Figur 27 Oppmålingstegning ved Hofflund og Gr<strong>av</strong>brøt (Gr<strong>av</strong>brøt 1993) 50 niku temahefte 23
niku temahefte 23 egentlige "Riddersalen" lå i 2. etasje. Den var bedre utstyrt, bl a med glaserte teglfliser på golvet (se 2. etasje). Før rommet ble <strong>av</strong>delt med "forstuen" 102, hadde rommet dessuten direkte adgang fra terrassen. Ikke minst var det direkte adgang til det store tårnet og tilliggende rom i sørfløyen. Den sentrale beliggenheten i forhold til hovedtårnet ble regnet som viktigst for tolkningen. 87 Rommet har trolig hatt to pilarer som understøttere for et bjelkelag i tre, som var basis for golvet i hallen i 2. etasje. En kunne tenke seg at dette rommet var overhvelvet. Dette ville være vanlig for denne typen konstruksjoner fra denne tiden, men egentlige hvelvribber er ikke funnet. En tilsvarende løsning med flatt tregolv finnes ellers både i Glimmingehus (i Skåne) og Nyborg (Fyn), som er bygget på samme tid, så det er slett ikke utenkelig med flatt tak. Profilet i pilaren i overetasjen er antatt å være finere, mer forseggjort enn i 1. etasje, men grunnlaget for denne tolkningen er heller spinkel (se Wallem 1917 s.321f). Over portalen inn til hallen i "Vekthuset" i Erkebispegården finner vi Ol<strong>av</strong> Engelbrektssons våpenskjold. Det er interessant at det også i forbindelse med dette rommet (i rom 102) ble funnet en rikt profilert bue, med et skjoldfelt på toppsteinen. En kan tenke seg at Ol<strong>av</strong> Engelbrektssons våpen har sittet også her (Krefting 1894 s.5). Men selve våpenskjoldet var hugget bort, og derfor ikke mulig å identifisere. Om det har vært plassert i 1. eller 2. etasje er uvisst, men Krefting antok at den var rast ned fra 2. etasje. Det er også funnet en lignende stein med deler <strong>av</strong> våpenet intakt utenfor nordfløyen. Dette funnet viste erkesetets våpenskjold (Wallem 1917 s.54). Det ble gr<strong>av</strong>d ned på fast fjell i dette rommet. Fjellgrunnen hellet sterkt mot nord, samtidig som det var sagtakket etter <strong>av</strong>hugging. Årsaken til at de har hugget i fjellet er uviss. Det kan ha vært behov for bygningstein eller <strong>av</strong>retting. Rom 102 kalte Wallem "forstue", uten nærmere forklaring. Det var direkte adgang til rommet fra terrassen. Rom 103 hadde også adgang fra terrassen. Rommet var ikke brolagt, men fjellet var dekket <strong>av</strong> "kraakeskjæl" (= kråkeboller?) og kalk (Wallem 1917 s.30f). Dette var trolig kun en kalkmasse som synes å ligge i bunnen mot fjellet i flere rom, og var trolig kun en rest <strong>av</strong> konstruksjonslagene. Gr<strong>av</strong>brøt kalte rom 103 og 104 for "forrådsrom", uten at hun har begrunnet nærmere hva hun bygde de te på. Hjørnerommet 104 var ikke brolagt, og fjellgrunnen ser ut til å ha dannet golv også her. Østfløyen I østfløyen er det 3 rom som ligger til terrassen / borggården: rom 114, 115, 116. Opprinnelig ble disse rommene bygget med et sammenhengende kanalsystem under veggen. Dette drenerte vann ut gjennom en synkebrønn gjennom veggen i rom 114, og videre ut i den store forsenkningen i borggårdens nordøstre hjørne. Denne forsenkningen ble drenert videre gjennom en kanal som løp under nordfløyen og ut gjennom nordmuren. Kanalsystemet i østfløyen ble imidlertid tilstoppet da golvnivået ble hevet i rom 115. Rom 114 er det største rommet i østfløyen, og hadde en midtpillar. Det er ikke funnet hvelvribber på <strong>Steinvikholm</strong>en, så sannsynligvis har det også her vært flatt tak, liksom i rom 101. 51 Wallem foreslo ikke noen funksjon for noen <strong>av</strong> disse rommene, bortsett fra rom 115, som er forsynt med en kanonport som kan bestryke hovedporten. Han mente, liksom Krefting og Ziegler, at dette var en slags vaktstue (Wallem 1917 s.58). Det er ikke påvist rester etter noe ildsted. Gr<strong>av</strong>brøt foreslo dette som forrådsrom, men argumenterte ikke for denne tolkningen. La oss derfor holde fast ved den opprinnelige teori om at rommet i alle fall kan ha vært brukt som vaktstue, eventuelt med andre funksjoner i tillegg. Det er verd å merke seg at det ikke finnes kanonporter i den ytre østveggen i 1. etasje. Nordfløyen Nordfløyen består <strong>av</strong> rommene 108 - 111. Opprinnelig har det vært tre rom, der rom 110 og 111 har utgjort ett rom som siden er blitt delt. Ved denne ombygningen ble golvet i rom 109 og 110 hevet ca 1 m, og kanonporten i rom 110 ble ifølge Wallem gjort ubrukelig ved at skilleveggen mellom rom 110 og 111 ble satt opp. Denne skilleveggen skjermer delvis for kanonporten. Også kanonporten i rom 109 ble satt ut <strong>av</strong> drift da de anla en dyp brønn foran kanonporten (Wallem 1917 s.39). Axel Krefting identifiserte rom 108 som en mulig smie "i senere tider". Denne formuleringen virker litt forvirrende, og det er usikkert om han baserte sin tolkning på at både vegger og jordlag over opprinnelig golvlag syntes svartbrente, eller om han mente det yngre golvlaget. I forbindelse med disse lagene fant han også kull og en rekke jerngjenstander, men igjen er det usikkert hvilke lag det er snakk om. Han nevnte at midtpartiet var oppfylt med en fast kalkmasse som han ikke prøvde å forklare, og som også er vanskelig å relatere til lag. Det er mulig å tolke det slik at disse funnene ble gjort i toppen <strong>av</strong> lagene, og at han med "senere tider" mener "etter at <strong>slott</strong>et gikk ut <strong>av</strong> bruk"? Uansett er det vanskelig å akseptere hans teori om smie, ettersom det ikke er påvist noe ildsted i rommet. Wallem bygde på et bedre kildemateriale, og han presenterte ikke noen funksjonsteori for dette rommet. Også i dette rommet ble golvet hevet, og kanonporten ble derved satt ut <strong>av</strong> drift. Hele nordfløyen ligger l<strong>av</strong>ere enn borggården, og øverste golv i rom 108 ligger ca 1,2 m l<strong>av</strong>ere enn golvet i naborommet i sør. Det opprinnelige golvet har vært enda 1 m l<strong>av</strong>ere. Det er tegn til en 2. etasje over dette rommet. Det later til at en ved ombyggingen (etter 1542?) tilførte en 3,3 m dyp sjakt, 5,75 x 2,5 m stor, som ble ført helt ned på fjellet. Sjakten var trolig overhvelvet, og det ble funnet en del hamp eller tau og dyrebein i den (Wallem 1917 s.36). Krefting mente at sjakten var en brønn, fordi den var så omhyggelig tettet med kalkmørtel (Krefting 1893 s.11). Rom 109 er ca 150 m 2 , og opptar halve nordfløyen. Det har vært direkte adgang fra borggården gjennom en dør ca midt på sørveggen. Rett inn fra døren lå <strong>slott</strong>ets brønn foran en kanonport, i nordveggen. Wallem mente at den kombinasjon <strong>av</strong> kanonport og brønnkonstruksjon som foreligger, tyder på at brønnen er anlagt etter en ombygning.
Change language