Samfunnsspeilet 1993-4 - Statistisk sentralbyrå

Hva betyr b arne hager for kvinners
fruktbarhet og yrkesdeltakel se?
Marit Ronsen
Et av særtrekkene ved utviklingen i de siste to tiårene har
vært den sterke veksten i mødres yrkesaktivitet. Dette
har gått sammen med en sterk utbygging av barnehager.
Fruktbarheten har variert mer. Etter å ha falt utover på 1970tallet,
begynte den igjen å stige i første halvdel av 1980-årene.
I denne artikkelen ser vi nærmere på disse utviklingstrekkene,
og drøfter hvilken rolle barnehager har spilt for fruktbarhet og
mødres yrkesdeltakelse i lys av eksisterende forskning.
De områdene vi skal ta for oss henger
selvsagt nøye sammen. Det er tidkrevende
å ha omsorg for og oppdra barn. Det
blir mindre tid igjen til andre aktiviteter,
som f.eks. yrkesdeltakelse. Dersom mødrene
tar arbeid utenfor hjemmet, vil det
vanligvis være nødvendig med en eller
annen form for barnetilsyn.
Hvilke sammenhenger kan tenkes
mellom barnehager, fruktbarhet og
yrkesaktivitet?
Som antydet i figur 1, er det ikke opplagt
hvilke årsakssammenhenger vi har med
å gjøre når vi skal studere forholdet mel-
Figur 1
Mulige sammenhenger mellom barnehagedekning,
fruktbarhet og modres yrkesaktivitet
. .
y!
MØDRES
YRKESAKTIVITET
lom barnehager, fruktbarhet og mødres
yrkesdeltakelse.
Fra offisiell arbeidsmarkedstatistikk
vet vi at mødres yrkesdeltakelse avtar jo
flere barn de har, og øker jo eldre det
yngste barnet er. Dette er sammenhenger
som viser seg å holde også når det kontrolleres
for andre viktige faktorer som
f.eks. kvinnens utdanningsnivå, lønn og
familieøkonomi. En negativ sammenheng
mellom fruktbarhet og yrkesdeltakelse
er derfor godt dokumentert.
Når det gjelder den omvendte sammenhengen,
er det ofte blitt hevdet at
den sterke økningen i kvinners yrkesaktivitet
har vært en viktig faktor bak nedgangen
i fruktbarhet til under reproduksjonsnivå
i de fleste vestlige land (se f.eks.
Hoffmann-Nowotny 1988 og Bumpass
1990). Men dette er en hypotese som har
fått blandet støtte når den er blitt testet
på data. Enkelte amerikanske og australske
studier har riktignok funnet at kvin-ner
med lang yrkeserfaring ønsker færre
barn enn andre kvinner (se f.eks. Ware
1976 og Jones 1981), men nyere europeiske
undersøkelser tyder på at en sterk
yrkestilknytning ikke nødvendigvis fører
til lavere fruktbarhet. I Sverige har Hoem
og Hoem (1989) og B. Hoem (1990)
funnet en like stor tilbøyelighet til å få det
tredje barnet blant mødre med lang yrkeserfaring
som blant mødre som hovedsakelig
har vært hjemmeværende. Disse
resultatene bekreftes av tilsvarende funn
i England (Wright et al. 1988) og ganske
nylig også av norske analyser (Kravdal
1992). Det er derfor mer tvilsomt at mødres
yrkesaktivitet virker negativt på
fruktbarheten enn at fruktbarheten virker
negativt på mødres yrkesaktivitet.
Når vi også tar barnehagedekning
med i bildet, blir sammenhengene enda
mer kompliserte. Er den økte tilgangen
på barnehageplass en viktig forklaringsfaktor
bak småbarnsmodrenes økte yrkesaktivitet,
eller er det omvendt? Har
den sterkere yrkestilknytningen blant
småbarnsmødre tvunget fram den sterke
satsingen på utbyggingen av barnehager?
På samme måte når det gjelder forholdet
til fruktbarhet: Fører et bedre barnehagetilbud
til at kvinner velger å få flere
barn, og omvendt, i hvilken grad tar
myndighetene hensyn til størrelsen på
barnekullene i sine utbyggingsplaner?
Det er ikke enkelt å gi utfyllende svar
på disse spørsmålene. Det forutsetter at
både fruktbarhet, yrkesaktivitet og barnehagedekning
analyseres samtidig i en
modell som tar hensyn til den innbyrdes
avhengigheten. Slike modeller blir lett
kompliserte. I denne artikkelen skal vi
derfor begrense oss til to årsakssammenhenger:
Barnehagenes betydning for
fruktbarhet og for mødres yrkesdeltakelse.
Sterk økning i barnehagedekning
og mødres yrkesdeltakelse
Vi skal la tall fra Statistisk sentralbyrås
arbeidskraftundersokelser belyse utvik-
8 SAMFUNNSSPEILET NR. 4 1993