Sjekkposten nr. 6 - 2006 - Nvio

More documents

Recommendations

Info

Medalje til FN-veteranene Høsten 2006 er det 50 år siden Norge for første gang sendte soldater til fredsbevarende FNoperasjoner. Det ble markert med medaljeoverrekkelse på Jørstadmoen. Og det på selveste FN-dagen! 7. november 2006 var det 50 år siden norske FN-soldater ble satt inn i tjeneste i United Nations Emergency Force (UNEF)i Gaza og på Sinai. I den anledning ble FN-dagen, 24. oktober, behørig markert med medaljeoverrekkelse på Jørstadmoen. Nærmere 50 FN-veteraner fikk tildelt en egen minnemedalje laget spesielt for 50-års jubileet. FK KKIS stod som vertskap for den høytidelige markeringen. Medaljeoverrekkelsen er del av et større nasjonalt jubileum som går av stabelen i Oslo i begynnelsen av november. Forsvaret sin veteranadministrasjon held regionale møter med FN-veteranar. Den 19. november var representanter i Trondheim for å møte veteranane. AV FRANK ROSVOLL, FORSVARETS MEDIESENTER Møtene mellom Forsvaret og veteranane skjer hjå eit samarbeid mellom Forsvaret sin veteranadministrasjon og FN-veteranane sitt landsforbund. – Målsetjinga er å skipe sosiale nettverk og bidra til å pleie kameratskapet veteranene imellom, seier Lars Reiermark, informasjonssjef i Forsvaret sin veteranadministrasjon. Veteranadministrasjonen la stor vekt på å informere om korleis dei kan støtte veteranane i framtida og kva for oppgåver dei skal jobbe med. – Det var godt å få treffe dei 38 veteranane vi møtte i Trondheim, og vi fekk Lokal markering På grunn av begrenset kapasitet ved det nasjonale arrangementet ønsket Gudbrandsdal FN/NATO-veteranforening å invitere sine medlemmer til en lokal markering med påfølgende festmiddag. Det synes nestkommanderende ved Forsvarets kompetansesenter KKIS, oberst Tore Ellingsberg, er flott. Fortsatt svært aktuelt – Jeg synes det er gledelig at veteranene samles på Jørstadmoen, sier han. – Det er 50 år siden vi første gang sendte norske styrker i FN-tjeneste, men vi ser at fredsbevarende og internasjonale operasjoner er minst like aktuelt i dag, uttaler obersten. Viktig med kontakt Ellingsberg tror det er viktig at de som har vært ute på slike oppdrag samles og holder kontakten. – Jeg synes også det er positivt at man fra Forsvarets Traff trønderske FN-veteranar gode tilbakemeldingar. Slike treff gjer at relasjonene mellom administrasjonen og dei ulike veterangruppane styrkast, og at vi får eit regionalt kontaktnett. Derfor side setter veteranene i fokus og hedrer dem som har bidratt, konkluderer Ellingsberg, som får full støtte fra leder i Gudbrandsdal FN/NATO-veteranforening, Reidar Bjørn Melhuus. – Det å ha kontakt med andre veteraner er verdifullt Vi har alle opplevd mye både på godt og vondt. Jeg tror det er nyttig å kunne diskutere dette med andre som har tilsvarende erfaringer, sier Melhuus Nasjonal markering i november Den nasjonale markeringen av 50-års jubileet finner sted i Oslo første helgen i november og er et samarbeid mellom FN-veteranenes landsforbund og Forsvarsstaben. Ønsker du å komme i kontakt med Gudbrandsdal FN/NATO-forening kan leder Reidar Bjørn Melhuus nås på tlf: 61 28 42 41. SAMARBEID: Forsvaret sin veteranadministrasjon og FN-veteranane sitt landsforbund samarbeider om arbeidet retta mot veteranane. (Arkivfoto: Forsvarets mediesenter) skal vi og vitje fleire stader i Noreg der vi veit det er organiserte veterangruppar, sier Lars Reiermark, informasjonssjef i Forsvaret sin veteranadministrasjon. 22 6-2006 Sjekkposten
Nye konflikter – nye samarbeidsformer. Foto: Forsvaret Den nordiske modell ..... Forts. fra side 13 bedre interoperabilitet enn tilfellet var under Den Kalde Krigen. Det er selvfølgelig langt dyrere å sette opp og sende slike styrker i internasjonale oppdrag, og budsjettene er derfor også steget femfold i Finland, Norge og Sverige, og tifold i Danmark siden 1989. Dette betyr at økonomiske overveielser nå spiller en viktig rolle i landenes beslutninger om å stiller styrker til rådighet fra Norge og Sverige. De politiske risiki er likeledes blitt langt større fordi operasjonene i standig større grad utføres i krigsliknende omgivelser. Det har ikke bare forhøyet risikoen for tap, men har også gjort deltakelse i fredsstøttende arbeid mer kontroversielt. Inntil videre har ikke tapene vært det helt store problem, da nordiske tapstall har vært meget lave. Men stadig større og mer omfattende bruk av makt, fører til kritikk både hjemme og ute. Kritikerne argumenterer for at med nye former (for oppsetninger og mandat) vil det nordiske ry for upartiskhet gå fløyten, og dermed gjøre det umulig for de nordiske land å fungere som fredsmeglere, og de peker også på at det vil føre til en forhøyet risiko for terror angrep i de norske land. Politiets Etterretningstjeneste (Danmark) har også pekt på denne risiko. Man anser det for sannsynlig at dansk deltakelse i Irak krigen i 2003 har økt risikoen for angrep på danske mål Sjekkposten hjemme og ute, og påpeker dessuten at deltakelsen har bidratt til ytterligere polarisering av det danske samfunn. I Norge har landets deltakelse i skarpe operasjoner delt befolkningen og utløst demonstrasjoner. Sosialistisk Venstreparti, ett av de tre partier som dannet regjering i oktober 2005, er imot norsk deltakelse i offensive operasjoner og stortingsmedlemmer fra partiet tok det usedvanlige skritt å demonstrere mot regjeringens beslutning om å sende F-16 fly til Afghanistan i november 2005. Når man oppsummerer med et forsøk på å konkludere, kan den nordiske modells fall forklares med den store vekst i antallet av nye troppe bidragsytere som har gjort det umulig for de nordiske land å beholde sine posisjoner som sentral bidragsyter. Ennå viktigere,~ den sterke motvilje i de nordiske land mot å skulle bruke makt utover i selvforsvar er ikke lenger relevant. Forbehold på dette området gjorde at de nordiske land gjennom hele 1990-tallet måtte kjempe for å holde tritt med utviklingen i stedet for å føre an i arbeidet med å reformere tidligere praksis fra Den Kalde krigen til nåtidens fredsoperasjoner. I tillegg ble det nordiske samarbeidet vanskeligere ved EU og NATO inntreden på arenaen. Dette gjorde det nordiske samarbeidet mer komplisert å etablere og det ble mindre attraktivt å delta enn tidligere. Bilateralt samarbeid med andre partnere i EU og NATO ble i stadig større grad sett på som en mer effektiv måte å øke den nasjonale innflytelse og makt på enn nordisk samarbeid. Farvel til den nordiske modellen? Det vil ikke være lett for de nordiske land å skape en ny nordisk modell med samme gjennomslagskraft som kaldkrigsmodellen. Det forutsetter at Finland, Norge og Sverige overvinder sin motvilje mot å bruke makt over selvforsvar, og at de nordiske regjeringer igjen forstår at de kan oppnå mer ved nordisk samarbeid enn ved å samarbeide med ikkenordiske partnere. I tillegg skal de nordiske land også kunne bidra med noe nytt som gjør dem i stand til å fungere som rollemodeller for andre stater nettopp slik som tilfellet var under Den Kalde Krigen. Det er ikke utenkelig at disse forutsetninger kan oppfylles. Den finske, norske og svenske motvilje mot maktanvendelse utover i selvforsvar er gradvis blitt mindre siden murens fall, og landenes engasjement i opprettelsen av BUs stridsgrupper må forventes å bringe dem tettere på Danmarks holdning til dette synspunkt, dvs «rules og engagement» eller selve engasjementsreglene. Referanser: Artikkelen bygger på forfatterens egen bok «Nordic Approaches to Peace Operations. A New Modell in the Making? London, Routledge, 2006. Andre versjoner av artikkelen er tidligere utgitt i tidsskriftene Revue Internationale de Politique Comparee, okt. 2006 og foruten International Peacekeeping, nov. 2006, også Militært Tidsskrift, København, juli 2006. 6-2006 23
Page 1 and 2: FN-Veteranenes Landsforbund Organ f
Page 3 and 4: I skyggen av UNEF jubileet er det l
Page 5 and 6: år Visepresident i FNVLF Dan-Viggo
Page 7 and 8: Til høyre: Den avsluttende festmid
Page 9 and 10: dell e operasjoner UNIFIL, Libanon
Page 11 and 12: Norges klart uttalte politikk ved i
Page 13 and 14: i kamp. De nordiske FN-kontingenter
Page 15 and 16: Antall.......... Herre (kr. 2.400,-
Page 17 and 18: treff VETERANTREFF LANDET RUNDT Vet
Page 19 and 20: Tar veteranene på alvor Av omtrent
Page 21: HILSNINGER: Brigader Geir Holmenæs
Page 25 and 26: personen selv eller gruppen. Den du
Page 27 and 28: Vietnam - en konvensjonell tilnærm
Page 29 and 30: kontrollert av regjeringsstyrkene.
Page 31 and 32: september-angrepet, var ikke folkem
Page 33 and 34: Status kameratstøtte seminarer 200
Page 35 and 36: PSYOPS og CIMIC Hva er forskjellen?
Page 37 and 38: Vardetenning på FN-dagen Sjekkpost
Page 39 and 40: Lokalforeningens navn Kameratstøtt

Sjekkposten nr. 6 - 2006 - Nvio

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?