2 Presentasjon av Steinvikholm slott - Nina - Niku
2 Presentasjon av Steinvikholm slott - Nina - Niku
2 Presentasjon av Steinvikholm slott - Nina - Niku
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ordet "<strong>slott</strong>" ser ut til å være et fremmedord som ble<br />
importert i seinmiddelalderen, etter 1350 (Heggestad 1975). 25<br />
Opprinnelig kan ordet "<strong>slott</strong>" komme <strong>av</strong> samme betydning<br />
som gard, idet ordet kommer <strong>av</strong> å slutte, men et <strong>slott</strong> har vært<br />
regnet som et "befestet sted" (Guttu 1977). I dag vil vi vel<br />
heller forbinde ordet med en staselig bolig, for kongen og hans<br />
likemenn. Vi regner steder som dette for å være bevoktet, men<br />
ikke nødvendigvis befestet , som f.eks. <strong>slott</strong>et i Oslo.<br />
3.3 Slott og gård - kronologiske eller<br />
kulturelle forskjeller ?<br />
Vi har sett at Erkebispegården konsekvent har blitt kalt for<br />
"gård" selv om det er belegg for både forsvars- og<br />
representasjonsfunksjoner. Den ble fortsatt kalt "gård" etter at<br />
erkebispen også ble lensherre og gården endret funksjon. Dette<br />
var delvis samtidig med at <strong>Steinvikholm</strong> <strong>slott</strong> ble bygd, som altså<br />
20<br />
niku temahefte 23<br />
ble betegnet "<strong>slott</strong>" og "festning" ("det faste"). Erkebispens to<br />
anlegg har altså hatt overlappende funksjoner til tross for ulike<br />
benevnelser.<br />
Ulikheter i betegnelsene kan være delvis kronologisk betinget,<br />
ettersom "<strong>slott</strong>" og "festning" er yngre termer enn "gård" og<br />
"borg". Et innarbeidet n<strong>av</strong>n på Erkebispegården kan ha gjort at<br />
de har valgt å beholde den gamle betegnelsen på dette<br />
anlegget. Men det kan ikke forklare forskjellene i betegnelse på<br />
anleggene i hhv. Hamar og Trondheim, som tilsynelatende har<br />
lik funksjon og er samtidige. Dette spørsmålet må vi la andre<br />
forskere få prøve å finne svar på.<br />
I Trøndelag er det likevel tydelig at de fortifikatoriske sidene ved<br />
<strong>Steinvikholm</strong> <strong>slott</strong> var langt mer utpreget enn ved anlegget i<br />
Trondheim, liksom biskop Hans’ brev fra 1525 tyder på. Slottet<br />
var bygget med tanke på forsvar og bruk <strong>av</strong> våpen. Erkebispegården<br />
er det mer usikkert hvor viktig ringmuren har vært i ulike<br />
perioder. Ombygningen, med en tykkere ringmur på slutten <strong>av</strong>
Change language