2 Presentasjon av Steinvikholm slott - Nina - Niku

men var i snitt 1,5 måned.
Arbeidsstyrken var imidlertid ikke like stor hele tiden: 9.juli
samme år notere Hofflund i dagboken at "
"Fremmødte blot 19 Mand.", 28
og den 12. juli noterte han 23 mann.
Torsdag 28. juni 1894 hadde de sin første arbeidsulykke som er
beskrevet i feltjournalen (ibid. s.12):
" En Mand fik idag sin Fod forklemt ved en nedfaldende Sten
og maatte kjøres til Læge. Grunden var Uforsigtighed fra
hans Kammeraters Side. Jeg har hver Dag lagt Folkene paa
Hjerte at være forsigtige."
Onsdag 28. juni 1897 skrev han (ibid. s.54):
"Udgravningen er paa Grund af alle disse Bjælker og Mure
samt Massens Haardhed og de store Sten det besværligste
Arbeide, der hidtil er udført paa Slottet, og jeg er meget
engstelig for, at der skal indtræffe nogen Ulykker, da Folkene
er meget uforsigtige ved Siden af sin Ihærdighed."
Det er altså tydelig at Hofflund har hatt omsorg for sine
arbeidsfolk, og nøye innskjerpet sikkerhetsrutiner.
Det er et gjennomgående trekk ved alle år av undersøkelsen at
det ble brukt ledere tilknyttet Domkirken i Trondheim, og lokal
arbeidskraft for øvrig. Gravesesongen har måttet tilpasses de
årlige arbeidsoppgaver på bygden rundt Steinvikholmen. Det vil
si at de har måttet ta hensyn til slåttonn (se eksempelet over),
men også andre sesongoppgaver:
"Silden er kommen ind i fjorden og folkene vore tænker nok
bare paa den og vil endelig slutte arbeidet paa slottet….Der
vil være vanskeligt at skaffe nye, da jernbanen, Høaannen og
silden beskjæftiger alle mennesker her for tiden." 29
Etter endt arbeid i 1894 ble det gjort opp regnskap og status.
Dette viste at det var totalt fjernet ca 889 m 3 masse, som hadde
beskjeftiget gjennomsnittlig ca 24 menn i ca 3,5 uker med en
lønn på til sammen ca kr. 880,-. Dette gir gjennomsnittlig 1,76
m 3 fjernet masse per mann per dag, og kr.1,75 i dagslønn ( min
beregning), og Hofflund regnet selv ut at hver m 3 masse fjernet
kostet kr.1,00. Murerene fikk til sammenligning i gjennomsnitt
kr.2,77 per dag, etter min beregning. 30 Men "effektiviteten" var
ikke like høy hele tiden. Faktisk bemerket Krefting at det var så
harde, konglomerataktige masser innvendig i det store tårnet, at
det tok hele 2 uker å tømme de 400 kubikkmeter med masse,
selv om 12-14 mann arbeidet med dette (Krefting 1894 s.2). Når
dette i snitt ble 2,5 m 3 per mann per dag, regnet han altså dette
for lite, til tross for at dette lå over årsgjennomsnittet.
Sesongen 1898 ble avsluttet 10. august. Alle funn som skulle til
Trondheim ble bragt med dampbåten. Alle kleberstein ble ført
til lager i det store tårnet ("Bonden"). Det ble "feiet og pudset
overalt". Dagboken avsluttes karakteristisk med "Kl. 6
Lønning". 31 Og med "kl. 6" menes det kl. 18.00. Lønningstidspunktet
var nok taktisk begrunnet, for at mannskapene
skulle holde ut til siste slutt.
Arbeidstempo syntes nok nitid og langsomt for arbeiderne på
Steinvikholmen, men ambisjonene som er notert viser likevel at
det var et annet tempo enn i dagens arkeologi, og følgende
sitat minner mest om det moderne arkeologi ville kalle
22
niku temahefte 23
"gravrøveri". For 6 uker fra 28/6-1893 ble det anført:
"For at gjøre udgravningene saa fulstændig som muligt,
maadte den dennegang begrændses til bestemte dele av
ruinen, da verken tid eller midler tillod det hele store slots
udgravning. Dog blev vistnok mindst halvparten av ruinerne
fullstændig udgravet" (Krefting 1894 s.1-2).
Utgravningene på Steinvikholmen kostet alt i alt 29.700,-,
inklusive publikasjon. Denne tok det 24 år å få publisert, regnet
etter at de store utgravningene startet i 1893. Grunnen til at det
tok så lang tid var at det tok tid å reise penger til publisering. De
store utgravningene tok 7 år, tilsvarende den tid det i tråd med
bygdetradisjonen tok å bygge slottet i sin tid (Nilssen 1905).
I 1899 ble det skiftet utgravningsledelse. Gabriel Kielland
overtok som leder for den resterende utgravningsperioden i
1899-1900. Han starter sin dagbok slik:
"Mandag 29de Mai gjenoptages arbeide ved Steinvikholm
slot under undertegnedes ledelse."
Kielland har slett ikke undertegnet journalen, og vi kan bare fra
andre kilder vite at det er han som har skrevet dette. Starten er
symptomatisk for Kiellands arbeid. Det ser ut til at han har
prøvd å legge opp arbeidet i 1899 i tradisjon med Hofflunds
metoder. Feltjournalen er ført på samme måte, med fine
gjenstandstegninger og beskrivelser. Men i 1900 er notatene i
feltjournalen mangelfulle og mindre nyttige sett fra et
arkeologisk synspunkt. Målsetningen for 1900 var å utføre en
del reparasjoner, men de skulle også grave bort grusmasse
utenfor slottets sørmur. Dette ble gjort for at det "ærverdige
minnesmerket" skulle bli mer synlig og flott å se på for
tilskuerene, samt for å finne eventuelle gjenstander av historisk
verdi. 32
Utfra målsetningen og stedet det er gravet på kan det være
reelt at det er funnet svært få gjenstander dette året i forhold
til tidligere år. Men notatene fra 1900 er svært konsentrert
rundt de praktiske og tekniske sidene ved restaureringen og
gravearbeidene, dvs antall lass, kalkulasjoner osv, men er ikke
presis mht til hvor ting er funnet. Det er heller ingen
interessante opplysninger om arbeidslivet eller om metode fra
årene1899 -1900. Det nærmeste vi kommer arbeidsstokken er
opplysninger om antall menn som har gjort dette eller hint. Det
er også opplyst om at lønn ble utbetalt lørdag kl.17.30. Dette
tyder på at Kielland var mindre engasjert i sitt personale og de
kulturhistoriske delene av gravearbeidet enn hans tidligere
kollega Hofflund var. Hvem av dem som er representativ for sin
tid er det ikke mulig å si noe om utfra dette, spinkle
grunnlaget.
4.1.2 Målsetning og metode
Det er ikke formulert noen presise målsetninger eller
problemstillinger ved arbeidet på Steinvikholmen, og metodene
er heller ikke nøyere beskrevet. Det teoretiske grunnlaget kan
beskrives som simpelthen den generelle kunnskap og interesse
for nasjonale minnesmerker og militære aspekter som lå i tiden.
Målsetningen kan utfra ulike opplysninger formuleres som:
• sørge for bevaring av ruinen
• tømme den for grusmasser og restaurere den