Fosterhjem - BVpraxis

More documents

Recommendations

Info

$Utgivelser\BVpraxis nr 1 2005.pdf$

Villedende reklame? Utrygg tilknytning opprettholdes ved plassering om fosterforeldrene ikke makter å bryte den etablerte tilknytningsstilen barnet har med seg. Hva viser forskning om tilknytningsvansker hos barn som er blitt fosterhjemsplassert? Jo selv ved normalt sensitive foster- og adoptivforeldre fi nner man at barnet selv etter fl ere år med denne omsorgen ikke har utviklet trygg tilknytning. Flere forskere dokumenterer at fosterbarn som er over cirka ett eller i alle fall halvannet år gamle, er svake til å utløse omsorg og emosjonell nærhet, og til å ta imot og nyttiggjøre seg omsorg i form av trøst og støtte. Når man fra statlig hold søker etter fosterforeldre benyttes begreper som at vanlige barn søker vanlige familier. Vel. Det er vel ingen vanlige barn som plasseres i fosterhjem, og oppgavene som fosterforeldre er så komplekse at det ikke er så mange vanlige familier som makter å gjøre jobben. Man kan derved tale om villedende reklame eller annonsetekst når man søker vanlige familier som fosterforeldre for vanlige barn og unge. Det kunne vært kjekt om departement, statlig og kommunalt nivå i barnevernet og forskningen snakket med én tunge. Jeg kan i alle fall ikke bekrefte å ha vanlige barn og unge i barnevernet (selv om mange har normale reaksjoner på en unormal livssituasjon), og de gode fosterhjem jeg har hatt gleden av å bli kjent med og jobbe sammen med, er langt fra Hvermannsen! 6 BV FAST SPALTE psykolog Terje Galtung Øyvind Kvello kvello@svt.ntnu.no Fosterhjem for våre nye landsbarn? En anmodning til vår nye barneminister Det er vanskelig å rekruttere gode fosterhjem, enda vanskeligere å ”matche” dem i forhold til de barn som sårt trenger omsorgsfulle og forstandige fosterforeldre. Særlig utfordrende er jobben når vi ser at et barn fra en svært annerledes kultur trenger en fosterfamilie. Da står vi ikke bare overfor å fi nne noen som passer for dette barnet for en kortere eller lengre periode, men også overfor spørsmålet om videreføring eller brudd med mange av de kulturelle påvirkninger som barnet har fra sine foreldre. I det videre forløp kan et brudd med den kulturelle bakgrunnen gjøre tilbakeføring nærmest umulig. Dilemmaet gjenspeiler seg i barnevernstatistikken. På den ene siden viser denne at familier fra andre kulturer hyppigere enn etnisk norske familier får bistand fra barneverntjenesten. Men statistikken viser også at familier fra andre kulturer er underrepresentert i forhold til etnisk norske familier når det gjelder omsorgstiltak. For meg er den mest nærliggende fortolkningen av dette at barnefamilier som skal etablere seg her i landet oftere har problemer som medfører behov for bistand fra barnevernet. Som med andre familier vil det her kunne være alle typer og grader av problemer, og disse fører til ulike tiltak. Men når problemene er store og vanskelige å avhjelpe med tiltak i familier, blir vi svært nølende med å overta omsorgen for barnet. Vi skal selvfølgelig være tilbakeholdende med å fl ytte barn ut av sine hjem, det gjelder både etnisk norske barn og barn med annen etnisk bakgrunn. Men også de sistnevnte barna har krav på god nok bistand fra det norske barnevernet når de først bor her. Det jeg er redd for, er at statistikken demonstrerer at barn med ikke-norsk etnisk bakgrunn kan leve under langt alvorligere forhold enn det vi aksepterer at etnisk norske barn gjør. I så tilfelle er dette enda en konsekvens av vår ”snillistiske” politikk overfor våre nye landsmenn og deres barn. Og omsorgssviktede barn blir skadelidende av vår ”snillhet”. Det er klart at vi savner gode fosterhjem som kan ta imot disse barna. Men kanskje enda viktigere er det at barneverntjenester ofte står rådville i spørsmålet om hvordan barn i etnisk ikke-norske familier best kan hjelpes. Vår forståelsesfulle norske holdning overfor våre nye landsmenn rommer mye akseptering, men lite faglig, kulturell og menneskelig forstand. Når jeg erfarer hva vi gjør med disse barna, mener jeg å se at vi de siste par ti-årene ikke er blitt så mye klokere på hva som kan være lurt og mindre lurt å gjøre overfor slike barn og deres familier. Jeg ser eksempler på at våre velmente hjelpetiltak kan virke mer uheldig enn hjelpende på barn og familier når de implanteres i familiens kultur. Kanskje forvirrer og skader tiltakene mer enn de gagner. Samtidig lar vi kanskje enkelte barn bli værende i sine svært omsorgssviktende familier fordi vi ikke våger å ta skrittet til en omsorgsovertakelse. Og når vi overtar omsorgen for enkelte av disse barna, er vi i villrede om hvilke av barnets særbehov som vi må ivareta. Jeg møter stadig barnevernarbeidere som i sitt daglige virke fortviler over at de ikke vet sin arme råd om hva de kan eller bør gjøre. Dette er ikke sunt verken for barn, foreldre eller engasjerte fagfolk. Etter min oppfatning har vi altfor lenge innen barnevernet unnlatt å rope høyt nok om vår mangelfulle kompetanse til å kunne utrede, vurdere og fi nne adekvate tiltak overfor etnisk ikke-norske barn som lider sammen med sine foreldre. Kjære barneminister: sett i gang et prosjekt for å innhente kunnskap og heve barneverntjenestens faglige kompetanse. Målet må være at omsorgssviktede barn med etnisk ikke-norske bakgrunn får like tidlig og adekvat hjelp som etnisk norske barn får. Terje Galtung tgaltung@online.no
Bufetat, region øst satser sterkere på fosterhjem I Bufetats virksomhetsplan for 2008 står det at dersom barn av ulike grunner ikke kan bo hjemme, er vår primære målsetting å skaffe til veie et familiebasert tilbud til barna. For 2008 er økt rekruttering av ”riktige” fosterhjem et viktig strategisk satsingsområde, og det vil bli iverksatt fl ere tiltak for å oppnå denne målsettingen. Dette betyr i praksis at færre barn og ungdom skal plasseres i institusjoner – og fl ere i fosterhjem. Det betyr også at fl ere barn og ungdom med sosiale og psykiske belastningsskader og store hjelpebehov tenkes plassert i fosterhjem. Region øst møter nå denne situasjonen ved å satse fl ere ressurser på fosterhjemsarbeidet. Regionen har hittil hatt 4 fosterhjemstjenester plassert i fylkene Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland. De 4 fosterhjemstjenestene har betjent 6 fagteamområder. Det er nå i tillegg etablert 2 nye fosterhjemstjenester, som er plassert i fagteamområdene Ski og Lillestrøm. Det er opprettet 12 nye stillinger til å beman- beman- ne tjenestene. Dette innebærer at det er knyttet en fosterhjemstjeneste til hvert fagteamområde. Det blir viktig at fagteam og fosterhjemstjeneste samarbeider tett om å gi et godt tjenestetilbud til det kommunale barnevernet. Det er tidligere i 2006 og 2007 avgitt to rapporter fra arbeidsgrupper som har gjennomgått og vurdert hvordan den framtidige utviklingen av barneverntiltakene inkl. fosterhjemstjenestene bør være i region øst. Den beslutningen som nå er iverksatt, imøtekommer i stor grad de forslagene som er fremmet i rapportene. Dette er et stort løft for fosterhjemsarbeidet i vår region og viser at det nå er vilje til å satse på fosterhjem. Det er dessuten igangsatt et prosjekt i regi av Fosterhjemstjenesten fagteamområde Sarpsborg i samarbeid med utvalgte kommuner. Prosjektet skal ha som formål å rekruttere fl ere forsterkede fosterhjem til målgruppen barn/ungdom med store hjelpebehov. Oppfølging av disse fosterhjemmene vil skje i nært samarbeid mellom fosterhjemstjenesten og de aktuelle kommunene. Fosterhjemmene vil få betingelser og oppfølging som er tilnærmet det samme som de ”statlige” ungdomsfamiliene får, men de vil driftes av kommunene. Prosjektet vil få 1 stilling som prosjektleder og 2 halve stillinger som prosjektmedarbeidere som forankres i utvalgte kommuner. Et annet prosjekt som det er verd å nevne er et samarbeidsprosjekt mellom Fosterhjemstjenesten i Hedmark, Fagteam Hamar og 6 kommunale barneverntjenester i Hedmark fylke. Prosjektet har handlet om å benytte familieråd som metode ved fosterhjemsplasseringer. Dette har sammenheng med fosterhjemsforskriftens § 4 annet ledd hvor det står at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Prosjektets hovedmålsetting har vært systematisk å øke bruken av familieråd der det er besluttet at fosterhjem er nødvendig å fi nne. Bruken av familieråd har hatt fokus på om det er muligheter for å fi nne en omsorgsbase i barnets egen familie eller eget nettverk. Dette for bedre å kunne ivareta barns tilhørighet og identitet knyttet til egen familie og egen slekt, og for å ivareta de rettigheter som barn har når de eventuelt må fl ytte i fosterhjem. Prosjektet er nå avsluttet, og det er konkludert med at bruk av familieråd ved fosterhjemsplassering har vært en suksess. Bruk av familieråd øker sannsynligheten for at det blir en slektsplassering, og barna fl ytter i stor grad til besteforeldre, fedre eller onkler og tanter. I de fl este sakene har det vært avholdt fl ere familieråd, og det konkluderes med at familieråd kan brukes i alle faser ved fosterhjemsplassering, det være seg plassering, oppfølging av barn i fosterhjem og ved utfl ytting. For å oppnå den nasjonale målsettingen om å øke antall fosterhjemsplasseringer i slekt og nettverk er det helt nødvendig at fosterhjemstjenestene i Bufetat og de kommunale barneverntjenestene utvikler et godt og systematisk samarbeid. Familierådsprosjektet i Hedmark er et eksempel på dette, som forhåpentlig vil kunne inspirere til liknende samarbeidstiltak i andre deler av regionen. Barne- og likestillingsdepartementet har bestemt at familieråd skal implementeres i alle landets kommuner som en alternativ beslutningsmodell i barnevernet. Fagteamene i Bufetat får ansvaret for implementeringsarbeidet. I region øst skal rådgiver Lise Lundby fra Fagteam Hamar arbeide med implementeringen. Til tross for stor aktivitet og fl ere ressurser til fosterhjemsarbeidet, er det store utfordringer knyttet til dette arbeidet. Vi har hatt en tendens til å rekruttere fosterhjem ved å si at vi er ute etter vanlige familier, og at de fl este familier er gode nok. Jeg tror at det er nødvendig å revurdere denne politikken. Barn og ungdom som trenger fosterhjem i dag, har generelt større belastningsskader enn tidligere, og dette vil stille andre krav til de omsorgspersonene som skal ivareta barna. Jeg tror at et økende antall fosterhjem vil påta seg fostehjemsoppdrag som alternativt arbeid, og det offentlige må legge forholdene til rette for at dette kan være mulig. Det innebærer bl.a. gode nok økonomiske betingelser, gode oppfølgings- og veiledningssystemer og tilgjengelighet utenom kontortid, slik at fosterforeldrene kan få nødvendig hjelp og støtte når de trenger den. Jeg mener at det er på sin plass med en ny gjennomgang av ansvarsforholdene mellom stat og kommune for å utjevne de store forskjellene som fi nnes i dag mellom kommunale fosterhjem og de spesialiserte fosterhjemmene som har oppdragskontrakter med Bufetat. Tom Bache-Gabrielsen tom.bache-gabrielsen@bufetat.no 7
Page 1 and 2: BVpraxis 1/2009 Fosterhjem - en sø
Page 3 and 4: BV FAST SPALTE førsteamanuensis Ø
Page 5: ninger på forfl ytting av folk. Je
Page 9 and 10: kommunikasjon og møtepunkter mello
Page 11 and 12: miljøet mitt, rusmiljøet, om at d

Fosterhjem - BVpraxis

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?