2 Presentasjon av Steinvikholm slott - Nina - Niku

vollanlegg eller palisadeanlegg på flatmark, som f. eks.
Danevirke og Agdevirke på Agdenes. En "borg" omsluttet også
et mindre område enn et "virke". "Virke" mente Eriksson var
begrenset til vikingtid og tidlig middelalder. Ordet "slott"
dukket ikke opp i Norge før langt senere i middelalderen, da det
bl a ble brukt om anlegget på Steinvikholmen.
At palisadene på llevollen ble betegnet som "borg" og ikke
"virke" på 1100-tallet, mente hun tydet på at dette har vært en
mer utviklet form for forsvarsanlegg. Eriksson mente også at det
var en gradvis overgang til termen "festning" som først
opptrådte på 1500-tallet.
I det hjemlig materialet fant Eriksson ingen beskriving av
topografiske eller bygnings-messige krav en borg måtte oppfylle
for å kunne kalles borg. Det ser imidlertid ut til at en borg alltid
var ment for forsvar, men kunne i tillegg ha residens- og
representasjonsfunksjoner.
La oss se litt på relevante aspekter ved Erkebispegården i
Trondheim som bakgrunn for hvorfor Olav Engelbrektsson
bygde borgen på Steinvikholmen. Etter undersøkelser i
Erkebispegården i 7 år, (1991 – 1997) har vi fått mer innsikt i
hvilken rolle denne gården har spilt til ulike tider. Vi vet at
erkesetet ble grunnlagt i 1152/53, og da var Trondheim allerede
18
niku temahefte 23
en betydningsfull by. Men Erkebispegården skilte seg ganske
raskt ut i bybildet: sammen med Domkirken dominerte den
etter hvert hele søndre innfartsport til byen. Mens
middelalderbyen var preget av små, lave trehus som lå tett i tett
langs max. 3 m brede gater/ smau, fikk Erkebispegården raskt
store trebygninger samt store byggverk av stein.
Erkebispegården bar utad preg av å være bygd for å
understreke makt og autoritet: dominerende i tomteareal,
arkitektur, byggematerial og –teknikk, størrelse på bygninger,
og plassert på det høyeste punktet på Nidarneset.
Erkebispegården var et viktig sentrum, både økonomisk,
politisk, religiøst og kulturelt. I tillegg til symbolsk makt, var det
derfor viktig at dette gårdsanlegget gav reell makt, i. e.
beskyttelse. Vi hørte at erkebiskop Øystein bygde palisader til
vern mot birkebeinerne, men fienden, med kong Sverre i
spissen, overtok og fullførte dette forsvarsverket til egen fordel.
Vi fant restene etter en palisadekonstruksjon under
utgravningene i Erkebispegården, datert 968 - 1038 ( 14 C)
(Figur 13). Palisaden er tolket som et forsvarsanlegg (Nordeide
1997b). Dette er de eldste restene etter et forsvarsanlegg vi har
i Trondheim, og definitivt eldre enn erkesetet. Den kan
klassifiseres som "virke", i tråd med Erikssons definisjoner; altså
en primitiv form for befestning. I den form den er påvist, kan
den ikke ha vært særlig sterk som befestning, men kanskje like
Figur 13 Restene etter en palisadekonstruksjon fra slutten av 900-tallet / begynnelsen av 1000-tallet. Forslag til rekonstruksjon
(Nordeide 1997b). Tegning: K. S. Binns og S. W. Nordeide.