Fosterhjem - BVpraxis

More documents

Recommendations

Info

$Utgivelser\BVpraxis nr 1 2005.pdf$

Intervju med tidligere generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening, Hege Sundt Hege Sundt var ferdig utdannet sosionom i 1985. Hun har jobbet på Barnevernkontoret i Oslo, barnehjem, sittet i fylkesnemnda og vært saksbehandler i Torshov barneverntjeneste med fosterhjemssaker. Der hadde hun også ansvar for å utvikle en fosterhjemsplan. I den forbindelse kom hun i kontakt med Norsk Fosterhjemsforening. Hege Sundt har vært generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening fra 1. januar 1999 til 31. januar 2008. Hun satt i Befringutvalget 1999-2000 (NOU 2000:12 Barnevernet i Norge) Hvilke fem faktorer ønsker du forandring på for å bedre rammebetingelsene for fosterforeldre? Veiledning – Veiledningstilbudet må gis ut fra det enkeltes barns behov og tilpasses fosterforeldrenes livssituasjon. Fosterforeldre må sikres veiledning uavhengig av hvor de bor. Fosterforeldre som bor på steder med store avstander må også sikres veiledning. Det skal ikke være slik at veiledningstilbudet bestemmes av hvor du bor i landet. Barnets tilknytning til fosterhjemmet må være et sentralt tema for all veiledning. Opplæring – PRIDE er en grunnopplæring for fosterforeldre, og denne opplæringen har fått positive resultater i evalueringen fra 2007. Samtidig er det viktig med videre opplæring ettersom fosterbarn kan ha ulike typer behov og problematikk. Kunnskap kan trygge fosterforeldrene i deres omsorgsoppgave. Arbeidsbetingelsene for fosterforeldre – Det er viktig at de som er hjemme og er fosterforeldre på heltid sikres en anstendig lønn som om de var i arbeid, samt rett til tjenestepensjon og sykepenger fra dag en. – Fosterforeldre bør ha arbeidsbetingelser som står i forhold til den viktige oppgaven de har. De bør ikke komme dårligere ut av det enn i andre omsorgsyrker. Arbeidsbetingelser er svært viktig for å sikre god rekruttering. Tidene har endret seg, det fi nnes ikke lenger ”hjemmeværende bondekvinner”. Samtidig er det i Norge liten arbeidsledighet. De fl este familier baserer seg i dag på to heltidslønninger. KS-satsene for arbeidsgodtgjøring er langt under det som er rimelig å tilby i dagens arbeidsmarked. I tillegg har ikke fosterforeldre rettigheter som tjenestepensjon og sykepenger. Bedre arbeidsbetingelser vil gjøre det mer attraktivt å bli fosterforeldre. 8 Avlastning – Fosterbarn har ofte langt større omsorgsbehov enn andre barn. At avlastningsbehovet blir dekket vil bidra til at fosterforeldrene får mer overskudd til å ivareta fosterbarnets behov. Det betyr også at de får mulighet til å ivareta parforholdet. Oppfølging av fosterforeldrene – Det er viktig for fosterforeldrene at de kan få jevnlig oppfølging jf. fosterhjemsforskriften. Hyppig saksbehandlerskifte er ikke gunstig. Det må også være et mål at alle fosterforeldre har tilgang til drøftningspartnere 24 timer i døgnet av noen som kjenner til fosterhjemmet. God oppfølging kan være med og forhindre en del utilsiktede fl yttinger. Hvordan mener du at organiseringen rundt fosterhjemmene bør være? – I forrige Handlingsplan for Norsk Fosterhjemsforening var det et mål at alle fosterhjemmene skulle være organisert av staten, Bufetat. Dvs. mht kontrakt, rammebetingelser, veiledning og opplæring. NFF fi kk ikke gjennomslag for det, så det er derfor ikke tatt med i Handlingsplanen for 2007-2009. NFF fryktet et skille i kvalitet mellom fosterhjem, at det skulle bli A og B fosterhjem. Nå jobbes det for likeverdige vilkår og rettigheter for alle fosterhjem. Det er fremdeles grunn til å være bekymret for forskjellene på rammebetingelsene og oppfølgingen av de kommunale og statlige fosterhjem. Noen av de kommunale fosterhjemmene har også store omsorgsoppgaver og må være ute av ordinært arbeidsliv i fl ere år. To-base modellen – I forhold til organisering har jeg tro på to-base modellen, som er et samarbeid mellom fosterhjem og institusjon der fosterhjemmet mottar omfattende veiledning og oppfølging. For fosterforeldre er det positivt når de føler at de har en instans å forholde seg til, hvor de kan få støtte og påfyll. To-base modellen har fungert bra bl a på Storåsen Leirfjord i Nordland. Der har tilhørighet og det kollegiale vært viktig. Oppfølging fra barneverntjenesten – Hvis den kommunale barneverntjenesten skal klare å følge opp fosterforeldre på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig å se på ressursene. Barneverntjenesten har tross alt mange oppgaver i det at de skal følge opp både foreldre, fosterforeldre og fosterbarnet. De skal klare å være en støtte for både foreldre og fosterforeldre samtidig som de ivaretar barnet. Ved oppfølging av fosterhjem er det nødvendig med kompetanse på fosterhjemsarbeid. Saksbehandlerne i barneverntjenesten må også ha tid til å følge opp fosterhjemmet skikkelig. – Hvis alt ansvaret for fosterhjemmene skal hvile på barneverntjenesten, er det viktig å sikre gode rammebetingelser for kommunene. Arbeidsvilkårene må bedres slik at de får gjort jobben sin. Dette går på faktorer som lønn, bemanning og opplæring. Det er stor ulikhet i oppfølgingen fra kommunene i forhold til barn plassert i fosterhjem. Det handler både om ressurser og erfaring, samt kompetanse og holdninger. Akershus fosterhjemstjeneste (tidligere Helgerud ressurssenter) – Akershus fosterhjemstjeneste har fått gode skussmål fra fosterforeldre for sitt veiledningstilbud og akutt beredskap. Minuset kan være at barneverntjenesten da får lite kjennskap til fosterforeldrene og prosessen de er i. Det er en utfordring å få til en god
kommunikasjon og møtepunkter mellom institusjonen, fosterforeldrene og den kommunale barneverntjenesten. – En annen ting som er positivt med veiledning og oppfølging utenfor barneverntjenesten, er at fosterforeldrene i større grad tør å åpne seg rundt det de synes er vanskelig uten at de opplever å bli vurdert på egnetheten som omsorgspersoner. En saksbehandler i barneverntjenesten har så mange roller i slike saker, de skal forholde seg til alle parter. Solidariteten med foreldrene kunne stenge fosterforeldrenes åpenhet i veiledning, og derfor er det ofte et poeng å la en annen enn saksbehandler ta veiledningen. – Nå er tilsvarende tilbud som det Akershus fosterhjemstjeneste har, etablert i region vest. Dette må etableres over hele landet. Samtidig må ikke de fosterforeldre som allerede har god oppfølging og veiledningstilbud miste dem. Jeg vet om mange fosterforeldre som får god veiledning fra kommunal barneverntjeneste, Bup og habiliteringsteam. Oppfølging av et fosterbarn må skreddersys, dvs. også det veiledningstilbud fosterforeldre skal ha. Hvilken type organisering ville du foretrekke til fosterfamilier der fosterbarna har spesielle behov? – Her tenker jeg at man må være fl eksible, og ha alternative løsninger. Behov kan variere, ikke bare fra barn til barn, men også avhengig av faser. I ungdomstiden kan nye behov dukke opp. Da er det håpløst hvis vurderingen rundt for eksempel forsterking er gjort en gang for alle, og så får ikke fosterforeldrene støtte etter behov når de møter ny problematikk hos barnet. Kommunalt og statlig ansvar – Det er vanskelig å vite grensene for hva som skal være kommunalt ansvar og hva som skal ligge under det statlige. Noen fosterforeldre sier de opplever lav tilgjengelighet og dårlig oppfølging fra barneverntjenesten. Andre fosterforeldre sier at de opplever kontinuitet gjennom at de har vært heldige nok til å ha den samme saksbehandleren i kommunen over fl ere år. Uansett er det viktig å vite hvem som er ansvarlig og hvem man kan forvente bistand fra når noe ukjent eller vanskelig oppstår rundt fosterbarnet. Ut ifra statistikk som blir presentert i Fosterhjemskontakt nr. 5 2007 ser vi at bare halvparten av fosterhjemmene er fosterhjem med forsterkning. Samtidig opplever vi som jobber i førstelinjetjenesten at problematikken i sakene vi får blir stadig tyngre. Hva tenker du om det? – I mange kommuner får ikke fosterforeldrene en godtgjøring/ utgiftsdekning som står i forhold til det krevende arbeidet de har. Mange av barna har ”tung bagasje” med seg. De trenger fosterforeldre som får en anerkjennelse for det viktige arbeidet de gjør, og ressurser som gjør det mulig å følge opp fosterbarnas behov på lang sikt. Mangelen på forsterking av fosterhjem vil kunne føre til enda fl ere fosterforeldre må gi opp, og føre til utilsiktede fl yttinger av fosterbarn. En må jobbe for at plasseringer skal vare så lenge barnet ikke kan bo hos sine foreldre. Hvordan tenker du at det er mulig å forhindre utilsiktede fl yttinger? – Det handler om å få til et godt samarbeid mellom barneverntjenesten, fosterforeldrene, foreldrene og fosterbarna. Det er viktig å være i forkant, ikke hvile når alt går bra. Dette går også på samarbeid. Spesielt ved milepæler i barnets liv, for eksempel ved skolestart. Det skal være et godt fungerende samarbeid der hele tiden, blant annet gjennom oppfølgingsplaner, jevnlige evalueringer og informasjonsfl yt. – Hvis fosterhjemmet har utilstrekkelige ressurser, og samarbeidet rundt barnet fungerer dårlig, har fosterforeldrene ingen andre sanksjonsmuligheter enn å ”si opp” barnet. Ved konfl ikt kan de be om bistand fra fylkesmannen, men også her er det store forskjeller i praksis. Noen fylkesmenn går aktivt inn og tilbyr å bistå, andre avviser konsekvent med henvisning til at fosterhjemsavtalen er av privatsrettslig karakter. Hvorfor er det ikke slik at barneverntjenesten kan få mulkt når de ikke følger opp barn i fosterhjem, på samme måte som de risikerer mulkt når frister på for eksempel undersøkelse oversittes? Samarbeidet mellom kommune og stat – Regjeringen Stoltenberg har lovet bedre veiledning og bedre rammevilkår for fosterforeldre. Stoltenberg skrev i Fosterhjemskontakt nr. 3 2006 at veiledning er særlig viktig for å gi barn trygg og god omsorg. Han skrev også at ”Regjeringen er i gang med et omfattende arbeid for å sikre et likeverdig og godt fosterhjemstilbud over hele landet”. Vi synes dette arbeidet går altfor sakte. – Ved etableringen av Bufetat i 2004 ble det sagt at det skulle utarbeides like kontrakter for beredskapshjemmene, familiehjemmene og ungdomshjemmene, og at dette skulle være ferdig 2. kvartal 2004. Ulike arbeidsgrupper har vært i sving, både i Bufetat og Bufdir. Arbeidstakerstatus for disse fosterhjemmene har vært utredet av tre departement inntil det i sommeren 2007 ble skrinlagt da det blant annet viste seg å være uforenlig med arbeidstidsbestemmelser i norsk lov og i EUs arbeidstidsdirektiv. Barne- og likestilingsdepartementet satte så ned en arbeids- gruppe med Norsk tjenestemannslag, FO og Fagforbundet som skulle utarbeide en standardkontrakt for statlige familiehjem og beredskapshjem med sikte på at disse hjemmene skal få bedre sosiale rettigheter og mer forutsigbarhet i sitt kontraktsforhold, som det står i statsbudsjettet for 2008. Dette arbeidet skulle være ferdig innen utgangen av 2007, men er ennå ikke ferdig. Det snakkes om behov for en lovendring når det gjelder betegnelsen statlige familiehjem og statlig tjenestepensjon for oppdragstakere i staten. – Det har også vært utsettelser på arbeidet med å sikre et kvalitativt godt nok veiledningstilbud til fosterforeldre over hele landet. I tildelingsbrevet fra BLD til Bufdir i 2007 står det at Bufdir skal sende over en kartlegging og vurdering av veiledning og nødnummer for fosterforeldre innen 1. tertial i 2007. Arbeidet har vært utsatt gjentatte ganger, og noe konklusjon er ennå ikke gjort kjent. Dette er for dårlig! 9
Page 1 and 2: BVpraxis 1/2009 Fosterhjem - en sø
Page 3 and 4: BV FAST SPALTE førsteamanuensis Ø
Page 5 and 6: ninger på forfl ytting av folk. Je
Page 7: Bufetat, region øst satser sterker
Page 11 and 12: miljøet mitt, rusmiljøet, om at d

Fosterhjem - BVpraxis

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?