48 niku temahefte 23 Figur 25 Kjellerrom 003, tolket både som fangehull og cisterne. (Hofflund, Jornal A, s. 35 hosstående)
niku temahefte 23 Figur 26 Kreftings oppmåling fra 1886. Snitt gjennom bl a kjeller 006 (Krefting 1887). så fall raget nær 4 meter over borggården. Wallem bemerket at det ikke var funnet spor <strong>av</strong> noen bygningsrester på den. Han tenkte seg at det kan ha stått en svalgang på den, men neppe noen større bygning. Hvis det virkelig var en åpen terrasse, er det ikke lett å se hvilke funksjon den kan ha hatt. Terrassen kan ha formidlet adgang til 2. etasje. Det er ikke påvist noen innvendige trappeoppganger til 2. etasje fra rommene i 1. etasje. Riktignok påpekte Wallem at det er mulig at det har ført en trapp opp fra rom 102 og 103, men sa selv at det ikke er funnet spor etter dette. Rom 102 er svært lite for å kunne føre opp en trapp, og det er også helt klart en sekundær tilføying (etter 1542?), ettersom det stenger et kanonhvelv i sørmuren. Det er mer sannsynlig at terrassen har vært basis for en svalgang med trapp opp til 2. etasje, som har gitt adgang til rommene over. En annen forklaring på terrassen, er at terrenget stiger sterkt mot sør ca fra den aksen som porten og rom 115 representerer. Her er det et fremskutt bergparti som hever seg 2,3 meter over dagens borggård. Mens dagens nivå på borggården ligger på 9 - 9,5 m , så ligger nivået på terrassen og innvendig golv i sørfløyen på 11,5 - 12 m (Figur 27). Terrassen kan altså også være et forsøk på å "temme" et uregjerlig, naturlig element, og omforme det til noe praktisk. Dette gir <strong>slott</strong>et en kompakt karakter, og en konsekvent og stram linje som passer godt til de strenge, geometriske formene i renessansens <strong>slott</strong> og hager. Borggården (120) er steinbrolagt, og ifølge Wallen er det 1,2 m kulturlag mellom den eldste og yngste brolegningen. Disse kulturlagene antas å stamme fra tiden før brannen i 1542, og er, så vidt som jeg kan forstå, i hovedsak intakte. I det nordøstre hjørnet har det vært en stor forsenkning (ca 3 x 7 m) som kan ha vært brukt til ansamling <strong>av</strong> regnvann e.l. Det er et system <strong>av</strong> renner fra innvendig i østfløyen, fra terrassen og fra borggården. Disse munner ut i denne forsenkningen, som så dreneres videre gjennom en renne som går under nordfløyen, øst for den østligste kjelleren, og ut <strong>av</strong> <strong>slott</strong>et gjennom nordmuren. Ved behov for vann har de kanskje kunnet stenge <strong>av</strong>løpet? Det er imidlertid ikke sikkert at denne forsenkningen 49 er opprinnelig, ettersom det er antydet at den kan være brukt til grisefjøs <strong>av</strong> det langt yngre småbruket på holmen (Gr<strong>av</strong>brøt 1993 s.47). Når en trekker fra det arealet som opptas <strong>av</strong> terrassen, trebygningen sør for denne, forsenkning i nordøst-hjørnet og trapperom over kjellernedgang (-ene), har arealet på borggården vært minimalt: Arealet eksklusive terrasse og trebygningen, men inklusive trapperom og forsenkning, er på ca 450m 2 . Totalt sett har altså åpent areal ikke vært stort større enn ca 400 m 2 . Om det har vært et fysisk skille som har delt borggården i en ytre og indre borgdel er mer usikkert, men fragmenter <strong>av</strong> en relativt kraftig mur i nord-sør-retning kan være rester etter en slik skillemur. Krefting har tolket dette som et trappehus, men det er uklart om det opprinnelig har vært én eller to vanger til denne trappemuren. Krefting skrev på et tidspunkt at de har ryddet og murt opp trappevangene i flertall, og det er uklart om han da også påviste den vestre vangen (Krefting 1894 s.10). I forbindelse med disse notatene tegnet Hofflund to trappevanger i feltjournalen, der det tidligere kun var tegnet en østre vange. Wallem tegnet siden kun én, og omtalte stedet som at kun den østre vangen var påvist. Muren i den påviste østre vangen synes uansett unødig kraftig for å være kun en trappevange. Den korresponderer dessuten med søndre <strong>av</strong>grensning <strong>av</strong> terrassen. Dagens terrasse rager ca 2,4 m over dagens borggård (Figur 27). Ved opprinnelig nivå på borggården 1 - 1,5 m under dagens nivå, ville en mur i høyde med golvet på terrassen ha dannet en ca 4 meter høy vegg, og den kan godt ha vært høyere. En eventuell åpning inn mot indre borggård, må ha vært i forlengelseslinjen mellom hovedporten og porthunden i rom 115, slik at porthunden kunne vokte begge portene inn til borggården. Dette kan trolig bekreftes eller <strong>av</strong>kreftes ved nye feltundersøkelser. Sørfløyen Rom 101 har en tenkt på som "borgstuen". Hofflund antok at dette var salen for soldatene, mens den tilsvarende store "riddersalen" for <strong>slott</strong>ets herre, lå over 101 i 2. etasje Dette bygde han på størrelsen og på funn som tydet på at den
Change language