, og trykkeriet har i året som gikk derfor ikke hatt korrekturleser Dette 

blir mer og mer følbart, og målet er å få ansatt ny korrekturleser i 100 prosent 

stilling i 2008. Det er viktig for å sikre leserne god kvalitet i bladene. 

Ved utgangen av 2007 var det sju ansatte ved trykkeriet, fordelt på 6,5 årsverk. 

Det er gjort endringer i oppgavene til de ansatte, og dette gir økt 

produksjonskapasitet som vi venter å få effekt av i 2008. 

Trykkeriet vil også få stor effekt av to nye printere som er på plass i april 2008, og 

som vil gi oss mye større fl eksibilitet enn tidligere. Blant annet ligger forholdene 

da godt til rette for en omfattende utskrifttjeneste, der de som ønsker det, kan 

bestille materiell overført til punktskrift. Dette kan både være brev til enkeltpersoner 

og dokumenter beregnet på fl ere. Dette tilbudet eksisterer også i dag, men med 

begrenset kapasitet. 

Blindeskrifttrykkeriet har i 2007 produsert forhåndsstemmesedler i storskrift og 

punktskrift til fylkestings- og kommunestyrevalget. Dette er en produksjon som har 

vært krevende med henblikk på trykk og leveringstid. Trykkeriet klarte å overholde 

leveringsfristene, selv om seks tonn med papir, (2x 600.000 eksemplarer) skulle 

gjennom trykkeriet på en måned, i tillegg til all annen produksjon. 

Bladproduksjonen er under forandring, og mer vil komme. På sikt vil det komme 

fl ere produkter og ”ferskere vare”. Allerede har trykkeriet kommet et stykke på 

denne veien, ved at innholdet i mange av bladene våre er mer aktuelle. 

Trykkeriet har innledet et samarbeid med Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek om 

trykking av bøker/blader. Dette gir spennende framtidsperspektiver, både for 

brukerne og for trykkeriet og som vil åpne for mer lesestoff av forskjellig type. 

Blindeskrifttrykkeriet har i 2007 utført mye korrekturlesing på emballasje 

til legemiddelindustrien, og det ser ut til å øke i årene som kommer. At 

legemiddelbransjen har fått krav om å merke produkter i punktskrift, betyr mye for 

punktskriftlesere i Norge. 

To av punktbladene - Punktum og Hei, blader for unge og barn ble nedlagt i 2007 

som følge av innsparingstiltak. 

Blindeskrifttrykkeriet har fortsatt et allsidig bladtilbud i punkt, og leserne kan velge 

mellom følgende blader: Norges Blinde, Radiobladet, TV- bladet, Magasinet, 

Krimpunkt, Verden og Vi, Sjakkpunkt, Vi Kvinner, Livet og Dine Penger. 

Side 17

Blindeskrifttrykkeriet har begynt å levere taktile skilt i samarbeid med Iris Hadar i 

Sverige. Det har resultert i at vi har et samarbeid med Bergen kommune om skilting 

av et område i Bergen. Skilt med universell utforming er også levert til fl ere andre 

steder i landet. 

5.4 Interessepolitisk avdeling 

Interessepolitisk avdeling har i 2007 hatt sju ansatte, fordelt på 4,4 årsverk. I det 

daglige opplever avdelingen stadig større pågang i interessepolitiske saker og 

tilgjengelighetsspørsmål. Gjennom klarere krav og nytt materiell blir det enklere 

å påvirke samfunnet rundt oss. Det er et samspill mellom direkte politisk kontakt, 

oppfølging mot dem som står for utføringen, og materiell som viser hvordan vi vil 

ha det, som gjør at vi oppnår positiv endring. Medieoppslag er viktig både for å få 

opp øynene hos politikerne, og for å få dem som skal stå for utførelsen, til å våkne. 

Derfor er et tett samarbeid i det interessepolitiske arbeidet og mediearbeidet svært 

viktig. 

Interessepolitisk avdeling er en katalysator i det interessepolitiske arbeidet. Ansatte 

i mange avdelinger gjør en stor innsats, og særlig er rehabiliteringsavdelingen 

aktiv. Den administrative og politiske ledelsen i Blindeforbundet er naturlig 

nok helt sentral, både i utforming og gjennomføring av det interessepolitiske 

arbeidet. Fylkeslagene gjør en formidabel innsats både i interessepolitiske saker 

og i direkte påvirkningsarbeid i konkrete prosjekter. En rekke lag har vært på 

besøk hos stortingspolitikerne fra sitt fylke eller vil gjennomføre slike besøk 

tidlig i 2008. Den totale innsatsen avgjør i hvilken grad vi lykkes på veien mot 

målet for samfunnsmessig likestilling for blinde, svaksynte og andre grupper av 

funksjonshemmede. 

Ved siden av å besvare henvendelser, tar også Norges Blindeforbund mange 

initiativer. Vi har i 2007 vært mange ganger i Stortinget i møter med enkeltpersoner 

og komiteer. Det har også blitt mange møter og samtaler med politisk ledelse i 

ulike departementer. Vi deltar i en rekke prosesser der det utvikles indikatorer og 

krav sammen med andre grupper, og vi har svart på mange høringer. I 2007 ble 

det også gjennomført et eget kurs i interessepolitisk arbeid med 22 deltakere. 

Selv om mye står igjen før vi har nådd målet om samfunnsmessig likestilling, 

er vi på vei mot dette målet. I 2007 har vi fått fl ere eksempler på dette. Innen 

området hverdagsteknologi har vi fått tale i minibanker, tale på kodebrikker for 

bruk av nettbank, og mot slutten av året kom de første eksemplene på tale i 

køordningssystemer. Det blir stadig større forståelse for løsninger som er viktige for 

synshemmede. Det har blitt stadig klarere at dette også er viktig for andre grupper, 

og da særlig eldre. Innen utforming av bygg har vi oppnådd mye etter at vi 

knyttet til oss dr. ing. Jonny Nersveen i 20 prosent forskerstilling. Han har bidratt til 

Side 18

kompetanseheving internt og har stor gjennomslagskraft i fagmiljøet. Han forfattet 

i 2007 et viktig hefte for Norges Blindeforbund, som viser sammenheng mellom 

valg av farger i bygg og behov for belysning, sett opp mot brukernes alder. En 80åring 

har behov for 4,6 ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme, og 

gruppen har mange av de samme behovene som svaksynte. Mot slutten av 2007 

ble det også klart at stiftelsen Helse og Rehabilitering de neste tre årene fi nansierer 

en ny doktorgrad for Jonny Nersveen, denne gang med tema universell utforming. 

Videre i dette kapitlet blir arbeidet delt i tre områder - transport, fysisk miljø og IKT 

og informasjon. Dette er også inndelingen i gjeldende handlingsplan for Norges 

Blindeforbund innen området tilgjengelighet. 

5.4.1 Tilgang til transport 

Norges Blindeforbund sitter i medvirkningsgrupper innenfor områdene fl y, tog, 

vei og buss. Disse gruppene har hatt møter fra to til sju ganger i 2007. I tillegg er 

det en overordnet gruppe for transportområdet, som møtes to ganger i året, og 

samferdselsministeren eller en annen fra politisk ledelse i Samferdselsdepartementet 

leder møtene. 

EU-forordning om assistanse og implementering, som ble vedtatt av EU i 2006, 

vil gjelde fra sommeren 2008 i Norge. Flyplasseier vil da ha ansvaret for assistanse 

til personer med redusert mobilitet (PRM) for lufthavner med over 150.000 

reisende. I høringssvar har Blindeforbundet uttrykt bekymring over at tilbudet kun 

gjelder for en tredel (15 av 45) av Avinors totale antall lufthavner. Norge er et lite 

land, sett i forhold til Europa for øvrig. Vi har bedt om at man ikke følger samme 

passasjergrense som EU har lagt opp til, og dette synet har Blindeforbundet fått 

gjennomslag for. 

Det har vært en arbeidsgruppe, hvor de funksjonshemmedes organisasjoner var 

representert, ved siden av leder for assistanseselskapet Medema og representanter 

for Oslo Lufthavn Gardermoen. Flygruppa ble brukt som referansegruppe for 

arbeidet. Det ble utarbeidet kvalitetskrav for assistanse på fl yplasser, som nå ligger 

til godkjenning. Her har Blindeforbundet fått gjennomslag på en rekke punkter. 

De respektive gruppene ble over fl ere år tilført midler, som gruppa kunne bruke på 

tiltak som gjør reisen mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Flygruppa satte opp 

en prioriteringsliste hvor Blindeforbundet blant annet ønsket en informasjonssøyle 

med lyd og ledelinjer på de seks største fl yplassene. Gardermoen var først 

ute. Informasjonssøylen er på plass, men det har vist seg svært vanskelig å få lagt 

ledelinjer til den. Blindeforbundet har skrevet brev til Oslo lufthavn, hvor vi har 

kommet med klare krav når det gjelder hva vi mener må til for at lufthavnen skal bli 

tilgjengelig. Vi har også vært i møte med ledelsen for fl yplassen om saken. Den er 

nå til videre utredning, og Oslo lufthavn Gardermoen har satt en arkitekt på saken. 

Side 19

Det skal bygges en ny passasjerterminal ved fl yplassen på Gardermoen. Oslo 

lufthavn har invitert de respektive organisasjonene til å være med i arbeidet med 

å få på plass kvalitetsindikatorer som skal sørge for at terminalen blir mest mulig 

tilgjengelig for alle reisende. 

Norges Blindeforbund har vært involvert i oppfølging av Jernbaneverkets strategiske 

plan for universell utforming av jernbanens infrastruktur. Forslaget forutsettes 

innarbeidet i og lagt til grunn for kommende nasjonale transportplan 2010 

– 2019. Her legges lista høyere enn tidligere. Videre har Miljøverndepartementet, 

via Samferdselsdepartementet, tildelt en million kroner til utvikling av en pilot 

for et universelt utformet informasjonssystem. Nasjonalteateret stasjon er valgt 

ut til utprøving i piloten, og toggruppa var på en studietur i Tyskland for å se på 

informasjonssystemer i forbindelse med prosjektet. 

EU-forordningen om assistanse får også betydning for togsektoren. 

Blindeforbundet har også sittet i en referansegruppe, initiert av NSB, hvor vi har 

vært med på å utforme kvalitetsindikatorer for både gammelt og nytt togmateriell. 

Det er satt av 100 millioner kroner I rammeavtalen med NSB for å gjøre materiellet 

mer tilgjengelig for funksjonshemmede, og her vil det komme mange tiltak som vil 

bedre forholdene for synshemmede. 

Ellers gjennomføres det fl ere viktige enkeltprosjekter. Et stort prosjekt i så måte, er 

utbyggingen av Lysaker stasjon, der forholdene blir svært gode, med unntak av at 

det blir problemer med avstanden mellom perrong og tog ved noen av sporene. 

I Oslo har Blindeforbundet fått gjennomslag for sanntids-/ruteinformasjon på lyd på 

en rekke holdeplasser. Arbeidet videreføres i 2008. 

Våren 2007 varslet samferdselsministeren at det skulle komme nasjonale regler for 

transporttjenesten for funksjonshemmede. Dette kom dessverre ikke, men det er 

godt håp om at slike nasjonale regler vil komme i statsbudsjettet for 2009. 

Det er nå slått fast av Samferdselsdepartementet at drosjesjåfører ikke kan avvise 

førerhundbrukere. Dette har ført til fl ere saker. Color Line har også funnet løsninger 

som gjør at førerhundbrukere med sine førerhunder nå kan reise med selskapets 

skip. 

5.4.2 Tilgang til det fysiske miljø 

Det er en svært lang prosess som skal til for å oppnå enighet om standarder, men 

dette arbeidet er viktig for å oppnå felles enighet om hva som skal være krav. 

Side 20

Arbeidet med standarden ”NS11001 Universell utforming av bolig og tilliggende 

uteområder” har pågått over fl ere år, og ble påbegynt som en internasjonal 

standard. Grunnet uenighet de forskjellige landene imellom, som gjorde det umulig 

å lansere et samlet forslag, ble det til slutt bestemt at man i første omgang skal lage 

en norsk standard. Standarden var til høring våren 2007 og fi kk omfattende innspill 

fra blant annet byggbransjen. Funksjonshemmedes organisasjoner har sittet i en 

arbeids-/referansegruppe. Standarden er planlagt utgitt i mai 2008. 

”NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål - Krav som grunnlag for merkeordning” er en 

standard som ligger ute til høring. Standarden er ment å kunne brukes av samtlige 

reisemål, fra raftingselskaper til hoteller. Den inneholder både minimumskrav for 

at de enkelte grupper skal kunne bruke tilbudet, samt anbefalinger som vil gjøre 

tilbudet mer attraktivt. Merkeordningen vil si at det enkelte reiselivsmål, etter å ha 

gjennomgått merkeordningen, kan “sertifi sere” seg selv som tilgjengelig for en, to 

eller fl ere grupper funksjonshemmede. Gjennom denne prosessen har vi utarbeidet 

eksakte krav på noen områder. For belysning er det nå stilt helt klare, målbare krav 

til refl ektert lys og med ulike nivåer i forhold til lysbehov i det konkrete tilfellet. Det 

må være bedre belysning der hvor noe skal kunne leses, enn i en koridor, og en 

mørk fl ate vil kreve sterkere belysning enn det som er nødvendig for en lysere fl ate. 

Tidligere har vi stilt krav om god belysning, men dette overlater til den som står for 

planleggingen av området, subjektivt å velge. Med de nye kravene er det mulig å 

måle om løsningen er tilstrekkelig. 

Høsten 2007 ble det gjennomført tilgjengelighetskurs i Kristiansand med 21 

deltakere. Kurset ble arrangert med § 24-midler og gikk over to dager. Det var 

ment å gi brukerrepresentanter fra de forskjellige fylkeslag generell kunnskap om 

Blindeforbundets tilgjengelighetskrav til bygg, ledelinjer og belysning. 

Høsten 2007 ble det gjennomført lyskurs. Kurset, som hadde 23 deltakere, ble 

avholdt med midler fra Den norske stats Husbank og Statens Bygningstekniske 

Etat, og gikk over fi re dager. Målgruppen var arkitekter og utbyggere, men vi fi kk 

også med mange synspedagoger fra hele landet. Foredragsholder var dr. ing. Jonny 

Nersveen. 

I 2007 har det vært gjennomført en rekke grunnkurs i Norges Blindeforbunds 

organisasjonsskole, der krav til tilgjengelighet er et sentralt emne. Fylkeslagene 

i Oppland og Hedmark arrangerte grunnkurs sammen, og det samme gjorde 

Østfold og Vestfold fylkeslag. Også fylkeslaget i Oslo gjennomførte denne 

grunnopplæringen i 2007. 

Vi ser også at Blindeforbundet har fått representanter i svært mange kommunale 

råd for funksjonshemmede. Disse er nå lovpålagte, og opppnevning for de neste 

fi re årene skjedde høsten 2007. 

Side 21

Selv om vi foreløpig ikke har sett ett eneste eksempel på tilrettelegging for 

synshemmede når Statens Byggskikkpris utdeles av Husbanken, blir vi i hvert fall 

invitert til å komme med våre innspill overfor utbyggere og arkitekter, både før, 

under og etter selve prisutdelingen. 

Operaen nærmer seg ferdigstilling, og vi har også i 2007 sittet i en arbeidsgruppe 

med Statsbygg. Operaen var aldri ment å være universelt utformet - noe den 

heller ikke blir. Men vi arbeider for størst mulig grad av tilgjengelighet. Det blir 

blant annet mer enn 80 talende skilt i operaen for at synshemmede enklere skal 

kunne orientere seg. Det blir også ledelinjer i det monumentale kulturbygget, og 

Norges Blindeforbund har fått gjennomslag for en rekke krav til endringer i løpet 

av byggeprosessen. Etter at man lot publikum gå på taket på operaen, - dette har 

vært planlagt som publikumsområde - viste det seg at det oppsto en rekke uhell. 

Dermed har man nå gjennomført forbedringer som i stor grad samsvarer med det 

Norges Blindeforbund har bedt om gjennom fl ere år. Den nye operaen har heiser 

med tale og betjeningspaneler valgt etter Blindeforbundets krav. Vi opplever at det 

skjer en generell forbedring når det gjelder betjeningspaneler i heiser, og stadig 

fl ere blir utstyrt med tale. 

Det har pågått et omfattende arbeid for å utforme krav til ledelinjer og ledefelter 

innendørs. Gjennom dette systemet skal det være enkelt å orientere seg som 

synshemmet. Vi har fått noe erfaring etter som det har kommet stadig fl ere 

løsninger utendørs, og Blindeforbundet stiller nå helt klare krav til opplegg både 

innendørs og utendørs. 

Ved Hønen gård på Hønefoss bygger Norges Blindeforbund 26 nye leiligheter. 

Disse skal bli optimalt utformet for synshemmede og skal bli eksempler på 

hvordan boliger bør bygges. Husbanken fi nansierer i den forbindelse et hefte der 

eksemplene fra leilighetene skal brukes for å spre kunnskap om riktig utforming av 

bygg. Leilighetene skal stå ferdige mot slutten av 2008. 

Våren 2008 vil det komme ny plan- og bygningslov, der det vil være nye krav til 

utforming av bygg, og der universell utforming vil bli et overordnet krav. 

5.4.3 Tilgang til IKT, hverdagsteknologi og informasjon 

Det har vært et begivenhetsrikt år, hvor vi har sett fl ere gledelige resultater av 

langvarig arbeid i enkeltsaker. Det viser at arbeidet vi gjør, nytter, - noe som også 

gir inspirasjon til videre innsats. 

Etter langvarig samarbeid med Nordea, ble de første minibankene med tale endelig 

utplassert i første halvår av 2007. Ved slutten av året meldte Nordea at 175 av deres 

minibanker over hele Norge har fått installert talefunksjonalitet, og fl ere vil komme 

til etter hvert som gamle minibanker blir byttet ut med nye. 

Side 22

Nyheten fi kk svært mange oppslag både i lokale og nasjonale aviser, fjernsyn og 

radio. Flere av fylkeslagene lyktes i å gjøre lokale medier interessert, etter hvert 

som minibanker i deres nærmiljø fi kk tale. Løsningen er blitt svært godt tatt imot 

av brukerne, og Nordeas leverandør av minibanker, EDB, fi kk tillatelse til å selge 

løsningen videre til andre banker etter en sperrefrist på seks måneder. Foreløpig 

har ingen andre banker fulgt etter, men etter påtrykk fra fylkeslaget i Hedmark, har 

Sparebanken Hedmark sagt at de vil anskaffe dette til sine minibanker. 

Det ble i løpet av høsten opprettet kontakt med fl ere banker fra interessepolitisk 

avdelings side, blant andre SpareBank1, for å få også dem til å installere tale i sine 

minibanker. Den lovede antidiskrimineringsloven gir håp om større slagkraft bak 

dette kravet. 

Nordea syntes samarbeidet om minibankene var så vellykket at de mot slutten 

av året tok kontakt igjen, denne gangen vedrørende utvikling av et talende 

kølappsystem. Køsystemleverandør er Q-matic, som også leverer til svært mange 

postkontorer og apoteker, og et spennende samarbeid ble innledet. Til tross for at 

kølapp-automatene har berøringsskjermer, fungerer systemet for synshemmede! 

Talende kodebrikke med store, tydelige tall ble et tilbud til alle synshemmede 

kunder i DnB NOR og Postbanken i løpet av året, etter at de først ble testet av en 

begrenset gruppe i 2006/2007. Tilbakemeldinger fra brukerne har vært mange og 

strålende. 

SpareBank1 tok selv kontakt med Norges Blindeforbund i februar 2007 med ønske 

om et samarbeid for å utvikle en lignende løsning. Samarbeidet fortsetter inn i 2008. 

Det ble i løpet av året opprettet kontakt med fl ere banker for å få også dem til å 

skaffe talende kodebrikke til sin nettbank. 

Gjennom tre brosjyrer som Norges Blindeforbund ga ut tidlig i 2007 med krav til 

utforming av bank, butikk og køordningssystemer, er det nå enkelt å informere 

forretninger om den utformingen som synshemmede ønsker. Brosjyrene er blitt 

distribuert bredt både gjennom fylkeslagene og forbundet sentralt, og de har blitt 

svært godt mottatt. 

I 2007 fortsatte arbeidet for synstolking og tilgjengelighet til mottakerbokser for 

digitalt bakkenett for fjernsyn. Norges Televisjon (NTV) og RiksTV ga fortsatt svært 

lite respons på forsøkene på dialog, og kontakt med Forbrukerrådet og Film & Kino 

ble også forsøkt. NTV har imidlertid sendt Blindeforbundets krav til utforming av 

mottakerbokser for digitalt TV til dem som har produsert slike bokser. De er også 

gjort svært godt kjent med synshemmedes behov for å kunne bruke ny løsning 

Side 23

med digitalt bakkenett. Kontakten med våre kolleger i det britiske blindeforbundet 

(RNIB) har vist seg fortsatt å være svært nyttig, og lignende kontakt er opprettet 

med Synsskadades Riksförbund (SRF). I slutten av juni deltok Kari Anne Flaa 

på konferanse om synstolking i England. Avdelingen har også fulgt MediaLTs 

lydtekstprosjekt. 

Det har vært nær kontakt med fylkeslaget i Rogaland, fordi dette er det første 

fylket der det analoge TV-nettet vil bli slukket (4. mars 2008). Inntrykket er at 

synshemmede har fått lite informasjon om overgangen, og det hersker mye 

usikkerhet. Saken vil bli fulgt opp i 2008. 

Det ble i 2007 gjennomført en undersøkelse, ledet av Norsk Regnesentral og med 

støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), IT-funk, Deltasenteret 

og Norsk dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet var 

- gjennom intervjuer og hjemmebesøk hos rundt 30 synshemmede - å kartlegge 

synshemmedes barrierer for bruk av IKT. Ikke-brukere av PC ble også intervjuet, og 

resultatene vil være klare tidlig på våren 2008. 

Gjennom fl ere år har Norges Blindeforbund satt fokus på utilgjengelig 

hverdagsteknologi. Særlig er køordningssystemer, minibanker og billettautomater 

blitt brukt som eksempler i denne sammenhengen. I høring om krav på IKTområdet 

i forbindelse med en antidiskrimineringslov, er nettopp disse tre områdene 

spesielt nevnt som eksempler på hva loven bør dekke. Dette viser at vi får effekt av 

å sette fokus på viktige eksempler. 

Avdelingen representerte Blindeforbundet i TeleFunkForum og IT-funk. 

For å holde oppe trykket i forhold til NSBs utilgjengelige billettautomater, ble testen 

i samarbeid med Pensjonistforbundet, 1. desember 2006, fulgt opp med en ny 

test, 8. januar 2007. Denne gangen deltok også representant fra Dysleksiforbundet, 

noen pensjonister og en bred gruppe synshemmede. Både NRK Østlandssendingen 

og Dagsavisen var til stede. Testen resulterte i fl otte oppslag begge steder, og 

fjernsynsreportasjen ble også sendt som hovedsak i NRKs nasjonale 

nyhetsmagasin, ”Norge i dag”. 

Det ble mot slutten av året gjenopprettet kontakt med Bankenes Betalingssentral 

(BBS), Norges største distributør av betalingsterminaler, med sikte på et samarbeid. 

Målet er å gjøre terminalene mer tilgjengelige for synshemmede, blant annet 

gjennom standardisering av utformingen og bevisstgjøring av behovene. 

Programvare som kan produsere ”lydbøker” med syntetisk tale, gjør det enkelt 

å produsere større dokumenter på lyd. Norges Blindeforbund benyttet denne 

teknologien for å produsere fl ere omfattende dokumenter i 2007, og Norsk 

Side 24

Lyd- og Blindeskriftbibliotek brukte slik programvare for å gjøre omfattende 

stortingsdokumenter tilgjengelig på lyd. 

Test av GPS sammen med talende skilt på skoler ble videreført i 2007. Dette er 

støttet av Blindeforbundets forskningsfond, og her følges fi re unge synshemmede 

som prøver ut GPS og talende skilt på sine respektive studiesteder. 

Side 25

6. Seksjon Service 

Seksjon service omfatter Norges Blindeforbunds barne- og ungdomsarbeid, 

førerhundarbeid, bo- og arbeidstilbud til personer med nedsatt syn og 

utviklingshemming, rehabiliteringstilbud til personer med nedsatt syn, 

konsulentbistand i enkeltsaker, likemannsarbeid og politisk påvirkningsarbeid. 

Arbeidet drives gjennom 

- Barne- og ungdomsavdelingen 

- Førerhundskolen 

- Hønen gård 

- Hurdalsenteret 

- Evenessenteret og 

- Rehabiliteringsavdelingen. 

Fra 2008 vil Solvik kurs- og aktivitetssenter på Askøy utenfor Bergen også bli en del 

av virksomheten. 

6.1 Barne- og ungdomsavdelingen (”BUA”) 

Barne- og ungdomsavdelingen bestod i 2007 av tre hele og en halv stilling. Den 

halve stillingen var et tidsavgrenset engasjement, mens 75 prosent av stillingen 

som organisasjonskoordinator er øremerket ungdomsorganisasjonen vår, Norges 

Blindeforbunds Ungdom. 

Mye av arbeidstiden går med til planlegging og gjennomføring av kurs, 

konferanser, leirer og turer, samt produksjon og utgivelse av lydaviser. 

Avdelingen bistår også lokale klubbledere med informasjon og veiledning. Det 

er mye og god kontakt med brukerne, både skriftlig, telefonisk og elektronisk. 

BUA har blitt et samlingssted for mange synshemmede barn og unge. De årlige 

klassetrinnskursene i regi av Huseby Kompetansesenter legger alltid inn en tur til 

avdelingen i sitt program. 

Barn og unge som er på tur til Oslo, har også ofte et besøk i Sporveisgata på 

programmet. I tillegg får avdelingen mange eksterne henvendelser fra skoler, 

lærere, elever, studenter, foreldre, organisasjoner, kompetansesentra og media, som 

ønsker informasjon om synshemmede barn og unge og deres situasjon. 

6.1.1 Publikasjoner 

Småbarnslydavisa ”Minimix” kom ut med 10 (10) nummer til 132 (140) 

abonnenter i 2007. Målgruppen er barn fra 3 – 8 år, samt deres foresatte. 

Redaktører: Linda Wildschut og Ivar Goplen. 

Barnelydavisa ”Ultramix” kom ut med 20 (20) nummer til 205 (180) abonnenter i 

2007. Målgruppen er barn og ungdom fra 7 -16 år. Redaktør: Aage Auby. 

Side 26

Punktskriftbladene ”HEI” (barneblad) og ”PUNKTUM” (ungdomsblad) kom ut med 

7 (10) nummer til henholdsvis 16 og 21 abonnenter. Redaktør for begge bladene 

var Grethe Gundersen Hansen. 

Da BUA, som alle andre avdelinger i Blindeforbundet, ble pålagt å ”snu hver stein” 

for å spare penger i 2007, ble det vedtatt å legge ned punktskriftsmagasinene 

”HEI” og ”PUNKTUM”. Derfor var begge bladenes nr. 7 det siste nummeret 

som ble produsert. ”HEI” har vært produsert i 23 år, og ”PUNKTUM” i 16 år. 

De seneste 10 årene har antall abonnenter vært stadig synkende. Norsk Lyd- og 

Blindeskriftsbibliotek dekker nok i stor grad behovet. Dessuten blir data, kombinert 

med leselist, mer og mer populært. I forkant av nedleggelsene gjorde BUA en 

abonnementsundersøkelse. De fl este var fornøyd med bladenes innhold, men de 

påpekte at behovet for denne type magasiner i stor grad var dekket via internett. 

6.1.2 Sommerleirer 

Aldersgruppen for barneleir var 6 – 12 år, på ungdomsleiren 13 – 18 år, og på 

UngUke 18-35 år. Alle sommerleirene ble gjennomført på Hurdalsenteret. 

Barneleiren ble gjennomført 23. – 29. juni med 47 (56) barn. Alle som søkte, 

fi kk plass. Leirprogrammet var satt sammen med utfordringer av forskjellig 

karakter, og ledergruppen er motivert for støtte og veiledning. Våre leirtilbud skal 

alltid ha god kvalitet og et høyt aktivitetsnivå, der sikkerheten er satt i høysetet. 

Prosjektmedarbeider, Barnesekretær og Barne- og ungdomsleder var tilstede på 

barneleiren. 

Ungdomsleir ble gjennomført 30. juni – 6. juli med 65 (53) ungdommer. 

Deltakerne var en sammensatt gruppe ungdom fra hele landet. Mange hadde 

ulike typer tilleggsfunksjonshemninger, og enkelte hadde store hjelpebehov 

døgnet rundt. Der behovet for hjelp er stort, stiller hjemkommunen med egen/ 

egne ledsager(e). Barne- og ungdomsleder, Barnesekretær, Ungdomssekretær og 

prosjektmedarbeider var tilstede under hele ungdomsleiren. 

UngUke ble gjennomført 7. – 13. juli med 41 deltakere og 16 ledsagere, inkludert 7 

personlige ledsagere. Det var nok litt for få ledsagere. Flere ledsagere må i vesentlig 

grad også bidra med planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter. Da blir det 

ikke nok tid til ”vanlig” ledsaging. 

6.1.3 Familieferie 

Nina Hansen tok igjen initiativet til å arrangere familieferie på Hurdalsenteret 

i tidsrommet 16. – 23. juli. Det var 105 (100) deltakere. BUA engasjerte sju 

aktivitetsledere som hadde ansvaret for tilrettelegging og gjennomføring av ulike 

aktiviteter for hele familien. Ellers under oppholdet har foreldrene selv ansvar for 

sine barn. 

Side 27

Nina Hansen var familieferie-ansvarlig, og ansvaret for program og aktiviteter 

hadde Jan Helge Svendsen. 

Arrangementet var igjen svært vellykket, og BUA ønsker å være med-arrangør på 

familieferien også i 2008. 

6.1.4 Fritidsaktiviteter 

Av ulike fritidsaktiviteter for synshemmede der representanter fra BUA har vært 

ansvarlige eller deltatt, kan nevnes: ”Heiagjeng” og ledsagere på Ridderuka på 

Beitostølen, kurs/samlinger rundt om i landet i Goalball og ”Fotball for blinde”, 

samt fl ere aktivitetshelger i regi av Norges Blindeforbunds fylkeslag og fylkeslag i 

foreldreforeningen ”Assistanse”. 

6.1.5 Annet arbeid 

Det har vært 5 (5) Mini- og juniorklubber i hel eller delvis i drift rundt i landet. 

Noen fylker har i tillegg egne ”ten-klubber”. Klubbene drives i fylkeslagenes regi og 

gir et fast tilbud til brukere i alderen 4 - 19 år. 

BUA ønsker å være pådriver i arbeidet med å få i gang klubbvirksomhet lokalt. 

Representanter for BUA har vært tilstede på lokale aktiviteter, konferanser, kurs, 

møter og øvrige samlinger/arrangementer og har deltatt i referansegrupper som 

angår barn og unge. BUA har også vært med å arrangere lokale fritidsaktiviteter for 

barn og unge. 

6.2 Førerhundskolen 

Bemanningen ved Norges Blindeforbunds førerhundskole utgjorde i 2007 18,9 

årsverk. Skolen trener og leverer førerhunder, driver pålagt ettervern og ivaretar 

brukernes interesser hva angår utnyttelsen av førerhunden som hjelpemiddel. 

Skolen har egen kennel med høy kvalitet. 

Gjennom året 2007 har skolen vært igjennom omfattende prosesser knyttet til 

lokalisering og anbudskonkurranse for levering av førerhunder til NAV. 

Det var ved inngangen av året budsjettert med 30 (28) leverte førerhunder. På 

grunn av redusert produksjonskapasitet, blant annet som et resultat av permisjoner, 

ble målet etter første halvår revidert til 27 hunder. 

Produksjonsresultatet ble 27 førerhunder, men på grunn av manglende 

brukertilgang ble det endelige antall leverte hunder for 2007 bare 22 (24). 

Det ble gjennomført 5 (5) forkurs med 20 (17) deltakere og 8 (6) samtreningskurs 

(to på brukerens hjemsted) med 23 deltakere (1 bruker gikk bort under kurset). 

”RTV-treninger” (oppfølging på brukerens hjemsted, fi nansiert av NAV) ble 

Side 28

gjennomført med 75 (77) brukere. Ettertrening i førerhundklubber ble avviklet 

gjennom 6 helger. 

Det ble testet 48 (54) hunder, hvorav 42 (43) var av egen avl. Skolen kjøpte 5 (15) 

hunder. I 2007 ble det født 33 (46) valper på førerhundskolen. 

Medarbeidere fra førerhundskolen har medvirket ved ”Alternativt førehundkurs” på 

Hurdalsenteret, og har presentert førerhunden som hjelpemiddel på en rekke kurs 

og arrangementer i Blindeforbundet og på senteret for Døvblinde på Eikholt. 

Førerhundarbeidet har i 2007 fått god dekning i media, og førerhundskolen har 

stilt med personell i forbindelse med intervjuer og reportasjer i regi av NRK, TV2, 

reklamebyrå og trykte media. 

6.3. Hønen Gård 

Hønen gård i Hønefoss tilbyr tilrettelagt bolig for synshemmede med ulike 

tilleggshandikapp. 

Senteret hdde 18 faste beboere i 2007. I tillegg hadde en person vinteropphold 

fra medio januar - medio april. Belegget utgjorde 6675 (6675) døgn. Oppholdet 

betales av beboernes hjemkommuner. 

15 av 18 faste beboere har daglig arbeid ved Blindes produkter, som er en meget 

viktig del av tilbudet ved Hønen Gård. 

Den årlige sommerturen i samarbeid med Blindes Produkter gikk over to dager til 

Hunderfossen og Lillehammer, og det ble arrangert teatertur til Oslo. 

Det er i 2007 arrangert seks voksenopplæringskurs for beboerne. Flere beboere 

har dessuten deltatt på forskjellige aktiviteter i regi av Blindeforbundets fylkes- og 

lokallag i Buskerud. Flere beboere er i tillegg medlemmer og deltar på aktiviteter i 

Ringerike handicaplag. 11 beboere har fått støttekontakter. 

I 2007 ble endelig oppføringen av nye boliger til beboerne påbegynt! 

Byggekomitemøter har pågått gjennom året med deltakelse av ansatte 

og beboere, og grunnsteinsnedleggelsen stod statssekretær i Arbeids- og 

inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen, for. De 26 nye boenhetene, fordelt på 

leiligheter og hybelleiligheter, skal etter planen være ferdigstilt 1. november 2008. 

Bemanningen ved Hønen gård utgjorde i 2007 12,95 årsverk, fordelt på 18 

personer. Det er forbundets mål å heve kompetansen blant medarbeiderne. En 

ansatt tar hjelpepleierutdanning med støtte fra Norges Blindeforbund. I 2007 er det 

ansatt vernepleier, og det rekrutteres vikarer med hjelpepleierutdanning. 

Side 29

Det blir en viktig oppgave å rekrutere nye beboere for å fylle den økte kapasiteten 

utbyggingen gir. Samtidig skal senteret vidreføre det arbeidet som er påbegynt for 

den enkelte beboer, og forberede innfl yttingen i egen leilighet ved juletider i 2008. 

Det må i den sammenheng også gis opplæring til ansatte med tanke på nye og 

endrede arbeidsoppgaver ved nye Hønen Gård. 

6.4 Hurdalsenteret 

2007 har vært et år preget av stor aktivitet med planlegging og gjennomføring av 

nye kurstyper. For første gang har vi gjennomført et eget kurs for personer som har 

blitt rammet av synsforstyrrelser som følge av hjerneslag. Det er også gjennomført 

et eget kurs for barndomsblinde eller barndomssvaksynte og to temakurs for 

diabetikere. Dette er kurstyper som det er behov for, også fremover. Gjennom 

evalueringer med kursdeltakere og kurspersonell har vi lært en god del som er 

verdifullt å ta med seg videre, med tanke på videreutvikling av disse kurstypene. 

I tillegg til de kursene som tidlig var satt opp på kursplanen, har vi gjennomført et 

ekstrakurs, 1. suppleringskurs, for personer i yrkesaktiv alder. Kurset ble arrangert 

på grunn av lange ventelister. Et ekstra voksenopplæringskurs i data ble også 

gjennomført på grunn av stor etterspørsel. Likevel har vi ikke maktet å gi tilbud til 

alle som har behov for og ønsker datakurs. 

Ved to anledninger har vi tatt på oss opplæringsoppdrag for en kommune 

vedrørende en av kommunens innbyggere som har hatt behov for videre 

opplæring i punktskrift. Individuelt opplæringsprogram i punktskrift ble lagt opp i 

samarbeid med kommunen og brukeren selv. 

Det har vært arrangert to pedagogiske seminarer, fortrinnsvis for 

tilpasningsassistentene. Målsettingen for seminarene har vært å styrke den 

enkelte assistents kompetanse i de fagene man underviser i. I tillegg har det vært 

sentrale temaer, som synsskader etter hjerneslag, taktil trening, kreative grupper, 

treningsapparater og fysisk aktivitet, bokpakker og aktivitetspakker, viktigheten 

av læreplanen, kroppsspråk, visjon 2010 og nytt undervisningsbygg, hvordan en 

”lesemaskin” fungerer og hvem den kan være et egnet hjelpemiddel for, samt 

innblikk i regelverket som gjelder i forbindelse med arbeid. 

”Delplan syn” er en rapport som utarbeides på grunnkurs og spesialkurs, og som 

sendes til kursdeltakerens hjemkommune dersom kursdeltakeren samtykker. I 

rapporten beskrives den enkeltes situasjon, hva som er blitt gjort i løpet av kurset, 

hvilke hjelpemidler det er søkt om, hva som bør følges opp av kommunen, og 

hva som bør følges opp av Norges Blindeforbund. Delplan syn er et verktøy i 

vårt eget rehabiliteringsarbeid, og den kan innlemmes i en eventuell individuell 

Side 30

plan. ”Delplan syn” har vært i utvikling og er forbedret i løpet av året som er gått, 

både med tanke på prosessen med kartlegging og utfylling, samt når det gjelder 

rapporten ”delplan syn” i seg selv. 

Foruten egen kursvirksomhet, har det vært gjennomført kurs for blant andre ansatte 

ved Blindes Produkter, landsdekkende kurs for synskontakter, samt kurs for ansatte 

ved Hjelpemiddelsentralen i Oppland. Ansatte ved Betanien Hospital har vært på 

dagsbesøk og fått innblikk i forbundets kursvirksomhet og rehabiliteringstilbud. 

Hurdalsenteret har hatt et samlet belegg på 14.235 (14.295) gjestedøgn. Senteret 

har økt sin romkapasitet i 2007 med fem nye borom. Total kapasitetsutnyttelse 

for 2007, regnet ut fra ny romkapasitet for hele året, var således 61 prosent. 

Av totalbelegget utgjorde Rehabiliteringsvirksomhetens tilpasningskurs, 

samkurs, tema-/spesialkurs og voksenopplæringskurs til sammen 5.449 (5.751) 

gjestedøgn og representerer 38 prosent. Norges Blindeforbunds fylkeslag og 

Blindeforbundets avdelinger har gjennomført møter og andre arrangementer med 

til sammen 2.214 (2.446) gjestedøgn. Barne- og ungdomsavdelingen og Norges 

Blindeforbunds Ungdoms arrangementer utgjorde 2.326 (1.413) gjestedøgn. Det 

er gjennomført ferieopphold med til sammen 1.755 (2.197) og aktivitetsopphold 

med rekreasjonsgarantier med 1.215 (1.588) gjestedøgn. Eksternt belegg av kurs 

og konferanser utgjorde 1.276 (900) gjestedøgn, som utgjør 9 (6) prosent av 

kapasitetsutnyttelsen. 

34 ansatte har vært knyttet til driften av Hurdalsenteret i hele og delte stillinger, 

samt tilkallingsavtaler. Herav er 21 fast ansatt og 13 på tilkalling i ferieperioder og 

helger, samt i perioder med høyt belegg. 

I 2007 er det ferdigstilt lager- og kontorbygg som har gitt økt romkapasitet. 

Tømrerlinjen ved Eidsvoll videregående skole har oppført lagerhus for ski og 

skilekutstyr på Sandsbråten ski- og friluftsanlegg ved senteret. 

6.5 Evenes Kurs- og Treningssenter 

Evenes Kurs- og Treningssenter har i 2007 hatt totalt 4.418 gjestedøgn. 

Det er gjennomført tilpasningskurs med til sammen 2.120 døgn, og 

voksenopplæringskurs/aktiv rekreasjon med 1.668 døgn. I tillegg er det arrangert 

ferieopphold med 424 døgn, og avholdt arrangementer og kurs av fylkeslag og 

avdelinger i Norges Blindeforbund med til sammen 206 døgn. 

En del nødvendig vedlikeholdsarbeid har vært utført ved senteret, og det er gjort 

en del innkjøp av nytt møblement/utstyr. Det har blant annet skiftet ut panelovner 

i borom og fellesarealer, det er kjøpt nye sovesofaer til borommene, og bordene i 

Side 31

spisesalen er skiftet ut. I tillegg er internettilgangen for senterets gjester oppgradert 

og forbedret. 

Ved utgangen av 2007 var det 17 ansatte i hel- og deltidsstillinger ved senteret, 

fordelt på 12 i senterdriften og 5 i rehabiliteringsavdelingen. Elisabeth Bergland 

Bartholsen tiltrådte som y daglig leder, 1. oktober 2007. 

6.6 Rehabiliteringsavdelingen 

Bemanningen i Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling omfattet i 2007 26,7 

(28,1) årsverk. 

Avdelingen har ansvar for administrasjon, planlegging, tilrettelegging og 

gjennomføring av organisert rehabiliteringsvirksomhet gjennom rehabiliteringskurs 

(tilpasningskurs), rehabiliteringskurs for synshemmede i yrkesaktiv alder, 

rehabiliteringskurs for synshemmede med tilleggsfunksjonshemming og 

voksenopplæring. Avdelingen gir også konsulenttjenester, der man yter 

brukerbistand gjennom kontor- og hjemmebesøk, telefonisk kontakt eller 

saksbehandling pr. brev/e-post. Brukerne motiveres til deltakelse på kurs og får 

bistand og praktisk hjelp i sin kontakt med offentlige instanser. I dette inngår også 

juridisk bistand i forbindelse med klagesaker. 

Administrering, koordinering og oppfølging av likemannsarbeidet 

med rehabiliteringskontakter (tidligere sosial- og besøkskontakter), 

rehabiliteringsassistenter (tidligere tilpasningsassistenter), ungdomskontakter og 

mentorkorps er også en viktig del av avdelingens arbeid. 

Avdelingen har kontinuerlig samarbeid med alle hjelpemiddelsentraler, både i 

form av møter hvor rehabiliteringskontaktene deltar, og pr. telefon. Avdelingen og 

rehabiliteringskontakter deltar også jevnlig på kurs og i opplæring av synskontakter 

i kommunene. Det gjelder både kurs i regi av hjelpemiddelsentraler og på 

Blindeforbundets egne kurs. Avdelingen bidrar med opplæring av helsepersonell 

gjennom skreddersydde kurs på Hurdalsenteret. 

Rehabiliteringsavdelingen medvirker også svært aktivt i forbundets interessepolitisk 

arbeid, f.eks. gjennom brukermedvirkning i brukerforum på ledernivå i NAV. Vi har 

her blant annet fokusert på synshemmedes manglende deltakelse i arbeidslivet, 

arbeidsplasstilrettelegging og holdningsskapende temaer. Dette arbeidet prioriteres 

høyt, fordi vi ser at det gir resultater. Rehabiliteringsavdelingen utgjør også et 

kontaktpunkt mot myndighetene, basert på brukererfaringer som viser system- og 

strukturfeil. 

Side 32

Norges Blindeforbund var også i 2007 den medlemsorganisasjonen i 

Funksjonshemmedes Studieforbund som hadde fl est studietimer, 17 791 timer mot 

18 312 i 2006. Ansvaret for registrering av voksenopplæring fl yttes fra 2008 til 

inntektsavdelingen. 

Rehabiliteringsavdelingen bidrar med foredrag og innlegg på konferanser 

og seminarer, både internt og eksternt, og er ansvarlig for store deler av 

Blindeforbundets legatadministrasjon. 

Avdelingen har avsett ressurser til brukermedvirkning i NAV (bl.a. i sentralt 

brukerutvalg). Det har også vært arbeidet for å synliggjøre synshemmedes spesielle 

behov og for å sikre god struktur i henvisningsrutiner, samt å oppgradere den 

generelle kompetansen på fagfeltet syn. Avdelingen har i fl ere sammenhenger 

bidratt med brukerrepresentasjon i NAV for å sikre at synshemmedes rettigheter og 

behov blir ivaretatt i den nye etaten. Vi har spesielt fokusert på at det sikres gode 

henvisningsrutiner til spesialisttjenesten, slik at personer med synsnedsettelse tidlig 

blir kanalisert dit fagkunnskapen er lokalisert. 

Rehabiliteringsavdelingen spilte en sentral rolle da Norges Blindeforbund stilte 

som hjelpeintervenient i en arbeidsrettssak av prinsipiell karakter. Saken, som ble 

tatt opp til doms i Eidsivating lagmannsrett i 2007, satte fokus på diskriminering 

av personer med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet, og den var vurdert som en 

viktig prinsippsak for Norges Blindeforbund. saken førte dessverre ikke fram, idet 

Lagmannsretten la større vekt på personlig egnethet enn diskrimineringsmomentet. 

Saken ble anket inn for Høyesterett, men ble stoppet av kjæremålsutvalget. 

Lagmannsrettens dom er dermed rettskraftig, og saken er avsluttet. 

Norges Blindeforbund mener saken fortjener et etterspill gjennom større 

oppmerksomhet på manglene i Arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern. Dette 

gjelder særlig i forhold til bevisbyrdereglene når det blir sannsynliggjort at 

arbeidsgiver har diskriminert. 

En egen mentorordning er etablert. Ordningen kobler synshemmede i arbeid 

sammen med synshemmede som ønsker arbeid, for å overføre erfaringer til den 

som søker jobb. I 2007 er det gjennomført to seminarer - ett rekrutteringsseminar 

i Oslo og ett utvekslingsseminar på Hurdalsenteret. Likemannsmidler til attføring 

benyttes til etablering og drift av denne ordningen. Rehabiliteringskurs for 

synshemmede i yrkesaktiv alder har arbeid som en viktig del av innholdet, og det 

samarbeides med mentorene og NAV Arbeid for å oppnå resultater. 

I 2007 har samarbeidet med Blindes Produkter vært videreført, blant annet 

gjennom deltakelse i referansegruppe rundt prosjektet ”ny jobb - nytt fokus”. 

Side 33

Avdelingen bidro i 2007 til utarbeidelsen av en presentasjon av ”Visjon 2010”, 

som ble benyttet sammen med søknaden om å få tildelt Lions’ Røde Fjær-aksjon”. 

Avdelingen deltok også i selve presentasjonen som førte til at Blindeforbundet fi kk 

aksjonen i 2009. 

Rehabiliteringsavdelingen bidro i arbeidet med brosjyren som var en del av 

informasjonspakka som i 2007 ble sendt til 32 000 70-åringer. Avdelingen driftet 

synstelefonen og åpnet og bearbeidet 4500 svarbrev etter aksjonen. 

Rehabiliteringsavdelingen har arbeidet fram en søknad til Helse og Rehabilitering 

om støtte til å tilpasse ”Å leve et friskere liv”-konseptet til arbeidslivet. 

Mestringskursene er tenkt som en forlengelse av tilpasningskursene for yrkesaktive 

på Hurdalsenteret og vil være et tilskudd til rehabilitering på hjemstedet, enten i 

fylket eller regionen. Dette arbeidet vil bli videreført i 2008. 

Tidlig i 2007 ble det sendt ut kurskatalog til alle registrerte synskontakter i landet. I 

utsendelsen fulgte et brev med informasjon om Norges Blindeforbunds kurstilbud 

og om korpset av rehabiliteringskontakter. Samtidig oppfordret vi de som var 

interessert i et kurs for synskontakter på Hurdalsenteret, om å ta kontakt. Neste 

skritt var å ta kontakt per telefon. 

Dette viste seg å bli vanskeligere enn først antatt. Mange var ikke til stede på 

kontoret og ringte heller ikke tilbake når det ble lagt igjen beskjed. Selv om vi 

hadde brukt tid på oppdatering i databasen, fi kk vi mange sendinger i retur. 

Årsaken var oftest at en ny person var blitt synskontakt i kommunen. Flere ønsket 

informasjon om kurs, men mange hadde ikke anledning til å delta, blant annet på 

grunn av kostnader i forbindelse med kurset. Vi hadde 16 synskontakter på kurs i 

mai. Avdelingen erkjente at kontakt med synskontakter var en alt for ambisiøs plan, 

men vi vil fortsette å sende ut kurskatalog og tilby arrangement av et kurs i året. 

Det ble i 2007 vedtatt en navneendring for våre likemenn. Sosial- og 

besøkskontaktene vil fra 1. januar 2008 hete ”Rehabiliteringskontakter”, og 

tilpassningsassistentene vil hete ”rehabiliteringsassistenter”. 

For å oppdatere likemennene, ble det i 2007 avholdt regionale samlinger for 

Sosial- og besøkskontaktene sammen med ungdomskontaktene. Pedagogisk 

seminar for tilpasningsassistentene ble i 2007 arrangert som et rent fagseminar ved 

Hurdalsenteret. 

Mentorkorpset har gjennomført to rekrutteringsseminar, ett i Oslo og ett i 

Trondheim, samt ett utvekslingsseminar i Oslo. 

Rehabiliteringsavdelingen har i samarbeid med interessepolitisk avdeling 

og leder lokalt arbeid arrangert kombinert seminar for brukermedvirkere og 

Side 34

informatører, som en forlengelse av pilot for nye organisasjonsskolen. Tema for 

brukermedvirkerseminaret var blant annet brukermedvirkning i NAV, brukerpass, 

kommunale råd, SAFO-organisasjonen, samt opplæring i tilgjengelighet, lys og 

ledelinjer. 

Også i 2007 har avdelingen hatt en prosjektmedarbeider i hel stilling, delvis 

fi nansiert av Helse og Rehabilitering, som har arbeidet for å nå ut til alle personer 

med minoritetsbakgrunn og nedsatt syn. Blindeforbundet har etablert samarbeid 

med Høgskolen i Oslo (HIO), og to hovedfagsstudenter arbeider med å kartlegge 

hvordan mottaksapparatet fungerer i forhold til blinde og svaksynte asylsøkere, og 

hva slags undervisningstilbud de får. 

I samarbeid med Aker Nasjonale kompetansesenter (NKLM) og diverse 

brukerorganisasjoner er det etablert en arbeidsgruppe som jobber for et felles 

brukerorganisasjonsnettverk – Brunett - for minoritetshelse. 

I samarbeid med Oslo VO Servicesenter arbeider Norges Blindeforbund med 

å utvikle kartleggingsrutiner for syn og hørsel for nyankomne innvandrere. 

Prosjektstøtten fra Utdanningsdirektoratet fortsetter også i 2008. 

Norges Blindeforbunds Innvandrergruppe - NBFIG – har i løpet av 2007 konsolidert 

seg som en sterk og selvgående gruppe, tilknyttet rehabiliteringsavdelingen, med 

eget styre. Tallet på aktive medlemmer økte fra 126 til 162 i løpet av året. Det 

møter nå mellom 20 og 40 personer på de månedlige medlemsmøtene i Oslo. I 

2007 har NBFIG gjennomført 12 medlemsmøter, sommerfest, kulturfest for over 

hundre medlemmer, seks turer til Sverige, tur til Danmark, julebord, samt avholdt 

12 styremøter. 

I løpet av 2007 økte antallet kvinner fra 35 til 47. I samarbeid med Helseforum for 

kvinner, får kvinnene daglig treningstilbud og møtes minst to ganger i uka. 

Vi har gjennom midler fra Helse og Rehabilitering gjennomført matkurs våren og 

høsten 2007, samt ukentlig magedans. 

NBFIG er tilknyttet rehabiliteringsavdelingen og brukes som tileggsressurser/tolker 

og likemenn når rehabiliteringskontaktene er på hjemmebesøk hos personer med 

minoritetsbakgrunn. Erfaringer viser at det er stort behov for fremmedspråklige 

likemenn, og vi arbeider nå for at personer med minoritetsbakgrunn blir en del 

av vårt ordinære likemannskorps. Flere av gruppas medlemmer har verv i sine 

respektive fylkeslag. 

Rehabiliteringsavdelingens 40 tilknyttede rehabiliteringskontakter gjennomførte 

til sammen 730 (777) hjemmebesøk i 2007. Avdelingen hadde dessuten 30 (30) 

Side 35

ehabiliteringsassistenter (inkl. praktikanter) som medvirket ved tilpasningskursene 

på Evenessenteret og Hurdalsenteret. 

Avdelingens to mobilitetsinstruktører - en i 80 og en i 30 prosent stilling – har som 

primæroppgave å medvirke i undervisningen på tilpasningskurs og utføre oppdrag 

med individuell opplæring i hjemmemiljø. Hjemmetreningen blir i stor grad dekket 

økonomisk fra kommunenes skolekontor/skole og oppvekstsektor. I forbindelse 

med mobilitetsundervisning har de også kontakt med etater i elevens kommune for 

tilrettelegging av det fysiske miljø. Mobilitetsinstruktørene har et utstrakt samarbeid 

med kommunale og fylkeskommunale opplæringsinstitusjoner. Oppdragene 

omfatter NAV, PP-tjenesten, skole- og oppvekstseksjoner eller sosialtjenestene 

i kommunene. Opplæringen er ofte en del av et helhetlig samarbeid for en 

individuell plan for den enkelte. I tillegg har instruktørene etablert et tett samarbeid 

med NAV i oppfølgingen av synshemmede som er under attføring, og som i denne 

prosessen trenger undervisning i mobilitet. Denne undervisningen dekkes i sin 

helhet av NAV. 

Rehabiliteringsavdelingen har registrert 491 (906) nye brukere i 2007. Bare i 

Rogaland og Nordland har antall nyregistrerte brukere økt i forhold til 2006. 13 

(42) av de nyregistrerte var under 30 år, 115 (197) var i aldersgruppen 30 – 69 år, 

mens 390 (644) var 70 år eller eldre. 

Norges Blindeforbunds sosialregister omfattet ved utløpet av 2007 10.463 (10.426) 

navn. Av disse var 6.257 (6.093), dvs. 59,8 (58,4) prosent, 70 år og eldre. 5.685 

(5.972) var betalende medlemmer. 

Av de nyregistrerte opplyser 112 (162) å ha andre funksjonshemminger i tillegg til 

synstapet. 

Noe av nedgangen i antall registrerte og antall medlemmer pr. 31. desember 

2007 skyldes antakelig at vi i fjor slo sammen fl ere registre til en database, og at 

man i løpet av 2007 og delvis 2008 må tilpasse seg den nye måten å registrere 

medlemmer på. Dette betyr også at tallene kan være noe unøyaktige. 

Rehabiliteringskursene avvikles på Hurdalsenteret og Evenessenteret. Det er i 2007 

blant annet gjennomført 13 (13) samkurs (introduksjons- og motivasjonskurs) med 

292 (290) deltakere, 12 (10) grunnkurs med 172 (159) deltakere, samt 14 (14) 

1. og 2. suppleringskurs med til sammen 218 (194) deltakere. På Hurdalsenteret 

og Evenessenteret er det til sammen gjennomført 49 (69) kurs med 821 (774) 

deltakere. 

Forbundets voksenopplæringstilbud omfattet 687 (695) kurs med til sammen 5.654 

6.094) deltakere. Antall studietimer var 17.791 (18.312). 

Side 36

Antall kurstimer har altså hatt en nedgang fra 2006 med 521 timer, mens 

antall deltakere er redusert med 440. Fylkeslagene har hatt en liten oppgang i 

studietimetallet på ca 4 prosent, fra 6.926 til 7.215 timer. 

7. Lokalt arbeid 

Norges Blindeforbund har fylkeskontor i alle Norges 19 fylker. 

Fylkeslaget er den synlige aktøren på den lokale arenaen, og er en aktiv medspiller 

og pådriver i forhold til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige instanser, 

for eksempel gjennom brukermedvirker-representasjon. 

Fylkeslagene skal bidra til å gjøre Norges Blindeforbunds aktiviteter kjent, både hos 

potensielle brukere og medlemmer og i samfunnet generelt. 

Fylkeslaget skal motivere medlemmer og brukere til å delta både som tillitsvalgte 

innad i forbundet, og som representanter utad i det offentlige rom, og generelt 

motivere til at fl est mulig deltar på aktiviteter i Blindeforbundets regi. 

Den største utfordringen for mange av fylkeslagene i 2007, var bortfallet av 

gevinstautomat-inntekter fra 1. juli 2007. Når inntektene reduseres, krever det stor 

kreativitet for å unngå å måtte redusere aktivitetsnivået mer enn høyst nødvendig. 

Dette gjelder både for medlemsaktiviteter og for fylkeslagets utadrettede 

virksomhet. Mange av kursene og aktivitetene har kun vært mulig å gjennomføre 

fordi stiftelsen Helse og Rehabilitering bidro med to millioner kroner til tiltak i 2007 

i de ulike fylkeslagene. 

Alle fylkeslagene har heltidsbemannede kontorer. Blindeforbundet sentralt 

fi nansierer en fylkessekretærstilling i hvert fylke. Evt. bemanning ut over det 

bekostes av fylkeslagene. 

Fylkeslagenes totale virksomhet, som omfatter en rekke tilbud som lydaviser, 

dagsenter, kontaktklubber, opplærings- og trivselsarrangementer og mye mer, er 

detaljert beskrevet i de respektive fylkeslagenes årsmeldinger. Nedenfor følger noen 

eksempler på hva fylkeslagene har arbeidet med i 2007: 

Oslo er det største fylkeslaget med 1100 medlemmer, og det foregår en utstrakt 

medlemsaktivitet på mange områder. Det er totalt 15 ulike klubber og lag i 

fylkeslaget, og som eksempler kan nevnes: formiddagsklubb for eldre hver dag, 

lunsj- og kulturklubb, førerhundklubb, danseklubben Knerten og hørespillgruppe. 

Ved fylkeskontoret i Aust-Agder ble det opprettet en praksisplass forbeholdt 

synshemmede høsten 2007. Dette er ment å være en arena hvor synshemmede 

kan opparbeide arbeidserfaring og øke sin kompetanse for å styrke sjansene for 

Side 37

å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er et tiltak som de fl este 

fylkeslag vil jobbe for å etablere. 

I Vestfold har det vært et godt samarbeid innad i paraplyorganisasjonen SAFO i 

forbindelse med oppnevninger i kommunale råd og i NAV. Det er oppnådd god 

representasjon i rådene, og brukermedvirkerne er et viktig redskap både for å løse 

konkrete saker og for å synliggjøre forbundets arbeid. Fylkeslaget har fått god 

respons fra næringslivet ved forespørsler om sponsormidler. 

Møre og Romsdal fylkeslag var sommeren 2007 på besøk hos sine politikere 

på Stortinget. Dette var en god anledning til både å fremme nasjonale 

interessepolitiske saker, som bortfall av gevinstautomatinntekter, og saker som er av 

fylkeskommunal interesse. Besøk hos Stortingsbenken er et tiltak alle fylkeslagene 

kommer til å gjennomføre. 

Troms har man blant annet fokusert på fysiske aktiviteter for medlemmene. Det 

har vært arrangert klatring, padling og lavvoturer, og fylkeslagene i Nordland og 

Finnmark har også deltatt i en aktivitetshelg sammen med Troms. 

I Buskerud, og i de fl este andre fylkeslag, opplever fylkeslagskontoret en stor økning 

i antallet henvendelser når det gjelder tilrettelegging av fysisk miljø. Det dreier seg 

om alt fra ledelinjeutforming i et fortau, til å bistå arkitekter ved tilrettelegging i 

nye bygg, med bl.a. lyssetting og kontraster. Flere og fl ere utbyggere har forstått 

at dersom det blir tatt tilstrekkelig hensyn til universell utforming tidlig i en bygge-/ 

utviklingsprosess, medfører tilretteleggingen få ekstrakostnader, i motsetning til når 

man må endre i etterkant. Fylkeslagene kan svare på noe lokalt, og i mer komplekse 

problemstillinger kobles interessepolitisk avdeling ved hovedkontoret inn. 

I Akershus har fylkeslaget vært aktivt med i utformingen av det nye Ahus. 

I Rogaland er det stor aktivitet innen voksenopplæring, både på aktivitetssentrene i 

Haugesund og Stavanger, og gjennom andre kurs. 

Fylkeslaget har, i likhet med de fl este andre fylkeslagene, sterkt fokus på 

transportordningen for funksjonshemmede. Ordningen er generelt for dårlig, og 

rammer og innhold bestemmes fylkesvis. Dette innebærer at alle fylkeslag må 

drive kontinuerlig politisk påvirkning, slik at ordningen ikke reduseres på grunn 

av pengemangel, men utvides og utvikles til et riktig nivå. Dette er et eksempel 

på en interessepolitisk sak som det også arbeides med på nasjonalt plan gjennom 

interessepolitisk avdeling. 

I Sør-Trøndelag er det et godt samarbeid med St. Olavs hospital og Lærings- og 

mestringssenteret i Trondheim. Fylkeslaget driver jevnlig opplæring av personalet i 

hvordan synshemmede skal følges opp. 

Side 38

I Telemark er det også et meget godt samarbeid med øyeavdelingen ved Betanien 

sykehus. 

Det arrangeres Synshemmedes aksjonsuke hvert år over hele landet. I Nord- 

Trøndelag gjorde man politikerne oppmerksom på hvor lite tilgjengelig 

valgkampmateriellet er for synshemmede. I Akershus ble det arrangert et åpent 

folkemøte med politikere, hvor politikerne måtte svare for hva deres partiprogram 

sa om Universell utforming og funksjonshemmedes rettigheter generelt. 

I Hedmark er det skapt et godt samarbeid i brukerutvalget for NAV fylke. Ledelsen 

i NAV fylke har sett viktigheten av å ha en god dialog med brukerorganisasjonene 

både på fylkesplan og kommunalt. Det er bl.a. etablert en gruppe, bestående av tre 

brukerrepresentanter, som er med i arbeidet før nye NAV-kontor åpnes. Gruppen 

ser på tilgjengelighet, grad av universell utforming og generell tilrettelegging. 

Oppland og Hedmark har gjennomført en spørreundersøkelse i samtlige kommuner 

i forhold til kommunale synskontakters kunnskap om synshemmede brukere, 

Blindeforbundets tilbud, stillingstørrelse og opplæring/oppfølging. Resultatet viste 

at mange kommuner ikke var klar over at det fantes kommunal synskontakt i sin 

kommune. Den enkelte synskontakt har svært begrenset kapasitet til synshemmede 

(10-30 prosent stillingsbrøk), og spesielt i Oppland-kommunene var den faglige 

oppfølgingen av synskontaktene dårlig. 

Fylkeslagene i Finmark, Troms og Nordland har avsluttet et toårig prosjekt hvor 

medlemmer fra det russiske blindeforbundet i Murmansk-regionen har vært på 

totalt fem besøk i Norge for å lære om idrett, kultur og organisasjonsutvikling. Alle 

deltakere som var på besøk i Norge, måtte rapportere hva de opplevede og hva 

de lærte. En norsk delegasjon har også vært på skifestival i Murmansk. I tillegg var 

deler av prosjektstyret i Murmansk for å evaluere. Det russiske blindeforbundet var 

lydhøre, og den norske delegasjonen kunne se med egne øyne at endringer skjedde 

og at hverdagen faktisk ble bedre for mange. 

Side 39

8 Internasjonalt arbeid 

8.1 Internasjonalt samarbeid 

Norges Blindeforbund er medlem i den europeiske blindeunionen (EBU) 

og har representanter i fi re av unionens kommisjoner/arbeidsgrupper: Ass. 

generalsekretær Arnt Holte i bistandskommisjonen og i kommisjonen for EUsaker, 

rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen i mangfoldskommisjonen og Helen 

Aareskjold i rettighetskommisjonen. I tillegg deltok Øystein Fylling og Geir Jensen i 

arbeidsgrupper for henholdsvis ungdoms- og døvblindesaker. 

EBU avholdt sin generalforsamling i Tyrkia i slutten av oktober, der 

rehabiliteringsleder Unn Ljøner Hagen ble valgt inn i styret. 

Norges Blindeforbund er også medlem i Verdens Blindeunion (WBU) og er 

representert ved ass. generalsekretær Arnt Holte i WBUs bistandskomite. Dette 

innebærer også deltakelse på styremøtene i WBU. 

I tillegg er Arnt Holte også med i WBUs kommisjon som ser på satsene for 

medlemskontingenten, og i komiteen som bestemmer hvem som skal få støtte til 

deltakelse på WBUs generalforsamling i 2008. 

Representanter for Norges Blindeforbund har for øvrig deltatt på en rekke nordiske 

og internasjonale møter/konferanser i året som gikk. 

Norges Blindeforbund sto også som vertskap for styremøte i “International Council 

for Education of People with Visually Impairment” (ICEVI). Arrangementet ble holdt 

på Hurdalsenteret i slutten av april og var meget vellykket. 

8.2 Bistandsarbeid 

Av verdens ca. 45 millioner blinde og sterkt svaksynte, bor over 35 millioner i 

utviklingsland. Av disse kunne mer enn 25 millioner fått synet tilbake - eller fått 

beholde synet - gjennom behandling og forebyggende tiltak. Over 20 millioner har 

grå stær som kan behandles gjennom en enkel operasjon. 

Norges Blindeforbund har drevet organisert solidaritetsarbeid for blinde og 

svaksynte i utviklingsland siden 1978. I 2007 var Blindeforbundet engasjert i 

18 prosjekter i Afrika og Asia, i tillegg til at det ble gitt støtte til de regionale 

organisasjonene innen WBU i Afrika og Asia. Støtten er først og fremst fi nansiell, 

men også i form av rådgivning og med innsats av personalressurser. 

I løpet av 2007 har Norges Blindeforbund fortsatt sin deltakelse i International 

Agency for Prevention of Blindness (IAPB) og International Council for Education 

of Visually Impaired People (ICEVI). Samarbeidet gjennom IAPB gir Norges 

Blindeforbund større muligheter til å drive et bedre øyehelsearbeid i utviklingsland, 

samt at det også er etablert en direkte kontakt med Verdens Helseorganisasjon 

(WHO). WHO og IAPB er partnere i arbeidet med den globale kampanjen ”Vision 

Side 40

2020”. Medlemskapet i ICEVI har ført til at Norges Blindeforbund igjen har 

engasjert seg i arbeidet for å gi synshemmede barn skolegang på lik linje med 

andre, gjennom deltakelse i en verdensomspennende kampanje der målet er å gi 

alle blinde og svaksynte barn rett til skolegang innen 2015. 

I 2007 mottok Norges Blindeforbund 14 916 300 kroner i prosjektstøtte fra NORAD 

via Atlas-Alliansen. I tillegg har Blindeforbundet mottatt støtte til administrasjon. 

Ass. generalsekretær Arnt Holte ble i 2007 valgt som Atlas-Alliansens styreleder, og 

bistandsleder Terje B. Iversen har sittet i alliansens fagutvalg. Samarbeidet gjennom 

Atlas-Alliansen har styrket arbeidet både økonomisk og faglig. 

Personalet ved Norges Blindeforbunds avdeling for Internasjonalt Arbeid har i 

2007 bestått av: Bistandsleder, en rådgiver, to saksbehandlere og to internasjonale 

sekretærer. 

I 2007 har arbeidet med å engasjere fylkeslagene i det internasjonale 

solidaritetsarbeidet blitt videreført. Fylkeslagene har i 2007 gjennomført prosjekter 

for en samlet sum av 45.000 kroner. 

Blindeforbundet konsentrerer sin bistandsinnsats om tre hovedsatsingsområder: 

Øyehelse (forebygging og behandling av blindhet), etablering og styrking av 

organisasjoner av blinde og svaksynte, samt rehabilitering og rehabiliteringsrelaterte 

prosjekter. Arbeidet fi nansieres gjennom midler fra NORAD, Atlas - Alliansen, 

bidrag fra Norges Blindeforbund, samt midler fra Norges Blindeforbunds 

inntektsvirksomhet, kanalisert gjennom Arne Husvegs Solidaritetsfond. 

Også i 2007 har det vært uroligheter i noen av prosjektlandene i Asia. Både i Øst- 

Timor og Nepal har det vært konfl ikter som har påvirket situasjonen. 

Den Asiatiske Blindeunion (ABU) har i løpet av 2007 avholdt ett utvidet og to 

ordinære styremøter. Planlegningen av ABUs generalforsamling i april 2008 har 

stått høyt på agendaen gjennom hele 2007. 

Det har i 2007 vært gjennomført kurs og seminarer i Jordan, Pakistan, Tadsjikistan, 

Kirgistan, India, Usbekistan, Afghanistan, Yemen og Sri Lanka. Det har blant annet 

vært avholdt kurs i orienteringstrening og mobility, kurs for instruktører, kurs i 

rehabilitering, kurs for lærere, samt datakurs. Det har også vært avholdt seminarer 

om inkluderende utdanning og organisasjon og ledelse. 

Norges Blindeforbunds solidaritetsportefølje i Asia omfatter – i tillegg til støtten til 

den asiatiske blindeunionen – øyehelseprosjekt i Nepal, rehabiliteringsprosjekter i 

Nepal, India og Laos, samt støtte til nasjonale blindeorganisasjoner i India, Nepal, 

Afghanistan, Laos, Kambodsja og Øst-Timor. I Laos har Blindeforbundet de siste 

årene prioritert etableringen av en ny organisasjon for synshemmede. Mot slutten 

av året ble endelig etableringen godkjent av myndighetene. 

Nytt i 2007 var at vi startet opp et samarbeid med blindeorganisasjonen i 

Kambodsja. 

Side 41

I India hadde vår partner AICB sin generalforsamling, der A. K. Mittal ble valgt til ny 

president, og J. Kaul ble gjenvalgt som generalsekretær. 

AICBs punktskriftstrykkeri hadde mye å gjøre gjennom hele året og har i løpet av 

2007 produsert hele 50.173 bøker/hefter eller 4,8 millioner punktskriftssider. 

For å illustrere hvor omfattende Blindeforbundets arbeid er og vise at det betyr 

mye for mange, kan det nevnes at siden forbundet overtok driften av sykehuset i 

Dang, Nepal, i 1997, er ca. 383.000 pasienter blitt undersøkt, og mer enn 25.000 

mennesker har fått synet tilbake. 

Aktiviteten i Afrika dekker også alle de tre hovedsatsningsområdene og omfatter 

støtte til nasjonale blindeorganisasjoner i Lesotho, Mosambik, Malawi, Eritrea, 

Uganda og Angola (Nytt for 2007), øyehelseprosjekter i Lesotho, Mosambik og 

Eritrea, samt rehabiliteringsprosjekter i Mosambik. 

Øyehelse- og treningsprogrammet i Maidema, Eritrea, ble sluttevaluert i desember 

2007. Evalueringen viser at prosjektet har vært svært vellykket. Målet om å 

behandle 100.000 pasienter i løpet av prosjektperioden er oppnådd. 

Etter mange års planlegging ble bygging av det nye kontorlokalet til 

Blindeforbundet i Uganda (UNAB) ferdig. Ass. generalsekretær Arnt Holte deltok på 

den offi sielle åpningen i januar 2007. Huset er nå tatt i bruk og fungerer svært bra. 

Også 2007 har vært et meget aktivt år for den Afrikanske Blindeunionen (AFUB). 

Organisasjonen har gjennom en rekke seminarer og kurs styrket sitt arbeid. 

AFUB er også blitt partner i tre store prosjekter, der andre organisasjoner støtter 

driften. Norges Blindeforbund har bistått med videreutvikling av administrative og 

organisatoriske rutiner og prosedyrer. 

Afrika består av 53 nasjoner. Av disse er det nå etablert organisasjoner av 

synshemmede i 51. Det er ingen regioner av World Blind Union hvor det er etablert 

organisasjoner i så mange av regionens nasjoner. Dette viser at Blindeforbundets 

støtte til den Afrikanske Blindeunionen har gitt resultater. AFUB har i 2007 avholdt 

et styremøte og to ”table offi cers” møter. AFUB feiret i 2007 sitt 20-årsjubileum. 

Side 42

9. Inntektsvirksomheten 

Norges Blindeforbunds inntektsvirksomhet ble i 2007 ledet av markedssjef Karsten 

Aak. Foruten markedssjefen, hadde virksomheten forretningsutvikler, lotterileder, 

administrasjonssekretær og inntektssekretær i hele stillinger. Stilling som 

sponsoransvarlig ble utlyst i 2007, men ikke besatt, da vi ikke lykkes med å fi nne 

den rette kandidaten for denne stillingen. 

For 2007 tok Inntektsavdelingen også over ansvaret for registrering av forbundets 

voksenopplæringsaktivitet. Det ble i 2007 fattet vedtak om at dette skulle bli en fast 

ordning fra og med 1. januar 2008. 

I 2007 benyttet ikke inntektsvirksomheten i Sporveisgata noen form for 

konsulentvirksomhet. 

2007 var - når vi ser bort fra gevinstautomatforbudet fra 1. juli 2007 - et fantastisk 

innsamlingsår for Norges Blindeforbund. Aldri tidligere har Blindeforbundet fått så 

store inntekter fra testamentariske gaver, mer enn 22 millioner kroner. 

· Markedsavdelingen leverte historiens beste resultat og overoppfylte sitt budsjett 

med mer enn 10 millioner kroner. 

· Landslotteriet snudde en mangeårig negativ utvikling og fi kk i 2007 en liten 

omsetningsvekst. 

· Prosjekt Store Gaver kom godt i gang og beviser at det er mye å hente på 

offentlige søknader og - ikke minst - refusjoner. 

· Gevinstautomatene leverte også bedre resultater i 1. halvår 2007 enn hva som 

var budsjettert. 

I 2007 startet forberedelsene med å tilrettelegge/renovere 3. etasje i Sporveisgata 

10 for Markedsavdelingen, som fl ytter fra Skippergata sommeren 2008. 

1. januar 2007 var også en milepæl i forhold til samlingen av hele Norges 

Blindeforbunds inntektsarbeid. Da overtok Blindeforbundet Ordreservice i Ørsta og 

mer enn 20 000 bedriftskunder. 

2007 var også et viktig år i forhold til å bedre verdiskapningen på hele inntektsarbeidet. 

Dette også i lys av at staten fra 1. januar 2008 stiller krav om en gjennomsnittlig 

verdigskapning på 65 prosent for alt inntektskapende arbeid. Med de tiltak 

som er gjennomført i 2006 – 2007, bør dette målet kunne nås allerede i 2008. 

9.1 Gevinstautomater 

1. juli 2007 kom forbudet mot oppstilling av utbetalingsautomater i Norge, 

og dermed ble Blindeforbundets største enkeltinnsamlingstiltak over mange år 

avsluttet. 

Det ble imidlertid en halv seier da vi gjennom Frivillighetsmeldingen som ble lagt 

fram dette året, kunne registrere at Blindeforbundet - som en av ti organisasjoner 

- er ivaretatt med en fast prosentandel i tippenøkkelen fra 2010. 2008 og 2009 er 

Side 43

en overgangsperiode, der Norges Blindeforbund i 2008 vil motta ca 50 prosent av 

forbundets automatinntekter i 2001, og tilnærmet 100 prosent i 2009. 

Norges Blindeforbund har i 2007 arbeidet aktivt for at også forbundets fylkeslag 

og lokallag som hadde inntekter fra gevinstautomater i 2001, også skal få en fast 

og forutsigbar andel av midlene som skal fordeles igjennom tippenøkkelen. Kultur- 

og kirkedepartementet har lovet å legge forbundets dokumentasjon til grunn når 

denne nøkkelen skal fastlegges og fordelingskriteriene vedtas. 

Blindeforbundet hadde i 2007 inntekter fra gevinstautomater med innleide 

entreprenører på 13 519 000 millioner kroner (28,8 millioner kroner i 2006 og 35,6 

millioner kroner i 2005). 

9.2 Norges Blindeforbunds entreprenørselskap 

Norges Blindeforbund har driftet egen entreprenørvirksomhet i Møre og Romsdal 

fra 1. januar 2003. Virksomheten ble avviklet 30. juni 2007. Møre og Romsdal 

fylkeslag har i hele denne perioden vært formålsmottaker for denne virksomheten. 

Blindeforbundet har hatt årlige overskudd fra driften på mellom 1,2 og 1,6 

millioner kroner. Selskapet har hatt en årlig omsetning på mellom 4,6 og 6 

millioner kroner. 

I første halvår av 2007 omsatte selskapet for 1 825 275 kroner. Nedgangen skyldes 

først og fremst seddelforbud og nattstenging av automatene. 

9.3 Norske Spill 

Norske Spill eies av Reitangruppen og Norges Røde Kors, begge med en eierandel 

på 50 prosent. 

I 2007 var følgende åtte organisasjoner formål for Yezzlotteriene: Norges Røde 

Kors, Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, LHL, Kreftforeningen, 

Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Nasjonalforeningen for folkehelsen. 

Yezzloddene selges først og fremst i Narvesenkioskene og 7-Elevenbutikkene (ca 

1300 utsalgssteder i Norge). Lotteriet sliter med utviklingen av nye lotterikonsepter, 

grunnet stramme rammebetingelser og forskrifter fra myndighetene. 

Det er i 2007 søkt om bedrede rammevilkår og mer konkurranselikhet med de 

statlige lotteriene. Dette dreier seg først og fremst om ramme for toppgevinst, 

etterhåndstrukne lotterier og lotterirammer som samlet kan gjøre det mulig å 

utvikle et nytt lotterikonsept med ukentlige trekninger på TV. 

Selskapet har i 2007 også søkt om nye lotteriformer, uten at dette ble ferdig 

behandlet. 

Norges Blindeforbund mottok 1 207 068 kroner i formålsmidler i 2007 (1 175 000 

kroner i 2006). 

Side 44

9.4 Blindes lotteri 

Salg av eget landslotteri har de senere årene hatt en negativ utvikling og er i dag 

først og fremst et inntektstilbud til forbundets fylkeslag. ”Drømmereisen” ble også i 

2007 solgt til faste abonnenter og tidligere loddkjøpere. 

Fylkeslagene hadde i 2006 – 2007-lotteriet en liten vekst i loddsalget sammenlignet 

med 2005 – 2006-lotteriet. 

Sommeren 2007 utviklet inntektsavdelingen et nytt lotterikonsept som fi kk navnet 

”Jackpot 10 000”, og som er bygget på suksessen bak utbetalingsautomatene. Det 

nye lotteriet har fått gode tilbakemeldinger fra fylkeslag og loddselgere. 

Det ble i dette lotteriet solgt lodd for 2 824.425 kroner (3 104 000 kroner i 

foregående lotteri). 

Skal vi klare å snu omsetningsreduksjonen, må langt fl ere av fylkeslagene og 

lokallagene prioritere dette inntektstiltaket. 

9.5 Aquann Water Project AS 

Aquann Water Project AS er verdens humanitære drikkevann. Selskapet har i 2007 

arbeidet med å inngå samarbeidsavtaler med Røde Kors i Europa. Det er et mål å 

tegne avtaler i 15 europeiske land. 

Aquann ble 2007 nominert i en verdenskonkurranse for ulike vannprodukter 

innenfor design og kvalitet. Det var 169 ulike leverandører/produkter med i 

konkurransen, som ble avholdt i Mexico, der Aquann fi kk en fl ott tredjeplass. 

Salget av vann kom i gang i Danmark og Nederland i 2007. Selskapet har slitt med 

likvide utfordringer, og det ble gjennomført en emisjon i desember 2007, hvor 

selskapet ble tilført ny kapital. Norges Blindeforbund valgte å delta i emisjonen og 

dermed beholde sin 15 prosent andel av aksjene i morselskapet. Dette betydde en 

investering på nye 600 000 kroner. 

Markedssjef Karsten Aak representerer Blindeforbundets interesser i selskapets styre. 

9.6 Prosjekt Store Gaver og offentlige tilskudd 

Helse og Rehabilitering, testamentariske gaver, minnegaver og div gaver er samlet 

under avdeling ”Store Gaver”. Offentlige tilskudd og refusjoner ble høsten 2006 

også bestemt lagt til Inntektsavdelingen som et prøveprosjekt i perioden 2007 

– 2008. I 2007 fi kk Blindeforbundet etter søknad innvilget statstøtte til barne- og 

ungdomsleirene med totalt 210.000 kroner. Den statlige rammen for 2008 til støtte 

for organisasjoner som arrangerer sommerleire for barn med hjelpebehov, har økt 

betydelig, og en forventer en liten økning av tilskuddet i 2008. 

Side 45

For å bidra til fi nansiering av barne- og ungdomsleirene ble det hentet inn samtykke 

gjennom deltakerne for at Norges Blindeforbund kan søke om kommunale midler. 

Det ble totalt sendt 120 søknader til deltakernes hjemkommuner. Etter å ha jobbet 

aktivt mot kommunene, med dialog og ankeoppfølging på avslag, fi kk forbundet 

ca 330.000 kroner. Erfaringene etter det første året er at det er vanskeligere å hente 

inn midler for gruppen svaksynte, da de i liten grad har en etablert relasjon og hjelp 

fra sine hjemkommuner fra tidligere. Arbeidet videreføres i 2008. 

Det er utarbeidet en oversikt over steder Norges Blindeforbund kan søke om midler. 

Denne listen tar for seg legater/fond, stiftelser og bedrifter i næringslivet som 

har avsatt egne midler det kan søkes på. Oversikten viser at mange har fastsatte 

søknadsfrister, mens andre ikke operer med noen frist. Mange stiftelser og fond 

endrer søknadskriterier løpende, og en viktig oppgave blir derfor å holde oversikten 

oppdatert til enhver tid. 

Søknadsprosessen for midler gjennom Helse og Rehabilitering ga for tildelingsåret 

2008 en ramme på 7 492 100kroner. Tildelt beløp for 2007 var 6 355 800 kroner. 

Det ble våren 2007 utarbeidet et styringsdokument som ga føringer for søkerne 

på hvilke type tiltak Blindeforbundet skulle prioritere og fremme for Helse og 

Rehabilitering. Erfaringene fra årets tildeling synes å ha gitt resultater i den retning 

forbundet har ønsket, nemlig midler til tiltak forankret i handlingsplaner og vedtatte 

strategier. Helse og Rehabilitering gjennomførte elektronisk søkeprosess med ti 

”forsøks”-organisasjoner, hvor Blindeforbundet var en av disse. Søkeprosessen ble 

enklere og mer rasjonell, men skapte samtidig noe usikkerhet blant søkerne. Fra 

2008 vil alle måtte forholde seg til at søkeprosessen er elektronisk. 

Grethe Lyngedal takket ja til å arbeide i Inntektsvirksomheten fra 15. mai 2007 

og vil fra 1. januar 2008 ha koordinatorrollen i Norges Blindeforbund for Helse 

og Rehabilitering. Grethe Lyngedal kommer fra Rehabiliteringsavdelingen, hvor 

hun har fungert som nestleder. For 2007 har det i tillegg vært to halve stillinger 

som har hatt ansvaret for søknader/rapporter til Helse og Rehabilitering. Disse 

faller bort for 2008. Inntektsvirksomheten har i løpet av 2007 overtatt ansvaret 

for voksenopplæringsarbeidet. Inntektsvirksomheten tilføres et halvt årsverk, 

tilsvarende det som har ligget i Rehabiliteringsavdelingen. Fristene for rapportering 

til Helse og Rehabilitering og Funksjonshemmedes Studieforbund er sammenfallene 

og vil bli gjennomgått og samkjørt. 

9.7 Testamentariske gaver 

Inntektene fra testamentariske gaver svinger kraftig fra år til år og er av den 

grunn svært vanskelig å budsjettere. I 2007 mottok Norges Blindeforbund 

22 029 291kroner fra ulike testamenter. Av dette beløpet var 11 665 146 kroner 

øremerkede/bundne midler. 

Ser vi på utviklingen de senere årene, ser vi at inntektene varierer kraftig. I 

2001 mottok forbundet 10,5 millioner kroner, i 2002 8,8 millioner kroner, i 

Side 46

2003 6 millioner kroner, i 2004 8,3 millioner kroner og i 2005 10,1 millioner 

kroner i testamentariske gaver. En undersøkelse som ble gjort i 2005 innenfor et 

femårsperspektiv, viste at våre faste givere også er våre ”beste” testatorer. Deretter 

kommer sporadiske givere, medlemmer og andre. 

Norges Blindeforbund hadde også i 2007 et godt samarbeid med advokatfi rmaet 

Hjort DA og advokat Annette J. Musæus, som vederlagsfritt bistår alle som ønsker å 

testamentere deler av eller alle sine eiendeler/verdier, til Blindeforbundet. 

Norges Blindeforbund deltok i to annonseringer i Dagbladet og Vårt Land for å 

markedsføre Blindeforbundet som mottaker av testamentariske gaver. I tilegg ble 

det laget artikler i Blindesaken og Norges Blinde. 

9.8 Minnegaver og diverse gaver 

Også minnegaver og div. gaver har forholdsvis store svingninger år om annet. 

I 2007 mottok Blindeforbundet 183.633 kroner i minnegaver og 1 930.477 

kroner i diverse gaveinntekter. I tillegg har det kommet noen bundne midler til 

førerhundarbeid, rehabilitering med mer. I 2005 mottok organisasjonen 171.000 

kroner og i 2006 225.614 kroner i minnegaver. 

Blindeforbundet har gode takkerutiner både for minnegaver og diverse 

gaveinntekter. Det takkes for minnegaver gjennom takkeannonser i aviser og 

takkebrev til nærmeste pårørende. For diverse gaver er det personlige takkebrev, 

blomster og telefonhenvendelser som nyttes. 

9.9 Markedsavdelingen 

Arbeidet i Markedsavdelingen har som hovedmål å skape varige giverrelasjoner 

som gir størst mulig overskudd til blindesaken. Avdelingen driver innsamling fra 

privatpersoner og salg av støtteprodukter til bedrifter. 

Markedsavdelingen har ansvaret for givertjenester til inntekt for ulike deler av 

Blindeforbundets virksomhet: Det lokale arbeidet, førerhundarbeidet, internasjonalt 

solidaritetsarbeid, barne- og ungdomsarbeid, forskning og Norges Blindeforbunds 

generelle arbeid. I denne forbindelse utarbeides en rekke brosjyrer og blader i 

tillegg til publisering på Internett. 

Avdelingen har ett salgsteam i Oslo og ett i Ørsta, samt en stab for utvikling 

av produkter, informasjonsmateriell og tekster, og et serviceteam for givere. 

Avdelingen hadde i gjennomsnitt 64 (73) ansatte, hvorav 53 (57) arbeider deltid. 

Om lag to tredeler av de ansatte er kvinner. 

Arbeidet skapte et økonomisk resultat på 43 143.886 kroner (32 776.683kroner) til 

Norges Blindeforbund i 2007. Av overskuddet kommer 2 millioner kroner (1,9) fra 

bedrifter, mens resten kommer fra innsamling fra privatpersoner. I 2007 økte antall 

aktive, private givere igjen etter to år med tilbakegang, og 122 161 (119 504) 

Side 47

unike givere bidro til Blindeforbundet i løpet av året. 85.633 (82 609) av disse ga 

også året før, mens 12 021 (15 591) var helt nye givere, og 24 507 (21 342) ble 

reaktivert. Den viktigste trenden i giverdatabasen fra 2006 er at 

· frafallet av aktive givere er redusert med 15 prosent 

· antall givere med faste giveravtaler er økt med 20 prosent 

· innbetalt beløp pr giver pr år er økt med 11 prosent 

Det har gjennom året vært gjennomført bemannings- og kostnadsreduksjoner i 

virksomheten. Kostnad pr innsamlet krone er redusert med 15 prosent i 2007. 

Det ble utsendt 1 105 310 (849 806) adresserte brev med informasjon om 

blindesak og anmodning om støtte. I tillegg ble 1 498 455 husstander (1 486 

213) nådd gjennom uadresserte henvendelser. Største utsendelse, både adressert 

og uadressert, er førerhundkalenderen. Det ble gjennomført 174 303 (269 

643) telefonsamtaler til privatpersoner. Innbetalte gaver fordeler seg med ca 44 

prosent (42 prosent) fra skriftlige henvendelser og 56 prosent (58 prosent) fra 

telefonavtaler. Inntekter fra avtaler inngått på telefon har økt med 10 prosent, mens 

innbetaling fra skriftlige henvendelser har økt med 22 prosent fra i fjor. Halvparten 

av økningen skyldes én ekstra skriftlig utsendelse, mens den andre halvparten 

skyldes bedre innbetaling på øvrige utsendelser. 

I tillegg til tallene over, kommer salg av kontorprodukter, julekort eller bidrag fra 

bedrifter. Fra 2007 er også salg av støtteannonser lagt inn i denne virksomheten, 

og med dette har Blindeforbundet samlet alt salgs- og innsamlingsarbeid i eget 

hus. Salget til bedrifter har vært under omstrukturering etter at Blindeforbundet 

overtok virksomheten 1. januar 2007. Store deler av salgsstaben er ny. Det er lagt 

ned arbeid i å utvikle et nytt, databasert salgssystem som ikke var tatt i bruk pr 

31. desember. Videre er det gjort forsøk med å utvikle og selge nye produkter. 

Omstruktureringen vil fortsette også i 2008. 

Oslo, 13. mars 2008 

(sign.) (sign.) (sign.) 

Atle Lunde Kari Wiik, Tone Nybakken, 

leder nestleder styremedlem 

(sign.) (sign.) (sign.) 

Elisabet Israelsen, Heidi Haug Thorgeir Os 

styremedlem styremedlem, styremedlem/ 

personalrepresentant 

(sign.) 

Gunnar Haugsveen 

generalsekretær 

Side 48

Formålsparagraf 

Norges Blindeforbund har som overordnet mål å 

kjempe for samfunnsmessig likestilling for svaksynte 

og blinde og andre grupper av funksjonshemmede. 

Visjon 

Vi skal nå alle som får nedsatt syn med tilbud om 

hjelp og oppfølging. 

Samfunnsløfte 

Det er vi som vet hva det innebærer å få nedsatt 

syn - og hva som skal til for å få livskvaliteten 

tilbake. Vi kjemper for synshemmedes rett til 

et aktivt og selvstendig liv, legger til rette for 

at svaksynte og blinde skal møtes og utveksle 

erfaringer, gir praktisk hjelp til å mestre 

hverdagen og arbeider for at færre skal få 

nedsatt syn. 

Verdier 

* Kunnskap 

* Åpenhet 

* Optimisme 

* Nærhet 

* Engasjement 

Norges Blindeforbund 

PB 5900 Majorstuen 0308 Oslo 

tlf 23 21 50 00 www.blindeforbundet.no 

info@blindeforbundet.no

Årsmelding for 2007 - Norges Blindeforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?