Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men ... - DFEF
Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men ... - DFEF
Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men ... - DFEF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
De Frie Evangeliske Forsamling<strong>er</strong> i Norge<br />
Nr. 3 mars 2008 Årgang 104<br />
«<strong>Jeg</strong> <strong>er</strong> <strong>korsfestet</strong> <strong>med</strong> <strong>Kristus</strong>, <strong>jeg</strong> lev<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> leng<strong>er</strong> <strong>selv</strong>, <strong>men</strong> <strong>Kristus</strong><br />
lev<strong>er</strong> i meg, og det liv <strong>jeg</strong> nå lev<strong>er</strong> i kjødet, det lev<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> i troen på<br />
Guds Sønn, som elsket meg og gav seg <strong>selv</strong> for meg.»” Galat<strong>er</strong>ne 2:20
Redaktør:<br />
Leif Frode Svendsen<br />
Kvartnesveien 20<br />
4276 Vedavågen<br />
Mobil: 480 03 520<br />
E-post: dgb@dfef.no<br />
leif.f@dfef.no<br />
Portrettet FLK: Noe nytt på gang!<br />
Frokost <strong>med</strong> Gudrun og Leif Erik<br />
Livet smilte til Jan Gordon Tobiassen og resten av familien. De hadde tatt imot<br />
pastorkallet fra Askim Frie Misjons<strong>men</strong>ighet og var kommet godt i gang <strong>med</strong> arbeidet<br />
i <strong>men</strong>igheten. Lille Phillip var kommet til v<strong>er</strong>den og livet smilte til familien. Men så<br />
kom den skjebnesvangre telefonen som forandret hele bildet...<br />
LES MER SIDE 6 OG 7<br />
Evangelist Lindhjem<br />
Det <strong>er</strong> h<strong>er</strong>lig å bringe sei<strong>er</strong>srapport<strong>er</strong>!<br />
Fon Bedehus i Vestfold har reist seg<br />
og sett <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> bli h<strong>er</strong>lig frelst og<br />
helbredet. Les int<strong>er</strong>vjuet <strong>med</strong> Yngvar<br />
Lindhjem, som tal<strong>er</strong> mye i <strong>men</strong>igheten<br />
og brenn<strong>er</strong> for å se Guds kraft i funksjon.<br />
LES MER SIDE 15<br />
Misjons- og Hjemmeutvalget<br />
Møll<strong>er</strong>gata 40<br />
0179 OSLO<br />
Telefon: 23 35 47 50<br />
Telefaks: 23 35 47 51<br />
E-post: mhu@dfef.no<br />
Konto: 8220.02.84050<br />
Misjonskalend<strong>er</strong>en:<br />
Konto: 8220.02.84123<br />
Støtte til Smyrna<br />
Mange var nok spente på hva som<br />
ville skje und<strong>er</strong> Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen. Men ut fra innlegg<br />
og stemningen i salen fi kk rektor<br />
Reidar Gamst ov<strong>er</strong>veldende støtte fra<br />
de frammøtte. Noen få vågde å stille en<br />
del spørsmål til prosessen, og fortjen<strong>er</strong><br />
ros for det. Åpenhet i blant oss <strong>er</strong> viktig,<br />
og det <strong>er</strong> godt at det kan komme fram<br />
forskjellige synspunkt<strong>er</strong>.<br />
LES MER SIDE 11<br />
Ekspedisjon/forretningsadresse:<br />
Olav Magne Bjørnsen<br />
Rogalandsgt. 32<br />
4011 Stavang<strong>er</strong><br />
E-post:<br />
olavmagne@autoreklame.no<br />
Telefon: 51 52 45 14<br />
Fax: 51 53 63 36<br />
Mobil: 907 46 331<br />
Kontonr: 3000 15 47522<br />
Misjons- og Hjemmesekretær:<br />
Harald Elvegaard<br />
Øvre Grindheim<br />
5440 Most<strong>er</strong>hamn<br />
Telefon: 53425833<br />
Mobil: 97583807<br />
E-post:<br />
harald.elvegaard@dfef.no<br />
DGB på nett:<br />
www.detgodebudskap.no<br />
Webansvarlig:<br />
Mats Arild Vedøy<br />
Trykk:<br />
Nils Sund Boktrykk<strong>er</strong>i<br />
Layout<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>:<br />
Johannes Ådnanes<br />
Kontorsekretær:<br />
B<strong>er</strong>it Johannessen<br />
Høybråtenv. 23K<br />
1055 Oslo<br />
Telefon: 22305883<br />
Mobil: 92089321<br />
E-post:<br />
b<strong>er</strong>it.johannessen@dfef.no<br />
«Se, <strong>jeg</strong> gjør noe nytt», var en setning<br />
som gikk igjen und<strong>er</strong> årets Forkynn<strong>er</strong>-<br />
og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>anse (FLK). En klar<br />
retning i forkynnelsen oppmuntr<strong>er</strong><br />
<strong>DFEF</strong> til å søke Gud i bønn for en ny tid<br />
ov<strong>er</strong> våre <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> og vår bevegelse.<br />
På samme tid s<strong>er</strong> en skillelinj<strong>er</strong> midt i<br />
famili<strong>er</strong> og <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> – et folk som vil<br />
gå vid<strong>er</strong>e <strong>med</strong> Gud, og noen som sitt<strong>er</strong><br />
tilbake. LES MER SIDE 15<br />
Støtte til Smyrna<br />
Mange var nok spente på hva som<br />
ville skje und<strong>er</strong> Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen. Men ut fra innlegg<br />
og stemningen i salen fi kk rektor<br />
Reidar Gamst ov<strong>er</strong>veldende støtte fra<br />
de frammøtte. Noen få vågde å stille en<br />
del spørsmål til prosessen, og fortjen<strong>er</strong><br />
ros for det. Åpenhet i blant oss <strong>er</strong> viktig,<br />
og det <strong>er</strong> godt at det kan komme fram<br />
forskjellige synspunkt<strong>er</strong>..<br />
LES MER SIDE 11<br />
Det gode budskap komm<strong>er</strong> ut<br />
11 gang<strong>er</strong> i året. Abonne<strong>men</strong>tsprisen<br />
<strong>er</strong> kr. 525,- pr. år.<br />
Portotillegg kr. 50,- til utland.<br />
Alle henvendels<strong>er</strong> vedrørende<br />
abonne<strong>men</strong>t, betaling og adresseforandring<br />
skal rettes til<br />
forretningsfør<strong>er</strong>.<br />
Innsendt stoff til bladet må<br />
innkomme den 20. i måneden<br />
før utgivelse (ca. den 15. i hv<strong>er</strong><br />
måned)<br />
Misjons- og Hjemmeutvalgets<br />
led<strong>er</strong>:<br />
Kjell Ove Tangen<br />
Magnhildrud Allé 9<br />
1809 Askim<br />
Telefon: 69883549<br />
Mobil: 97517573<br />
E-post:<br />
kjell.tangen@ulleval.no<br />
ForsidefotoEn av Smyrna-elevene dette året, Patrick Klöeppel blir døpt av Reidar Gamst på Solstrand.<br />
(Foto: Leif Frode Svendsen)<br />
Gudrun og Leif Erik And<strong>er</strong>sen <strong>er</strong> kjente<br />
og kjære for de fl este i <strong>DFEF</strong>. Ikke få<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> har hatt Leif Erik And<strong>er</strong>sen<br />
på sin tal<strong>er</strong>stol. Frank Søgaard har møtt<br />
det lune og koselige ekteparet til en<br />
frokostsamtale, og bring<strong>er</strong> positive ton<strong>er</strong><br />
fra hjemmet i Østfold...<br />
LES MER SIDE 42<br />
“En måte å redde<br />
ansiktet på <strong>er</strong> å holde<br />
den ned<strong>er</strong>ste delen<br />
lukket”<br />
Kinesisk ordtak<br />
“Den sanne v<strong>er</strong>di av<br />
en god gj<strong>er</strong>ning ligg<strong>er</strong><br />
i den kjærlighet som<br />
inspir<strong>er</strong><strong>er</strong> den...”<br />
Talmud<br />
“Den som har en god<br />
venn behøv<strong>er</strong> intet<br />
speil.”<br />
Ukjent<br />
Mange av våre forsamling<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
velsignet <strong>med</strong> et rikt barne- og<br />
ungdomsarbeid. Mange av barna drar<br />
<strong>med</strong> seg sine ufrelste foreldre, og<br />
vi skulle fryde oss ov<strong>er</strong> det? I våre<br />
familiemøt<strong>er</strong> komm<strong>er</strong> det ofte mange<br />
ufrelste, og vi <strong>er</strong> klar til å fi ske? For det<br />
<strong>er</strong> jo et lite eventyr; at faktisk synd<strong>er</strong>ne<br />
komm<strong>er</strong> frivillig til oss. For en h<strong>er</strong>lig<br />
bonus; at vi gjennom barnearbeidet kan<br />
nå ufrelste foreldre?<br />
Men hva skj<strong>er</strong> i våre forsamling<strong>er</strong>? Jo,<br />
våre familiemøt<strong>er</strong> og andre samling<strong>er</strong><br />
hvor det <strong>er</strong> mange ufrelste til stede,<br />
<strong>er</strong> ofte de møtene hvor færrest av<br />
<strong>men</strong>ighetens egne folk møt<strong>er</strong> opp. Ved<br />
fl <strong>er</strong>e anledning<strong>er</strong> har <strong>jeg</strong> vært vitne til<br />
at møt<strong>er</strong> <strong>med</strong> barnevelsignelse, hvor<br />
det ofte kan være en hel «slekt» av<br />
<strong>ikke</strong>-kristen familie, saml<strong>er</strong> minimalt<br />
av <strong>men</strong>ighetens folk.<br />
For en tid tilbake hørte <strong>jeg</strong> et<br />
eksempel fra en <strong>men</strong>ighet, hvor<br />
formiddagsmøtene på søndagen samlet<br />
mange ufrelste. De fulgte barna sine<br />
på søndagsskolen, og var til stede<br />
cirka 20 minutt<strong>er</strong> i begynnelsen av<br />
møtet. På den måten fi kk de present<strong>er</strong>t<br />
<strong>men</strong>igheten og gitt de besøkende et<br />
Guds ord. Problemet var at fl <strong>er</strong>e av<br />
<strong>men</strong>ighetens egne <strong>ikke</strong> orket denne<br />
delen av møtet, og faktisk møtte opp<br />
når de ufrelste og barna d<strong>er</strong>es gikk ned<br />
på søndagsskolen. En slik oppførsel<br />
grens<strong>er</strong> vel opp til hva vi kan kalle<br />
forakt? Det <strong>er</strong> kanskje <strong>ikke</strong> så rart at<br />
de ufrelste ett<strong>er</strong> en tid forsvant fra<br />
søndagsskolen og <strong>men</strong>igheten?<br />
Dette må jo enkelt og greit kalles<br />
en skandale! H<strong>er</strong> sitt<strong>er</strong> vi på møtene<br />
og b<strong>er</strong> om at synd<strong>er</strong>e skal bli frelst?<br />
Vi ønsk<strong>er</strong> vekst i <strong>men</strong>igheten? Men<br />
når synd<strong>er</strong>ne komm<strong>er</strong>, hold<strong>er</strong> vi oss<br />
hjemme?<br />
Nå <strong>er</strong> det slik at vår H<strong>er</strong>re ønsk<strong>er</strong> vekst<br />
i sin <strong>men</strong>ighet. Han ønsk<strong>er</strong> at du og<br />
nr. 3 mars 2008 2 3<br />
Mottak<strong>er</strong><br />
ell<strong>er</strong> produsent?<br />
Led<strong>er</strong> ved redaktør<br />
Leif Frode Svendsen<br />
<strong>jeg</strong> skal være fruktbare; vi skal bære<br />
frukt. H<strong>er</strong>ren ønsk<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> at vi bare<br />
skal være mottak<strong>er</strong>e, <strong>men</strong> produsent<strong>er</strong>.<br />
Produsent<strong>er</strong> av åndelig liv. Alle som <strong>er</strong><br />
født på ny har fått noe de kan gi vid<strong>er</strong>e.<br />
<strong>Kristus</strong> bor ved troen i vårt hj<strong>er</strong>te, og<br />
vi har noe å gi vid<strong>er</strong>e. Og som nye<br />
skapning<strong>er</strong> <strong>er</strong> vi skapt til det! Ordet om<br />
forlikelsen <strong>er</strong> lagt ned i vårt hj<strong>er</strong>te og<br />
vi <strong>er</strong> automatisk ført inn i en vitne- og<br />
sendetjeneste.<br />
Men hva skj<strong>er</strong>? Jo, det <strong>er</strong> meg som<br />
gjeld<strong>er</strong>? Mitt eget åndelige liv. <strong>Jeg</strong><br />
<strong>er</strong> kun en mottak<strong>er</strong>, lite opptatt av å<br />
produs<strong>er</strong>e og gi noe vid<strong>er</strong>e. <strong>Jeg</strong> har nok<br />
<strong>med</strong> mine egne problem<strong>er</strong> og behov.<br />
Kall det gj<strong>er</strong>ne en åndelig egoisme!<br />
Kjære les<strong>er</strong>; hvordan ønsk<strong>er</strong> du at<br />
ufrelste skal oppleve din <strong>men</strong>ighet?<br />
Din Jesus? Du har vel et ønske om<br />
at de skal få et godt inntrykk av den<br />
h<strong>er</strong>lige <strong>men</strong>igheten din, og kanskje<br />
få lyst til å bli en del av fellesskapet?<br />
Du ønsk<strong>er</strong> at de skal oppleve positive<br />
Jesus-<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> og at lysten og kallet<br />
skal komme i dem ett<strong>er</strong> å oppleve<br />
frelse. Det <strong>er</strong> ditt ønske? Men <strong>med</strong> dine<br />
handling<strong>er</strong> (du sitt<strong>er</strong> hjemme?) bevis<strong>er</strong><br />
du ditt største problem og din største<br />
utfordring? Du <strong>er</strong> en åndelig egoist,<br />
som kun lev<strong>er</strong> for å motta og <strong>ikke</strong> har<br />
forstått gleden ved å gi og handle på<br />
Guds ord.<br />
Barna bråk<strong>er</strong>? Møtestilen <strong>er</strong> litt<br />
frem<strong>med</strong>? Forkynnelsen <strong>er</strong> enkel og gir<br />
meg ingenting. Ja, da hold<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> meg<br />
hjemme? Dette kan vel kalles åndelig<br />
egoisme? Med en gang noe <strong>ikke</strong> pass<strong>er</strong><br />
deg, ell<strong>er</strong> møt<strong>er</strong> dine behov, hold<strong>er</strong> du<br />
deg borte? Uten at du an<strong>er</strong> det <strong>er</strong> du<br />
blitt et dødehav, en mottak<strong>er</strong> som <strong>ikke</strong><br />
kan gi vid<strong>er</strong>e rikdom<strong>men</strong>e i <strong>Kristus</strong>?<br />
Og til slutt et stort tankekors: Du b<strong>er</strong><br />
for bønnebarna – om d<strong>er</strong>es frelse. Og<br />
når de komm<strong>er</strong> til møtene, møt<strong>er</strong> de<br />
<strong>ikke</strong> deg? Du <strong>er</strong> faktisk <strong>ikke</strong> til stede...
Roy Wareb<strong>er</strong>g<br />
Aktuelt Synspunkt:<br />
Roy Wareb<strong>er</strong>g<br />
”Menighetens<br />
fellesskap gjennom<br />
husgrupp<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
und<strong>er</strong>vurd<strong>er</strong>t i den<br />
første <strong>men</strong>ighets<br />
historie”, skriv<strong>er</strong><br />
Alf B Ottestad i sin<br />
bok om Diakoniens<br />
historie. Den første<br />
<strong>men</strong>ighet startet<br />
og vokste seg st<strong>er</strong>k<br />
i en p<strong>er</strong>iode <strong>med</strong><br />
store svingning<strong>er</strong><br />
fra lib<strong>er</strong>alisme<br />
til uforsonlig<br />
forfølgelse. Et meget<br />
st<strong>er</strong>kt ytre press,<br />
både kulturelt,<br />
religiøst og politisk<br />
klarte likevel <strong>ikke</strong> å<br />
stoppe <strong>men</strong>ighetens<br />
st<strong>er</strong>ke vekst.<br />
Christina Ek<br />
Har du oppdaget at utviklingen i samfunnet<br />
vårt har endret seg mye de siste årene,<br />
ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> det kommet så gradvis at de <strong>ikke</strong><br />
blir lagt m<strong>er</strong>ke til? <strong>Jeg</strong> skal komme inn på<br />
noen punkt<strong>er</strong> som kanskje får oss til å både<br />
tenke og handle.<br />
Bibeltroskap<br />
Det har i ov<strong>er</strong> 150 år vært en diskusjon om<br />
bibeltroskap, så det <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> noe nytt. Men<br />
utfordring<strong>er</strong> nå <strong>er</strong> at fl <strong>er</strong>e og fl <strong>er</strong>e profi l<strong>er</strong>te<br />
kristne støtt<strong>er</strong> diskusjonen om relativ<br />
sannhet. Det stilles stadig vekk spørsmål<br />
om <strong>ikke</strong> “kjærlighetens evangelium” også<br />
gjør at vi må se <strong>med</strong> nye øyne på bibelske<br />
<strong>men</strong>ing<strong>er</strong>. Med stadig st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e styrke hevdes<br />
det at vi må ta inn datidens skribent<strong>er</strong>s<br />
manglende forståelse for hva som <strong>er</strong> relevant<br />
i dag, når vi les<strong>er</strong> Bibelen. Det <strong>er</strong> lett for<br />
<strong>men</strong>neskets tanke å være enig, <strong>men</strong> har vi<br />
startet på relativis<strong>men</strong>s vei, fi nnes ingen<br />
absolutt sannhet leng<strong>er</strong>, og da behøv<strong>er</strong> vi<br />
hell<strong>er</strong> ingen Gud. Bibeltroskap <strong>er</strong> et valg<br />
som kost<strong>er</strong> og vil koste mye m<strong>er</strong> innen få<br />
år, fordi det dann<strong>er</strong> grunnlag for mange<br />
andre tema<strong>er</strong>.<br />
Homofi lidebatten<br />
<strong>er</strong> nesten <strong>ikke</strong> til stede leng<strong>er</strong> fordi ”alle” tar<br />
det for gitt at det bare <strong>er</strong> de kristne som <strong>er</strong><br />
regelrytt<strong>er</strong>e og ukjærlige som enda hold<strong>er</strong><br />
på gammeldagse holdning<strong>er</strong>. Stadig s<strong>er</strong><br />
vi barne-tv, fi lm<strong>er</strong> og blad<strong>er</strong> som bygg<strong>er</strong><br />
en kultur d<strong>er</strong> det <strong>er</strong> naturlig <strong>med</strong> mange<br />
homofi le og lesbiske. Dette vil <strong>selv</strong>følgelig<br />
øke tendensen og for våre barn og unge<br />
<strong>er</strong> det en kjempeutfordring å kunne holde<br />
frem Bibelens budskap om seksuelt avhold<br />
utenfor ekteskapets ramm<strong>er</strong>.<br />
Redselen for kristen forkynnelse<br />
<strong>er</strong> økende. Vi s<strong>er</strong> det spesielt i skoledebatten,<br />
d<strong>er</strong> bordbønndebatten for noen år siden<br />
hørtes ut som et feilgrep fra Djupedal. Men<br />
var den det? Er den <strong>ikke</strong> en prøveballong<br />
for å se om befolkningen <strong>er</strong> moden nok<br />
til å ta debatten om å fj<strong>er</strong>ne alt som lukt<strong>er</strong><br />
av kristendom i det offentlige rom. Er det<br />
noen som husk<strong>er</strong> TV-aksjonen, Aksjon Håp<br />
nr. 3 mars 2008 4<br />
Reidar Gamst<br />
Hjem<strong>men</strong>e blir viktig<strong>er</strong>e og viktig<strong>er</strong>e!<br />
i 1982. Kunne det skjedd i dag at vi gjennom<br />
TV samlet inn til misjonsprosjekt<strong>er</strong>? Helt<br />
klart <strong>ikke</strong>, det <strong>er</strong> blitt søkt fl <strong>er</strong>e gang<strong>er</strong> fra<br />
en samlet kristenNorge, <strong>men</strong> misjon <strong>er</strong> helt<br />
uaktuelt å støtte.<br />
Hvor lenge vil Frelsesarmeen <strong>med</strong> sitt<br />
bibelsyn få ha sine støttekons<strong>er</strong>t<strong>er</strong>, <strong>er</strong> det<br />
slutt om få år?<br />
Regj<strong>er</strong>ningen <strong>er</strong> opptatt av at vi får en<br />
folkekirke som <strong>ikke</strong> støt<strong>er</strong> noen, <strong>ikke</strong> står<br />
på Bibelsk grunn og den ønsk<strong>er</strong> hell<strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
at det blir forkynnelse i den offentlige skole<br />
og på TV.<br />
Men hva <strong>med</strong> det offentlige rom, <strong>jeg</strong> har<br />
ingen illusjon<strong>er</strong> om at dette <strong>ikke</strong> blir endret.<br />
Hvis tendensen fortsett<strong>er</strong> tror <strong>jeg</strong> at innen<br />
få år, vil det bli forbudt å evangelis<strong>er</strong>e i det<br />
offentlige rom i Norge (slik det faktisk <strong>er</strong> i<br />
fl <strong>er</strong>e europeiske land). Det får trolig ingen<br />
konsekvens<strong>er</strong> for det store fl <strong>er</strong>tallet av DGBs<br />
les<strong>er</strong>e fordi evangelis<strong>er</strong>ingen likevel <strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
eksist<strong>er</strong>ende, <strong>men</strong> det blir forhåpentlig likevel<br />
et signal om avkristningen forst<strong>er</strong>kes.<br />
Kampen om barna<br />
Det foregår en betydelig kamp om barnas<br />
hj<strong>er</strong>te og tank<strong>er</strong>. Man snakk<strong>er</strong> om trend<strong>er</strong><br />
d<strong>er</strong> barna må ta stilling til og håndt<strong>er</strong>e<br />
både seksuelle utfordring<strong>er</strong> gjennom fi lm<br />
og reklame, vold gjennom spill og TV,<br />
et und<strong>er</strong>visningsmat<strong>er</strong>iell som utfordr<strong>er</strong><br />
Bibelens ord fra skapelse til kvinnesyn,<br />
homfi li etc. Vi s<strong>er</strong> at klær selges, stadig m<strong>er</strong><br />
sexy og laget for “voksne” form<strong>er</strong>, til yngre<br />
og yngre barn. Selv barn på spedbarnsstadiet<br />
får bikiniov<strong>er</strong>del. Søndagsskolene har halv<strong>er</strong>t<br />
sine besøkstall på et tiår, og int<strong>er</strong>essen fra<br />
<strong>men</strong>igheten s<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> ut til å være økende<br />
i budsjettsam<strong>men</strong>heng. Hvordan skal de<br />
klare det presset?<br />
Noen har tenkt at friskol<strong>er</strong> <strong>er</strong> tingen, d<strong>er</strong><br />
kan vi påvirke våre barn. Men nå har<br />
regj<strong>er</strong>ingen virkelig forstått dette. Friskolene<br />
skal stoppes, fordi levende kristendom som<br />
<strong>selv</strong>følgelig <strong>er</strong> ”sekt<strong>er</strong>isme”, skal stoppes<br />
for enhv<strong>er</strong> pris.<br />
Hatet mot Israel<br />
Det <strong>er</strong> også et klart tegn på avkristningen at hatet mot Israel <strong>er</strong> helt<br />
irrasjonelt og helt ute av proporsjon<strong>er</strong> hvis du sam<strong>men</strong>lign<strong>er</strong> <strong>med</strong><br />
konfl ikt<strong>er</strong> i Asia og Afrika. Og så det m<strong>er</strong>kelige hatet mot USA, d<strong>er</strong> en<br />
av regj<strong>er</strong>ningspartn<strong>er</strong>ne har i sitt program at USA <strong>er</strong> en større trussel<br />
mot freden enn fattigdom, Al Qaida, muslimsk t<strong>er</strong>rorisme, Iran, Nord-<br />
Korea, etc. Det <strong>er</strong> helt utrolig og handl<strong>er</strong> dypest sett om redsel for<br />
kristendom og en levende tro.<br />
Men <strong>selv</strong>følgelig fi nnes det håp og <strong>jeg</strong> tror motvekten <strong>er</strong> todelt.<br />
Jesus rop<strong>er</strong> ut det som står i Esaias 61,1: ”H<strong>er</strong>ren har salvet<br />
meg.” Er vi i <strong>Kristus</strong>, så har vi samme salvelse tilgjengelig, <strong>men</strong><br />
vi må åpne oss for den. Det må d<strong>er</strong>for være en lengsel i våre<br />
hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> det som Paulus b<strong>er</strong> om for sine venn<strong>er</strong> i Efesus<br />
(Ef 1,17-23), nemlig at vi skal bli fylt <strong>med</strong> den Ånd som gir<br />
visdom og åpenbaring. Uten Den Hellige Ånds fylde og kraft<br />
kan vi <strong>ikke</strong> stå imot det presset. Så vi må søke en fornyet<br />
ild og kraft fra det høye. Dette vil føre til at bønnelivet vårt<br />
får en større di<strong>men</strong>sjon. Når bønnens ånd fyll<strong>er</strong> oss, så kan<br />
vi være <strong>med</strong> å bygge en ildmur omkring vårt land og våre<br />
barn. Det <strong>er</strong> bare en samfunnsendrende vekkelse som kan<br />
stoppe denne utviklingen som <strong>jeg</strong> har beskrevet. Du kan<br />
være en forskjell i ditt miljø.<br />
Men <strong>men</strong>igheten i den første tid, som kanskje <strong>ikke</strong> var så<br />
ulik vår, når det gjeld<strong>er</strong> åndelig press, brukte hjem<strong>men</strong>e<br />
som base. De hadde store festsamvær som demonstr<strong>er</strong>te<br />
styrke og størrelse, <strong>men</strong> i hovedsak ble motvekten mot<br />
det ytre press utført i hjem d<strong>er</strong> man samlet seg rundt både<br />
det åndelige og det fysiske måltidet. D<strong>er</strong> skapte en tillit<br />
til å kunne drøfte sin frustrasjon og redsel. D<strong>er</strong> kunne<br />
man komme <strong>med</strong> alle salgs bønnebegjær. D<strong>er</strong> forsvant<br />
et feilaktig fokus på musikkform, møteledelse, og ytre<br />
ramm<strong>er</strong>. I hus<strong>men</strong>ighetens fellesskap <strong>er</strong> det d<strong>er</strong>for<br />
vanskelig<strong>er</strong>e å leve fordi det <strong>er</strong> m<strong>er</strong> avslørende og man<br />
<strong>er</strong> m<strong>er</strong> avhengig av å være <strong>men</strong>neskefokus<strong>er</strong>t og raus.<br />
Det betyr at vi må starte <strong>med</strong> å være Jesusfokus<strong>er</strong>t for<br />
å tåle det og tørre det.<br />
Husgrupp<strong>er</strong> og samling<strong>er</strong> i hjem<strong>men</strong>e kan brukes som<br />
den mest solide skanse mot det som preg<strong>er</strong> landet. Vi s<strong>er</strong><br />
det historisk og i land <strong>med</strong> forfølgelse at veksten komm<strong>er</strong><br />
nesten utelukkende i husgrupp<strong>er</strong>. Tilfeldig? Neppe...<br />
Ditt hjem kan være det som hjelp<strong>er</strong> dine barn og venn<strong>er</strong>,<br />
gjennom en bevisst satsing på felleskap. Felleskap kan<br />
<strong>ikke</strong> vedtas ell<strong>er</strong> bestemmes, det må skapes gjennom at<br />
vi <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> byr på oss <strong>selv</strong>. Vi som har fått samme ånd<br />
som vår frels<strong>er</strong> Jesus <strong>Kristus</strong>, skulle gjøre som han. Han<br />
gikk så mye rundt i hjem<strong>men</strong>e at han fi kk kritikk fra de som<br />
satset på synagogen. Men Jesus poengt<strong>er</strong>te at <strong>men</strong>neskene<br />
var og <strong>er</strong> i Guds fokus. Bygning<strong>er</strong> og andre ytre ting <strong>er</strong> bare<br />
ramm<strong>er</strong> som kan brukes ell<strong>er</strong> misbrukes.<br />
Det vis<strong>er</strong> seg også igjen og igjen at de <strong>men</strong>ighetene <strong>med</strong> gode<br />
husfelleskap hell<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> har problem<strong>er</strong> <strong>med</strong> å samle folk til<br />
søndagens festgudstjeneste.<br />
Så sats på <strong>men</strong>igheten og bygg levende fellesskap!<br />
Guds velsignelse ov<strong>er</strong> ditt hjem og igjen lykke til!!<br />
M annakornet:<br />
Mot målet<br />
”Ransak meg Gud, og kjenn<br />
mitt hj<strong>er</strong>te Prøv meg, og kjenn<br />
mine tank<strong>er</strong>! Se om fortapelsens<br />
vei har inntatt meg, og led meg på<br />
evighetens vei.” Salme 139, 23-24<br />
I Salme 130 har David et ransakende budskap, og vi<br />
forstår at H<strong>er</strong>ren ransak<strong>er</strong> både han og alle andre.<br />
Vi les<strong>er</strong>: ”H<strong>er</strong>re, du ransak<strong>er</strong> meg”, og denne<br />
ransakelsen skj<strong>er</strong> alltid for å lede oss frem på<br />
himmelveien. Nå <strong>er</strong> det slik at Jesus tok på seg all vår<br />
skyld og dom. For alle <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> led han korsets død og<br />
ropte ut: ”Det <strong>er</strong> fullbrakt”.<br />
I 1. Johannes 1, 7 kan vi lese: ”D<strong>er</strong>som vi vandr<strong>er</strong> i lyset<br />
likesom han <strong>er</strong> i lyset, da har vi samfunn <strong>med</strong> hv<strong>er</strong>andre og<br />
Jesu, hans blod rens<strong>er</strong> fra all synd.” Vandringen <strong>med</strong> H<strong>er</strong>ren<br />
<strong>er</strong> svært viktig, og vi må alltid ha våre troes øyne festet på<br />
Jesus – Han som <strong>er</strong> troens opphavsmann og fullend<strong>er</strong>.<br />
Vi må endelig <strong>ikke</strong> se oss tilbake til v<strong>er</strong>den, som Lots hustru<br />
gjorde og bli grepet av den nåværende v<strong>er</strong>dens ting som<br />
Demas. Snart <strong>er</strong> vi fremme ved målet, og d<strong>er</strong> vil H<strong>er</strong>ren<br />
gi oss sin uvisnelige krans. Om vi fullfør<strong>er</strong> løpet mot<br />
himmelen.<br />
5<br />
Det stund<strong>er</strong> mot den dag Kristi Menighet, de frelste ved<br />
Jesus <strong>Kristus</strong> skal hentes opp til himmelen. De døde i<br />
<strong>Kristus</strong> skal oppstå (1. Tessalonik<strong>er</strong> 4, 13-18). Og vi andre<br />
som lev<strong>er</strong> i troen på han blir rykket opp i luften, skyene for<br />
å møte H<strong>er</strong>ren. Da <strong>er</strong> vi hjemme ved målet – alltid for å<br />
være <strong>med</strong> H<strong>er</strong>ren.<br />
- Jesus skal komme tilbake og sette sine føtt<strong>er</strong> på<br />
Oljeb<strong>er</strong>get.<br />
- Det blir en annen begivenhet da Israel som nasjon<br />
mottar Jesus <strong>Kristus</strong> som Guds Messias. De vil gråte<br />
sårt ov<strong>er</strong> ham de har gjennomstunget, <strong>men</strong> han vil bli<br />
redningsmannen i d<strong>er</strong>es nød.<br />
- Når i tiden <strong>er</strong> han redningsmannen og Frels<strong>er</strong>en<br />
for alle som mottar frelsen i <strong>Kristus</strong> Jesus.<br />
”Men h<strong>er</strong> og nå og und<strong>er</strong> tiden, vandr<strong>er</strong> vi i tro<br />
På himmelveien, den vei som før<strong>er</strong> oppad.<br />
La ingenting O Gud mitt hj<strong>er</strong>te feste og hindre<br />
F<strong>er</strong>den til mitt rette hjem.”<br />
Sigmund Vea, Svennevik
Lidelsen<br />
og gleden<br />
Portrettet / Familein Tobiassen<br />
Tekst: Torill Helene Olsen<br />
Foto: Kreativ Foto<br />
En onsdag for halvannet år siden får<br />
Jan Gordon Tobiassen telefon fra kona<br />
Anette <strong>med</strong> beskjed om å skynde seg til<br />
sykehuset. Sønnen Phillip på to uk<strong>er</strong> har<br />
sluttet å puste. Legene <strong>er</strong> usikre. De vet<br />
v<strong>er</strong>ken om han vil ov<strong>er</strong>leve ell<strong>er</strong> hva som<br />
skj<strong>er</strong>. De har ingen diagnose og ingen<br />
prognose.<br />
All<strong>er</strong>ede ved fødselen reag<strong>er</strong>te Anette og<br />
Jan Gordon på en ulyd i pusten til Phillip.<br />
Ett<strong>er</strong> 14 dag<strong>er</strong> forst<strong>er</strong>ket den seg, og<br />
Phillip ble sendt til Fredrikstad sykehus<br />
for und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong>. Halsspesialisten fant<br />
en kul i halsen som ble synlig på utsiden<br />
i løpet av en natt. Så sluttet han å puste.<br />
Legene tok Phillip rett til<br />
Familien Tobiassen, <strong>med</strong> pappa<br />
Jan Gordon (f. v), Joel, Phillip, mamma<br />
Anette og Elias, har opplevd lidelse,<br />
<strong>men</strong> også blitt innhentet av gleden.<br />
– <strong>Jeg</strong> har sett at lidelsen og gleden<br />
heng<strong>er</strong> sam<strong>men</strong> på en dyp måte, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
Til nyttår bestemt de seg for å ta et sei<strong>er</strong>sbilde.<br />
(Foto: Kreativ foto)<br />
I møte <strong>med</strong> lidelsen lærte Jan Gordon Tobiassen (28)<br />
og familien at skatt<strong>er</strong> ofte <strong>er</strong> skjult på mørke sted<strong>er</strong>.<br />
op<strong>er</strong>asjonsbordet og sikret luftveiene.<br />
D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> ble han sendt i hast til<br />
Rikshospitalet i Oslo.<br />
– Da vi ankom Rikshospitalet, var Phillip<br />
lagt på barneintensiven <strong>med</strong> ledning<strong>er</strong><br />
tilkoblet hele kroppen. Spesialistene<br />
sirklet rundt ham, han svevde mellom liv<br />
og død i en uke, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
Legene på Rikshospitalet var redde for<br />
å op<strong>er</strong><strong>er</strong>e fordi de trodde at et blodfylt<br />
vev lå i veien for op<strong>er</strong>asjonen. Hvis det<br />
var slik, kunne Philip blø i hjel. Men<br />
op<strong>er</strong>asjon var nødvendig.<br />
– Vi følte vi stod på dødsleiet til Phillip.<br />
Vi tok farvel <strong>med</strong> ham. Men op<strong>er</strong>asjonen<br />
som skulle vart i tre tim<strong>er</strong>, var ov<strong>er</strong> på<br />
en og en halv. De fant <strong>ikke</strong> noe blodfylt<br />
vev. Det var et mirakel for oss, som å få<br />
Phillip på nytt – som en fødsel, si<strong>er</strong> Jan<br />
Gordon.<br />
Men dette var bare begynnelsen. Det<br />
neste året raste det meste rundt familien<br />
Tobiassen, som også inklud<strong>er</strong><strong>er</strong> to eldre<br />
gutt<strong>er</strong>, Joel på fi re og et halvt år, og Elias<br />
på to.<br />
– I fjor lærte <strong>jeg</strong> forskjellen på å leve<br />
og å eksist<strong>er</strong>e. Hvis man lev<strong>er</strong>, kan man<br />
nyte livet. Eksist<strong>er</strong><strong>er</strong> man, <strong>er</strong> man kun<br />
til stede. Vi eksist<strong>er</strong>te. Vi ønsket oss ofte<br />
en stoppeklokke, slik at vi kunne stoppet<br />
tiden og bare vært oss <strong>selv</strong>, si<strong>er</strong> Jan<br />
Gordon.<br />
Diagnose<br />
Da ekteparet fi kk Phillip, var de<br />
nyetabl<strong>er</strong>te som pastorpar i Askim Frie<br />
Misjons<strong>men</strong>ighet. Jan Gordon var f<strong>er</strong>dig<br />
utdannet pastor fra Ansgar Teologiske<br />
Høyskole og Anette hadde fullført<br />
førskolelær<strong>er</strong>utdanning innimellom to<br />
barnefødsl<strong>er</strong>. I Askim hadde ekteparet en<br />
god inngang i jobben.<br />
– Mye begynte å skje i <strong>men</strong>igheten.<br />
Folk som <strong>ikke</strong> hadde vært d<strong>er</strong> på<br />
mange år kom tilbake, og barne- og<br />
ungdomsarbeidet vokste, si<strong>er</strong> Jan<br />
Gordon.<br />
Men ett<strong>er</strong> tre måned<strong>er</strong> ble<br />
Phillip syk.<br />
– Det ble fort en unntakstilstand, og <strong>jeg</strong><br />
fi kk p<strong>er</strong>misjon. Den viktigste <strong>men</strong>igheten<br />
<strong>jeg</strong> kunne ta meg av da, var familien min.<br />
Phillip ble <strong>ikke</strong> bedre ett<strong>er</strong> op<strong>er</strong>asjonen.<br />
Noe stengte i luftrøret, og legene var<br />
usikre på om det var et vev ell<strong>er</strong> en<br />
svulst. For å sikre luftveiene ble det<br />
op<strong>er</strong><strong>er</strong>t inn en kanyle i halsen som Phillip<br />
kunne puste gjennom. Først ett<strong>er</strong> tre<br />
måned<strong>er</strong> får familien svar. Phillip får den<br />
sjeldne diagnosen Infantil fi bromatose.<br />
Svulsten som klemm<strong>er</strong> på luftrøret<br />
gjør ham i praksis avhengig av å puste<br />
gjennom en kunstig nese, han treng<strong>er</strong><br />
hjelp til å suge opp slim og må få mat<br />
gjennom en sonde i magen. Phillip<br />
treng<strong>er</strong> konstant tilsyn, dag og natt.<br />
– Ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t fi kk vi ov<strong>er</strong>ført Phillip til<br />
sykehuset i Arendal, siden vi har nettv<strong>er</strong>k<br />
og familie h<strong>er</strong>. Han bodde på sykehus<br />
de første seks månedene av livet sitt.<br />
Det var også tøft for de andre barna. De<br />
trengte også mammaen sin, og det var<br />
<strong>ikke</strong> alltid lett å reise hjem fra sykehuset<br />
<strong>med</strong> dem når mamma måtte være igjen<br />
hos Phillip, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
– Bibelen snakk<strong>er</strong> også<br />
om en dobbeltbekk som<br />
går gjennom livene våre;<br />
lidelsen og gleden. <strong>Jeg</strong> har<br />
sett at disse to tingene<br />
heng<strong>er</strong> sam<strong>men</strong> på en dyp<br />
måte.<br />
Tilleggsbelastning<strong>er</strong><br />
I tillegg til diagnosen, oppstod det mange<br />
komplikasjon<strong>er</strong> und<strong>er</strong>veis. Spesielt på<br />
turene til Rikshospitalet.<br />
– Legene skulle legge inn en peg-knapp<br />
i magen som han enkelt kunne få mat<br />
gjennom. I stedet ble det lagt inn et<br />
urinkatet<strong>er</strong> som løsnet da vi kom hjem.<br />
Legene på sykehuset i Arendal kalte<br />
jobben et makkv<strong>er</strong>k og la inn en peg på<br />
fem minutt<strong>er</strong>. På grunn av manglende<br />
tilsyn på Rikshospitalet, løsnet også en<br />
venefl on slik at væske ble pumpet direkte<br />
inn i ar<strong>men</strong> til Phillip. Den hovnet opp<br />
og venefl onen ett<strong>er</strong>lot seg et krat<strong>er</strong> på<br />
størrelse <strong>med</strong> en femkroning. Vi fryktet<br />
senskad<strong>er</strong> og begrenset bevegelse i<br />
ar<strong>men</strong>. Han holdt også på å dø av sitt<br />
eget slim og måtte gjenopplives fem<br />
gang<strong>er</strong> på en dag. <strong>Jeg</strong> lurte på om det<br />
var slik vi skulle miste ham, på grunn av<br />
legetabb<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
Mens dette pågikk, reiste Jan Gordon til<br />
Askim for å se til huset som ennå <strong>ikke</strong><br />
var solgt. Da oppdaget han råte i hele den<br />
110 kvadratmet<strong>er</strong> store kjell<strong>er</strong>en.<br />
– Vi fl yttet til Askim fra et nybygget hus<br />
i Grimstad hvor vi komm<strong>er</strong> fra. Svig<strong>er</strong>far<br />
<strong>er</strong> byggmest<strong>er</strong>, så vi bygget huset på<br />
dugnad. Det var mye arbeid sam<strong>men</strong><br />
<strong>med</strong> studi<strong>er</strong> og barn, og i Askim kjøpte<br />
vi et hus vi pusset opp. Nå måtte hele<br />
kjell<strong>er</strong>en renov<strong>er</strong>es. I tillegg hadde vi en<br />
bil det var noe galt <strong>med</strong> hv<strong>er</strong> måned. Alt<br />
gikk galt, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
nr. 3 mars 2008 6 7<br />
Gud ble borte<br />
For det unge paret ble det mange<br />
spørsmål. Hvor <strong>er</strong> Gud? Hvorfor grip<strong>er</strong><br />
han <strong>ikke</strong> inn?<br />
– Det var så mange som ba for oss.<br />
Likevel raknet alt – system, nettv<strong>er</strong>k,<br />
mat<strong>er</strong>ielle god<strong>er</strong>, teologisk ståsted. Det<br />
var tungt å lese i Bibelen og vanskelig å<br />
be. Guds nærvær var helt borte. Vi hadde<br />
mange rund<strong>er</strong> <strong>med</strong> Gud, det ble en brist i<br />
troen, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
– S<strong>er</strong> du noen <strong>men</strong>ing i lidelsen?<br />
– <strong>Jeg</strong> tror <strong>selv</strong>e lidelsen <strong>er</strong> <strong>men</strong>ingsløs,<br />
<strong>men</strong> <strong>jeg</strong> tror likevel Gud jobb<strong>er</strong> gjennom<br />
den. I Bibelen står det om skatt<strong>er</strong> som<br />
<strong>er</strong> gjemt på mørke sted<strong>er</strong>. Bibelen<br />
snakk<strong>er</strong> også om en dobbeltbekk som går<br />
gjennom livene våre; lidelsen og gleden.<br />
<strong>Jeg</strong> har sett at disse to tingene heng<strong>er</strong><br />
sam<strong>men</strong> på en dyp måte. Uten lidelse <strong>er</strong><br />
det hell<strong>er</strong> ingen glede.<br />
– <strong>Jeg</strong> har også fått en dyp<strong>er</strong>e forståelse<br />
av at vi har en frels<strong>er</strong> som har gått<br />
gjennom lidelse, en frels<strong>er</strong> som sa på<br />
korset: «Min Gud, hvorfor har du forlatt<br />
meg?» Vi har en <strong>med</strong>vandr<strong>er</strong> i Jesus og<br />
han <strong>er</strong> bevandret <strong>med</strong> lidelse, si<strong>er</strong> Jan<br />
Gordon.<br />
Han <strong>men</strong><strong>er</strong> det <strong>er</strong> mye «kvasi-psykologi»<br />
ute og går i <strong>men</strong>ighetene, hvor vi<br />
fortell<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>andre at Gud har en <strong>men</strong>ing<br />
<strong>med</strong> alt.<br />
– <strong>Jeg</strong> tar avstand fra slike uttalels<strong>er</strong>. Vi<br />
må se m<strong>er</strong> helhetlig på livet. Livet <strong>er</strong><br />
skjørt, utsatt, dyrebart. Det <strong>er</strong> mye død<br />
og ødeleggelse. Men alt skj<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> ved<br />
Guds vilje, <strong>men</strong><strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
– Hva har lidelsen gjort <strong>med</strong> gudsbildet<br />
ditt?<br />
– I dag tror <strong>jeg</strong> på en m<strong>er</strong> ekte Gud. Gud<br />
<strong>er</strong> stor nok til å romme hele meg, også<br />
mine feil og mangl<strong>er</strong>. Han har langt m<strong>er</strong><br />
tålmodighet og kjærlighet enn vi tror, og<br />
han tål<strong>er</strong> problem<strong>er</strong>.<br />
Det gjør meg m<strong>er</strong> avslappet. Det <strong>er</strong> en<br />
grunn til at frelsen <strong>er</strong> en så dyp gave,<br />
nemlig at Jesus døde for oss før vi ble<br />
frelst. Fordi han elsk<strong>er</strong> oss, kan vi ta i<br />
mot, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
Maktesløs<br />
Familien reiste <strong>ikke</strong> tilbake til Askim. De<br />
bosatte seg i Grimstad igjen, og Phillip<br />
bor i dag hjemme.<br />
– Han har vokst, fått m<strong>er</strong> styrke og <strong>er</strong> på<br />
mange måt<strong>er</strong> som ettåring<strong>er</strong> fl est. Men
han treng<strong>er</strong> tilsyn 24 tim<strong>er</strong> i døgnet.<br />
Vi har to p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som <strong>er</strong> ansatt i 50<br />
prosent stilling for avlastning dagtid<br />
og nattevakt<strong>er</strong> hv<strong>er</strong> natt, noe som vil si<br />
at det <strong>ikke</strong> alltid blir så mye privatliv<br />
hjemme hos oss. Legene <strong>men</strong><strong>er</strong> han<br />
komm<strong>er</strong> til å vokse av seg svulsten, <strong>men</strong><br />
tidsp<strong>er</strong>spektivet vari<strong>er</strong><strong>er</strong> fra måned<strong>er</strong> til<br />
år, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
Han <strong>er</strong> i dag tilbake i 50 prosent jobb<br />
som pastor i Filadelfi a i Arendal.<br />
– En stund, da vi strevde <strong>med</strong> mange<br />
spørsmål, var <strong>jeg</strong> i tvil om <strong>jeg</strong> kunne gå<br />
tilbake i pastortjenesten. <strong>Jeg</strong> følte på en<br />
dyp maktesløshet, både som far, mann<br />
og pastor. <strong>Jeg</strong> følte <strong>ikke</strong> <strong>jeg</strong> fylte noen<br />
av rollene. <strong>Jeg</strong> følte meg utilstrekkelig<br />
da <strong>jeg</strong> så min egen sønn lide. I dag s<strong>er</strong><br />
<strong>jeg</strong> at <strong>er</strong>faringen hjelp<strong>er</strong> meg i møte <strong>med</strong><br />
<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>. <strong>Jeg</strong> har fått større empati<br />
når <strong>jeg</strong> møt<strong>er</strong> andres problem<strong>er</strong> og<br />
Jan Gordon Tobiassen <strong>er</strong> i dag tilbake<br />
i jobb som pastor. – I dag s<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> at<br />
mine <strong>er</strong>faring<strong>er</strong> hjelp<strong>er</strong> meg i møte <strong>med</strong><br />
<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> han. (Foto: Torill Helene<br />
Olsen)<br />
På kryss og tv<strong>er</strong>s<br />
– Tross alt har det bare vært ett navn vi har kunnet klynge<br />
oss til: Jesus. Predikant<strong>er</strong> fra Østfold på farten<br />
Geirr Standal til Moss<br />
På kryss og tv<strong>er</strong>s<br />
Tekst og foto: Frank Søgaard<br />
Det var mange som gledet<br />
seg da vi i novemb<strong>er</strong>numm<strong>er</strong>et<br />
av Det Gode<br />
Budskap kunne lese at<br />
Misjonshuset i Moss skulle<br />
bygge nytt <strong>men</strong>ighetslokale.<br />
Utviklingen siden <strong>men</strong>igheten<br />
etabl<strong>er</strong>te seg for noen år<br />
siden, og til i dag, har vært<br />
positiv, og vitn<strong>er</strong> om en<br />
<strong>men</strong>ighet som virkelig vil<br />
noe <strong>med</strong> sin virksomhet for<br />
H<strong>er</strong>ren.<br />
opplevels<strong>er</strong>, og tårene sitt<strong>er</strong> løs<strong>er</strong>e i dag.<br />
Vi må ta de <strong>men</strong>neskene som <strong>er</strong> blitt bitre<br />
og som strev<strong>er</strong> <strong>med</strong> troen s<strong>er</strong>iøst, si<strong>er</strong> Jan<br />
Gordon.<br />
Rom for sorgen<br />
– Hvordan har <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> rundt d<strong>er</strong>e<br />
forholdt seg til situasjonen?<br />
– Alle spør hvordan det går. For å<br />
være ærlig hold<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> på å spy av det<br />
spørsmålet, <strong>selv</strong> om det <strong>er</strong> hyggelig at<br />
folk bryr seg. Samtidig kan spørsmålet<br />
være en ansvarsfraskrivelse. Det vi hadde<br />
trengt var noen som spurte hva de kunne<br />
gjøre for oss.<br />
– Hva ville du svart?<br />
– <strong>Jeg</strong> ville spurt om de kunne handlet<br />
for oss ell<strong>er</strong> hjulpet å vaske huset. Sånne<br />
praktiske ting vi <strong>ikke</strong> har hatt ov<strong>er</strong>skudd<br />
til.<br />
MOSS: Som skrevet i DGB tidlig<strong>er</strong>e,<br />
<strong>er</strong> det gamle lokalet revet, og «alt<br />
det gamle <strong>er</strong> fj<strong>er</strong>net». Tomten «ble<br />
øde og tom», og for å få plass til nytt<br />
<strong>men</strong>ighetslokale <strong>med</strong> kjell<strong>er</strong>, måtte det<br />
sprenges bort kolossalt mye fjell og<br />
stein. 60 lass <strong>med</strong> stein <strong>er</strong> kjørt bort,<br />
og siden tomten skrån<strong>er</strong>, <strong>er</strong> det laget et<br />
platå på baksiden – på inngangssiden<br />
av lokalet, så det kan bli god plass til<br />
park<strong>er</strong>ing av bil<strong>er</strong>.<br />
Tomten <strong>er</strong> rettet opp, og det <strong>er</strong> lagt<br />
f<strong>er</strong>dig grus så en kan komme i gang<br />
<strong>med</strong> å støpe sålen til bygget. Dette skj<strong>er</strong><br />
i begynnelsen av mars, og det fortsettes<br />
<strong>med</strong> å støpe vegg<strong>er</strong> til und<strong>er</strong>etasjen<br />
og betongdekke mot første etasje.<br />
Planen <strong>er</strong> at dette skal være f<strong>er</strong>dig til<br />
<strong>med</strong>io april. D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> blir det å ordne<br />
dren<strong>er</strong>ingen og fyllmass<strong>er</strong> mot vegg.<br />
Mot slutten av april blir det å starte <strong>med</strong><br />
Redningsplanken for familien har vært å<br />
gi rom for sorgen.<br />
– Vi har hele tiden gitt rom for st<strong>er</strong>ke<br />
uttrykk og følels<strong>er</strong>. Det ville være helt<br />
kunstig å leve i en ov<strong>er</strong>åndelig luftboble.<br />
For oss har det vært viktig å være ekte.<br />
Vi har betalt en høy pris for det vi har i<br />
dag. Samtidig <strong>er</strong> det barna som <strong>er</strong> gleden<br />
i livet. De <strong>er</strong> v<strong>er</strong>d alt, si<strong>er</strong> Jan Gordon.<br />
Dessuten har det vært en oppmuntring<br />
for familien å være noe for andre<br />
und<strong>er</strong>veis.<br />
– Da Phillip lå på ov<strong>er</strong>våkningen i<br />
Arendal, la vi hendene på hodet hans en<br />
kveld og sang «Kjære Gud, <strong>jeg</strong> har det<br />
godt». Da ble rommet fylt av et nærvær<br />
av fred, og mange av de andre mødrene<br />
og sykeplei<strong>er</strong>ne begynte å gråte. Slike<br />
opplevels<strong>er</strong> har holdt oss oppe. Tross alt<br />
har det bare vært ett navn vi har kunnet<br />
klynge oss til: Jesus.<br />
å bygge <strong>selv</strong>e lokalet. Det planlegges<br />
å komme und<strong>er</strong> tak i mai/juni.<br />
Dugnadsarbeidet start<strong>er</strong> i juli/august, og<br />
fortsett<strong>er</strong> utov<strong>er</strong> høsten.<br />
Ulike komite<strong>er</strong> <strong>er</strong> nedsatt, både for<br />
<strong>selv</strong>e bygget, økonomien, innredningen<br />
og for lyd og teknikk. Lokalet blir<br />
innviet før jul, og alt s<strong>er</strong> ut til at<br />
tidsskjemaet for dette skal holde.<br />
Geirr Standal<br />
har fått kall fra <strong>men</strong>igheten som<br />
forstand<strong>er</strong> fra høsten 2008. Dette ble<br />
bestemt på <strong>men</strong>ighetsmøte i januar, og<br />
Geirr Standal gled<strong>er</strong> seg til å ta fatt på<br />
utfordringen.<br />
2008 s<strong>er</strong> ut til å bli et spesielt år for<br />
Misjonshuset i Moss. Nytt lokale, og<br />
frisk satsning på forstand<strong>er</strong>, og vi si<strong>er</strong>:<br />
Lykke til!<br />
Raymann Karlsen<br />
har talt i møt<strong>er</strong> i Filadelfi a Trøgstad,<br />
i Misjonshuset Sarpsborg og i<br />
Misjonskirken Askim. Selv om Raymann<br />
har nådd en ald<strong>er</strong> av 75 år, <strong>er</strong> han<br />
fortsatt ute og virk<strong>er</strong> for Guds sak til rik<br />
velsignelse for mange <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>.<br />
Magnus Bj<strong>er</strong>keng<br />
reis<strong>er</strong> til Japan sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> sin hustru<br />
Solveig, og sønn Ruben den 26. mars.<br />
Han planlegg<strong>er</strong> å komme tilbake til<br />
Norge den 15. mai. I sen<strong>er</strong>e tid har han<br />
talt på møt<strong>er</strong> i Askim, Sætre og Volda<br />
Frank Søgaard<br />
har talt på møt<strong>er</strong><br />
i Betel Ski,<br />
Misjonshuset<br />
Sarpsborg,<br />
Fløenkirken<br />
B<strong>er</strong>gen, <strong>DFEF</strong><br />
Fonnes, Filadelfi a<br />
Trøgstad,<br />
Filadelfi a Skiptvet<br />
og Klippen Sætre.<br />
Bjørn Olsen<br />
har i tilegg til sine møt<strong>er</strong> i<br />
Halden, talt i møt<strong>er</strong> i Betel Ski,<br />
Misjonshuset Sarpsborg, Smyrna<br />
Svarstad, Metodistkirken i Halden,<br />
på <strong>men</strong>ighetsweekend i Klippen<br />
Vedavågen, Fløenkirken B<strong>er</strong>gen, og i<br />
Pinse<strong>men</strong>igheten Håpet Eidsvoll.<br />
Gordon Tobiassen<br />
<strong>er</strong> en aktiv forkynn<strong>er</strong>. Ved siden av sin<br />
forstand<strong>er</strong>tjeneste i Kristi Menighet i<br />
Fredrikstad, <strong>er</strong> han ofte ute på bibel- og<br />
und<strong>er</strong>visningsmøt<strong>er</strong> i ulike <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong><br />
på Østlandet. Hans emn<strong>er</strong> om Jesu<br />
gjenkomst, og «ekteskapet i fokus» blir<br />
godt besøkt rundt om.<br />
Olav Fjalestad<br />
har talt på møt<strong>er</strong> i V<strong>er</strong>dalen, Arendal,<br />
Sandå, og i Pinse<strong>men</strong>igheten i Treungen,<br />
Nissedal i den sen<strong>er</strong>e tiden. I april skal<br />
han tale på møt<strong>er</strong> i Pinse<strong>men</strong>igheten<br />
Elim Båstad, og i <strong>DFEF</strong> Betel Ski.<br />
Leif Erik And<strong>er</strong>sen<br />
har nettopp kommet hjem fra en ni uk<strong>er</strong>s<br />
tur på Grand Canaria. Han har talt på<br />
møt<strong>er</strong> i Moss, i Østfolddistriktet og Betel<br />
Ski.<br />
Bjørn Bogen<br />
und<strong>er</strong>vis<strong>er</strong> fast på Evangeliesent<strong>er</strong>ets<br />
Bibelskole på Øst<strong>er</strong>bro. I tillegg har<br />
han sist høst und<strong>er</strong>vist en del på SBI,<br />
og nettopp vært <strong>med</strong> SBI på et besøk til<br />
<strong>DFEF</strong> i B<strong>er</strong>gen. Han har dessuten talt<br />
på møt<strong>er</strong> i Betania Rygge, Misjonshuset<br />
Sarpsborg, Pinse<strong>men</strong>igheten Sion Råde,<br />
Pinse<strong>men</strong>igheten i Selbakk, Salem<br />
Mandal og også besøkt et mindre kristent<br />
fellesskap som samles til møt<strong>er</strong> i Halden.<br />
Torbjørn Arnesen<br />
<strong>er</strong> veldig aktiv.<br />
Det s<strong>er</strong> en av<br />
alle stedene<br />
han har besøkt.<br />
Misjonskirken i<br />
Askim, Filadelfi a<br />
Holmestrand,<br />
Pinse<strong>men</strong>igheten<br />
i B<strong>er</strong>g<strong>er</strong>, Smyrna<br />
Svarstad, <strong>DFEF</strong><br />
Fon, <strong>DFEF</strong><br />
Sande, Pinse<strong>men</strong>igheten i<br />
Tofte, Salem Mandal, Pinse<strong>men</strong>igheten<br />
i Fevik, <strong>DFEF</strong> Klokk<strong>er</strong>stua, <strong>DFEF</strong><br />
Sætre, Salen Ull<strong>er</strong>øy, Evangeliekirken og<br />
Misjonshuset i Moss, Misjonsforbundet<br />
i Jomås, <strong>DFEF</strong>s <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> på Karmøy,<br />
Filadelfi a Haugesund, Betel Horten og<br />
Betania Rygge. Slå den!<br />
nr. 3 mars 2008 8 9<br />
Kai Jensen<br />
besøkte nylig Vigeland for møt<strong>er</strong>, og<br />
virk<strong>er</strong> ell<strong>er</strong>s på forskjellige sted<strong>er</strong> i<br />
Østfold.<br />
Nils Johansson<br />
tal<strong>er</strong> i møt<strong>er</strong> i Klippen Saltnes for tiden.<br />
Han tal<strong>er</strong> ell<strong>er</strong>s på møt<strong>er</strong> rundt om<br />
i Østfold, og noe i Sv<strong>er</strong>ige. Han har<br />
nettopp talt i Misjonshuset Sarpsborg,<br />
som <strong>er</strong> hans «hjemme<strong>men</strong>ighet».<br />
Owe Henrik Larsen<br />
har besøkt Misjonshuset i Moss og har<br />
en del møt<strong>er</strong> rundt om i forskjellige<br />
pinse<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> på Østlandet.<br />
Ragnar Mathisen<br />
blir stadig bedre ett<strong>er</strong> sitt hj<strong>er</strong>neslag.<br />
Han har nettopp fått en omsorgsleilighet<br />
i Fredrikstad, <strong>men</strong> <strong>er</strong> fortsatt på Borgen<br />
Sykehjem ved Fredrikstad.<br />
Jan Erik Pett<strong>er</strong>sen<br />
har talt på noen møt<strong>er</strong> i sin<br />
hjemme<strong>men</strong>ighet Misjonshuset i<br />
Sarpsborg. Som «fengselsprest-trubadur»<br />
<strong>er</strong> han aktiv i fengslene på Østlandet,<br />
både <strong>med</strong> Alpha-kurs og trivselskveld<strong>er</strong>.<br />
Nylig hadde han også «sports-andakt»<br />
på Haregjeldhytta til Trøsken Idrettslag<br />
– klubben til den kjente skiløp<strong>er</strong>en Jens<br />
Arne Svartedal.<br />
Åge Sund<br />
<strong>er</strong> fortsatt svært syk. For tiden opphold<strong>er</strong><br />
han seg på Sarpsborg Sykehus,<br />
sm<strong>er</strong>telindringsavdelingen. Nils<br />
Johansson og Finn Arne Lauvås har vært<br />
aktive ved å hjelpe og støtte ham i denne<br />
tiden, og besøk<strong>er</strong> han ofte. Husk vår bror<br />
fortsatt i bønn.
Påskehilsen<br />
Jan Veiby<br />
Golgata var en liten høyde utenfor<br />
J<strong>er</strong>usalem. Dens ytre form hadde<br />
likhet <strong>med</strong> en hodeskalle. D<strong>er</strong>for ble<br />
det kalt Hodeskallestedet, på hebraisk<br />
Golgata. Hit ble forbryt<strong>er</strong>e og røv<strong>er</strong>e<br />
brakt når de skulle henrettes. Rom<strong>er</strong>nes<br />
dødsstraff ble fullført ved korsfestelse.<br />
D<strong>er</strong>for var det mange som endte sitt<br />
liv h<strong>er</strong> på et kors. Stedet var altså en<br />
uren plass. Det tal<strong>er</strong> om synd, skyld,<br />
dom og død. Og d<strong>er</strong>som <strong>ikke</strong> den<br />
H<strong>er</strong>re Jesus ble ført dit opp en dag,<br />
ville nok Golgata vært et glemt navn.<br />
Men nå <strong>er</strong> det en hellig plass for<br />
million<strong>er</strong> av <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>. Det kjæreste<br />
sted på jorden. Kristi død på et kors på<br />
Golgata har gjort det til et høydepunkt<br />
i slektens historie, og et vendepunkt<br />
for den falne <strong>men</strong>neskehet. D<strong>er</strong> døde<br />
den H<strong>er</strong>re Jesus for å gi oss liv og<br />
frelse. Golgata var målet for Jesu<br />
jordiske liv og vandring. D<strong>er</strong> fullførte<br />
han Guds evige frelsesvilje. «og ble<br />
lydig til døden – ja, døden på korset»<br />
(Fil. 2:8) «For å oppnå den glede som<br />
ventet ham, led han tålmodig korset,<br />
uten å akte vanæren, og har nå satt seg<br />
på høyre side av Guds trone» (Hebr.<br />
12:2b).<br />
Golgata <strong>er</strong> møtestedet mellom den<br />
hellige Gud og fortapte synd<strong>er</strong>e.<br />
D<strong>er</strong> gjorde <strong>Kristus</strong> soning for alle våre<br />
synd<strong>er</strong> <strong>med</strong> sitt hellige og dyrebare<br />
blod. Han betalte den høye pris som<br />
Gud krevde til frelse og oppreisning.<br />
Og han betalte kontant. Ingen ting<br />
gjenstår. Det <strong>er</strong> fullbrakt. D<strong>er</strong> ble vi<br />
forsonet <strong>med</strong> Gud. Fiendskapet <strong>er</strong><br />
opphørt. Forliket <strong>er</strong> brakt i orden. 2.<br />
Kor. 5:18-19. Men et forlik må alltid<br />
godkjennes av begge part<strong>er</strong> for å ha<br />
den tilsiktede virkning. Gud <strong>er</strong> på sin<br />
side fornøyd <strong>med</strong> Kristi v<strong>er</strong>k og off<strong>er</strong>.<br />
Og så må du «la deg forlike <strong>med</strong> Gud».<br />
Dvs. tro evangeliet og motta <strong>Kristus</strong><br />
som din Frels<strong>er</strong>.<br />
Golgata <strong>er</strong> sei<strong>er</strong>ens sted<br />
Den avgjørende kamp fant sted på<br />
Golgata. Kampen mellom mørkets<br />
fyrste og Livets høvding. Det var våre<br />
synd<strong>er</strong> som førte <strong>Kristus</strong> til korset. D<strong>er</strong><br />
skulle oppgjøret fi nne sted og dom<strong>men</strong><br />
Golgata<br />
«De førte så Jesus<br />
bort. Han bar <strong>selv</strong><br />
sitt kors og gikk ut til<br />
det stedet som het<strong>er</strong><br />
Hodeskallestedet, på<br />
hebraisk Golgata»<br />
Joh. 19:17.<br />
holdes. Og d<strong>er</strong> ble sei<strong>er</strong>en vunnet. Det<br />
som så ut som Satans mest opplagte<br />
sei<strong>er</strong>, ble til hans største ned<strong>er</strong>lag. Det<br />
ble i stedet Jesu Kristi triumf<strong>er</strong>ende<br />
sei<strong>er</strong>. «Han avvæpnet maktene og<br />
myndighetene og stilte dem åpenlyst til<br />
skue, da han viste seg som sei<strong>er</strong>h<strong>er</strong>re<br />
ov<strong>er</strong> dem på korset» (Kol. 2:15). Ved<br />
sin død gjorde Jesus til intet den som<br />
hadde dødens velde, det <strong>er</strong> djevelen.<br />
(Hebr. 2:14).<br />
D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> det full frelse å få ved korsets<br />
fot hos Jesus. D<strong>er</strong> får du fred <strong>med</strong> Gud<br />
i en god samvittighet, og syndenes<br />
forlatelse ett<strong>er</strong> hans nådes rikdom. D<strong>er</strong><br />
får du hvile og glede i sjel og sinn.<br />
Kraft og styrke på vandringen hjem til<br />
himmelen.<br />
På Golgata, på Golgata, d<strong>er</strong> ble min<br />
frelse kjøpt.<br />
D<strong>er</strong> ble den H<strong>er</strong>re Jesus Krist <strong>med</strong><br />
dødens sm<strong>er</strong>te døpt.<br />
Å, himmelhelt fra Golgata, for meg du<br />
helt deg gav.<br />
La meg igjen da gi til deg mitt alt til<br />
død og grav.<br />
(Schibboleth nr. 18)<br />
Reidar Gamst hadde en omfattende redegjørelse for situasjonen rundt Smyrna Bibelinstitutt.<br />
H<strong>er</strong> present<strong>er</strong><strong>er</strong> han Knut Tømm<strong>er</strong>bakk og T<strong>er</strong>je Liv<strong>er</strong>ød.<br />
- St<strong>er</strong>k tillit til prosessen for<br />
nytt skolekonsept på Smyrna<br />
Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
Forhandlingsmøtet<br />
Tekst og foto. Leif Frode Svendsen<br />
SOLSTRAND: Mange var nok spente<br />
på forhandlingene und<strong>er</strong> Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen. Spesielt saken rundt<br />
Smyrna Bibelinstitutt var forbundet <strong>med</strong><br />
stor usikk<strong>er</strong>het, og mange var nok spente<br />
på rektor Reidar Gamst sin fremstilling<br />
av situasjonen ved bibelskolen.<br />
Kjell Tangen, led<strong>er</strong> for Misjons- og<br />
hjemmeutvalget, ønsket forsamlingen<br />
velkom<strong>men</strong> og gav ordet vid<strong>er</strong>e<br />
til ordstyr<strong>er</strong>ne Tore Stray, Betania<br />
Kristiansand og Bjørn Olsen,<br />
Betel Halden. Ref<strong>er</strong>ent<strong>er</strong> ble Sølvi<br />
Tømm<strong>er</strong>bakk, Betania Rygge og Øyvind<br />
Gamst, Knoffsgate Dram<strong>men</strong>.<br />
Første sak var: Informasjon fra<br />
<strong>DFEF</strong>s Barne- og ungdomsråd, hvor<br />
administrasjonsled<strong>er</strong> Vidar Tjomsland<br />
hadde ordet. Han inform<strong>er</strong>te først<br />
om situasjonen rundt styreled<strong>er</strong> og<br />
prosjektansatt Jon Åge Skuland.<br />
«Jon Åge har vært <strong>med</strong> i BUR i mange<br />
år og vært en veldig ressurs for oss.<br />
I forhold til leirene har han gjort en<br />
formidabel innsats. Han har vært<br />
sykemeldt en p<strong>er</strong>iode og har valgt å<br />
trekke seg som styre<strong>med</strong>lem og ansatt i<br />
BUR.»<br />
Ell<strong>er</strong>s minte han om fl <strong>er</strong>e ting:<br />
Barne- og ungdomsarbeid<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
2008.<br />
Denne blir arrang<strong>er</strong>t på Solstrand<br />
19.–21. septemb<strong>er</strong> og har som motto:<br />
«Å leve livet». Det blir blant annet egne<br />
seminar<strong>er</strong> på lørdagen for unge led<strong>er</strong>e,<br />
<strong>men</strong>ighetsled<strong>er</strong>e.<br />
Høring om vedtekt<strong>er</strong> for lokale grupp<strong>er</strong><br />
Et utkast fra departe<strong>men</strong>tet til nye<br />
vedtekt<strong>er</strong> for lokale grupp<strong>er</strong> ble sendt ut<br />
til høring i <strong>DFEF</strong>s <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>. Det kom<br />
få, <strong>men</strong> positive tilbakemelding<strong>er</strong>. På<br />
bakgrunn av dette vil BUR til somm<strong>er</strong>ens<br />
årsmøte fremme forslag om et sett <strong>med</strong><br />
standardvedtekt<strong>er</strong> som vil gjelde for alle<br />
gruppene.<br />
Innsendelse av årsrapport<strong>er</strong><br />
Det <strong>er</strong> innført en del nye regl<strong>er</strong> i forhold<br />
til statlig støtte. Blant annet <strong>er</strong> det<br />
innført minimumskontingent på 50<br />
kron<strong>er</strong> p<strong>er</strong> <strong>med</strong>lem. Fristen for å sende<br />
nr. 3 mars 2008 10 11<br />
Rektor Reidar Gamst<br />
og skolestyret fi kk<br />
ov<strong>er</strong>veldende støtte i<br />
forhold til prosessen <strong>med</strong> å<br />
skape et nytt skolekonsept<br />
und<strong>er</strong> Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen.<br />
inn årsrapport<strong>er</strong> <strong>er</strong> 1. mars, og alle<br />
grupp<strong>er</strong> oppfordres til å sende inn disse<br />
innen fristen. BUR mottar statlig støtte,<br />
som igjen «pumpes» inn i barne- og<br />
ungdomsarbeidet i <strong>DFEF</strong>, og d<strong>er</strong>for <strong>er</strong><br />
det viktig at gruppene følg<strong>er</strong> opp.<br />
Somm<strong>er</strong>stevnet på Solstrand<br />
H<strong>er</strong> trengs det fl <strong>er</strong>e frivillige<br />
<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>e til Barnas Somm<strong>er</strong>festival.<br />
Oppfordring til led<strong>er</strong>e<br />
Tjomsland utfordret til slutt led<strong>er</strong>ne<br />
til å se viktigheten av barne- og<br />
ungdomsarbeidet. I dagens samfunn<br />
<strong>er</strong> det et stort press på de unge.<br />
Kristendom<strong>men</strong> skal tas ut av skolen,<br />
og mange får <strong>ikke</strong> høre und<strong>er</strong>visning fra<br />
Bibelen. Dessv<strong>er</strong>re <strong>er</strong> hell<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> foreldre<br />
fl inke til å und<strong>er</strong>vise barna sine, og den<br />
eneste forkynnelsen møt<strong>er</strong> de gjennom<br />
vårt barne- og ungdomsarbeid. En<br />
am<strong>er</strong>ikan<strong>er</strong> viste til und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong> gjort<br />
i hans hjemland hvor han pekte på at de<br />
viktigste grunnv<strong>er</strong>diene i et <strong>men</strong>neske<br />
<strong>er</strong> på plass før du <strong>er</strong> 13 år. Det <strong>er</strong> viktig<br />
at vi formidl<strong>er</strong> Jesus til de unge, og at<br />
d<strong>er</strong>e som <strong>men</strong>ighetsled<strong>er</strong>e oppmuntr<strong>er</strong><br />
og støtt<strong>er</strong> barne- og ungdomsarbeid<strong>er</strong>ne i<br />
<strong>men</strong>igheten.
Gordon Tobiassen gav sin fulle støtte til prosessen ved bibelskolen. I bakgrunnen s<strong>er</strong> vi ordstyr<strong>er</strong>ne: Tore Stray (til venstre) og Bjørn Olsen.<br />
Situasjonen ved Smyrna<br />
Bibelinstitutt<br />
Rektor Reidar Gamst gav klar<br />
og omfattende informasjon rundt<br />
skolesituasjonen.<br />
«De to siste årene har det <strong>ikke</strong> vært<br />
enkelt å være rektor ved skolen, det har<br />
vært økonomisk krise og <strong>ikke</strong> enkelt å<br />
fi nne veien vid<strong>er</strong>e. Fl<strong>er</strong>e ting har vært<br />
forsøkt og vi har bedt om ledelse. I denne<br />
krisetiden har det forund<strong>er</strong>lig nok blitt<br />
gitt ord og løft<strong>er</strong> fra H<strong>er</strong>ren ov<strong>er</strong> stedet,<br />
<strong>men</strong> det har vært vanskelig å se en vei<br />
vid<strong>er</strong>e, i og <strong>med</strong> at Gud tal<strong>er</strong>, på samme<br />
tid som prøvelsene <strong>er</strong> så mange. Ordene<br />
som ble gitt, som stamm<strong>er</strong> fra Slottens<br />
tid som rektor <strong>er</strong> fra Esaias.<br />
Situasjonen så umulig ut, da 10 påmeldte<br />
elev<strong>er</strong> ble redus<strong>er</strong>t til fem elev<strong>er</strong>. Hv<strong>er</strong><br />
enkelt ble kontaktet <strong>med</strong> spørsmål om de<br />
fortsatt ville være <strong>med</strong>. Disse takket alle<br />
ja og til slutt endte vi opp <strong>med</strong> 8 elev<strong>er</strong>.<br />
I august tok styret en beslutning om å<br />
fortsette driften enda ett år. På samme tid<br />
ble det bestemt at det innen nyttår måtte<br />
skje noe helt spesielt fra Guds side, hvis<br />
<strong>ikke</strong> ville styret begynne en prosess mot<br />
nedleggelse av skolen.<br />
I oktob<strong>er</strong> skjedde det plutselig noe, en<br />
ukjent mann ringte og ba om et møte<br />
<strong>med</strong> rektor. Knut Tømm<strong>er</strong>bakk, sam<strong>men</strong><br />
<strong>med</strong> T<strong>er</strong>je Liv<strong>er</strong>ød møtte opp, og til<br />
tross for forskjellig ståsted m<strong>er</strong>ket vi at<br />
hj<strong>er</strong>tene sanksjon<strong>er</strong>te. Vi stod for det<br />
samme, og vi forstod at disse to karene<br />
kanskje var bønnesvaret vi ventet på?<br />
Begge gav de et godt inntrykk, og vi<br />
forstod at de begge brenn<strong>er</strong> for Norge og<br />
det å reise opp nye led<strong>er</strong>e som kan være<br />
<strong>med</strong> å skape forvandling for Jesus.<br />
Rektor Gamst poengt<strong>er</strong>te st<strong>er</strong>kt at<br />
bibelskolen <strong>ikke</strong> går inn i et samarbeid<br />
<strong>med</strong> Elihu-<strong>men</strong>igheten, <strong>men</strong> <strong>med</strong> to<br />
enkeltp<strong>er</strong>son<strong>er</strong>. De har gitt sitt hj<strong>er</strong>te<br />
til skolen, vil stå sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> oss<br />
og driften av skolen vid<strong>er</strong>e vil <strong>ikke</strong><br />
innvirkes av andre. Selve bibelskolen<br />
vil gjennom dette få et m<strong>er</strong> tv<strong>er</strong>rkirkelig<br />
fokus, og elevene vil rekrutt<strong>er</strong>es fra en<br />
bred<strong>er</strong>e plattform.<br />
I novemb<strong>er</strong> hadde rektoren så et møte<br />
<strong>med</strong> Misjons- og hjemmeutvalget hvor<br />
han forklarte om den nye utviklingen og<br />
fi kk fullmakt til å arbeide vid<strong>er</strong>e <strong>med</strong><br />
det nye konseptet. Det som har skjedd<br />
har d<strong>er</strong>for hele tiden skjedd i dialog <strong>med</strong><br />
MHU.<br />
Vid<strong>er</strong>e pekte Gamst på at skolens<br />
læremessige grunnlag <strong>ikke</strong> forandres,<br />
<strong>men</strong> står like støtt som før. Selv om<br />
vi står sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> to p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som<br />
har tilknytning til det som kan kalles<br />
en tros<strong>men</strong>ighet, har vi <strong>ikke</strong> oppdaget<br />
noe som skill<strong>er</strong> oss læremessig. For oss<br />
handl<strong>er</strong> dette om at Guds rike i Norge<br />
skal gå fram, og vi har forventning<strong>er</strong> om<br />
en ny tid og ny vår for Norge.<br />
Nøkkelområd<strong>er</strong> som det<br />
arbeides <strong>med</strong> for øyebl<strong>ikke</strong>t <strong>er</strong>:<br />
1. Det læremessige skal være i orden<br />
2. Fornyet skoletilbud<br />
3. Utvidet lær<strong>er</strong>team, m<strong>er</strong> faste<br />
lær<strong>er</strong>kreft<strong>er</strong> enn tidlig<strong>er</strong>e<br />
4. Nytt navn, konsept og nye websid<strong>er</strong>.<br />
T<strong>er</strong>je Liv<strong>er</strong>ød present<strong>er</strong>te seg d<strong>er</strong>ett<strong>er</strong><br />
<strong>selv</strong> til forsamlingen. Han har arbeidet<br />
<strong>med</strong> misjon i Afrika siden 1983 og<br />
brenn<strong>er</strong> spesielt for misjon blant<br />
muslim<strong>er</strong>. På samme tid som han har<br />
sin bakgrunn fra Elihu-<strong>men</strong>igheten<br />
i Tønsb<strong>er</strong>g, har han stud<strong>er</strong>t teologi i<br />
Stavang<strong>er</strong>.<br />
Knut Tømm<strong>er</strong>bakk, også han <strong>med</strong><br />
bakgrunn fra Elihu i Tønsb<strong>er</strong>g, brenn<strong>er</strong><br />
for TV-arbeid og har en visjon om å<br />
forkynne evangeliet på denne måten.<br />
Akkurat TV-<strong>med</strong>ia vil bli et nytt<br />
valgfag ved skolen, og planene <strong>er</strong> å<br />
regelmessig sende programm<strong>er</strong> fra<br />
skolen. En komplett buss <strong>med</strong> fullt utstyr<br />
til å produs<strong>er</strong>e TV <strong>er</strong> all<strong>er</strong>ede stilt til<br />
disposisjon for skolen. Målet <strong>er</strong> å sende<br />
programm<strong>er</strong> på Visjon Norge og ett<strong>er</strong><br />
hv<strong>er</strong>t på den planlagte kristne Frikanalen.<br />
Ett<strong>er</strong> en fyldig og lang redegjørelse ble<br />
ordet gitt fritt, og mange meldte seg på<br />
tal<strong>er</strong>listen.<br />
Forkynn<strong>er</strong> Yngvar Pett<strong>er</strong>sen var negativ<br />
til prosessen mot et nytt skolekonsept,<br />
og stilte mange nyttige spørsmål om hva<br />
som egentlig <strong>er</strong> i f<strong>er</strong>d <strong>med</strong> å skje. Han<br />
undret seg om det <strong>ikke</strong> skjedde et aldri så<br />
lite kupp ved de nye planene for skolen.<br />
H<strong>er</strong> <strong>er</strong> noen av spørsmålene:<br />
– Har Misjons- og hjemmeutvalget<br />
klar<strong>er</strong>t dette samarbeidet?<br />
Yngvar Pett<strong>er</strong>sen hadde mange spørsmål rundt situasjonen ved bibelskolen.<br />
– Har de gått god for at to utenfra<br />
bevegelsen har blitt <strong>med</strong> i skolestyret?<br />
– Hvordan <strong>er</strong> forholdet rent juridisk<br />
mellom <strong>DFEF</strong> og Stiftelsen Smyrna<br />
Bibelinsitutt?<br />
– Hvem ei<strong>er</strong> eiendom<strong>men</strong>?<br />
– Hvem <strong>er</strong> ansvarlig økonomisk for<br />
driften vid<strong>er</strong>e?<br />
– Hvem har ansvaret for et eventuelt salg<br />
av bibelskolen?<br />
– Hvilket forhold har vi til<br />
trosbevegelsen?<br />
Pett<strong>er</strong>sen pekte også på<br />
styresam<strong>men</strong>setningen for skolestyret,<br />
som <strong>er</strong> veldig familiært. Hvor positivt <strong>er</strong><br />
det?<br />
Yngve Eriksen, <strong>DFEF</strong> Saron, stilte et<br />
prinsipielt spørsmål om hvem som burde<br />
være til stede ved forhandlingene. De<br />
som <strong>ikke</strong> tilhørte bevegelsen burde <strong>ikke</strong><br />
være til stede. Han fi kk tilslutning fra<br />
ordstyr<strong>er</strong>ne og fl <strong>er</strong>e p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> forlot salen.<br />
Eriksen, som sitt<strong>er</strong> som varamann i styret<br />
for skolen, pekte på at han stod bak styret<br />
i beslutningen om et nytt skolekonsept.<br />
Han pekte på hvor rik velsignelse skolen<br />
hadde vært for ham p<strong>er</strong>sonlig og for<br />
<strong>DFEF</strong>. Han gav også tillit til rektor<br />
Gamst, som han <strong>men</strong>te stod for en<br />
kons<strong>er</strong>vativ og trygg teologi.<br />
Morten Helland, pastor Sion<br />
Most<strong>er</strong>hamn, pekte på forsamlingen i<br />
B<strong>er</strong>øa, som hadde et edl<strong>er</strong>e sinn enn<br />
de i Tessalonika. De tok imot Ordet<br />
<strong>med</strong> all godvilje – hv<strong>er</strong> dag gikk de<br />
hjem og stud<strong>er</strong>te skriftene, slik som det<br />
var forkynt. Det <strong>er</strong> viktig for oss som<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>, forkynn<strong>er</strong>e, led<strong>er</strong>skap – å<br />
ha et edelt sinn, som <strong>er</strong> grundig bas<strong>er</strong>t<br />
og funda<strong>men</strong>t<strong>er</strong>t i Guds ord. Gud gjør<br />
faktisk noe i andre leir<strong>er</strong> enn vår egen,<br />
skillelinjene går <strong>ikke</strong> mellom bevegels<strong>er</strong>,<br />
<strong>men</strong> midt i bevegels<strong>er</strong>. <strong>Jeg</strong> vil henstille<br />
til alle om å ha et edelt sinn, et åpent sinn<br />
til det Gud gjør i blant oss.<br />
Gordon Tobiassen, pastor Kristi<br />
Menighet Fredrikstad og tidlig<strong>er</strong>e<br />
rektor ved SBI, gav sin fulle støtte til<br />
prosessen ved skolen og var veldig<br />
positiv. Han pekte på viktigheten av det<br />
private initiativ. Hadde det <strong>ikke</strong> vært for<br />
Arvid Myreng, hadde vi <strong>ikke</strong> hatt noen<br />
bibelskole i det hele tatt. Vi må ha tillit til<br />
brødrene våre i denne prosessen – de <strong>er</strong><br />
nemlig oppegående <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>.<br />
Kjell Tangen, led<strong>er</strong> for Misjons- og<br />
hjemmeutvalget, gav svar på de fl este av<br />
spørsmålene fra Yngvar Pett<strong>er</strong>sen. MHU<br />
har hatt god dialog <strong>med</strong> rektor, som<br />
all<strong>er</strong>ede 1. novemb<strong>er</strong> redegjorde for de<br />
nye planene ved skolen i et MHU-møte.<br />
I lengre tid har det vært kjent at skolen<br />
trengte en omlegging for å ov<strong>er</strong>leve<br />
økonomisk. Fl<strong>er</strong>e alt<strong>er</strong>nativ<strong>er</strong> har blitt<br />
vurd<strong>er</strong>t, og vi har nå fått forslag til en<br />
forandring. Hvis <strong>ikke</strong> ville skolen blitt<br />
nedlagt.<br />
Han gav også tillit til Gamst, som han<br />
kjente som en stødig kar, som bygg<strong>er</strong> sin<br />
tro på et kons<strong>er</strong>vativt, bibelsk grunnlag.<br />
Hans fremstilling i dag var sakelig og<br />
god.<br />
nr. 3 mars 2008 12 13<br />
Vidar Tjomsland, administrasjonssekretær<br />
for BUR, gav god informasjon om arbeidet<br />
blant de unge (arkivfoto).<br />
Vedtektene for SSBI <strong>er</strong> ganske<br />
omfattende og ganske klare, og gir<br />
svar på mange spørsmål. Stiftelsen <strong>er</strong><br />
<strong>selv</strong>eiende og har som hovedformål å<br />
drive skolevirksomhet. <strong>DFEF</strong>, MHU<br />
utpek<strong>er</strong> styret og to vara<strong>med</strong>lemm<strong>er</strong>. I<br />
forhold til kom<strong>men</strong>taren om at noen i<br />
styret <strong>er</strong> inhabil, kan vi bare fra MHUs<br />
side und<strong>er</strong>streke vanskeligheten <strong>med</strong> å<br />
få inn p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> i disse styrene. Vi skulle<br />
gj<strong>er</strong>ne hatt fl <strong>er</strong>e frivillige! (Fl<strong>er</strong>e som<br />
siden tok ordet, bekreftet at de hadde blitt<br />
spurt om å bli <strong>med</strong> i styret, <strong>men</strong> hadde<br />
takket nei.)<br />
Skolen eies forøvrig av <strong>DFEF</strong>s stiftelse.<br />
Husleie, lønn – drift av eiendom<strong>men</strong>, <strong>er</strong><br />
skolestyrets ansvar.<br />
Arne Sten<strong>er</strong>sen, Sion Most<strong>er</strong>hamn<br />
var <strong>med</strong> å lage vedtektene for skolen<br />
sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> Sven J. Stray og Knut<br />
Østbye og <strong>men</strong>te de var et godt<br />
instru<strong>men</strong>t for <strong>DFEF</strong>. I praksis sitt<strong>er</strong><br />
MHU <strong>med</strong> all styringsrett ov<strong>er</strong> skolen.<br />
Han forstod at mange så på dette som<br />
en vanskelig sak, <strong>men</strong> at den måtte<br />
behandles <strong>med</strong> respekt. For all del måtte<br />
det <strong>ikke</strong> skapes skill<strong>er</strong> som i ett<strong>er</strong>tid blir<br />
vanskelige å repar<strong>er</strong>e. <strong>Jeg</strong> s<strong>er</strong> på dette<br />
nye samarbeidet som en mulighet, og<br />
vil <strong>ikke</strong> være blant de som avis<strong>er</strong> denne<br />
muligheten. Han oppfordret til slutt<br />
tilhør<strong>er</strong>ne til å være <strong>med</strong> å be for den<br />
vid<strong>er</strong>e utviklingen ved skolen og de som<br />
<strong>er</strong> involv<strong>er</strong>t i dette.<br />
Jacob Reme, Betel Harestua beundret<br />
arbeidet som <strong>er</strong> gjort ved skolen gjennom<br />
årene. Ikke få <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> har fått<br />
oppleve velsignelse på grunn av skolen.
Arvid Myreng, som i sin tid møtte mye<br />
motstand, fortjen<strong>er</strong> ros for sitt arbeid<br />
<strong>med</strong> å grunnlegge skolen. Han <strong>men</strong>te<br />
også at en løsning på de økonomiske<br />
proble<strong>men</strong>e ved skolen kunne løses ved å<br />
fl ytte til Solstrand.<br />
Roald Halvorsen, eldste Betania Arendal<br />
gav sin støtte til mange av spørsmålene<br />
i Pett<strong>er</strong>sen sitt innlegg. Mange har<br />
vært i kontakt <strong>med</strong> ham via telefon og<br />
uttrykt sin skepsis til hva som skj<strong>er</strong> ved<br />
SBI. Han påpekte at <strong>selv</strong> om en kan ha<br />
forskjellig syn på ting, vil vi alle det<br />
beste. Han uttrykte vid<strong>er</strong>e skepsis til<br />
det som <strong>er</strong> skjedd ved skolen, og følte<br />
seg urolig i forhold til trosbevegelsen.<br />
Han var redd denne saken kunne føre<br />
uro inn i vår bevegelse. Men <strong>med</strong> god<br />
kommunikasjon og signal<strong>er</strong> fra både<br />
de som var negative og positive til<br />
situasjonen ved skolen, kan det skapes<br />
trygghet i den vid<strong>er</strong>e prosessen.<br />
Forkynn<strong>er</strong> Steinar Slotten, tidlig<strong>er</strong>e<br />
rektor ved skolen lurte på hvorfor folk<br />
som <strong>er</strong> skeptiske og har spørsmål rundt<br />
skolen, <strong>ikke</strong> tok direkte kontakt <strong>med</strong><br />
skolen? Mange spør alle andre, og på den<br />
måten <strong>er</strong> det lett for at usannhet<strong>er</strong> kan<br />
komme ut.<br />
Gunnar Hushovd, eldste fra Betel<br />
Sande, holdt et humørfylt og positivt<br />
Håkon Mæland deltok for<br />
første gang på Forkynn<strong>er</strong>-<br />
og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen. Og<br />
han lot seg begeistre!<br />
SOLSTRAND: Håkon Mæland<br />
(72 år) gikk for fullt inn i<br />
Evangeliehuset Stavang<strong>er</strong> for fi re år<br />
siden. Tidlig<strong>er</strong>e har han og kona vært<br />
aktive i statskirkemiljø. Men døpt i Den<br />
Hellige Ånd og ild trengte han litt m<strong>er</strong><br />
«armslag» og fant som han si<strong>er</strong>; en ny<br />
og h<strong>er</strong>lig v<strong>er</strong>den i Evangeliehuset.<br />
For halvannet år siden gikk han inn<br />
som eldstebror, og fi kk for første<br />
gang anledning til å delta på FLK. Og<br />
hvordan hadde han det?<br />
– <strong>Jeg</strong> har hatt det veldig fi nt! All<strong>er</strong>ede<br />
Arvid Myreng, grunnlegg<strong>er</strong>en av Smyrna<br />
Bibelinstitutt, hadde også et innlegg und<strong>er</strong><br />
forhandlingene.<br />
innlegg, hvor han støttet arbeidet vid<strong>er</strong>e<br />
<strong>med</strong> å redde skolen. Han hadde <strong>selv</strong> vært<br />
på skolen og opplevd fellesskapet <strong>med</strong><br />
elevene, og var begeistret!<br />
Forkynn<strong>er</strong> Kjell Stiland, Betania<br />
Vigeland, uttrykte sin skepsis til<br />
– Boblet ov<strong>er</strong> for meg!<br />
første dagen, und<strong>er</strong> brødsbrytelsen,<br />
boblet det ov<strong>er</strong> for meg. Alt har vært<br />
like fi nt, har slitt litt <strong>med</strong> noe av<br />
tolkingen, <strong>men</strong> <strong>jeg</strong> har kjent Ånden<br />
har virket, si<strong>er</strong> Håkon begeistret til Det<br />
Gode Budskap.<br />
Og fortsett<strong>er</strong>:<br />
trosbevegelsen, <strong>men</strong> hadde stor tillit<br />
til rektor Gamst og Steinar Slotten og<br />
velsignet den vid<strong>er</strong>e prosessen.<br />
Forkynn<strong>er</strong> Arvid Myreng, grunnlegg<strong>er</strong><br />
av bibelskolen, fi kk ordet til slutt.<br />
Gjennom 67 år har han tjent H<strong>er</strong>ren i<br />
blant oss, og oppmuntret forsamlingen til<br />
å åpne sinn og ør<strong>er</strong> for det som Gud har<br />
å si d<strong>er</strong>e.<br />
Avslutningsvis takket rektor Gamst for<br />
debatten og åpenheten hos den enkelte.<br />
Han påpekte viktigheten av å være åpen<br />
i den vid<strong>er</strong>e prosessen. Han forstod at<br />
det kom mange spørsmål, og ønsk<strong>er</strong> at<br />
det vid<strong>er</strong>e skal bli en trygg prosess hvor<br />
folket kan stå sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> bibelskolen.<br />
«Det <strong>er</strong> bedre å prate til hv<strong>er</strong>andre, enn<br />
om hv<strong>er</strong>andre.»<br />
Neste års konf<strong>er</strong>anse var tradisjonen tro<br />
siste punkt på programmet. En invitasjon<br />
<strong>er</strong> gitt fra en <strong>men</strong>ighet på Vestlandet,<br />
<strong>men</strong> det manglet en formell godkjenning<br />
fra <strong>men</strong>igheten før dette blir offentlig.<br />
Fra salen kom det opp fl <strong>er</strong>e spørsmål<br />
i forhold til datoen for konf<strong>er</strong>ansen,<br />
som krasj<strong>er</strong> <strong>med</strong> Led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen til<br />
pinsevennene i Oslo. Ordstyr<strong>er</strong>ne ov<strong>er</strong>lot<br />
til neste års arrangør å sette tidspunktet.<br />
– <strong>Jeg</strong> <strong>er</strong> veldig glad <strong>jeg</strong> reiste, og hold<strong>er</strong><br />
helsa still<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> gj<strong>er</strong>ne opp på neste<br />
konf<strong>er</strong>anse.<br />
All<strong>er</strong>ede første dagen brakte vår bror<br />
et budskap i tung<strong>er</strong> som ble tydet og<br />
han fortsatte å «sprekke» utov<strong>er</strong> i<br />
konf<strong>er</strong>ansen. Og han var <strong>ikke</strong> alene!<br />
Fl<strong>er</strong>e andre deltok i utøvelsen av<br />
nådegavene gjennom hele konf<strong>er</strong>ansen.<br />
På torsdagen var det samtale og bønn, og vi s<strong>er</strong> h<strong>er</strong> Håkon Mæland (numm<strong>er</strong> to<br />
fra venstre) sam<strong>men</strong> <strong>med</strong>: Thore Nilsen, Gunnar Hushovd, Ruth Kesia Tolås. Sølvi<br />
Tømm<strong>er</strong>bakk (delvis skjult) og Patrick Klöppel.<br />
– Forventning om fornyelse og vekkelse<br />
Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
Møte <strong>med</strong><br />
evangelist Yngvar Lindhjem<br />
Tekst og foto. Leif Frode Svendsen<br />
SOLSTRAND: Det <strong>er</strong> alltid hyggelig å<br />
treffe nye <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> på Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen. Evangelist Yngvar<br />
Lindhjem står fast som forkynn<strong>er</strong> i<br />
Fon Bedehus og gledet seg ov<strong>er</strong> å være<br />
sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> vennene på Solstrand.<br />
– <strong>Jeg</strong> har kjent det godt å være på<br />
konf<strong>er</strong>ansen, har blitt kjent <strong>med</strong> mange<br />
h<strong>er</strong>lige brødre og søstr<strong>er</strong>. Har opplevd<br />
litt uro, <strong>men</strong> på samme tid virk<strong>er</strong><br />
vennene som en solid enhet, som har<br />
oppriktig kjærlighet til hv<strong>er</strong>andre og<br />
fellesskapet. For min egen del opplev<strong>er</strong><br />
<strong>jeg</strong> at budskapet i konf<strong>er</strong>ansen skap<strong>er</strong><br />
forventning om noe nytt, om fornyelse<br />
og vekkelse. På samme tid m<strong>er</strong>k<strong>er</strong> <strong>jeg</strong><br />
kamp, kamp i <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>, hvor det <strong>er</strong><br />
frykt for det ukjente, si<strong>er</strong> Lindhjem til<br />
Det Gode Budskap.<br />
Han gledet seg spesielt ov<strong>er</strong><br />
møtene <strong>med</strong> Fransico Bazan<br />
– Ønsk<strong>er</strong> H<strong>er</strong>ren oss inn i nye ting,<br />
virk<strong>er</strong> han ofte ved at han send<strong>er</strong> nye<br />
<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> til oss. <strong>Jeg</strong> opplevde virkelig<br />
Fransicos budskap om nådegav<strong>er</strong> og<br />
helbredelse som noe friskt og nytt for<br />
mange. Ved at vi s<strong>er</strong> konkrete ting<br />
skje, skapes det tro og tillit og vi s<strong>er</strong> at<br />
evangeliet virkelig fung<strong>er</strong><strong>er</strong>.<br />
Dåpskum i stuen<br />
Den ivrige evangelisten vokste opp <strong>med</strong><br />
god, fri forkynnelse og ble tidlig kjent<br />
<strong>med</strong> De Frie Evangeliske Forsamling<strong>er</strong>.<br />
– Min far, Harry, arrang<strong>er</strong>te møt<strong>er</strong><br />
hjemme hos oss i Larvik, og gjennom en<br />
p<strong>er</strong>iode på to år ble folk frelst og døpt i<br />
hjemmet. Folk kom fra alle kant<strong>er</strong>, ble<br />
kristne og ønsket ett<strong>er</strong> en tid å la seg<br />
døpe. Far visste råd og fi kk laget en<br />
dåpskum som vi hadde i den ene stuen<br />
hjemme. Siden vokste <strong>men</strong>igheten ut<br />
av huset og en tid leide vi lokal<strong>er</strong> hvor<br />
vi hadde møt<strong>er</strong>. <strong>Jeg</strong> husk<strong>er</strong> også stevn<strong>er</strong><br />
hvor vi blant annet besøkte Klippen<br />
Nevlunghavn, minnes Lindhjem.<br />
Tidlig ble han frelst og døpt i<br />
Ånden<br />
– Tolv år gammel ba <strong>jeg</strong> til Gud om å<br />
bli døpt i Den Hellige Ånd og det kom<br />
kraftig ov<strong>er</strong> meg <strong>med</strong> en gang. Tre år<br />
ett<strong>er</strong> ble <strong>jeg</strong> døpt i vann.<br />
Som så mange andre gikk han ut i lære,<br />
og ønsket å utdanne seg til pølsemak<strong>er</strong>.<br />
Ett<strong>er</strong> mange aktive år i yrkeslivet, fi kk<br />
han plag<strong>er</strong> <strong>med</strong> både hj<strong>er</strong>te og rygg og<br />
<strong>er</strong> i dag trygdet. Og akkurat det har gjort<br />
det mulig å bruke enda m<strong>er</strong> tid på å tjene<br />
Jesus.<br />
nr. 3 mars 2008 14 15<br />
«Det <strong>er</strong> jo lett<strong>er</strong>e å bli<br />
frelst enn å gå til frisøren!»<br />
Dette utsagnet møtte<br />
evangelist Yngvar Lindhjem<br />
ett<strong>er</strong> at han hadde hjulpet<br />
en mann igjennom til<br />
h<strong>er</strong>lig frelse.<br />
– Du kan gj<strong>er</strong>ne si at <strong>jeg</strong> har tjent H<strong>er</strong>ren<br />
nesten hele mitt liv, og fi kk en spesiell<br />
start på dette i 1976. Gud minnet meg<br />
om å besøke en venn av min far. Nå<br />
hadde <strong>jeg</strong> <strong>ikke</strong> vært d<strong>er</strong> siden <strong>jeg</strong> var<br />
en liten gutt, <strong>men</strong> var lydig og gikk.<br />
Sønnen i huset åpnet døren, og han<br />
kunne sørgmodig fortelle at faren dagen<br />
før ble kjørt ned og drept. Frimodig<br />
minnet <strong>jeg</strong> den 20 år gamle sønnen på at<br />
faren hans var frelst. «Men hvordan <strong>er</strong><br />
det <strong>med</strong> deg?» Sint smalt sønnen døren<br />
rett i ansiktet på meg. Tilbake i bilen min<br />
satt <strong>jeg</strong> en stund og ba før <strong>jeg</strong> kjørte, si<strong>er</strong><br />
Lindhjem.<br />
Men hvordan <strong>er</strong> det <strong>med</strong> deg?<br />
«Men hvordan <strong>er</strong> det <strong>med</strong> deg?» Dette<br />
spørsmålet virket på sønnen i huset, og<br />
siden gikk han en tur i skogen. H<strong>er</strong> fi kk<br />
han bøye kne og ta imot Jesus som sin<br />
Frels<strong>er</strong>. Siden fullførte han bibelskolen<br />
i Sarons Dal, før han reiste ut som<br />
misjonær til både Afrika og Russland.<br />
Og fortsatt <strong>er</strong> Thor Gunnar Olsen, som<br />
sønnen het<strong>er</strong>, aktivt <strong>med</strong> i tjeneste i Guds<br />
rike.<br />
– <strong>Jeg</strong> traff ham igjen fl <strong>er</strong>e år sen<strong>er</strong>e, og<br />
han kunne fortelle: «Det du sa til meg i<br />
døren, det traff hj<strong>er</strong>tet mitt og ble meg til<br />
frelse!»<br />
I 1995 begynte Lindhjem m<strong>er</strong> aktivt<br />
å forkynne, og startet <strong>med</strong> å besøke
kam<strong>er</strong>atfl okk<strong>er</strong> og små vennefl okk<strong>er</strong><br />
hvor det var åpent. Siden fl yttet han og<br />
kona Bjørg til Sundbyfoss og fant sitt<br />
åndelige hjem i <strong>DFEF</strong> Fon Bedehus.<br />
– <strong>Jeg</strong> kjente det var riktig av meg å<br />
engasj<strong>er</strong>e meg d<strong>er</strong> og kjenn<strong>er</strong> på et kall<br />
til å betjene vennefl okken på stedet.<br />
Und<strong>er</strong> årsmøtet hjemme tok brødrene<br />
initiativ til å be for meg og velsigne<br />
kallet mitt. Kall det gj<strong>er</strong>ne en utsendelse!<br />
Vid<strong>er</strong>e sendte de meg til konf<strong>er</strong>ansen.<br />
Vekst i Fon<br />
Fon Bedehus har tidlig<strong>er</strong>e vært en liten<br />
vennefl okk, <strong>men</strong> virksomheten har blitt<br />
holdt oppe, <strong>selv</strong> om møtebesøket har<br />
vært lab<strong>er</strong>t.<br />
– Siden i fjor somm<strong>er</strong> har det begynt<br />
å skje positive ting, og blant annet ble<br />
seks ungdomm<strong>er</strong> frelst. Tre av disse<br />
har siden latt seg døpe. Også gjennom<br />
David Langelands misjonsprosjekt<br />
på campingplassen på Brufoss, kalt<br />
Morgenstj<strong>er</strong>nen, har <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> blitt<br />
frelst. H<strong>er</strong> tar David seg av en del<br />
«utslåtte» folk.<br />
For en tid tilbake fi kk Lindhjem be for<br />
en av disse.<br />
– Det var en av de som bor på stedet<br />
som opplevde stor kamp i forhold til det<br />
å bli en kristen. Til slutt fi kk <strong>jeg</strong> be for<br />
han, og han kom igjennom og ble h<strong>er</strong>lig<br />
frelst. I ett<strong>er</strong>kant fortalte han frimodig:<br />
«Det var jo lett<strong>er</strong>e å bli frelst enn å gå til<br />
frisøren!», fortell<strong>er</strong> Lindhjem og smil<strong>er</strong>.<br />
Det <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> nå uvanlig at det <strong>er</strong> opp til<br />
30 sjel<strong>er</strong> til stede på møtene på Fon<br />
Bedehus, og også til virksomheten på<br />
Brufoss deltar fl <strong>er</strong>e på møtene. Flott <strong>er</strong><br />
det å høre om sei<strong>er</strong>srapport<strong>er</strong> fra bygd<strong>er</strong><br />
og by<strong>er</strong> i Norge. Husk på vennene i Fon<br />
og Brufoss, at Gud kan velsigne dem<br />
vid<strong>er</strong>e og bringe frelse til enda fl <strong>er</strong>e<br />
<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> i bygdene d<strong>er</strong>.<br />
– <strong>Jeg</strong> brenn<strong>er</strong> for å proklam<strong>er</strong>e Golgatabudskapet!<br />
Vi <strong>er</strong> løst fra loven, står<br />
und<strong>er</strong> Jesu nåde og alle kan få soning<br />
for sine synd<strong>er</strong>. For den som bekjenn<strong>er</strong><br />
sine synd<strong>er</strong>, får tilgivelse og nåde av<br />
Jesus. <strong>Jeg</strong> kjenn<strong>er</strong> også for å be for syke,<br />
og sett<strong>er</strong> ofte fokus på Jesu gjenkomst,<br />
si<strong>er</strong> den ivrige evangelisten. Ta gj<strong>er</strong>ne<br />
kontakt <strong>med</strong> han for møt<strong>er</strong>:<br />
(Yngvar Lindhjem, tlf. 33 05 86 50)<br />
Representant<strong>er</strong> fra Betania Kop<strong>er</strong>vik gjør forbønn for dåpskandidatene sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> rektor<br />
Reidar Gamst.<br />
Dåp på Solstrand<br />
Halleluja! To ungdomm<strong>er</strong> fra bibelskolen gikk<br />
lydighetens vei og lot seg døpe und<strong>er</strong> Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen på Solstrand.<br />
Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
Foto. Leif Frode Svendsen<br />
SOLSTRAND: Und<strong>er</strong> FLK gikk to<br />
ungdomm<strong>er</strong> ved Smyrna Bibelinstitutt<br />
lydighetens vei og lot seg døpe.<br />
Patrick Klôeppel, vitnet frimodig om at<br />
han m<strong>er</strong>ket m<strong>er</strong> og m<strong>er</strong> at han ønsket<br />
å komme inn i Guds plan <strong>med</strong> sitt liv.<br />
”<strong>Jeg</strong> ønsk<strong>er</strong> å gi deg alt i mitt liv Gud.<br />
Binding<strong>er</strong> i meg og rundt meg har blitt<br />
løst! Men det var noe som luktet, og<br />
noe som kom igjen og igjen til meg: Du<br />
<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> begravet! D<strong>er</strong>for lar <strong>jeg</strong> meg nå<br />
døpe: <strong>Jeg</strong> ønsk<strong>er</strong> å gi Gud alt og <strong>ikke</strong><br />
holde noe tilbake.” Han leste tilslutt<br />
Jakob 4, 5.<br />
Vasily fra Latvia ble døpt i Audna (hvor temp<strong>er</strong>aturen var fi re grad<strong>er</strong>).<br />
Selve dåpshandlingen foregikk i elven<br />
Audna, og gradestokken viste at det var<br />
fi re grad<strong>er</strong> i vannet. Modig gikk Reidar<br />
Gamst først uti, og fi kk utført <strong>selv</strong>e<br />
dåpshandlingen til punkt og pr<strong>ikke</strong>.<br />
Og de kom opp av vannet, glade og<br />
jublende...<br />
H<strong>er</strong>lig bønnedag!<br />
Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
Kom<strong>men</strong>tar<br />
Foto. Leif Frode Svendsen<br />
Med bønnedagen<br />
får Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen et<br />
stort løft og bring<strong>er</strong> inn<br />
et spesielt nærvær av<br />
Jesus fra begynnelse til<br />
slutt. Hva enn som skj<strong>er</strong>;<br />
denne dagen vil vi <strong>ikke</strong><br />
gå glipp av!<br />
SOLSTRAND: De siste årene har<br />
Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen begynt<br />
<strong>med</strong> en egen bønnedag. Hvor utrolig<br />
h<strong>er</strong>lig det <strong>er</strong> å delta denne dagen!<br />
Øystein Øst<strong>er</strong>hus innledet det hele <strong>med</strong><br />
å dele ut brødet og vinen, og all<strong>er</strong>ede h<strong>er</strong><br />
brøt det løs, og det kom et st<strong>er</strong>kt budskap<br />
i tung<strong>er</strong> <strong>med</strong> tydning.<br />
Fellesskapet i bønn og lovsang gjør noe<br />
<strong>med</strong> deltak<strong>er</strong>ne, og skap<strong>er</strong> en atmosfære<br />
og enhet som <strong>er</strong> helt unik. Lovsangen,<br />
som var ledet av Jan Honningdal <strong>med</strong><br />
musik<strong>er</strong>e fra Ungdom i oppdrag og<br />
elev<strong>er</strong> fra Smyrna Bibelinstitutt, var helt<br />
vidund<strong>er</strong>lig. H<strong>er</strong> var det bare å hengi seg<br />
helt og fullt, og sang<strong>er</strong> fra Schibboleth<br />
var <strong>med</strong> hele veien!<br />
Teamet <strong>med</strong> Jan i spissen sang gjennom<br />
hele konf<strong>er</strong>ansen en sang som ble født på<br />
bibelskolen.<br />
Gud, kom <strong>med</strong> din kraft og h<strong>er</strong>lighet<br />
Fyll oss <strong>med</strong> ditt liv og kjærlighet<br />
Din <strong>men</strong>ighet reis<strong>er</strong> seg på ny<br />
Og bring<strong>er</strong> liv til bygd og by<br />
<strong>Jeg</strong> komm<strong>er</strong> <strong>med</strong> min kraft,<br />
Skap<strong>er</strong> noe nytt<br />
I det tørre land,<br />
Spir<strong>er</strong> livet frem.<br />
Nøden <strong>er</strong> forbi<br />
Himmelen gir regn<br />
Alle skal få se<br />
Min store h<strong>er</strong>lighet<br />
Gud kom <strong>med</strong> din kraft<br />
Skap noe nytt<br />
I det tørre land,<br />
La det spire fram<br />
nr. 3 mars 2008 16 17<br />
H<strong>er</strong>lige lovsang<strong>er</strong>e som opphøy<strong>er</strong> Jesus!<br />
«De så opp til Ham, og de strålte av<br />
glede...»<br />
Ofte <strong>er</strong> det tøft å stå i tjeneste i våre<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>. Du kan lett se deg blind på<br />
alle umulighetene. Men <strong>med</strong> bønnedagen<br />
har du fått et redskap til å legge alt av<br />
ved Jesu føtt<strong>er</strong>, og oppleve at salvelsen<br />
bryt<strong>er</strong> åket og gir deg nytt mot og ny<br />
frimodighet. Med bønnedagen i ryggen<br />
blir hele konf<strong>er</strong>ansen en spesiell festreise<br />
og oppfriskende opplevelse.<br />
Helt klart! Vi <strong>er</strong> klar for en bønnedag,<br />
og et stort bønneengasje<strong>men</strong>t også<br />
i Somm<strong>er</strong>stevnet! Et godt råd til<br />
arrangørene i 2009!<br />
Forkynn<strong>er</strong>ne hadde sin egen bønnesamling,<br />
hvor de samtalte og delte <strong>med</strong> hv<strong>er</strong>andre.<br />
H<strong>er</strong> s<strong>er</strong> vi: Gordon Tobiassen, Yngvar<br />
Lindhjem og Dag Arne Saltnes.
Reidar Gamst present<strong>er</strong><strong>er</strong> mange venn<strong>er</strong> fra Argentina! Fransico s<strong>er</strong> vi til høyre i bildet, i hyggelig prat <strong>med</strong> B<strong>er</strong>n<strong>er</strong> Solås.<br />
Nye trosskritt i gamle fotspor<br />
Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
Møte <strong>med</strong> Fransico Bazan<br />
Tekst og foto. Leif Frode Svendsen<br />
(møt<strong>er</strong>ef<strong>er</strong>at <strong>er</strong> forkortet)<br />
SOLSTRAND: Fransico Bazan, pastor<br />
fra byen Salta i Argentina – har gjort<br />
et mektig inntrykk på <strong>DFEF</strong> i Norge.<br />
Foruten deltakelsen på FLK har han<br />
hatt møt<strong>er</strong> i Salem Mandal, Sion<br />
Most<strong>er</strong>hamn, Smyrna Bibelinstitutt,<br />
Klippen Vedavågen og Betania<br />
Kop<strong>er</strong>vik. Alle sted<strong>er</strong> kan melde om<br />
unike helbredels<strong>er</strong> og <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>s frelse.<br />
Halleluja!<br />
Und<strong>er</strong> konf<strong>er</strong>ansen konsentr<strong>er</strong>te han sin<br />
und<strong>er</strong>visning rundt forskjellige trosskritt<br />
som <strong>er</strong> nødvendige for våre led<strong>er</strong>e og<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> i vår tid. På fredagskvelden<br />
talte han ov<strong>er</strong> viktigheten av å ha en<br />
visjon.<br />
Med utgangspunkt i Ordspråkene<br />
29:11 hvor vi kan lese at folket uten en<br />
åpenbaring, visjon – vil gå vill. Hvis <strong>ikke</strong><br />
Gud får lede oss, vil arbeidet <strong>ikke</strong> lykkes.<br />
I det <strong>jeg</strong> leste ov<strong>er</strong>skriften ov<strong>er</strong><br />
konf<strong>er</strong>ansen «Nye trossteg – Guds v<strong>er</strong>k<br />
i oss» kom det til meg noen nye skritt.<br />
Det <strong>jeg</strong> ønsk<strong>er</strong> å dele fra mitt hj<strong>er</strong>te, <strong>er</strong><br />
den originale visjonen som den første<br />
Fransico Bazan satte søkelyset på viktigheten av at den<br />
enkelte kristne hadde en visjon fra Gud og Hans ord<br />
å leve ett<strong>er</strong>. Uten visjon, åpenbaring går nemlig folket<br />
vill...<br />
<strong>men</strong>ighet arbeidet ett<strong>er</strong>. Den visjonen<br />
Gud la ned i <strong>men</strong>igheten før han dro<br />
opp til himmelen. Kall det gj<strong>er</strong>ne nye<br />
trosskritt i gamle fotspor.<br />
I Hebre<strong>er</strong>ne 11:1 kan vi lese at tro <strong>er</strong><br />
full ov<strong>er</strong>bevisning om det en <strong>ikke</strong> s<strong>er</strong>.<br />
Troen tror! Vår tanke s<strong>er</strong> alt som <strong>er</strong><br />
umulig, <strong>men</strong> troen s<strong>er</strong> det mulig. Du kan<br />
gj<strong>er</strong>ne si at det som vent<strong>er</strong> oss leng<strong>er</strong><br />
framme, <strong>er</strong> all<strong>er</strong>ede gjort. Troen handl<strong>er</strong><br />
om å aksept<strong>er</strong>e Guds ord! Vi tar imot<br />
frelse, helbredelse, Den Hellige Ånds<br />
manifestasjon<strong>er</strong> på grunn av tro. Vi kan<br />
lese at Abraham trodde Gud. Han hadde<br />
<strong>ikke</strong> en blind tro, <strong>men</strong> handlet ut fra en<br />
visjon Gud hadde gitt ham. Han var lydig<br />
mot Gud, og det hadde sitt grunnlag i noe<br />
– har Gud lovt noe, kan Han gjøre det.<br />
Troen <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> uvitende, <strong>men</strong> handl<strong>er</strong> på<br />
den garantien Gud har gitt gjennom sine<br />
løft<strong>er</strong>.<br />
Troen <strong>er</strong> virkelig, og <strong>er</strong> den største<br />
kraften i v<strong>er</strong>den. Vi <strong>er</strong> dem som bær<strong>er</strong><br />
denne troen <strong>med</strong> oss. Og denne troen må<br />
forløse Guds kraft! Vi må ha troen som<br />
kan se ting – må være kjennetegnet i vår<br />
tid – en <strong>men</strong>ighet som har samme visjon<br />
– som har tro. Treng<strong>er</strong> Guds tjen<strong>er</strong>e, som<br />
s<strong>er</strong> ting som <strong>ikke</strong> fi nnes, som de fi nnes.<br />
Vi treng<strong>er</strong> å komme tilbake til den troen,<br />
hvor <strong>men</strong>n og kvinn<strong>er</strong> s<strong>er</strong> ting. Vi må<br />
være åpne for å tenke stort om Gud,<br />
komme inn i de gamle fotsporene og inn<br />
i den sannheten som frigjør <strong>men</strong>neskene.<br />
Vi bær<strong>er</strong> Jesus <strong>med</strong> oss hvor enn vi går<br />
fram! Og <strong>jeg</strong> har sett for meg i denne<br />
konf<strong>er</strong>ansen, at troen må vokse, vi<br />
må igjen få del i Guds visjon<strong>er</strong>. For at<br />
denne visjonen skal bli åpenbart, må vi<br />
ta noen skritt i de gamle fotsporene. Vi<br />
må tilbake til begynnelsen, og det har<br />
vi på programmet i denne konf<strong>er</strong>ansen.<br />
Retningen <strong>er</strong> satt!<br />
Gud vil legge ned en visjon i hj<strong>er</strong>tet til<br />
enhv<strong>er</strong> kristen. Vi har en ov<strong>er</strong>skrift ov<strong>er</strong><br />
virksomheten vår i Argentina: «Hv<strong>er</strong>t<br />
<strong>med</strong>lem en led<strong>er</strong>». Hvis du har Jesus i<br />
ditt hj<strong>er</strong>te, kan du få del i den originale<br />
visjonen som Gud har for din tjeneste og<br />
din <strong>men</strong>ighet. Det kan være et syn som<br />
Gud legg<strong>er</strong> ned i en organisasjon, slik<br />
som <strong>DFEF</strong> en gang ble født gjennom<br />
en visjon. Nå kan vi <strong>ikke</strong> blande visjon<br />
<strong>med</strong> misjon. Misjon <strong>er</strong> den som utfør<strong>er</strong><br />
visjonen...<br />
<strong>Jeg</strong> vet <strong>ikke</strong> hvordan d<strong>er</strong>es<br />
V<strong>er</strong>onika og hennes forlovede ledet i lovsang i møtet.<br />
misjonsengasje<strong>men</strong>t startet, <strong>men</strong> det<br />
var nok en klar visjon som lå i bunnen.<br />
Kall det gj<strong>er</strong>ne mod<strong>er</strong>visjonen, den<br />
originale visjonen om å gå ut i all<br />
v<strong>er</strong>den og gjøre disipl<strong>er</strong>. Du kan gj<strong>er</strong>ne<br />
si at visjonen gjennom misjonen får<br />
føtt<strong>er</strong> å gå på. Guds visjon gjeld<strong>er</strong> de<br />
fortapte – d<strong>er</strong> <strong>er</strong> Guds øye festet. Vi må<br />
forstå at Guds visjon <strong>er</strong> større enn alle<br />
misjonsvirksomhet<strong>er</strong> og tjenest<strong>er</strong> som<br />
utføres... Når vi <strong>er</strong> i harmoni <strong>med</strong> Gud<br />
har vi funnet kanalen hvor Gud tal<strong>er</strong>. Og<br />
d<strong>er</strong> kan vi ta imot det som Gud har for<br />
oss; for det handl<strong>er</strong> om Hans v<strong>er</strong>k, <strong>ikke</strong><br />
hva en organisasjon gjør, <strong>men</strong> visjon<strong>er</strong><br />
gitt av Gud. Det <strong>er</strong> han som sett<strong>er</strong> i<br />
v<strong>er</strong>k det som Han vil skal bli gjort, han<br />
som gir ORDRE. Dette ligg<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> våre<br />
tank<strong>er</strong> og ide<strong>er</strong>. D<strong>er</strong>for må <strong>jeg</strong> vite, se<br />
det Han s<strong>er</strong> og forstå hva Gud s<strong>er</strong> som<br />
v<strong>er</strong>difullt å utrette i vår tid.<br />
Du kan si det <strong>er</strong> forskjell på tjenestene, vi<br />
må være følsomme for hva Gud ønsk<strong>er</strong><br />
<strong>med</strong> våre liv: For Guds visjon <strong>er</strong> lik for<br />
alle. Alle har jo fått høre hva Gud ønsk<strong>er</strong>;<br />
hva <strong>er</strong> da forskjellen? Gud gjør jo <strong>ikke</strong><br />
forskjell på folk, <strong>men</strong> salvelsen gjør at<br />
<strong>jeg</strong> gjør en ting, du en annen ting. Hvis<br />
vi har følsomme hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong> og ønsk<strong>er</strong> m<strong>er</strong> av<br />
det Jesus har for oss, m<strong>er</strong> av Den Hellige<br />
Ånds kraft – ønsk<strong>er</strong> det som Gud ønsk<strong>er</strong><br />
vil Gud lede oss og bruke oss.<br />
<strong>Jeg</strong> nyt<strong>er</strong> Den Hellige Ånds samfunn,<br />
Guds nærvær – lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> en større<br />
åpenbaring og ønsk<strong>er</strong> å leve i dette hv<strong>er</strong><br />
dag. Hvorfor vil <strong>jeg</strong> ha Guds kraft? <strong>Jeg</strong><br />
vil ha det fordi <strong>jeg</strong> vil være i Guds visjon<br />
<strong>med</strong> mitt liv.<br />
Er <strong>jeg</strong> rede uten forbehold å aksept<strong>er</strong>e<br />
det Gud vil – gå inn i det som Gud har<br />
tenkt for meg? Er <strong>jeg</strong> villig til å avgi<br />
doktrin<strong>er</strong>, tradisjon<strong>er</strong> som kan hindre<br />
oss? Ting som gjør at <strong>jeg</strong> <strong>ikke</strong> klart<br />
s<strong>er</strong> de gamles fotspor. Kanskje du tror<br />
fotsporene <strong>er</strong> koblet opp mot noen<br />
spesielle <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>? At vi gjør det som<br />
alltid <strong>er</strong> gjort? Vi må legge vekk alle<br />
hindring<strong>er</strong> og få klarhet i hva som <strong>er</strong><br />
Guds visjon.<br />
Vet du at mange gang<strong>er</strong>, for å ta nye<br />
trosskritt, må <strong>jeg</strong> oppdage gamle fotspor<br />
og gi Guds visjon næring fra Guds ord.<br />
Guds visjon får næring når <strong>jeg</strong> går ut<br />
på Ordet. Tror det Gud har sagt, det<br />
Han åpenbar<strong>er</strong> i sitt ord, og d<strong>er</strong> vil <strong>jeg</strong><br />
gi næring til visjonen. Det å gå inn i<br />
Guds ord; vil bringe også styrke til oss.<br />
Tenk på alle som har stud<strong>er</strong>t ordet, fått<br />
åpenbaring og styrke og reist ut til andre<br />
nasjon<strong>er</strong>. Og når visjonen får næring, vil<br />
det bli stadfestels<strong>er</strong>, som også vil styrke<br />
oss i det Gud har gitt oss.<br />
Har Gud gitt deg en visjon, vil du måtte<br />
forsvare denne. I 4. Mosebok 13 kan<br />
vi lese om at det blir sendt inn speid<strong>er</strong>e<br />
i det lovede land. De kunne fortelle at<br />
folket i landet var som kjemp<strong>er</strong>, og at<br />
vi kjente oss som gresshopp<strong>er</strong>. Kall det<br />
gj<strong>er</strong>ne «gresshoppesyndromet», vi føl<strong>er</strong><br />
oss så små, vi har kompleks<strong>er</strong> og dette<br />
vil <strong>selv</strong>sagt hindre oss i å utføre Guds<br />
visjon. Men reis deg i tro! Hvem <strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
du i H<strong>er</strong>ren? Jesus <strong>Kristus</strong> i oss, håpet<br />
om h<strong>er</strong>lighet!<br />
For å gjøre andre <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> til lags i<br />
<strong>men</strong>igheten har en mange sted<strong>er</strong> mistet<br />
muligheten til å se Guds storhet. På den<br />
måten komm<strong>er</strong> dessv<strong>er</strong>re mange bort<br />
fra det synet og den visjonen Gud gav.<br />
Men vi må stå imot dette; historien vil<br />
skrive om oss som tror; Jesus <strong>Kristus</strong>,<br />
vår H<strong>er</strong>re...<br />
nr. 3 mars 2008 18 19<br />
Utsnitt fra forsamlingen.<br />
Nye trosskritt må ha sitt grunnlag i Guds<br />
ord og visjon. Gud søk<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> <strong>men</strong>n og<br />
kvinn<strong>er</strong>, som <strong>er</strong> fulle av ærefrykt for Gud<br />
og Hans visjon, som har forstått hva han<br />
<strong>men</strong><strong>er</strong>, som s<strong>er</strong> <strong>med</strong> Guds øyne. <strong>Kristus</strong><br />
i oss, h<strong>er</strong>lighetens håp, <strong>Kristus</strong> i meg!<br />
Mine føtt<strong>er</strong> <strong>er</strong> Guds føtt<strong>er</strong>, mine øyne <strong>er</strong><br />
Guds øyne... Vi må komme inn i Guds<br />
visjon – og hvor du går i Jesu navn, vil<br />
han gi deg det han har lovet. Og vi si<strong>er</strong>:<br />
NORGE FOR JESUS!<br />
I Guds ord står det; be meg, og <strong>jeg</strong> vil<br />
gi deg nasjon<strong>er</strong> til arv. Hvor viktig <strong>er</strong><br />
det at vi hør<strong>er</strong> Guds stemme, og lev<strong>er</strong> i<br />
samfunn <strong>med</strong> Han. Gud treng<strong>er</strong> i vår tid<br />
<strong>men</strong>n og kvinn<strong>er</strong> som har en visjon, som<br />
<strong>ikke</strong> <strong>er</strong> blandet <strong>med</strong> andres tank<strong>er</strong>. Nå<br />
<strong>er</strong> det slik at djevelen <strong>er</strong> kommet for å<br />
stjele, myrde og ødelegge, <strong>men</strong> Jesus <strong>er</strong><br />
kommet for at vi skal ha liv og ov<strong>er</strong>fl od<br />
av liv.<br />
Skal vi bygge Guds <strong>men</strong>ighet i dag, kan<br />
vi <strong>ikke</strong> være opptatte av det som var;<br />
av synd, vonde ting. <strong>Jeg</strong> vil <strong>ikke</strong> se på<br />
led<strong>er</strong>e som har forårsaket meg sm<strong>er</strong>te<br />
– s<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> på fortiden, står <strong>jeg</strong> i fare for å<br />
la tiden gå fra meg. I dag må <strong>jeg</strong> se de<br />
skrittene <strong>jeg</strong> skal gjøre framov<strong>er</strong>, gå ett<strong>er</strong><br />
de fotspor <strong>jeg</strong> fi nn<strong>er</strong> i Guds ord.<br />
<strong>Kristus</strong> bor i meg! Han led<strong>er</strong> meg ut i<br />
hele v<strong>er</strong>den; <strong>Kristus</strong> i meg <strong>er</strong> salvet; den<br />
han rør<strong>er</strong> ved skj<strong>er</strong> det noe <strong>med</strong>. Når vi<br />
har <strong>Kristus</strong>, den salvede, <strong>men</strong> mist<strong>er</strong> han<br />
av syne har vi lett for å bomme på målet.<br />
<strong>Jeg</strong> må ta vare på det som <strong>er</strong> mitt; Han<br />
bor i meg og har gitt meg sin salvelse.<br />
I avslutningen var det mange som søkte<br />
Gud til fornyelse, og fl <strong>er</strong>e kunne i ett<strong>er</strong>tid<br />
vitne om at Gud hadde rørt ved dem til<br />
fornyelse, legedom og utfrielse.
Dåp i Arendal<br />
Tekst: Leif Frode Svendsen<br />
Foto:<br />
ARENDAL: Betania opplev<strong>er</strong> positive tid<strong>er</strong>, hvor stadig nye<br />
<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> komm<strong>er</strong> til møtene. Evangelist Haakon Lenart<br />
Martinsen tal<strong>er</strong> ofte i Betania, og talte und<strong>er</strong> dåpsmøtet i<br />
februar. H<strong>er</strong> var det fi re som lot seg døpe, både ung og gammel.<br />
Eldste Roald Halvorsen utførte for øvrig <strong>selv</strong>e dåpshandlingen.<br />
Martinsen tok i forkynnelsen utgangspunkt i<br />
2. Mosebok 14:13–15. Han fortell<strong>er</strong> <strong>selv</strong>:<br />
– Søndagen før en av kandidatene lot seg døpe, fortalte han<br />
ett<strong>er</strong> møtet at han nå skjønte han måtte komme seg vid<strong>er</strong>e,<br />
måtte la seg døpe. Uttrykket «komme meg vid<strong>er</strong>e» arbeidet i<br />
meg hele uken, og und<strong>er</strong> <strong>selv</strong>e dåpsmøtet ble det min preken.<br />
H<strong>er</strong>ren sa til Moses: Si til Israels barn at de skal bryte opp,<br />
Spennende program<br />
Somm<strong>er</strong>stevnet<br />
Tekst: Leif Frode Svendsen<br />
KRISTIANSAND: Olav Dahl, led<strong>er</strong> for<br />
hovedkomiteen for Somm<strong>er</strong>stevnet på<br />
Solstrand 8.–13. juli 2008. Foruten tal<strong>er</strong>e<br />
fra egne rekk<strong>er</strong>, <strong>er</strong> det fl <strong>er</strong>e gjestetal<strong>er</strong>e<br />
som vil delta. Motto <strong>er</strong>: «Guds folk i<br />
v<strong>er</strong>den»<br />
Stephan Christiansen (bildet), barnebarn<br />
av pastor, rektor og forkynn<strong>er</strong> Arvid<br />
Myreng, vil være hovedtal<strong>er</strong> und<strong>er</strong><br />
misjonsdagen. Han <strong>er</strong> grunnlegg<strong>er</strong> for<br />
misjonsorganisasjonen Jesus Revolution,<br />
som driv<strong>er</strong> et aktivt misjonsarbeid rettet<br />
mot Europa.<br />
Dåpsmøte i<br />
Betania Arendal<br />
Med stor glede kan vi melde om at fl <strong>er</strong>e har blitt døpt i<br />
Betania Arendal.<br />
komme seg vid<strong>er</strong>e. Vi må forstå at dåpen <strong>ikke</strong> <strong>er</strong> slutten, <strong>men</strong><br />
begynnelsen på noe nytt; du vandr<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> leng<strong>er</strong> <strong>selv</strong>, <strong>men</strong> <strong>med</strong><br />
<strong>Kristus</strong>.<br />
Martinsen opplev<strong>er</strong> det godt å forkynne på Betania.<br />
– Det <strong>er</strong> en veldig åpen forsamling, det må <strong>jeg</strong> si; åpen for<br />
Åndens liv og begeistring – begeistring for H<strong>er</strong>ren. De lengt<strong>er</strong><br />
ett<strong>er</strong> vekkelse, som mange andre.<br />
På Betania Nelaug var det også dåp 21. februar, hvor en ung<br />
jente på 18 år lot seg døpe. Det var evangelist Arne Gund<strong>er</strong>sen<br />
som foretok dåpshandlingen og talte i fl <strong>er</strong>e møt<strong>er</strong> h<strong>er</strong>.<br />
Programmet for Somm<strong>er</strong>stevnet på Solstrand <strong>er</strong> klart, og<br />
vil bli present<strong>er</strong>t i et større bilag av Det Gode Budskap<br />
15. april. «Guds folk i v<strong>er</strong>den» <strong>er</strong> årets motto.<br />
T<strong>er</strong>je Forsb<strong>er</strong>g, <strong>er</strong> i dag en vellykket<br />
familiemann. Men slik har det <strong>ikke</strong><br />
alltid vært. Han vil dele sitt gripende<br />
vitnesbyrd und<strong>er</strong> stevnet på Solstrand. En<br />
dag han var ute for å kjøpe hjemmebrent<br />
hørte han plutselig stem<strong>men</strong> til Jesus.<br />
Det var første gang han kan huske å ha<br />
mottatt kjærlighet. Les m<strong>er</strong> om han i<br />
neste numm<strong>er</strong> av Det Gode Budskap.<br />
Britta H<strong>er</strong>manson, pastor og «folketal<strong>er</strong>»<br />
i Sv<strong>er</strong>ige, deltar også <strong>med</strong> forkynnelse i<br />
stevnet. Henne var det en presentasjon av<br />
i forrige numm<strong>er</strong> av DGB.<br />
Resten av programmet vil bli present<strong>er</strong>t i<br />
neste numm<strong>er</strong>.<br />
I forhold til det musikalske står Arvid<br />
Alsak<strong>er</strong> fra Saron Åkrehamn sentral, og<br />
vil ha <strong>med</strong> seg et team <strong>med</strong> musik<strong>er</strong>e og<br />
sang<strong>er</strong>e fra Karmøy. Akkurat det skulle<br />
sikre kvaliteten på det musikalske.<br />
Barne- og ungdomskomiteene <strong>er</strong> også<br />
godt i gang <strong>med</strong> sine forb<strong>er</strong>edels<strong>er</strong>.<br />
Du kan lese m<strong>er</strong> om dette på følgende<br />
nettsted<strong>er</strong>: www.sommu.no (ungdom) og<br />
www.barnas-somm<strong>er</strong>festival.no<br />
Solskinnsord<br />
Det <strong>er</strong> fullbrakt<br />
Jesus <strong>Kristus</strong> døde på et kors<br />
Han ropte ut – det <strong>er</strong> fullbrakt –<br />
og budskapet var til oss<br />
Han utslettet skyldbrevet<br />
som var skrevet <strong>med</strong> bud,<br />
det var und<strong>er</strong>et som ble gjort<br />
av Sønnen til den levende Gud.<br />
Arvesynden ble borte<br />
Vi har frihet i Guds lam,<br />
Jesus tok det alt,<br />
Du kan takke for hva du har i Ham.<br />
Han oppstod fra graven,<br />
Døden kunne ei holde på Ham,<br />
Han lev<strong>er</strong>, v<strong>er</strong>dens Frels<strong>er</strong>mann.<br />
Gunn Synnøve Hamm<strong>er</strong>sland,<br />
Most<strong>er</strong>hamn<br />
Ell<strong>er</strong>s åpn<strong>er</strong> Solstrand Camping for<br />
bestilling<strong>er</strong> av hytt<strong>er</strong> og leilighet<strong>er</strong><br />
25. april. I forhold til dette vil det<br />
komme m<strong>er</strong> info i neste numm<strong>er</strong>.<br />
– Tal<strong>er</strong>listen <strong>er</strong> nesten helt i boks!<br />
Tema for Somm<strong>er</strong>stevnet blir «Guds<br />
folk i v<strong>er</strong>den», og en rekke und<strong>er</strong>tema<br />
vil belyse dette. <strong>Jeg</strong> <strong>men</strong><strong>er</strong> temaet <strong>er</strong><br />
topp aktuelt og tror mange vil oppleve<br />
int<strong>er</strong>essante tematim<strong>er</strong> og kveldsmøt<strong>er</strong>,<br />
si<strong>er</strong> Olav Dahl i en kom<strong>men</strong>tar.<br />
nr. 3 mars 2008 20 21<br />
Hεlτ grεΣκ<br />
I denne spalten går bibellær<strong>er</strong> Vidar Tjomsland inn<br />
på det greske grunnspråket og gir oss et spennende<br />
innblikk i skriftord i Det Nye Testa<strong>men</strong>tet.<br />
Kjennskap - del 2<br />
Fil 3:10<br />
… så <strong>jeg</strong> kan få kjenne ham og kraften av hans<br />
oppstandelse ...<br />
Det siste av disse ordene for kjennskap<br />
<strong>er</strong> EPIGINOSKO, og det <strong>er</strong> en<br />
vid<strong>er</strong>eføring av GINOSKO. Dette ordet<br />
har også noe <strong>med</strong> p<strong>er</strong>sonlig kjennskap<br />
å gjøre, <strong>men</strong> det <strong>er</strong> en kjennskap/<br />
kunnskap som får innfl ytelse i vårt liv.<br />
En kjennskap/kunnskap som forandr<strong>er</strong><br />
vårt liv. Kunnskapen blir en del av deg.<br />
Dette <strong>er</strong> den dypeste form for kjennskap/<br />
kunnskap.<br />
Hvis du har et p<strong>er</strong>sonlig og nært forhold<br />
til en p<strong>er</strong>son, og du har kunnskap om<br />
hva den p<strong>er</strong>sonen lik<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> lik<strong>er</strong>,<br />
og hvis dette kjennskapet betyr noe for<br />
deg, så vil du forandre ditt liv i henhold<br />
til den kunnskap du har. Du vil gjøre<br />
det denne p<strong>er</strong>sonen lik<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> unngå å<br />
gjøre det han <strong>ikke</strong> lik<strong>er</strong>. Da har du en<br />
kjennskap/kunnskap som har innfl ytelse i<br />
ditt liv og som vil forandre ditt liv.<br />
Jesus ønsk<strong>er</strong> at vi skal kjenne han på<br />
denne måten, at når vi lær<strong>er</strong> å kjenne<br />
han og hans ord, så vil det få innfl ytelse<br />
i våre liv. En kjennskap som forandr<strong>er</strong><br />
våre liv.<br />
Kol. 2:2<br />
«…og nå fram til hele rikdom<strong>men</strong> av den<br />
fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds<br />
hemmelighet, som <strong>er</strong> <strong>Kristus</strong>.»<br />
Ef. 4:13<br />
«…inntil vi alle når fram til enhet i tro<br />
på Guds Sønn og i kjennskap til ham,<br />
til manns modenhet, til ald<strong>er</strong>smålet for<br />
Kristi fylde…»<br />
Ordet EPIGINOSKO blir brukt i begge<br />
disse v<strong>er</strong>sene, for kunnskap i Kol. 2:2<br />
og for kjennskap i Ef. 4:13. Å kjenne<br />
<strong>Kristus</strong> på denne måten <strong>er</strong> å nå fram til<br />
modenhet i kristenlivet.<br />
Bibelen tal<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> om å kjenne Ånden<br />
på denne måten, <strong>men</strong> <strong>Kristus</strong>, Åndens<br />
oppgave <strong>er</strong> å h<strong>er</strong>liggjøre <strong>Kristus</strong> i oss.<br />
Dette ordet blir også brukt i Kol. 1:9-<br />
10: «…Vi b<strong>er</strong> om at d<strong>er</strong>e må fylles <strong>med</strong><br />
kunnskap om Guds vilje i all åndelig<br />
visdom og forstand, så d<strong>er</strong>e kan vandre<br />
v<strong>er</strong>dig for H<strong>er</strong>ren, til behag for ham i alle<br />
ting, ved at d<strong>er</strong>e bær<strong>er</strong> frukt og voks<strong>er</strong><br />
i all god gj<strong>er</strong>ning gjennom kunnskapen<br />
om Gud… »<br />
Vi må kjenne Gud og hans vilje på denne<br />
måten for at vi kan bære hans frukt.<br />
NT tal<strong>er</strong> også om at vi kan kjenn<strong>er</strong><br />
Sannheten (1.Tim. 2:4 og Tit. 1:1) og<br />
Kjærligheten (Filip. 1:9) på denne måten.<br />
Det <strong>er</strong> dette ordet som også blir brukt i<br />
innledningsv<strong>er</strong>set i Fil. 3:10.<br />
At vi kan kjenne ham, hans kraft og hans<br />
oppstandelse på en slik måte at denne<br />
kraft får innfl ytelse og kan forvandle<br />
våre liv. Jesus ønsk<strong>er</strong> at den kunnskapen<br />
du får om ham igjennom ditt p<strong>er</strong>sonlige<br />
forhold <strong>med</strong> ham, og igjennom Ordets<br />
forkynnelse, skal bli en forvandlende<br />
kjennskap.
Nøden i vår tid <strong>er</strong> stor, og<br />
som aldri før treng<strong>er</strong> vi å<br />
rope til Gud. Har du vært<br />
skuffet? Såret? 2008 <strong>er</strong><br />
året for nye begynnels<strong>er</strong>!<br />
Jesus ett<strong>er</strong>lot seg et bønnemøte<br />
Prekenen/ Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
Tal<strong>er</strong>: Birg<strong>er</strong> Wroldsen jr.<br />
Ref<strong>er</strong>atet <strong>er</strong> forkortet (red)<br />
Pastor Morten Helland fra Sion<br />
Most<strong>er</strong>hamn ledet det første kveldsmøtet<br />
i konf<strong>er</strong>ansen. Han begynte <strong>med</strong> å<br />
velsigne det nye bestyr<strong>er</strong>paret ved<br />
Solstrand; Svein Ove og Evy Anita<br />
Drivenes. En annen pastor, Gordon<br />
Tobiassen ledet i bønn for ekteparet,<br />
og proklam<strong>er</strong>te blant annet: «La ilden<br />
få brenne ov<strong>er</strong> dette sted, og folk som<br />
komm<strong>er</strong> til Solstrand – la de oppleve<br />
salvelsen ov<strong>er</strong> møtene».<br />
D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> fortsatte proklamasjonen<br />
frimodig gjennom Daniel Nilsens<br />
sang: «Dagen fra Gud <strong>er</strong> kom<strong>men</strong>».<br />
Barnebarnet hans, Thore Nilsen (som<br />
<strong>selv</strong> i dag har barnebarn) kunne fortelle<br />
at sangen kom til bestefaren først i tung<strong>er</strong><br />
en natt han stod i bak<strong>er</strong>iet og bakte. Han<br />
fi kk siden tydningen og sangen ble født!<br />
Birg<strong>er</strong> Wroldsen reiste i 1999 til<br />
Honningsvåg i Finnmark for å tjene<br />
H<strong>er</strong>ren. Det var <strong>men</strong>ingen at de skulle<br />
bli d<strong>er</strong> oppe i to år, <strong>men</strong> virk<strong>er</strong> til rik<br />
velsignelse enda. Han fortalte om et<br />
spesielt bønnemøte de hadde på fjellet<br />
ov<strong>er</strong> Honningsvåg.<br />
«Mens vi ba løftet Gud bl<strong>ikke</strong>t vårt<br />
vid<strong>er</strong>e ut, og vi fi kk be for hele Finnmark<br />
og Nordkalotten. Tittelen på en bok:<br />
«Finnmark brenn<strong>er</strong>», kom til meg. Det<br />
skal skje igjen, hvor Åndens ild vil<br />
falle ov<strong>er</strong> alle tettsted<strong>er</strong> i nord. Denne<br />
visjonen brenn<strong>er</strong> i meg, og <strong>er</strong> grunnen<br />
til at vi hv<strong>er</strong> somm<strong>er</strong> saml<strong>er</strong> folk til<br />
bønnekonf<strong>er</strong>anse i nord. I år var 500<br />
deltak<strong>er</strong>e samlet i Kautokeino! <strong>Jeg</strong> s<strong>er</strong><br />
et ekstremt behov i Norge i dag for en<br />
åndelig oppvåkning blant folk. Guds<br />
<strong>men</strong>ighet sov<strong>er</strong>! Vi har fått alt, <strong>men</strong><br />
lite fung<strong>er</strong><strong>er</strong>. I vår tid må det und<strong>er</strong>bare<br />
han har gitt oss gjennom Jesus <strong>Kristus</strong><br />
forløses, <strong>men</strong> du må slippe noe for å<br />
gripe tak i det som Gud har for deg.»<br />
Wroldsen tok utgangspunkt i Apostlenes<br />
gj<strong>er</strong>ning<strong>er</strong> 2:46 i sin preken.<br />
I dag s<strong>er</strong> vi at samfunnet brytes ned. En<br />
kjent politik<strong>er</strong> sa at det pågår en krig<br />
mot kj<strong>er</strong>nefamilien. Naturen, <strong>men</strong>nesket<br />
<strong>er</strong> i ubalanse – vet <strong>ikke</strong> hva de vil. <strong>Jeg</strong><br />
tror vi vil se at denne ubalansen vil øke<br />
på, <strong>men</strong> på samme tid utfordr<strong>er</strong> det oss<br />
som <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> til å bli en motpol. Vi<br />
kan bryte ubalansen og bringe helhet inn<br />
i <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>s liv. Hvis v<strong>er</strong>den får prege<br />
<strong>men</strong>igheten, komm<strong>er</strong> vi <strong>selv</strong> i ubalanse<br />
og har ingenting å tilføre.<br />
«Hv<strong>er</strong> dag kom de trofast, <strong>med</strong> ett<br />
sinn...» Disiplene var p<strong>er</strong>sonlighet<strong>er</strong>,<br />
som kanskje <strong>ikke</strong> vi hadde valgt ut?<br />
Jesus trente de i tre år, gav dem den<br />
beste treningen han kunne gi, <strong>men</strong><br />
si<strong>er</strong> allikevel: «Bli i J<strong>er</strong>usalem». Jesus<br />
ett<strong>er</strong>lot seg <strong>ikke</strong> en skole, en metode – et<br />
und<strong>er</strong>visningsopplegg. Han ett<strong>er</strong>lot seg et<br />
bønnemøte. «Bli d<strong>er</strong> til d<strong>er</strong>e får kraften».<br />
Hensikten var <strong>ikke</strong> at de skulle gå ut<br />
fra egen kraft og viten, <strong>men</strong> de trengte<br />
å bli ikledd, trengte ny styrke – og var<br />
avhengig av salvelsen Gud tømte ov<strong>er</strong><br />
dem på pinsedag...<br />
Vi s<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> leng<strong>er</strong> diskusjon<strong>er</strong> om hvem<br />
som skulle være den største. Det <strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
misunnelse, <strong>men</strong> de komm<strong>er</strong> sam<strong>men</strong><br />
<strong>med</strong> ett sinn – en guddommelig union.<br />
Vid<strong>er</strong>e står det: «de holdt måltid <strong>med</strong><br />
fryd, hj<strong>er</strong>tets enfold.» Dette <strong>er</strong> kanskje et<br />
frem<strong>med</strong> uttrykk for noen, <strong>med</strong> hj<strong>er</strong>tets<br />
enfold, <strong>men</strong> det <strong>er</strong> noe samstemt og helt<br />
ov<strong>er</strong> det. I en engelsk ov<strong>er</strong>settelse kan vi<br />
lese: Hj<strong>er</strong>tets enhet. Vi s<strong>er</strong> det m<strong>er</strong> enn<br />
noen gang i dag, det du s<strong>er</strong> på, gripes ditt<br />
hj<strong>er</strong>te av. I dag <strong>er</strong> det mange ting som vil<br />
stjele vår oppm<strong>er</strong>ksomhet. Vi vil gj<strong>er</strong>ne<br />
gå <strong>med</strong> Gud, <strong>men</strong> vil noe annet også. Vil<br />
følge Jesus, <strong>men</strong> en indre strid, en indre<br />
konfl ikt tapp<strong>er</strong> oss.<br />
Kristne ekteskap går til grunne, fordi en<br />
<strong>ikke</strong> klar<strong>er</strong> å bevare hj<strong>er</strong>tets hengivenhet<br />
til den man <strong>er</strong> glad i. I Matteus 6:21 kan<br />
vi lese at «hvor din skatt <strong>er</strong>, vil også ditt<br />
hj<strong>er</strong>te være».<br />
Vi kan lese om øyet som legemets lys –<br />
og hvordan det påvirk<strong>er</strong> legemet. Er våre<br />
øyne friske? Ell<strong>er</strong> syke? «Ingen kan tjene<br />
to h<strong>er</strong>r<strong>er</strong>.» Frisk – det betyr enhetlig,<br />
ensidig og udelt hengivenhet. Hva du s<strong>er</strong>,<br />
vil gripe hj<strong>er</strong>tet ditt, og i Ordspråkene<br />
29:11 kan vi lese om et folk som går vill.<br />
De mangl<strong>er</strong> åpenbaring. Gud vil vise deg<br />
noe, opplyse deg og gi deg et bilde, det<br />
blir en fryd å stå opp hv<strong>er</strong> dag! Mange<br />
har det <strong>ikke</strong> sånn, for noe har stjålet<br />
hj<strong>er</strong>tets enhet innfor Gud. Øyets enkle<br />
hengivenhet!<br />
Gud ønsk<strong>er</strong> at vi skal få kjenne, ha ett<br />
sinn, hj<strong>er</strong>tets enfold – en helhetlig, udelt<br />
hengivenhet til Guds plan for livet.<br />
Gjør ditt kall og utvelgelse fast, så skal<br />
du <strong>ikke</strong> snuble. Det <strong>er</strong> noe st<strong>er</strong>kt ov<strong>er</strong><br />
<strong>men</strong>igheten; for det <strong>er</strong> Gud som har satt<br />
oss sam<strong>men</strong>: H<strong>er</strong>ren har ført oss hit, vi<br />
<strong>er</strong> hans legeme, Han har kalt oss til å<br />
gjøre noe – og h<strong>er</strong> <strong>er</strong> misjonsbefalingen<br />
sentral.<br />
Gud kall<strong>er</strong> oss <strong>med</strong> en hensikt, og vi<br />
<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> h<strong>er</strong> kun for å ha en virksomhet.<br />
Hv<strong>er</strong> enkelt av oss, Gud gir oss en visjon,<br />
vårt hj<strong>er</strong>te blir grepet... Hva grip<strong>er</strong> ditt<br />
hj<strong>er</strong>te? Hva <strong>er</strong> det du s<strong>er</strong> når du lukk<strong>er</strong><br />
dine øyne? Kanskje du s<strong>er</strong> noe i det<br />
ytre, det grip<strong>er</strong> deg og indre følels<strong>er</strong> blir<br />
b<strong>er</strong>ørt. St<strong>er</strong>ke opplevels<strong>er</strong> kan gripe oss,<br />
<strong>men</strong> når vi s<strong>er</strong> noe <strong>med</strong> vårt indre blikk<br />
grip<strong>er</strong> det hj<strong>er</strong>tet vårt. Gud reis<strong>er</strong> oss<br />
opp for en tid som dette, og vi må <strong>ikke</strong><br />
vandre tøylesløse. Det <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> tilfeldig at<br />
<strong>jeg</strong> <strong>er</strong> h<strong>er</strong>! Vi lev<strong>er</strong> i en viktig tid, v<strong>er</strong>den<br />
aksel<strong>er</strong><strong>er</strong><strong>er</strong> i ubalanse og mørke og vi<br />
treng<strong>er</strong> å bli en mektig motpol.<br />
Vi vil noe m<strong>er</strong> enn å ha fi ne møt<strong>er</strong>? <strong>Jeg</strong><br />
fryd<strong>er</strong> meg i frelsen, <strong>men</strong> <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> tilfreds<br />
i forhold til vandringen. Det <strong>er</strong> m<strong>er</strong> land<br />
å innta, det <strong>er</strong> m<strong>er</strong> for oss. Så vidt <strong>jeg</strong><br />
har skjønt Skriftene, <strong>er</strong> det <strong>ikke</strong> opp til<br />
Han. Han har en åpen himmel ov<strong>er</strong> oss;<br />
og Hans øyne far<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> den ganske jord,<br />
for å støtte den som <strong>er</strong> helt i sitt hj<strong>er</strong>te<br />
<strong>med</strong> Ham. Det handl<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> om å være<br />
feilfri, <strong>men</strong> helhj<strong>er</strong>tet gå for Gud. Gjør<br />
du feil, kan du få tilgivelse og gå vid<strong>er</strong>e,<br />
i fornyet kraft og styrke. Den største<br />
p<strong>er</strong>sonlige forandringen skj<strong>er</strong> i Guds<br />
nærvær: Et p<strong>er</strong>sonlig møte <strong>med</strong> Han vil<br />
bringe oss dyp<strong>er</strong>e, forvandl<strong>er</strong> oss – han<br />
forløs<strong>er</strong> noe i livet vårt og vi kan vandre i<br />
Åndens kraft.<br />
1. korint<strong>er</strong>ne 1:10. Hv<strong>er</strong> dag i januar,<br />
morgen og kveld har vi hatt bønnemøt<strong>er</strong><br />
i pinse<strong>men</strong>igheten <strong>jeg</strong> betjen<strong>er</strong> i<br />
Tv<strong>er</strong>relvdalen. 70 bønnemøt<strong>er</strong>! Hv<strong>er</strong><br />
kveld var vi alt fra 20 – 40 samlet, 10 –<br />
15 kom på formiddagene. I begynnelsen<br />
må <strong>jeg</strong> innrømme at det var litt tungt<br />
innimellom, <strong>men</strong> når så mye folk<br />
komm<strong>er</strong> igjen og igjen grip<strong>er</strong> det om seg.<br />
Ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t ble noe st<strong>er</strong>kt forløst blant oss<br />
– enheten kom tydelig<strong>er</strong>e fram. Vi har<br />
<strong>ikke</strong> kamp mot hv<strong>er</strong>andre, spenningene<br />
mot hv<strong>er</strong>andre forsvinn<strong>er</strong>, og når Guds<br />
Ånd tal<strong>er</strong> om hva som <strong>er</strong> i sentrum,<br />
komm<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> i sentrum. Det<br />
bring<strong>er</strong> guddommelig enhet, det forløses<br />
en kraft og folk <strong>med</strong> behov søk<strong>er</strong> oss.<br />
Det må <strong>ikke</strong> være splittelse blant d<strong>er</strong>e,<br />
<strong>men</strong> en må føre samme tale, være forente<br />
i samme tanke.<br />
Johannes 17:21–23. Fest bl<strong>ikke</strong>t på<br />
Jesus, og bli ført inn i det guddommelige<br />
livet. Hva har grepet sinnet ditt? Grip<strong>er</strong><br />
Jesus bl<strong>ikke</strong>t ditt? Hva som grip<strong>er</strong> bl<strong>ikke</strong>t<br />
ditt, grip<strong>er</strong> hj<strong>er</strong>tet ditt. Vi trekkes hit og<br />
dit, og mye tru<strong>er</strong> <strong>med</strong> å gripe oss. Men<br />
vi må løpe til nådens trone. Alle gjør<br />
feil, <strong>men</strong> det å gå vid<strong>er</strong>e på utilgivelse,<br />
<strong>er</strong> det mest farlige som fi nnes for ditt og<br />
<strong>men</strong>ighetens liv. Løp til Jesus!<br />
Skillet i vår tid mellom de som <strong>er</strong> helt<br />
grepet og <strong>ikke</strong>, går midt i famili<strong>er</strong> noen<br />
gang<strong>er</strong>. I forsamlingene må vi rope ut<br />
Jesu bønn om enhet... Når denne enheten<br />
får prege oss, vil det gjøre at v<strong>er</strong>den<br />
nr. 3 mars 2008 22 23<br />
skal få kjenne (<strong>ikke</strong> forstå), få m<strong>er</strong>ke<br />
at det <strong>er</strong> EN i blant oss som saml<strong>er</strong><br />
oss. Det handl<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> om en teori, <strong>men</strong><br />
Jesus <strong>er</strong> midt i blant oss. Akkurat d<strong>er</strong><br />
forløses h<strong>er</strong>ligheten og vi opprettes som<br />
forsamling.<br />
Esaias 43:19. Har du ropt det ut? H<strong>er</strong>re,<br />
<strong>jeg</strong> treng<strong>er</strong> at du gjør noe nytt i mitt<br />
hj<strong>er</strong>te, ransak meg H<strong>er</strong>re – kjenn mitt<br />
hj<strong>er</strong>te. La meg få kjenne hj<strong>er</strong>tets enkle,<br />
hele hengivelse til deg – må det <strong>ikke</strong> bare<br />
bli ord, <strong>men</strong> en virkelighet.<br />
Se, <strong>jeg</strong> gjør noe nytt! Hva treng<strong>er</strong> Gud<br />
å gjøre, hva vil du – lengt<strong>er</strong> du ett<strong>er</strong> at<br />
Gud skal gjøre? Han vil sette oss avsides,<br />
føde ned en visjon – forfriske det du<br />
all<strong>er</strong>ede har fått. Du må <strong>ikke</strong> slutte å be,<br />
<strong>men</strong> hell<strong>er</strong> søke H<strong>er</strong>ren enda m<strong>er</strong>. En<br />
visjon vil bære deg vid<strong>er</strong>e i vandringen<br />
for H<strong>er</strong>ren. Omstendighet<strong>er</strong> kan få deg til<br />
å senke bl<strong>ikke</strong>t, <strong>men</strong> en visjon inspir<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
deg, gir kraft til å gå vid<strong>er</strong>e og <strong>ikke</strong> gi<br />
opp det vi hold<strong>er</strong> på <strong>med</strong>.<br />
Vi skal <strong>ikke</strong> vandre i egen kraft, <strong>men</strong><br />
oppleve H<strong>er</strong>rens salvelse og være<br />
utrustet til å tjene og vandre. Det som<br />
driv<strong>er</strong> meg framov<strong>er</strong>, <strong>er</strong> fra Himmelen,<br />
<strong>jeg</strong> går <strong>ikke</strong> på god vilje, noe nytt <strong>er</strong> født<br />
på innsiden. Vi <strong>er</strong> drevet av Ånden, fylt<br />
av Ånden og blir fylt stadig igjen. Det du<br />
all<strong>er</strong>ede har fått, treng<strong>er</strong> nytt påfyll – du<br />
treng<strong>er</strong> stadig m<strong>er</strong> av Jesus.<br />
Nøden i vår tid <strong>er</strong> stor, og som aldri før<br />
treng<strong>er</strong> vi å rope til Gud. Har du vært<br />
skuffet? Såret? 2008 <strong>er</strong> året for nye<br />
begynnels<strong>er</strong>!
Kast meg <strong>ikke</strong> bort<br />
fra ditt åsyn Gud<br />
(Melodi: Når <strong>jeg</strong> fryktsom blir, Du vil<br />
hjelpe meg. Trøst meg <strong>med</strong> din Ånd dag for<br />
dag)<br />
Vær meg nådig Gud<br />
i din miskunnhet<br />
Tvett meg vel så <strong>jeg</strong> kan bli fri<br />
fri fra all min synd<br />
Og misgj<strong>er</strong>ning bli<br />
dra meg opp fra det dype dynn.<br />
Kast meg <strong>ikke</strong> bort<br />
fra ditt åsyn Gud<br />
Skap i meg Å Gud et hj<strong>er</strong>te rent<br />
gi meg att<strong>er</strong> av denne frelsesfryd<br />
Hold meg oppe, la meg bli din brud.<br />
La meg juble ut<br />
denne frelsesfryd<br />
La min munn få sagt ord til trøst<br />
sønd<strong>er</strong>brutte og knuste hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong> å se<br />
Lær meg å samle dine sjel<strong>er</strong> til din høst.<br />
Tiden moden <strong>er</strong>,<br />
og du har oss kjær<br />
din barmhj<strong>er</strong>tighet <strong>er</strong> stor<br />
Vær oss alltid nær<br />
Øk vår tro og lær<br />
at du møt<strong>er</strong> dem som på deg tror<br />
Innsendt av Astrid Gyland, Evangeliehuset<br />
Stavang<strong>er</strong><br />
Bakgrunn:<br />
Torbjørn Arnesen <strong>er</strong> en av <strong>DFEF</strong>s mest aktive forkynn<strong>er</strong>e,<br />
og vil framov<strong>er</strong> ta les<strong>er</strong>en <strong>med</strong> inn<br />
i budskapet om <strong>Kristus</strong> i Høysangen.<br />
Sarons blomst – brudgom<strong>men</strong>s lilje<br />
– del 1<br />
«<strong>Jeg</strong> <strong>er</strong> Sarons blomst, dalens lilje »<br />
(Høysangen 2:1)<br />
Når en les<strong>er</strong> dette v<strong>er</strong>set, vel vitende om at det <strong>er</strong> bruden<br />
<strong>selv</strong> som uttal<strong>er</strong> seg og beskriv<strong>er</strong> seg <strong>selv</strong>, blir hell<strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
spranget langt til Korint<strong>er</strong>brevets beskrivelse om hvem<br />
H<strong>er</strong>ren har utvalgt i denne v<strong>er</strong>den.<br />
«Det som <strong>er</strong> svakt, ringe, lavt i v<strong>er</strong>den,<br />
det som ingenting <strong>er</strong>,<br />
det utvalgte Gud seg,<br />
for å gjøre til intet det som <strong>er</strong> noe»<br />
(1. Kor. 1:27-28).<br />
Bruden s<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> på seg <strong>selv</strong> som noe usedvanlig<br />
ell<strong>er</strong> spesiell, <strong>men</strong> kun som en enkel blomst,<br />
som H<strong>er</strong>rens nåde har fått øye på,<br />
og tatt seg av.<br />
Hun <strong>er</strong> kun slettenes blomst, en Sarons blomst,<br />
forunt å blomstre på et meget fruktbart og vannrikt<br />
område. Det gjør at hun <strong>ikke</strong> bør frykte for noen<br />
tørst ell<strong>er</strong> hete.<br />
At hun <strong>er</strong> dalens lilje innebær<strong>er</strong> at hun <strong>er</strong> langt fra<br />
noen drivhusplante, som <strong>men</strong>neskehend<strong>er</strong> skal ha<br />
æren for. Nei, det <strong>er</strong> H<strong>er</strong>rens omsorg alene hun <strong>er</strong><br />
vokst opp und<strong>er</strong>.<br />
I denne enkle beskrivelsen av seg <strong>selv</strong>, rommes det en<br />
dyp undring ov<strong>er</strong> Guds storhet og kjærlighet, som i sin<br />
nåde kan ta seg av og bry seg om, en så liten, enkel sjel<br />
som henne.<br />
Barneside<br />
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen<br />
KARMØY: Signe Kristine<br />
Midtun reiste i februar<br />
til Brasil sam<strong>men</strong> <strong>med</strong><br />
mammaen, bestemoren sin<br />
og noen fl <strong>er</strong>e slektning<strong>er</strong>.<br />
Med seg på turen hadde<br />
hun en stor sjekk på 5000<br />
kron<strong>er</strong>.<br />
Tenpluggen i Skudeneshavn<br />
har god økonomi, og ønsket<br />
å gi noe av ov<strong>er</strong>fl oden til<br />
barn som lid<strong>er</strong> i Brasil.<br />
Signe Kristine Midtun, som<br />
<strong>selv</strong> <strong>er</strong> aktiv på junioren,<br />
fi kk <strong>med</strong> seg pengene<br />
nedov<strong>er</strong>. Takket være alle<br />
disse pengene <strong>er</strong> det fattige<br />
barn i Brasil som får hjelp.<br />
Til neste numm<strong>er</strong> vil Signe<br />
Kristine skrive en liten<br />
rapport om hva pengene<br />
gikk til og hvordan turen<br />
var.<br />
Tenpluggen på<br />
Skudeneshavn saml<strong>er</strong> en<br />
trofast gruppe av junior<strong>er</strong><br />
annenhv<strong>er</strong> mandag. H<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
nr. 3 mars 2008 24<br />
25<br />
Signe Kristine Midtun hadde <strong>med</strong> seg en<br />
sjekk på 5000 kron<strong>er</strong> fra Tenpluggen på<br />
Ebenes<strong>er</strong>, Skudeneshavn.<br />
Ivrige tenplugg<strong>er</strong> puss<strong>er</strong> for<br />
harde livet for å gjøre f<strong>er</strong>dig<br />
fl otte krakk<strong>er</strong>...<br />
Barn hjelp<strong>er</strong> barn<br />
Tenpluggen på Ebenes<strong>er</strong><br />
Skudeneshavn sats<strong>er</strong> 5000<br />
kron<strong>er</strong> av sparepengene sine<br />
for å hjelpe barn i Brasil.<br />
Nesten hv<strong>er</strong> gang <strong>er</strong> det<br />
vaffelsteking på Tenpluggen,<br />
og h<strong>er</strong> s<strong>er</strong> vi tre av led<strong>er</strong>ne<br />
godt i gang <strong>med</strong> stekingen...<br />
det først litt sang og andakt<br />
før det <strong>er</strong> tid for mange<br />
kule aktivitet<strong>er</strong>. Foruten<br />
hobbyaktivitet<strong>er</strong>, tur<strong>er</strong>,<br />
bingo og konkurrans<strong>er</strong>, <strong>er</strong> de<br />
fl este <strong>med</strong> i et juniorkor.<br />
Hv<strong>er</strong> gang <strong>er</strong> det varme<br />
vafl <strong>er</strong> på Tenpluggen; noe<br />
som <strong>er</strong> kjempegodt!
Åse Marit i India:<br />
- Halleluja, for Guds nåde og kjærlighet!<br />
Ungdom<br />
Åse Marit brenn<strong>er</strong> for India<br />
Tekst og foto: Åse Marit Tjomsland<br />
INDIA: Halleluja! Det må <strong>jeg</strong> bare<br />
begynne <strong>med</strong> og si, fordi Guds nåde<br />
og kjærlighet <strong>er</strong> så uendelig stor! Ja,<br />
så dro <strong>jeg</strong> til India igjen i septemb<strong>er</strong><br />
i fjor for et to måned<strong>er</strong>s langt besøk.<br />
<strong>Jeg</strong> var nok litt ekstra spent denne<br />
gangen fordi mye hadde skjedd<br />
<strong>med</strong> barnehjemmet «M<strong>er</strong>cy Home».<br />
I løpet av det året som var gått<br />
hadde <strong>jeg</strong> en avtale <strong>med</strong> pastoren vi<br />
jobb<strong>er</strong> <strong>med</strong> i Agra, om å kjøpe hans<br />
hus, rive det ned og bygge det opp<br />
igjen som barnehjem. <strong>Jeg</strong> opplevde<br />
at Gud gav meg en trygghet og<br />
visshet om at midlene skulle<br />
komme. For meg var dette store<br />
beløp, <strong>men</strong> for Gud <strong>er</strong> ingenting<br />
umulig!!<br />
<strong>Jeg</strong> reiste sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> mine<br />
foreldre og en av mine brødre,<br />
og fi kk sen<strong>er</strong>e i løpet av Indiaoppholdet<br />
besøk av nesten hele<br />
familien.<br />
Reisen gikk fi nt og bare lukten av<br />
India og var<strong>men</strong> som slår mot meg<br />
når <strong>jeg</strong> komm<strong>er</strong> ut av fl yplassen<br />
Ett<strong>er</strong> bønn for M<strong>er</strong>cy Home ble snoren klippet. Klippet av Åse Marit Tjomsland (i midten på<br />
bildet), h<strong>er</strong> sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> sine foreldre.<br />
Åse Marit Tjomsland fra Salem Mandal brenn<strong>er</strong> for<br />
India og har all<strong>er</strong>ede mange misjonstur<strong>er</strong> bak seg.<br />
Les hennes siste rapport fra tjenesten hun <strong>er</strong> <strong>med</strong><br />
om.<br />
<strong>er</strong> bare helt h<strong>er</strong>lig! <strong>Jeg</strong> kjenn<strong>er</strong> det<br />
langt inne i margen bare ved tanken<br />
på å reise til India. Før vi reiste til<br />
Agra, og barnehjemmet, besøkte<br />
vi en annen pastor <strong>med</strong> navn R.<br />
John. Han bor <strong>med</strong> sin familie nord i<br />
India og brenn<strong>er</strong> for evangelis<strong>er</strong>ing<br />
blant de fattige i landsbyene. Vi fi kk<br />
være <strong>med</strong> på et «åpent husmøte»<br />
i en landsby. Det var en utrolig stor<br />
velsignelse å være <strong>med</strong> på. D<strong>er</strong> satt<br />
det 15-20 frelste foran oss, <strong>men</strong><br />
bak, ved siden av, oppe på taket<br />
og i vinduene stod det nysgj<strong>er</strong>rige<br />
hindu<strong>er</strong> og fulgte godt <strong>med</strong> når<br />
evangeliet ble forkynt og sang<strong>er</strong> ble<br />
sunget. Det var virkelig en stor nåde<br />
og få lov til å fortelle om en frels<strong>er</strong><br />
som tok all vår synd og naglet det<br />
til korset. Og at de ved å åpne sine<br />
hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong> og ta imot Jesus <strong>Kristus</strong><br />
kan få sin synd tilgitt og et evig liv<br />
sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> H<strong>er</strong>ren! Halleluja!<br />
Vid<strong>er</strong>e gikk turen til Agra, og <strong>jeg</strong><br />
gledet meg til å treffe igjen barna<br />
og pastorfamilien. Det var et h<strong>er</strong>lig<br />
gjensyn! I løpet av tiden vår i Agra<br />
ble barnehjemmet f<strong>er</strong>dig bygd og<br />
vi kunne være <strong>med</strong> på åpningen.<br />
Vi hadde først møte i kirken (den <strong>er</strong><br />
i samme bygg som M<strong>er</strong>cy Home)<br />
d<strong>er</strong> vi delte Guds ord, sang og bad<br />
sam<strong>men</strong>. Ett<strong>er</strong>på var det «klipping<br />
av snor» og søtsak<strong>er</strong> til alle. Det var<br />
blitt så fl ott!<br />
Det <strong>er</strong> nå 5 barn som bor på<br />
barnehjemmet, 3 nye <strong>er</strong> ventet i<br />
løpet av våren 2008, og vi har plass<br />
til 2 til ett<strong>er</strong> det. I alt 10 barn kan<br />
første etasje romme. Da <strong>er</strong> det også<br />
plass til de som tar vare på barna. Vi<br />
har et gjest<strong>er</strong>om, et kjøkken, en stue,<br />
bad og toalett.<br />
<strong>Jeg</strong> kan <strong>ikke</strong> få forklart hvor<br />
ubeskrivelig stort det var å se<br />
hvordan H<strong>er</strong>ren har reist opp<br />
dette huset og gitt disse barna<br />
et håp og en framtid. De får lære<br />
Jesus og kjenne, <strong>er</strong> aktive både i<br />
bønn, sang og vitnesbyrd. I tillegg<br />
får de skolegang, mat, klær og<br />
alt det de måtte trenge til. <strong>Jeg</strong> <strong>er</strong><br />
Bakgrunn:<br />
Åse Marit Tjomsland<br />
fra Mandal brenn<strong>er</strong> for<br />
India. Til tross for sin<br />
unge ald<strong>er</strong> går hun ut<br />
på Guds løft<strong>er</strong> og gjør en<br />
ott innsats for Jesus.<br />
Hun <strong>er</strong> et stort forbilde<br />
for andre ungdomm<strong>er</strong><br />
som brenn<strong>er</strong> for å gjøre<br />
noe for Jesus. Alt <strong>er</strong><br />
virkelig mulig for den<br />
som tror!<br />
blitt velsignet <strong>med</strong> fadd<strong>er</strong>e h<strong>er</strong> i<br />
Norge som betal<strong>er</strong> for barna hv<strong>er</strong><br />
måned. Gud vil velsigne d<strong>er</strong>e rikelig<br />
tilbake! Håp<strong>er</strong> at d<strong>er</strong>e en gang<br />
kan få mulighet til å se gleden og<br />
kjærligheten i barnas øyne, den kan<br />
<strong>ikke</strong> beskrives.<br />
Guds vei<strong>er</strong> <strong>er</strong> uransakelige, og<br />
<strong>jeg</strong> <strong>er</strong> så takknemlig til min Far i<br />
Himmelen for alt Han har gitt meg<br />
av velsignels<strong>er</strong>. Må H<strong>er</strong>ren lede meg<br />
hv<strong>er</strong> dag ett<strong>er</strong> Hans vilje, det <strong>er</strong> min<br />
ind<strong>er</strong>lige lengsel og mitt ønske.<br />
Barna på M<strong>er</strong>cy Home voks<strong>er</strong> i nåde<br />
og kjennskap til H<strong>er</strong>ren, og de <strong>er</strong><br />
ved god helse. Gud vil åpne veien<br />
vid<strong>er</strong>e. <strong>Jeg</strong> kjenn<strong>er</strong> på et ønske om å<br />
utvide ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t, kanskje en bil så<br />
de kan komme seg litt rundt, fl <strong>er</strong>e<br />
barn så klart og mulighet til å lønne<br />
fl <strong>er</strong>e arbeid<strong>er</strong>e på hjemmet. Alt<br />
legg<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> i H<strong>er</strong>rens hend<strong>er</strong>.<br />
<strong>Jeg</strong> kunne fortalt mye m<strong>er</strong> om turen<br />
vi hadde, <strong>men</strong> kjenn<strong>er</strong> at <strong>jeg</strong> ville<br />
Fem nydelige barn, elsket av Gud!<br />
dele det som ligg<strong>er</strong> på mitt hj<strong>er</strong>te.<br />
<strong>Jeg</strong> kjenn<strong>er</strong> en stor kjærlighet til<br />
det indiske folk. <strong>Jeg</strong> har fått nåde til<br />
å forkynne Guds ord i kirken fl <strong>er</strong>e<br />
gang<strong>er</strong>, <strong>er</strong> <strong>med</strong> og deltar i bibel/<br />
Barna syng<strong>er</strong> på møte i kirken.<br />
cellegrupp<strong>er</strong> fl <strong>er</strong>e sted<strong>er</strong> og har lært<br />
meg en del sang<strong>er</strong> på hindi som<br />
<strong>jeg</strong> syng<strong>er</strong>. Men en av de største<br />
velsignelsene <strong>er</strong> å få være <strong>med</strong> når<br />
barna har bønnesamling. De les<strong>er</strong><br />
nr. 3 mars 2008 26 27<br />
fra Bibelen, syng<strong>er</strong> lovsang<strong>er</strong> og<br />
b<strong>er</strong> takkebønn<strong>er</strong> til H<strong>er</strong>ren. <strong>Jeg</strong> må<br />
si at å bli velsignet av 8, 9 og 10<br />
åring<strong>er</strong> som b<strong>er</strong> av rene hj<strong>er</strong>t<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
ubeskrivelig stort!<br />
Må Guds uendelige store kjærlighet<br />
og velsignelse være <strong>med</strong> d<strong>er</strong>e som<br />
støtt<strong>er</strong> dette arbeidet både i bønn,<br />
<strong>med</strong> gode ord og økonomisk!<br />
«Så si<strong>er</strong> H<strong>er</strong>ren, som skapte jorden,<br />
H<strong>er</strong>ren, som formet og grunnfestet<br />
den – H<strong>er</strong>ren <strong>er</strong> hans navn: Rop til<br />
meg, og <strong>jeg</strong> vil svare deg, <strong>jeg</strong> vil<br />
forkynne deg store og ufattelige<br />
ting, ting som du <strong>ikke</strong> kjenn<strong>er</strong>».<br />
J<strong>er</strong>emias 33:2-3<br />
D<strong>er</strong>es søst<strong>er</strong> i H<strong>er</strong>ren, Åse Marit<br />
Tjomsland<br />
E-mail: aase_pepp<strong>er</strong>@hotmail.com<br />
Web: aase.tjomsland.net<br />
Gavekonto: 3075.11.09527<br />
Evangeliet blir forkynt i landsbyen.
Barna i fokus:<br />
Målrettet arbeid blant barna fra<br />
slum<strong>men</strong> i Brasil<br />
Fokus på Turid Dahl<br />
Stokkland stjeneste i<br />
Brasil<br />
Tekst og foto:<br />
Yngvar W. And<strong>er</strong>sen<br />
BRASIL: På vei hjem fra misjonstur<br />
til Paraguay, hadde <strong>jeg</strong> gleden av å ha<br />
en dags venting i Sao Paulo, hvor <strong>jeg</strong><br />
naturligvis måtte se dette arbeidet Turid<br />
Dahl Stokkland var <strong>med</strong> om.<br />
Turid hentet meg på fl yplassen <strong>med</strong><br />
sitt vinnende smil og h<strong>er</strong>lige latt<strong>er</strong>. Det<br />
var godt og varmt d<strong>er</strong> nede og Turid<br />
gir jo også varme til sine omgivels<strong>er</strong>.<br />
Vi utvekslet hvordan det gikk <strong>med</strong><br />
hv<strong>er</strong>andre og famili<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> mange år uten<br />
kontakt.<br />
Vel nede på barnehjemmet og<br />
<strong>men</strong>ighetssent<strong>er</strong>et, begynte den store<br />
opplevelsen. Den natten hadde det vært<br />
et forf<strong>er</strong>delig vær, så de hadde <strong>ikke</strong> fått<br />
hentet barna i slum<strong>men</strong> den morgenen.<br />
Turid fi kk tid til å vise meg og en fl okk<br />
student<strong>er</strong> fra Norge rundt på sent<strong>er</strong>et.<br />
Det var impon<strong>er</strong>ende å høre fakta om<br />
virksomheten. Det som var enda m<strong>er</strong><br />
impon<strong>er</strong>ende var å se barna strømme inn.<br />
Det drei<strong>er</strong> seg jo om <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>.<br />
Barna strømm<strong>er</strong> inn<br />
Klokken 13.30 var været blitt så bra at<br />
de hentet cirka 65 barn <strong>med</strong> bussen. Inn<br />
strømmet en h<strong>er</strong>lig livlig fl okk sponset<br />
<strong>med</strong> T-shirt og buks<strong>er</strong> som bar fargene<br />
og logoen til prosjektet. Samtlige bar<br />
disse klærne.<br />
Vanligvis hent<strong>er</strong> de ca.75 barn på<br />
morgenen klokken 8 og de <strong>er</strong> d<strong>er</strong><br />
til ca.12.30. Da hent<strong>er</strong> de en ny<br />
gruppe <strong>med</strong> ca.75 barn, som <strong>er</strong> d<strong>er</strong><br />
til 16.30. De fung<strong>er</strong><strong>er</strong> nesten som en<br />
Det skulle være vel kjent<br />
blant De Frie Venn<strong>er</strong> at<br />
Turid Dahl Stokkland driv<strong>er</strong><br />
et godt arbeid blant barn<br />
fra slum<strong>men</strong> i Sao Paulo<br />
i Brasil. Men at det var<br />
et så stort og veldrevet<br />
arbeid ov<strong>er</strong>rasket en<br />
dagsbesøkende fra Norge.<br />
skolefritidsordning. Åpent for grupp<strong>er</strong><br />
som har und<strong>er</strong>visning på morgenen i<br />
slum<strong>men</strong>, <strong>men</strong>s de andre har det på<br />
ett<strong>er</strong>middagen. De arbeid<strong>er</strong> i tett kontakt<br />
<strong>med</strong> kommunen og i god forståelse <strong>med</strong><br />
dem.<br />
Barna ble delt opp i tre grupp<strong>er</strong> ett<strong>er</strong><br />
ald<strong>er</strong> og startet dagen på sent<strong>er</strong>et <strong>med</strong><br />
et varmt måltid. De spiste og koste seg<br />
og stemningen stod i taket. Med den<br />
bakgrunnen disse barna har, m<strong>er</strong>ket man<br />
at Turid og hennes stab hadde gitt barna<br />
god ballast i livet. Alt var velordnet og de<br />
oppførte seg eksemplarisk.<br />
Ett<strong>er</strong>på var det und<strong>er</strong>visning og<br />
aktivitet<strong>er</strong>. Und<strong>er</strong> und<strong>er</strong>visningen gav<br />
de utrolig respons, og når Turid kom inn<br />
og deltok på fl ytende portugisisk, stod<br />
stemningen igjen i taket. Und<strong>er</strong>tegnede<br />
som satt på gulvet <strong>med</strong> barna, nøt å<br />
se hvordan de tok til seg kunnskap og<br />
und<strong>er</strong>visning.<br />
Utrolige <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong><br />
Staben til Turid var også utrolige<br />
<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>. H<strong>er</strong> var det stor delaktighet i<br />
å ta seg av barna.<br />
Aktivitetene bestod naturligvis i<br />
nasjonalsport nr.1 i Brasil, fotball, <strong>men</strong><br />
også basketball, lek og annen moro.<br />
Hj<strong>er</strong>tet til und<strong>er</strong>tegnede smeltet helt da<br />
en skjønn jente kom og tok meg i handa.<br />
Hun ville spand<strong>er</strong>e sølekakeis på meg.<br />
Og det smakte godt kan d<strong>er</strong>e tro.<br />
Før dagen var omme på sent<strong>er</strong>et fi kk<br />
barna enda et måltid og saft. Klokken<br />
halv fem samlet barna seg igjen for<br />
bussturen ned til slum<strong>men</strong>. Det kan bare<br />
oppleves å se hvordan barn som normalt<br />
<strong>ikke</strong> har håp, opplev<strong>er</strong> den omsorg som<br />
Turid og staben ga dem. Du så det i<br />
øyene d<strong>er</strong>es hvordan de satte pris på den<br />
kjærlighet og oppm<strong>er</strong>ksomhet som ble<br />
gitt. Ikke minst det man opplevde av at<br />
noen brydde seg og hjalp dem <strong>med</strong> mat,<br />
aktivitet<strong>er</strong>, und<strong>er</strong>visning osv.<br />
Andre fra slum<strong>men</strong> opplev<strong>er</strong> å komme til<br />
sent<strong>er</strong>et og bli gift og få hjelp til dette av<br />
Turid og glade giv<strong>er</strong>e hjemme.<br />
Dette m<strong>er</strong>k<strong>er</strong> hele famili<strong>er</strong> for livet og<br />
gir håp om en vei ut av slum<strong>men</strong> for<br />
mange av barna. Da und<strong>er</strong>tegnede var på<br />
sent<strong>er</strong>et oppstod et problem den dagen<br />
som var prekært. De manglet vann på<br />
sent<strong>er</strong>et. Dette trengs jo både til mat,<br />
toalett<strong>er</strong> og annet. Det <strong>er</strong> umulig å få<br />
innlagt kommunalt, så de har egen brønn.<br />
Da <strong>jeg</strong> spurte Turid om de <strong>ikke</strong> kunne<br />
bore ett<strong>er</strong> m<strong>er</strong>, svarte hun at jo det kunne<br />
de, <strong>men</strong> det ville koste opp mot 100.000<br />
kron<strong>er</strong>. Oppfordringen går h<strong>er</strong>ved om at<br />
de gis ekstra 100.000 nettopp for å skaffe<br />
nok vann.<br />
I vår velstand <strong>er</strong> det stort å se det<br />
arbeidet som gjøres rundt i v<strong>er</strong>den. Ikke<br />
minst det som gjøres målrettet for å gi<br />
nye gen<strong>er</strong>asjon<strong>er</strong> håp og framtid.<br />
nr. 3 mars 2008 28 29<br />
Faktarubrikk:<br />
Arvore da Vida: Livets tre. Mål:<br />
Bygge opp unge <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> til et liv<br />
<strong>med</strong> framtid og håp. Stedet <strong>er</strong> på 51<br />
mål. Det har en hovedbygning som<br />
innehold<strong>er</strong> 6 klass<strong>er</strong>om som brukes<br />
både til aktivitet<strong>er</strong> og und<strong>er</strong>visning.<br />
Det <strong>er</strong> også spisesal for alle barna.<br />
I tillegg har de et godt kjøkken,<br />
div<strong>er</strong>se kontor<strong>er</strong> og en stor og god<br />
møtesal for <strong>men</strong>igheten som bruk<strong>er</strong><br />
de samme lokalene. I tillegg til dette<br />
har det blitt bygd et leilighetsbygg for<br />
gjest<strong>er</strong> og ansatte. De har lek<strong>er</strong>om,<br />
musikkrom <strong>med</strong> mange instru<strong>men</strong>t<strong>er</strong><br />
og et velassort<strong>er</strong>t bibliotek. Turid<br />
har også plan om å bygge klatrevegg<br />
og skogsti. De skal også bygge og<br />
innrede en spisesal for 200 <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong><br />
på stedet.<br />
Turid og Karl har 13 ansatte på<br />
sent<strong>er</strong>et, inklusive en psykolog og<br />
håp<strong>er</strong> å ansette en barnev<strong>er</strong>nspedagog.<br />
Barna gjennomgår et program og<br />
følges fra 7 års ald<strong>er</strong>en til 15 år på<br />
sent<strong>er</strong>et. D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> følges de vid<strong>er</strong>e<br />
und<strong>er</strong> utdannelse. Det <strong>er</strong> 145 barn<br />
hvorav ca. 25 <strong>er</strong> ungdomm<strong>er</strong>. Barna<br />
følges også opp inne i slum<strong>men</strong>,<br />
<strong>med</strong> besøk og hjelp. Hun har en<br />
omsetning på ca. 50.000 pr. mnd til<br />
daglig drift. Utenom dette komm<strong>er</strong><br />
invest<strong>er</strong>ing<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> utrolig hva man<br />
får gjort <strong>med</strong> lite peng<strong>er</strong>. Prekært<br />
invest<strong>er</strong>ingsbehov: 100.000 til m<strong>er</strong><br />
vann.
Yang <strong>er</strong> en av mange<br />
usynlige kristne i Kina.<br />
Som forkynn<strong>er</strong> i fl <strong>er</strong>e<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> får han lov til<br />
fritt å forkynne budskapet<br />
om Golgata, fokus<strong>er</strong>e på<br />
omvendelse og frigjørelsen<br />
i <strong>Kristus</strong>. Frimodig tjen<strong>er</strong><br />
han Jesus i det skjulte, og<br />
gled<strong>er</strong> seg ov<strong>er</strong> å tjene<br />
Gud, <strong>ikke</strong> <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>.<br />
Vidar på besøk i en familiekirke, hvor de <strong>er</strong> så heldige fortsatt å ha et lite lag<strong>er</strong> av bibl<strong>er</strong>. Et glimt fra en av fl <strong>er</strong>e bygning<strong>er</strong> i<br />
Himmeltempelparken. Dette hevdes å være<br />
det beste eksempelet på Ming-arkitektur i<br />
hele Kina...<br />
- Tidlig<strong>er</strong>e kommunistisk ordfør<strong>er</strong> forkynn<strong>er</strong> evangeliet!<br />
Fokus på de kristne i<br />
Kina<br />
Tekst og foto:Leif Frode Svendsen<br />
KINA: Redaktøren hadde i januar<br />
en kort tur til Kina sam<strong>men</strong> <strong>med</strong><br />
misjonær Vidar Aronsen. Meningen<br />
var å treffe fl <strong>er</strong>e kirkeled<strong>er</strong>e og få et<br />
innblikk i hva vi i Norge kjenn<strong>er</strong> som<br />
und<strong>er</strong>grunns<strong>men</strong>ighetene, <strong>men</strong> i Kina<br />
kalles familie- og hus<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>.<br />
Mange forventet at myndighetenes<br />
motstand mot de kristne skulle redus<strong>er</strong>es<br />
i forbindelse <strong>med</strong> de olympiske<br />
lek<strong>er</strong> som blir arrang<strong>er</strong>t i Beijing på<br />
sensomm<strong>er</strong>en. For å skape et positivt<br />
bilde til utlandet forventet en litt m<strong>er</strong><br />
«fri<strong>er</strong>e tøyl<strong>er</strong>», <strong>men</strong> dessv<strong>er</strong>re har<br />
det motsatte skjedd. Motstanden har<br />
hell<strong>er</strong> blitt større, og mange kristne<br />
led<strong>er</strong>e har gått und<strong>er</strong> jorden og de<br />
fl este bibelskolene <strong>er</strong> stengt til ett<strong>er</strong><br />
somm<strong>er</strong>olympiaden <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>.<br />
Men til tross for økt forfølgelse, drives<br />
det et utstrakt <strong>men</strong>ighetsarbeid, og<br />
aktiviteten <strong>er</strong> som vanlig i mange<br />
familie- og hus<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>. Led<strong>er</strong>ne i et<br />
av de store nettv<strong>er</strong>kene av <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>,<br />
som har god kontakt <strong>med</strong> Aronsen, har<br />
valgt å møte oss. I en leilighet i storbyen<br />
treff<strong>er</strong> vi noen hovedled<strong>er</strong>e og d<strong>er</strong>es<br />
<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>e. På det meste <strong>er</strong> 25-30<br />
deltak<strong>er</strong>e samlet.<br />
Redaktøren forventes å forkynne,<br />
og bibeltim<strong>er</strong> und<strong>er</strong> halvannen time<br />
«godtas» <strong>ikke</strong>. Ett<strong>er</strong> tre lengre bolk<strong>er</strong> den<br />
ene dagen, <strong>er</strong> de fornøyd <strong>med</strong> tal<strong>er</strong>ens<br />
innsats. Neste dag tal<strong>er</strong> heldigvis også<br />
Aronsen i to lengre bolk<strong>er</strong>, før redaktøren<br />
igjen slipp<strong>er</strong> til. Tørsten ett<strong>er</strong> Guds ord <strong>er</strong><br />
enorm, og <strong>ikke</strong> bare lytt<strong>er</strong> de, de handl<strong>er</strong><br />
på Ordet, i avslutningen den første dagen<br />
søk<strong>er</strong> alle som en forbønn og fornyelse.<br />
Hvem <strong>er</strong> de<br />
Hvem <strong>er</strong> de – disse hemmelige kristne<br />
som fi nnes i ti-tusen<strong>er</strong> av <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong><br />
ov<strong>er</strong> hele Kina? Fremov<strong>er</strong> i Det Gode<br />
Budskap vil vi present<strong>er</strong>e fl <strong>er</strong>e led<strong>er</strong>e og<br />
<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>e i de kristne <strong>men</strong>ighetene.<br />
Ofte <strong>er</strong> det <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> uten utdannelse,<br />
de tilhør<strong>er</strong> minoritet<strong>er</strong> som blir sett ned<br />
på og ei<strong>er</strong> ofte <strong>ikke</strong> m<strong>er</strong> enn det de går og<br />
står i. Men de <strong>er</strong> <strong>med</strong> å spre evangeliet<br />
utov<strong>er</strong> hele Kina. Kall dem gj<strong>er</strong>ne en<br />
hær, en H<strong>er</strong>rens hær! H<strong>er</strong> fi nn<strong>er</strong> du<br />
<strong>selv</strong>sagt noen «sup<strong>er</strong>evangelist<strong>er</strong>», <strong>men</strong><br />
hemmeligheten til den enorme veksten<br />
ligg<strong>er</strong> på at vanlige <strong>men</strong>n og kvinn<strong>er</strong> går<br />
ut på Ordet.<br />
I dette numm<strong>er</strong>et kan du lese om Brod<strong>er</strong><br />
Yang, en av de eldre <strong>men</strong>ighetsled<strong>er</strong>ne<br />
i nettv<strong>er</strong>ket. Han utstrål<strong>er</strong> trygghet og<br />
kjærlighet d<strong>er</strong> han sitt<strong>er</strong>, og vitn<strong>er</strong> villig<br />
om hva Jesus har gjort i livet hans.<br />
– <strong>Jeg</strong> vokste opp und<strong>er</strong> tøffe forhold.<br />
Faren min døde da <strong>jeg</strong> var ung, og i en<br />
vanskelig tid på sekstitallet tok <strong>jeg</strong> en<br />
bestemmelse om å komme meg fram<br />
og opp. Ved å få en god utdannelse, god<br />
jobb i det militære ville <strong>jeg</strong> arbeide meg<br />
oppov<strong>er</strong>, si<strong>er</strong> Yang.<br />
Han kom seg oppov<strong>er</strong> i systemet, og<br />
nådde toppen ved å bli øv<strong>er</strong>ste led<strong>er</strong> i en<br />
by, i en provins langt borte fra Beijing.<br />
– <strong>Jeg</strong> kjente <strong>ikke</strong> noe til Jesus, før min<br />
datt<strong>er</strong> ble født. Min kone ble kristen,<br />
og vi hadde et godt ekteskap, d<strong>er</strong>for<br />
respekt<strong>er</strong>te <strong>jeg</strong> henne for hennes tro og<br />
støttet henne.<br />
Tiden kom for oppnådd pensjonistald<strong>er</strong><br />
i militæret, og han forlot i 2000<br />
sin posisjon i byen og startet en<br />
forretningsvirksomhet i hovedstaden.<br />
– <strong>Jeg</strong> mislyktes i mine forretning<strong>er</strong> ett<strong>er</strong><br />
tre års drift – noe som igjen gjorde at <strong>jeg</strong><br />
gikk i kjell<strong>er</strong>en og følte meg ingenting<br />
v<strong>er</strong>dt. <strong>Jeg</strong> ble syk og trengte desp<strong>er</strong>at<br />
1000 huan (cirka 900 kron<strong>er</strong>) for å<br />
beholde den lille forretningen min. En<br />
kvinne i <strong>men</strong>igheten kjente at H<strong>er</strong>ren<br />
minnet henne om å gi disse pengene<br />
til meg, og slik fi kk <strong>jeg</strong> oppleve Guds<br />
godhet.<br />
Forfølgelse skremm<strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
I dag tjen<strong>er</strong> han Jesus som forkynn<strong>er</strong> og<br />
led<strong>er</strong> i en familie<strong>men</strong>ighet.<br />
– Ett<strong>er</strong> en tid som nyfrelst opplevde <strong>jeg</strong><br />
et dypt kall til å forkynne evangeliet, og<br />
fi kk stud<strong>er</strong>e på en bibeltreningsskole i<br />
ett år. I løpet av dette året fi kk <strong>jeg</strong> nesten<br />
<strong>ikke</strong> sove, våknet 30 til 40 gang<strong>er</strong> hv<strong>er</strong><br />
natt, <strong>men</strong> fullførte. Og i dag prek<strong>er</strong> <strong>jeg</strong>,<br />
og elsk<strong>er</strong> det! Spesielt godt lik<strong>er</strong> <strong>jeg</strong> å<br />
forkynne evangeliet om Jesus, budskapet<br />
om omvendelse og <strong>ikke</strong> minst holde fram<br />
frigjørelsen i <strong>Kristus</strong>.<br />
Han som før spilte på lag <strong>med</strong><br />
myndighetene, og var en avholdt<br />
kommunist, tjen<strong>er</strong> i dag Jesus <strong>Kristus</strong>.<br />
Og forfølgelse fra de som han før var en<br />
del av skremm<strong>er</strong> han <strong>ikke</strong>.<br />
– <strong>Jeg</strong> har absolutt ingen frykt i mitt hj<strong>er</strong>te<br />
for vanskelighetene som kan komme. <strong>Jeg</strong><br />
vil lyde Gud m<strong>er</strong> enn <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>, og vil<br />
være en lydig tjen<strong>er</strong>.<br />
Vitnesbyrdet til Yang gjør inntrykk<br />
– han <strong>er</strong> en av de mange heltene som<br />
spr<strong>er</strong> evangeliet i Kina. En typisk<br />
familie<strong>men</strong>ighet har alt fra 20 til 80<br />
«<strong>med</strong>lemm<strong>er</strong>». Og en av led<strong>er</strong>ne vi<br />
treff<strong>er</strong> <strong>er</strong> hovedansvarlig for opp til 2000<br />
av disse gruppene. Slike nettv<strong>er</strong>k av<br />
grupp<strong>er</strong> <strong>er</strong> det fl <strong>er</strong>e hundre av ov<strong>er</strong> hele<br />
Kina! Og mange av nettv<strong>er</strong>kene består av<br />
tusenvis av <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>!<br />
Ikke la deg lure<br />
Det <strong>er</strong> lett å la seg lure som besøkende<br />
fra vesten i Kina. I Beijing <strong>er</strong> det seks<br />
registr<strong>er</strong>te <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>, som kanskje har<br />
opp til et par tusen aktive <strong>med</strong>lemm<strong>er</strong>.<br />
Und<strong>er</strong> et besøk i den største <strong>men</strong>igheten,<br />
Beijing Chongwen<strong>men</strong> Christian Church<br />
var det cirka 1000-1200 <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong><br />
til stede på søndagsgudstjenesten. De<br />
andre fem forsamlingene <strong>er</strong> mye mindre<br />
nr. 3 mars 2008 30 31<br />
Det kunne være Yang, <strong>men</strong> <strong>er</strong> en annen hemmelig brod<strong>er</strong> som tilb<strong>er</strong> Jesus i Kina (arkivfoto).<br />
og saml<strong>er</strong> et par hundre til møtene.<br />
Før revolusjonen og kommunistenes<br />
inntreden var det faktisk 66 <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong><br />
i byen! Ofte får disse – de registr<strong>er</strong>te<br />
kristne – støtte fra Norge og resten<br />
av v<strong>er</strong>den. Og det <strong>er</strong> for så vidt <strong>ikke</strong><br />
negativt, så lenge en <strong>ikke</strong> fornekt<strong>er</strong><br />
forfølgelsen som skj<strong>er</strong> mot alle de<br />
ulovlige familie- og hus<strong>men</strong>ighetene.<br />
De skjulte familie- og hus<strong>men</strong>ighetene<br />
<strong>er</strong> vanskelig<strong>er</strong>e å besøke, og du <strong>er</strong><br />
avhengig av spesielle kontakt<strong>er</strong> for å<br />
slippe inn. En <strong>er</strong> skeptisk til den ekstra<br />
oppm<strong>er</strong>ksomheten de gir arbeidet. Men<br />
h<strong>er</strong> <strong>er</strong> det snakk om så mange som<br />
kanskje 80-100 million<strong>er</strong> gjenfødte<br />
kristne ov<strong>er</strong> hele landet som treng<strong>er</strong> vår<br />
støtte og våre bønn<strong>er</strong>.<br />
<strong>DFEF</strong> <strong>er</strong> privileg<strong>er</strong>t som får være en<br />
aktiv samarbeidspartn<strong>er</strong> <strong>med</strong> disse<br />
forsamlingene, først og fremst gjennom<br />
innsendelse av bibl<strong>er</strong>, <strong>men</strong> også støtte til<br />
<strong>men</strong>ighetsled<strong>er</strong>e og bibelskol<strong>er</strong>.
- Barna <strong>er</strong> Guds<br />
skapning<strong>er</strong> og treng<strong>er</strong> Jesus!<br />
Fokus på Brasil<br />
Møte <strong>med</strong> barneled<strong>er</strong><br />
Lucia Amara<br />
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen<br />
RECIFE: Misjonærene Geirr og Eva<br />
Standal står i en aktiv misjonstjeneste,<br />
hvor de foruten pastoransvar for<br />
den største CIBI-<strong>men</strong>igheten i byen<br />
driv<strong>er</strong> en bibelskole. Uten dyktige<br />
<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>e kunne aldri <strong>men</strong>igheten<br />
drevet sitt omfattende og spennende<br />
<strong>men</strong>ighetsarbeid.<br />
Lucia Amara (38 år) <strong>er</strong> led<strong>er</strong> for<br />
<strong>men</strong>ighetens barnearbeid, som blant<br />
annet innbefatt<strong>er</strong> en stor søndagsskole<br />
<strong>med</strong> 170 innskrevne deltak<strong>er</strong>e. H<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
det 13 grupp<strong>er</strong>, hvor ald<strong>er</strong>sdelingen <strong>er</strong>:<br />
3–5 år, 5–8 år, 9–12 år, 13–18 år, 18–<br />
30 år, en klasse for døve, for nyfrelste,<br />
disippeltreningsklasse og en klasse for<br />
nye <strong>med</strong>lemm<strong>er</strong>. Eva Standal <strong>er</strong> <strong>med</strong><br />
i juniorgruppen og <strong>er</strong> hovedled<strong>er</strong> for<br />
barnekoret.<br />
Du gripes av Lucias milde øyne og<br />
gode smil. Hun får godt skussmål av de<br />
norske misjonærene og stortrives blant<br />
barna. Men bak smilet skjul<strong>er</strong> det seg<br />
et hardt liv, mange prøvels<strong>er</strong> og mye<br />
nød. Med gråten på lur fortell<strong>er</strong> hun fra<br />
oppveksten.<br />
– <strong>Jeg</strong> vokste opp i innlandet og kom<br />
først til Recife for 20 år siden. Vi var ni<br />
søsken og levde et veldig hardt liv hvor<br />
Lucia sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> barna, som hun sett<strong>er</strong> høyt<br />
og har kall til å vinne for Jesus.<br />
Barneled<strong>er</strong>en Lucia Amara<br />
brenn<strong>er</strong> for å formidle<br />
Jesus til barna. Gud har<br />
lagt ned en nød i hennes<br />
hj<strong>er</strong>te, og det gir drivkraft<br />
til å hjelpe de barna i<br />
slum<strong>men</strong> som kanskje har<br />
det all<strong>er</strong> vanskeligst.<br />
sulten var vår følgesvenn. Syv år gammel<br />
begynte <strong>jeg</strong> å hjelpe til på gården. Vi stod<br />
opp klokken fem om morgenen, og måtte<br />
bære alt vannet til markene. Vi bodde i<br />
et tørkeområde hvor det <strong>ikke</strong> fantes noe<br />
vanningssystem. Sent på ett<strong>er</strong>middagen<br />
gikk vi litt på skole, og <strong>jeg</strong> fi kk <strong>med</strong> meg<br />
første til fj<strong>er</strong>de klasse. Dessv<strong>er</strong>re gav<br />
<strong>ikke</strong> jorden oss den maten som trengtes<br />
og vi opplevde mye sult. Til slutt så<br />
vi egentlig ingen annen mulighet enn<br />
å fl ytte til byen, hvor en tante av meg<br />
bodde, fortell<strong>er</strong> Lucia.<br />
Den store familien fi kk bygd seg et hus<br />
ov<strong>er</strong> en kanal. Moren levde av å vaske<br />
klær for andre, og søstrene ble hushjelp<br />
hos forskjellige famili<strong>er</strong>.<br />
Lykkelige barn får høre om Jesus i søndagsskoleklassen.<br />
– <strong>Jeg</strong> ble sendt ut 12 år gammel, og<br />
arbeidet und<strong>er</strong> forf<strong>er</strong>delige forhold.<br />
Siden <strong>jeg</strong> var fra innlandet, ble <strong>jeg</strong><br />
sett ned på, ble plaget og slått. Ofte la<br />
han som var husfar og sønnene i huset<br />
an på meg, og ville at <strong>jeg</strong> skulle gjøre<br />
forskjellige tjenest<strong>er</strong> for dem, si<strong>er</strong> Lucia<br />
ærlig og bryt<strong>er</strong> ut i gråt.<br />
Stille sitt<strong>er</strong> vi på det lille<br />
<strong>men</strong>ighetskontoret <strong>men</strong>s Lucia ett<strong>er</strong> en<br />
stund begynn<strong>er</strong> å fortelle igjen.<br />
– I den tiden begynte <strong>jeg</strong> å rope til Gud,<br />
for <strong>jeg</strong> ville <strong>ikke</strong> leve et slikt liv. 17 år<br />
gammel tok <strong>jeg</strong> en bestemmelse, sa opp<br />
jobben og ville aldri m<strong>er</strong> jobbe hjemme<br />
hos folk. I stedet begynte <strong>jeg</strong> å stud<strong>er</strong>e<br />
litt, tok et smykkekurs og solgte blad<strong>er</strong><br />
for å ov<strong>er</strong>leve.<br />
To år ett<strong>er</strong> ble hun kjent <strong>med</strong> mannen<br />
sin, ble gravid ett<strong>er</strong> seks måned<strong>er</strong>, giftet<br />
seg og leide seg et lite rom som ble d<strong>er</strong>es<br />
hjem.<br />
– Ekteskapet vårt begynte «gærent» og<br />
fortsatte slik.<br />
Ett<strong>er</strong> fem år ble mannen frelst i en<br />
<strong>men</strong>ighet som kalles Bønnehuset, <strong>men</strong><br />
gikk siden ov<strong>er</strong> til den univ<strong>er</strong>selle<br />
<strong>men</strong>ighet. H<strong>er</strong> praktis<strong>er</strong>es det avlat og<br />
forskjellige off<strong>er</strong>. Du kan også døpes<br />
fl <strong>er</strong>e gang<strong>er</strong>. Dessv<strong>er</strong>re villedes mange<br />
brasilian<strong>er</strong>e inn i denne falske religionen,<br />
og Lucia begynte å følge sin mann til<br />
disse møtene.<br />
– Ett<strong>er</strong> at min datt<strong>er</strong> Karen ble født,<br />
begynte <strong>jeg</strong> å få kontakt <strong>med</strong> noen<br />
pinsevenn<strong>er</strong> som fortalte meg om<br />
Jesus. Sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> dem besøkte<br />
<strong>jeg</strong> en misjons<strong>men</strong>ighet og ble frelst.<br />
Pastoren h<strong>er</strong> fl yttet ett<strong>er</strong> en tid til en<br />
utpostvirksomhet, og han anbefalte meg<br />
å gå ov<strong>er</strong> til CIBI-<strong>men</strong>igheten hvor<br />
misjonærene Standal var pastorpar.<br />
Brannen for barnearbeidet ble født i<br />
henne som nyfrelst.<br />
– I misjons<strong>men</strong>igheten hvor <strong>jeg</strong> ble<br />
frelst, la de <strong>ikke</strong> vekt på barnearbeid.<br />
Men så ble <strong>jeg</strong> invit<strong>er</strong>t <strong>med</strong> i en gruppe<br />
som skulle besøke et barnesykehus for<br />
evangelis<strong>er</strong>ing og bønn. Vi ba for mange<br />
syke barn, og de ble helbredet. Fra den<br />
dagen av var det noe som tentes i mitt<br />
hj<strong>er</strong>te og siden har brent.<br />
En dag oppdaget hun en gutt på ni år som<br />
sniffet lim fra en colafl aske <strong>ikke</strong> langt fra<br />
stedet hvor hun vasket klær.<br />
– Mens <strong>jeg</strong> vasket klær talte Gud klart til<br />
meg om å starte et evangelis<strong>er</strong>ingsarbeid<br />
blant barn i slum<strong>men</strong>. Det økte raskt<br />
fra fem til ov<strong>er</strong> 30 barn som kom<br />
til samlingene. Mange tror kanskje<br />
barnearbeid <strong>er</strong> enkelt, <strong>men</strong> <strong>jeg</strong> var <strong>ikke</strong><br />
nr. 3 mars 2008 32 33<br />
I en av juniorklassene und<strong>er</strong>vis<strong>er</strong> Lucia<br />
sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> blant annet Eva Standal.<br />
forb<strong>er</strong>edt på den kraftige åndskampen<br />
som kom. Barn fra hjem <strong>med</strong> lesbiske<br />
mødre, prostitu<strong>er</strong>te, narkomane<br />
foreldre hadde mye bagasje som måtte<br />
bearbeides. Det gjorde det veldig<br />
vanskelig for meg, og <strong>jeg</strong> måtte ta en<br />
pause. Men <strong>jeg</strong> vil starte opp igjen om<br />
en tid.<br />
Den ivrige barneled<strong>er</strong>en arbeid<strong>er</strong> i dag<br />
først og fremst <strong>med</strong> å rekrutt<strong>er</strong>e nye<br />
led<strong>er</strong>e til barnearbeidet i <strong>men</strong>igheten.<br />
Hun <strong>er</strong> også aktiv i forhold til foreldrene<br />
til barna, og ønsk<strong>er</strong> at Jesus skal komme<br />
inn også i de hjem<strong>men</strong>e hvor <strong>ikke</strong> alle <strong>er</strong><br />
frelst.<br />
I arbeidet <strong>med</strong> å fi nne led<strong>er</strong>e, let<strong>er</strong> hun<br />
ett<strong>er</strong> de som «brenn<strong>er</strong>» for barna.<br />
– Barna <strong>er</strong> Guds skapning og de treng<strong>er</strong><br />
Jesus! <strong>Jeg</strong> tror virkelig <strong>ikke</strong> at det kun <strong>er</strong><br />
de voksne som treng<strong>er</strong> Jesus, <strong>men</strong> barna<br />
også. Hvis noen som arbeid<strong>er</strong> <strong>med</strong> barn,<br />
<strong>ikke</strong> <strong>er</strong> tent for barna og det å formidle<br />
Jesus til dem, kan de hell<strong>er</strong> fi nne noe<br />
annet å gjøre. Vi treng<strong>er</strong> fl <strong>er</strong>e som <strong>er</strong> tent<br />
for Jesus i barnearbeidet, avslutt<strong>er</strong> Lucia.<br />
Hun <strong>er</strong> fortsatt gift og har to barn,<br />
nevnte Karen (11 år) og Diego (17 år).<br />
Gjennom litt arbeid som frisør får hun<br />
litt inntekt<strong>er</strong>, <strong>men</strong> har hovedtyngden av<br />
arbeidet i forsamlingen.
H<strong>er</strong> blir det gjort forbønn for V<strong>er</strong>onika og forloveden Gabriel Fransico und<strong>er</strong><br />
inspirasjonssamlingen i Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen. Reidar Gamst oppfordr<strong>er</strong><br />
forsamlingen til å be...<br />
Store og h<strong>er</strong>lige<br />
<strong>er</strong> H<strong>er</strong>rens gj<strong>er</strong>ning<strong>er</strong><br />
Arbeidet i El Mollar, Argentina <strong>er</strong> inne i en ny<br />
utvikling, hvor det blant annet <strong>er</strong> startet cellegrupp<strong>er</strong> i<br />
åtte landsby<strong>er</strong>.<br />
SOLSTRAND: Und<strong>er</strong> Forkynn<strong>er</strong>- og<br />
led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen (FLK) i februar var det<br />
en spesiell inspirasjonssamling hvor vi<br />
fi kk høre sei<strong>er</strong>srapport<strong>er</strong> fra både Norge<br />
og Argentina. Liv Ragnhild Østreim<br />
kunne fortelle om en fortsatt positiv tid i<br />
Nevisdal (Aust-Agd<strong>er</strong>), og hvordan Gud<br />
arbeid<strong>er</strong> i bygda. Det <strong>er</strong> h<strong>er</strong>lig å høre at<br />
det <strong>er</strong> håp og framtid for Guds <strong>men</strong>ighet!<br />
V<strong>er</strong>onika Skrøvje reiste i fjor, bare to<br />
dag<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> FLK, ut i misjonstjeneste til<br />
El Mollar i Argentina. Hjemme for en<br />
p<strong>er</strong>iode, besøkte hun konf<strong>er</strong>ansen <strong>med</strong><br />
forloveden Gabriel Francisco Bazan.<br />
Hun kunne fortelle om at et positivt<br />
år, hvor hun hadde opplevd store ting i<br />
<strong>men</strong>igheten og eget liv.<br />
«<strong>Jeg</strong> og resten av familien bodde før i<br />
byen, før mamma og pappa fi kk kall til<br />
å arbeide i Andesfjellene. Det <strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
akkurat drømmeplassen for en ungdom,<br />
et sted uten butikk<strong>er</strong>... Men hele familien<br />
fi kk vi hj<strong>er</strong>te for stedet, kjærlighet til<br />
folkene og en nød ett<strong>er</strong> å utrette noe for<br />
H<strong>er</strong>ren.»<br />
El Mollar og områdene i fjellene <strong>er</strong> noen<br />
av de minst evangelis<strong>er</strong>te områdene i<br />
Argentina. De 3–4 første årene var det<br />
d<strong>er</strong>for hardt arbeid <strong>med</strong> å «rydde og<br />
pløye» jordsmonnet.<br />
«Det var ofte vanskelig de første<br />
årene, hvor en hard atmosfære preget<br />
landsbyen, og det var tid<strong>er</strong> hvor vi bare<br />
ønsket å gi opp.»<br />
Det siste året har arbeidet blomstret,<br />
og i dag drives det cellegrupp<strong>er</strong> i åtte<br />
forskjellige landsby<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong> et aktivt<br />
ungdomsarbeid og de komm<strong>er</strong> i kontakt<br />
<strong>med</strong> mange <strong>ikke</strong>-kristne.<br />
«Det komm<strong>er</strong> folk til møtene som vi<br />
<strong>ikke</strong> trodde skulle komme i det hele tatt.<br />
For tre måned<strong>er</strong> siden ble ni sjel<strong>er</strong> døpt<br />
og vi s<strong>er</strong> virkelig at det vi har drømt<br />
om <strong>er</strong> i f<strong>er</strong>d <strong>med</strong> å skje. Faktisk kan<br />
<strong>jeg</strong> <strong>ikke</strong> vente <strong>med</strong> å reise ut igjen. I<br />
det siste har vi kommet til møtene <strong>med</strong><br />
en spesiell forventning og åpent hj<strong>er</strong>te<br />
om at det skal skje noe spesielt i hv<strong>er</strong>t<br />
eneste møte. Minst mulig blir planlagt<br />
på forhånd, og vi begynn<strong>er</strong> bare <strong>med</strong> å<br />
tilbe og lovsynge Gud. D<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> m<strong>er</strong>k<strong>er</strong><br />
vi at Ånden led<strong>er</strong> oss. Spesielt <strong>er</strong> det å<br />
m<strong>er</strong>ke at folk <strong>med</strong> behov og problem<strong>er</strong><br />
<strong>selv</strong> komm<strong>er</strong> til møtet, <strong>med</strong> ønske om at<br />
vi skal be for dem.»<br />
Humørfylt fortalte hun om en<br />
heksedoktor som også kom til et møte,<br />
fordi virksomheten hans gikk så dårlig<br />
og hadde økonomiske problem<strong>er</strong>. Han<br />
fi kk de be for og vedkom<strong>men</strong>de ble<br />
frelst.<br />
V<strong>er</strong>onika har fortsatt tro for store<br />
gjennombrudd for Jesus i fjellene.<br />
«For fem år siden var arbeidet hardt,<br />
Bedehuset i Holmsbu<br />
I siste numm<strong>er</strong> av Det Gode Budskap<br />
inform<strong>er</strong>te vi om at vi vurd<strong>er</strong>te å selge<br />
bedehuset i Holmsbu, siden <strong>men</strong>igheten<br />
i Holmsbu <strong>ikke</strong> leng<strong>er</strong> så seg i stand<br />
til å vedlikeholde bygningen. Nå har<br />
det meldt seg en potensiell kjøp<strong>er</strong> til<br />
bygningen, og d<strong>er</strong>som ingen uforutsette<br />
hindring<strong>er</strong> dukk<strong>er</strong> opp, blir kontrakten<br />
skrevet og bedehuset i Holmsbu solgt<br />
1. mai 2008. I avtalen mellom <strong>DFEF</strong><br />
stiftelsen og <strong>men</strong>igheten i Holmsbu<br />
står det nedfelt at ov<strong>er</strong>skuddet av<br />
salgssum<strong>men</strong> skal gå til bruk for <strong>DFEF</strong><br />
sitt arbeid i Norge. Vi vil vurd<strong>er</strong>e å<br />
opprette et fond hvis formål skal være<br />
å hjelpe <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> som slit<strong>er</strong>, slik at<br />
de kan søke hjelp til dekning av utgift<strong>er</strong><br />
<strong>men</strong> alle bønnene har åpnet dør<strong>er</strong>. <strong>Jeg</strong><br />
<strong>er</strong> takknemlig for alle d<strong>er</strong>e som har stått<br />
sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> oss i bønn! Men vi <strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
fornøyde enda, og ønsk<strong>er</strong> at Gud skal<br />
gjøre enda større ting. D<strong>er</strong>for håp<strong>er</strong> vi<br />
at d<strong>er</strong>e vil støtte oss vid<strong>er</strong>e <strong>med</strong> d<strong>er</strong>es<br />
bønn<strong>er</strong>!<br />
Tilslutt var hele forsamlingen <strong>med</strong> å be<br />
om velsignelse ov<strong>er</strong> de unge arbeid<strong>er</strong>ne.<br />
V<strong>er</strong>onika Skrøvje hadde en inspir<strong>er</strong>ende<br />
rapport fra misjonsarbeidet i El Mollar,<br />
Argentina.<br />
Info fra Misjons- og hjemmekontoret:<br />
til predikant<strong>er</strong> og <strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>e slik<br />
at møtevirksomheten kan holdes<br />
oppe. Dog <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> midlene tenkt<br />
til å vedlikeholde bygningsmass<strong>er</strong>.<br />
Vi komm<strong>er</strong> tilbake <strong>med</strong> m<strong>er</strong><br />
informasjon om dette fondet ett<strong>er</strong><br />
hv<strong>er</strong>t som det blir m<strong>er</strong> konkret.<br />
Besøk på<br />
misjonsfeltene<br />
I MHU s<strong>er</strong> vi det som viktig<br />
og nødvendig at vi besøk<strong>er</strong><br />
de forskjellige misjonær<strong>er</strong> og<br />
misjonsland som vi <strong>er</strong> involv<strong>er</strong>t i.<br />
Slike besøk har virkning på fl <strong>er</strong>e<br />
områd<strong>er</strong>. Både i det at vi som MHU<br />
får innblikk i den hv<strong>er</strong>dagen som<br />
våre misjonær<strong>er</strong> lev<strong>er</strong> i. Vi s<strong>er</strong> hvilket<br />
arbeid den enkelte står i, hvilke<br />
gled<strong>er</strong> og utfordring<strong>er</strong> de møt<strong>er</strong>,<br />
hvilken åndelig og mat<strong>er</strong>iell tilstand<br />
de forskjellige ressursene <strong>er</strong> i, og<br />
hvordan fruktene av arbeidet utvikl<strong>er</strong><br />
seg. Fra den andre siden opplev<strong>er</strong><br />
misjonærene at de blir ivaretatt som<br />
<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong>e og <strong>med</strong><strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>. De<br />
får muligheten til å snakke <strong>med</strong> noen<br />
på sitt eget morsmål, til å tømme seg<br />
<strong>selv</strong> for frustrasjon og bekymring<strong>er</strong>.<br />
Og de får muligheten til å inform<strong>er</strong>e<br />
om sine drømm<strong>er</strong> og visjon<strong>er</strong> for<br />
arbeidet fremov<strong>er</strong>.<br />
I MHU har vi satt opp en liste<br />
ov<strong>er</strong> hvilke land som skal besøkes<br />
i inneværende og de neste årene.<br />
I år <strong>er</strong> det Ukraina og Mexico<br />
og eventuelt Argentina som skal<br />
besøkes. I tillegg planlegges det<br />
også et besøk til Latvia i samarbeid<br />
<strong>med</strong> Ragnar Mathisen. Dette <strong>er</strong> de<br />
planlagte reisene, i tillegg komm<strong>er</strong><br />
reis<strong>er</strong> som eventuelt oppstår som<br />
følge av uforutsette hendels<strong>er</strong>.<br />
Det samme gjør reis<strong>er</strong> til India og<br />
Swaziland som inngår i en strategisk<br />
plan for prosjektene i disse landene.<br />
Situasjonen på MHU<br />
kontoret<br />
Vi har foreløpig <strong>ikke</strong> mottatt noen<br />
søknad<strong>er</strong> på den utlyste stillingen<br />
som kontorsekretær. Heldigvis<br />
har vår eminente sekretær B<strong>er</strong>it<br />
Johannessen <strong>med</strong>delt at hun har<br />
mulighet til å stå til tjeneste i<br />
nåværende stilling ut 2008. Dette<br />
gjør at vi har m<strong>er</strong> tid på oss til å<br />
fi nne hennes ett<strong>er</strong>følg<strong>er</strong>. MHUsekretær<br />
Harald Elvegård <strong>er</strong> fortsatt<br />
sykemeldt, ett<strong>er</strong> at han fi kk et<br />
nytt hj<strong>er</strong>neinfarkt i januar. Han<br />
b<strong>er</strong>egn<strong>er</strong> å være sykemeldt til ov<strong>er</strong><br />
somm<strong>er</strong>en. Bjørn S. Olsen <strong>er</strong> i<br />
sykemeldingsp<strong>er</strong>ioden konstitu<strong>er</strong>t<br />
i stillingen, og vil ett<strong>er</strong> beste evne<br />
forsøke å utføre det arbeidet som<br />
Harald har tatt hånd om i tett<br />
samarbeid <strong>med</strong> P<strong>er</strong> Arild Weiby og<br />
formann i MHU Kjell Tangen.<br />
Utviklingen på SBI<br />
På Forkynn<strong>er</strong>- og led<strong>er</strong>konf<strong>er</strong>ansen<br />
(FLK) på Solstrand i februar<br />
inform<strong>er</strong>te rektor på SBI Reidar<br />
Gamst om de fornyels<strong>er</strong> og endring<strong>er</strong><br />
som blir foretatt i forhold til<br />
skoledriften for neste skoleår. MHUstyret<br />
ble også inform<strong>er</strong>t om dette på<br />
MHUs styremøte i novemb<strong>er</strong> 2007,<br />
og gav skolestyret godkjenning til å<br />
arbeide vid<strong>er</strong>e <strong>med</strong> planene. Vi vil<br />
d<strong>er</strong>for inform<strong>er</strong>e om at den retningen<br />
og utviklingen som bibelskolen<br />
foretar seg, gjøres i samsvar <strong>med</strong><br />
MHU. Dog forbehold<strong>er</strong> MHU<br />
seg retten til å gripe inn d<strong>er</strong>som<br />
retningen <strong>ikke</strong> <strong>er</strong> forenlig <strong>med</strong> <strong>DFEF</strong><br />
sin tradisjon og lære. Vi <strong>er</strong> glad for å<br />
kunne inform<strong>er</strong>e om at det <strong>er</strong> en tett<br />
dialog mellom SBI og MHU i denne<br />
saken.<br />
nr. 3 mars 2008 34 35<br />
Misjonskalend<strong>er</strong>en<br />
«Flying start»<br />
Misjonskalend<strong>er</strong>en<br />
For en «fl ying start» i<br />
det nye året. I januar<br />
måned kom det inn<br />
31.350,- til felleskassen<br />
for misjonærene. Dette<br />
<strong>er</strong> 6.900,- m<strong>er</strong> enn<br />
tilsvarende måned i fjor.<br />
I prosent tilsvar<strong>er</strong> det<br />
nesten 25 %<br />
Tenk om dette <strong>er</strong> en trend som<br />
kunne fortsette hele året i gjennom.<br />
Da ville mange av de økonomiske<br />
bekymringene som fellesskapet lid<strong>er</strong><br />
und<strong>er</strong> være løst. Det vil nemlig tilsi<br />
at vi havn<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> 400.000,- i 2008.<br />
Kanskje skal vi la det være målet.<br />
Bildet på misjonskalend<strong>er</strong>en denne<br />
måneden <strong>er</strong> fra åpningen av HIV/<br />
AIDS sent<strong>er</strong>et i Swaziland som ble<br />
offi sielt åpnet av en av landets mange<br />
dronning<strong>er</strong> (kongen i Swaziland har<br />
dessv<strong>er</strong>re mange kon<strong>er</strong>). I Swaziland<br />
<strong>er</strong> ca. 40 % av befolkningen smittet<br />
av HIV viruset og <strong>DFEF</strong> driv<strong>er</strong> et<br />
stort og utstrakt informasjonsarbeid<br />
om hvordan man kan beskytte seg og<br />
unngå å bli smittet. Selv om <strong>DFEF</strong><br />
<strong>ikke</strong> har noen aktive misjonær<strong>er</strong><br />
i Swaziland for øyebl<strong>ikke</strong>t har vi<br />
et stort engasje<strong>men</strong>t i landet, som<br />
P<strong>er</strong> Arild Weiby <strong>er</strong> ansatt som<br />
koordinator for.<br />
Så håp<strong>er</strong> vi at les<strong>er</strong>ne av DGB<br />
bruk<strong>er</strong> misjonskalend<strong>er</strong>en aktivt i<br />
familiens bønn og giv<strong>er</strong>tjeneste. Vi<br />
takk<strong>er</strong> alle som husk<strong>er</strong> på misjonen<br />
både i sin daglige bønn og ved<br />
priorit<strong>er</strong>ingen av sine økonomiske<br />
gav<strong>er</strong>.<br />
500.000<br />
400.000<br />
300.000<br />
200.000<br />
100.000<br />
31.350
Det var <strong>med</strong> sorg vi mottok budskapet om at vår kjære<br />
bror Egil Solheim hadde fått hjemlov mandag 21.<br />
januar. Budskapet kom <strong>ikke</strong> uventet, likevel så sm<strong>er</strong>tefullt<br />
at Egils varme og ind<strong>er</strong>lige røst aldri m<strong>er</strong> skulle høres<br />
blant oss.<br />
Egil Solheim har fått hjemlov<br />
Minneord:<br />
For eldst<strong>er</strong>ådet i Betania Kristiansand<br />
Olav Dahl<br />
Begravelsen fant sted fra en fullsatt<br />
Odd<strong>er</strong>nes kirke mandag 28. januar.<br />
Egils nære venn og <strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong> Arne<br />
Gund<strong>er</strong>sen forrettet og sang solo. I<br />
sin minnetale brukte Arne ordene som<br />
ble sagt om døp<strong>er</strong>en Johannes i en litt<br />
omskrevet form: «Det fremstod en<br />
mann utsendt fra Gud, hans navn var<br />
Egil Solheim».<br />
Fra <strong>men</strong>igheten Betania Kristiansand<br />
vil vi gj<strong>er</strong>ne være <strong>med</strong> å und<strong>er</strong>streke<br />
vår takknemmelighet for at denne Guds<br />
mann, og utsendte redskap, ble sendt til<br />
oss i Betania.<br />
Det <strong>er</strong> neppe noen enkeltp<strong>er</strong>son som i<br />
de siste 50 årene har betydd så mye for<br />
Betanias historie som Egil.<br />
Takkeord<br />
I forbindelse <strong>med</strong> vår kjære Egil Solheims forfremmelse til<br />
h<strong>er</strong>ligheten ønsk<strong>er</strong> vi på denne måten å takke alle våre venn<strong>er</strong><br />
rundt om i Norge for blomst<strong>er</strong>, e-post, hilsen<strong>er</strong>, forbønn,<br />
telefon<strong>er</strong> og <strong>ikke</strong> minst alle pengegavene til Bibl<strong>er</strong> til Kina fra<br />
både privatp<strong>er</strong>son<strong>er</strong> og en lang rekke <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>. Foreløpig<br />
<strong>er</strong> d<strong>er</strong> kommet inn hele 200.000 kron<strong>er</strong>, noe som gir 20 000<br />
bibl<strong>er</strong>. D<strong>er</strong> <strong>er</strong> vid<strong>er</strong>e en lang, lang rekke <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> fra hele<br />
vårt langstrakte land og fra alle kirkesamfunn som fortell<strong>er</strong><br />
Gjennom en rekke år fi kk Egil sam<strong>men</strong><br />
<strong>med</strong> Arne stå i rike vekkelsestid<strong>er</strong><br />
i <strong>men</strong>igheten. Både to og tre<br />
gen<strong>er</strong>asjon<strong>er</strong> <strong>er</strong> blitt preget av Egils<br />
st<strong>er</strong>ke budskap og manende appell om<br />
å gjøre seg rede til å møte sin Gud.<br />
En stor del av de som i dag <strong>er</strong> de<br />
bærende kreft<strong>er</strong> i <strong>men</strong>igheten, har blitt<br />
frelst gjennom Egils virke, og ennå<br />
fl <strong>er</strong>e preget av den atmosfære, som ofte<br />
var i de st<strong>er</strong>ke vekkelsesmøtene.<br />
Egil var en varm omsorgsp<strong>er</strong>son. Han<br />
var ivrig i besøkstjenesten og hadde<br />
ord både til trøst og formaning.<br />
I Odd<strong>er</strong>nes kirke ble det en rekke<br />
kranspålegging<strong>er</strong> og gode minneord.<br />
Sønnene Eilef og Arvid und<strong>er</strong>streket<br />
farens store omsorg både for barn,<br />
svig<strong>er</strong>barn og barnebarn, og <strong>ikke</strong><br />
minst: «pappa var den samme hjemme<br />
som ute, helstøpt i all sin f<strong>er</strong>d».<br />
Minnestunden ble holdt i en fullsatt<br />
festsal i Betania. H<strong>er</strong> benyttet mange<br />
anledningen til å si gode minneord om<br />
Egil. Han vil bli dypt savnet av mange.<br />
Han har satt dype og gode spor ett<strong>er</strong><br />
seg både hos familie og i en rekke<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> landet rundt. Med sin unike<br />
evangelistgave, sin klare vekk<strong>er</strong>røst<br />
og sitt varme vesen var han en av<br />
ett<strong>er</strong>krigstidens st<strong>er</strong>keste vekk<strong>er</strong>røst<strong>er</strong><br />
i Norge.<br />
Fra <strong>men</strong>igheten Betania rett<strong>er</strong> vi en<br />
varm takk til H<strong>er</strong>ren, som forunte oss<br />
å ha denne vekk<strong>er</strong>røsten iblant oss. I<br />
ydmykhet b<strong>er</strong> vi om nåde til at den arv<br />
Egil ett<strong>er</strong>lot seg, må bli ført vid<strong>er</strong>e i<br />
<strong>men</strong>ighetens liv og virke.<br />
Takk også til Esth<strong>er</strong> og barna som<br />
måtte dele han <strong>med</strong> så mange.<br />
Vi lys<strong>er</strong> fred ov<strong>er</strong> Egil Solheims gode<br />
minne.<br />
at vår kjære, kjære Egil har betydd så mye for dem. Dette<br />
varm<strong>er</strong> oss veldig og gir <strong>men</strong>ing i den tunge sorgprosessen<br />
vi i familien <strong>er</strong> inne i akkurat nå. Igjen tusen, tusen takk til<br />
alle og så vet vi at det beste ligg<strong>er</strong> foran oss alle.<br />
Hilsen<br />
Esth<strong>er</strong>, Arvid og Eilef <strong>med</strong> famili<strong>er</strong><br />
Hobby<br />
Annonse i<br />
Det gode budskap?<br />
Kontakt:<br />
Thore Nilsen<br />
Mobil: 990 28 533<br />
E-post:<br />
thonilse@online.no<br />
nr. 3 mars 2008 36 37<br />
Trykksak<strong>er</strong>, tekstiltrykk, bann<strong>er</strong> mm<br />
5430 Bremnes • tlf 53 42 70 00<br />
reklame@sav<strong>er</strong>udreklame.no
De Frie Troende Venn<strong>er</strong><br />
Klassik<strong>er</strong>en / Salem Mandal<br />
Historikk gjennom 90 år<br />
– del 2<br />
Tekst: Vidar Tjomsland<br />
Foto: Fra arkivet<br />
Vi <strong>er</strong> kommet til 1930-årene. Det<br />
<strong>er</strong> ganske int<strong>er</strong>essant å legge m<strong>er</strong>ke<br />
til at vennene satte opp noe de kalte<br />
«beslutning<strong>er</strong> angående bruken<br />
av huset». Dette ble bestemt på<br />
<strong>men</strong>ighetsmøte den 16/11-1930. Grunnen<br />
var at en del av vennene i <strong>men</strong>igheten<br />
holdt fast på at fotvask burde praktis<strong>er</strong>es<br />
i <strong>men</strong>igheten, <strong>men</strong> dette avviste fl <strong>er</strong>tallet<br />
i <strong>men</strong>igheten. Da ble det enstemmig<br />
vedtatt at <strong>men</strong>igheten for framtiden<br />
skulle rette seg ett<strong>er</strong> denne beslutning<br />
i tilfelle stridighet<strong>er</strong>. Protokollen<br />
si<strong>er</strong>: «Skulde det oppstå disens om<br />
lær<strong>er</strong>spørsmål inden <strong>men</strong>igheten som<br />
<strong>ikke</strong> kan ordnes på anden måte skal det<br />
avgjøres på følgende måte: Hv<strong>er</strong> av<br />
partene oppnevn<strong>er</strong> en brod<strong>er</strong> og disse<br />
to oppnevn<strong>er</strong> en tredje, disse tre skal da<br />
avgjøre for vennene det som de da fi nn<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> det mest bibelske og som <strong>men</strong>igheten<br />
bør rette seg ett<strong>er</strong>. Disse mænd, kjænte<br />
åndsfylte forstand<strong>er</strong>e ell<strong>er</strong> evangelist<strong>er</strong><br />
inden den frie evangeliske forsamling<br />
i Norge.» På <strong>men</strong>ighetsmøte 11/4-<br />
1932 blir Sigvald Syv<strong>er</strong>tsen valgt til<br />
kass<strong>er</strong><strong>er</strong> (Arnt And<strong>er</strong>sen ov<strong>er</strong>tok bare<br />
et år sen<strong>er</strong>e), og <strong>med</strong> Ernst Saanum og<br />
Oscar Fjeldsgaard som revisor<strong>er</strong>. På dette<br />
<strong>men</strong>ighetsmøtet kom det også fram at en<br />
del av vennene ville leie lillesalen til sine<br />
møt<strong>er</strong> hvor de skulle ha brødsbrytelse<br />
<strong>med</strong> fotvask. Tønnes Solvang spurte<br />
da vedkom<strong>men</strong>de om de <strong>ikke</strong> ville ta<br />
uttalelsene tilbake og bli <strong>med</strong> i arbeidet i<br />
<strong>men</strong>igheten. Det ble da opplyst at en av<br />
de ledende blant de som ville ha fotvask,<br />
hadde uttalt at de <strong>ikke</strong> hadde samfunn<br />
<strong>med</strong> de andre i <strong>men</strong>igheten og av den<br />
grunn <strong>ikke</strong> kunne arbeide sam<strong>men</strong> <strong>med</strong><br />
dem. Fl<strong>er</strong>e av de andre brødrene sa også<br />
at de ønsket at de måtte komme tilbake<br />
og være <strong>med</strong> i arbeidet i <strong>men</strong>igheten, og<br />
at hvis det var noen som ønsket fotvask i<br />
forbindelse <strong>med</strong> brødsbrytelsen så kunne<br />
de samles i et privat hus ett<strong>er</strong>på. Karl<br />
Larsen, som var tilheng<strong>er</strong> av fotvask,<br />
foreslo at det skulle avstemmes. Og<br />
ved avstemmingen stemte 27 av de 33<br />
fremmøte imot at lillesalen skulle leies<br />
ut til de vedkom<strong>men</strong>de. Til slutt sa<br />
Oskar Fjeldsgaard at alle var hj<strong>er</strong>telig<br />
velkom<strong>men</strong> til å være <strong>med</strong> i alt.<br />
I 1935 blir 2. etasje innredet <strong>med</strong> en<br />
ett<strong>er</strong> datiden grei leilighet. Lørdag<br />
og søndag 19.-20. sept. 1936 var det<br />
bededagsstevne på «Salem», og d<strong>er</strong><br />
deltok Nordquelle, Gustav Svennevik,<br />
Sev<strong>er</strong>in Larsen og Hans Vennesland<br />
m.fl .. Fl<strong>er</strong>e budskap <strong>med</strong> tydning<strong>er</strong><br />
kom fram. På møtet søndag formiddag<br />
kom det inn kr. 133,33 i kollekten. Det<br />
begynte <strong>med</strong> møte lørdag kveld, og<br />
fortsatte <strong>med</strong> møte søndag formiddag,<br />
friluftsmøte på Speilen og møte på<br />
Salem Mandal<br />
mark<strong>er</strong>te i fjor at<br />
det var 90 år siden<br />
<strong>men</strong>igheten ble<br />
grunnlagt. Gjennom<br />
fi re artikl<strong>er</strong> gir Vidar<br />
Tjomsland oss en ærlig<br />
og åpen ov<strong>er</strong>sikt ov<strong>er</strong><br />
histor<strong>ikke</strong>n.<br />
uten fast organisasjon i Mandal<br />
«Salem» igjen om kvelden. Men disse<br />
to dagene var vist <strong>ikke</strong> nok, for siden<br />
det var mat igjen så hadde de fest også<br />
på mandagskvelden. I denne tiden var<br />
det m<strong>er</strong> samarbeid mellom <strong>men</strong>ighetene<br />
enn det <strong>er</strong> nå. Hvis det var stevne en<br />
plass så kuttet de ut møtene på sin plass<br />
og kom på stevnet. D<strong>er</strong>for var det alltid<br />
veldig mange folk på stevnene på den<br />
tiden. På årsmøtet 31/12-1936 ble det<br />
bestemt å prøve <strong>med</strong> off<strong>er</strong>pos<strong>er</strong> som<br />
skulle samles inn en gang i måneden<br />
ved brødsbrytelsen, dette har vart til i<br />
dag hvor man saml<strong>er</strong> inn månedsoff<strong>er</strong>et<br />
første søndag i måneden.<br />
På årsmøtet 11/1-1938 ble Pett<strong>er</strong> Nilsen<br />
og Johan And<strong>er</strong>sen valgt til å ordne <strong>med</strong><br />
mus<strong>ikke</strong>n, musikkøvelsene og stemming<br />
av instru<strong>men</strong>tene. Johan And<strong>er</strong>sen stemte<br />
instru<strong>men</strong>tene helt til på begynnelsen<br />
av 1990-årene, og det vil da si at han<br />
har hatt den lengste oppgave/v<strong>er</strong>v i<br />
<strong>men</strong>ighetens historie. På dette årsmøtet<br />
fi kk også Gunhild Salvesen ansvar for<br />
søst<strong>er</strong>møtene, sen<strong>er</strong>e kalt søst<strong>er</strong>misjonen.<br />
De første årene støttet de <strong>ikke</strong> noen<br />
spesielle misjonær<strong>er</strong> <strong>men</strong> sendte peng<strong>er</strong><br />
ett<strong>er</strong> som de forskjellige trengte det. En<br />
dansk bak<strong>er</strong> ved navn Carl E. Rosenstand<br />
talte en del på «Salem» og han talte visst<br />
alltid om jødene. D<strong>er</strong> var mange ufrelste<br />
ungdomm<strong>er</strong> på møtene i 1930-årene.<br />
Krigstid<br />
Så komm<strong>er</strong> krigen til Norge og vennene<br />
Fra en dugnad i 1974, hvor det ble<br />
gjort fl <strong>er</strong>e utbedring<strong>er</strong> på lokalet.<br />
opplev<strong>er</strong> at den tyske okkupasjonsmakt<br />
beslaglegg<strong>er</strong> «Salem», dette skjedde den<br />
11/11-1940. Da lokalet ble beslaglagt<br />
bodde Signe og Olav Gund<strong>er</strong>sen d<strong>er</strong><br />
(Evelyn og Johan And<strong>er</strong>sen hadde bodd<br />
d<strong>er</strong> tidlig<strong>er</strong>e). D<strong>er</strong><strong>med</strong> stod vennene<br />
igjen husløse, <strong>men</strong> de fi kk fortsette på<br />
Totallokalet. Det varte <strong>ikke</strong> lenge før<br />
dette lokalet også ble beslaglagt av de<br />
tyske myndighetene. I den påfølgende<br />
tiden var de så innom Godtemplarlokalet<br />
på Malmø, bedehusets lillesal og<br />
Adventistbygget. Men så opplevde de<br />
at vennene på Frelsesarmeen åpnet sine<br />
dør<strong>er</strong> slik at en fi kk ha torsdagsmøte<br />
og søndags kveldsmøte d<strong>er</strong>. På et<br />
brødremøte i bedehusets lillesal den<br />
14/3-1942 blir eldstebrødrene enige om<br />
å stille sine plass<strong>er</strong> ledige på grunn av<br />
at det var oppstått mistillit til dem. På<br />
et ekstraordinært <strong>men</strong>ighetsmøte den<br />
17/3-1942 blir det bestemt å velge fem<br />
eldstebrødre. Det var delte <strong>men</strong>ing<strong>er</strong><br />
om hva som var den mest bibelske<br />
måten å velge dem på. Det diskut<strong>er</strong>es<br />
fl <strong>er</strong>e forslag. Til slutt vedtas det av<br />
alle at Gustav Svennevik og Ped<strong>er</strong><br />
Evenstad tilkalles for å ta dem ut.<br />
På et ekstraordinært <strong>men</strong>ighetsmøte<br />
i adventistlokalet den 11. april 1942<br />
ble det foretatt bibelsk valg av 5<br />
eldstebrødre. De som ble tatt ut ett<strong>er</strong> at<br />
Gustav Svennevik og Ped<strong>er</strong> Evenstad<br />
hadde bedt om Guds lys ov<strong>er</strong> saken,<br />
og fått de samme 5 navnene i samme<br />
rekkefølge, var: Trygve Gund<strong>er</strong>sen,<br />
Tønnes Solvang, Osmund Nygård,<br />
Hans Vatne og Pett<strong>er</strong> Nilsen. Disse<br />
ble så innsatt ved håndspåleggelse av<br />
Svennevik, Evenstad og Erik Skoie ett<strong>er</strong><br />
at <strong>men</strong>igheten hadde sagt seg enig. På<br />
<strong>men</strong>ighetsmøte 4/3-1944 går <strong>men</strong>igheten<br />
inn for å anmode evangelist Thorstensen<br />
om å stå som forstand<strong>er</strong> på ubestemt tid.<br />
Han måtte stå uten fast lønn, <strong>men</strong> få off<strong>er</strong><br />
hv<strong>er</strong> søndag, og <strong>men</strong>igheten betalte kost<br />
og losji for han. Thorstensen sa seg villig<br />
til det. Men på <strong>men</strong>ighetsmøtet hos søst<strong>er</strong><br />
Abrahamsen den 12/11-1944, und<strong>er</strong>rett<strong>er</strong><br />
forstand<strong>er</strong> Thorstensen, som da hadde<br />
vært fraværende i tre måned<strong>er</strong>, om at han<br />
hadde tatt imot kall som forstand<strong>er</strong> for<br />
Den Frie Menighet i Arendal. D<strong>er</strong><strong>med</strong> sa<br />
han opp sin stilling som forstand<strong>er</strong> for<br />
vennene på «Salem». Menigheten går da<br />
inn for å kalle evangelist Sigurd Rårl til<br />
forstand<strong>er</strong>. Han hadde stått i <strong>men</strong>igheten<br />
de tre månedene Thorstensen hadde<br />
vært fraværende. Sigurd Rårl svar<strong>er</strong> at<br />
han må ha en ukes betenkningstid. På<br />
<strong>men</strong>ighetsmøtet 21/11-44, si<strong>er</strong> Sigurd<br />
Rårl at han så det som Guds vilje at han<br />
skulle motta kallet fra <strong>men</strong>igheten om<br />
å stå som forstand<strong>er</strong>, på samme vilkår<br />
som Thorstensen. Hvor lenge Rårl stod<br />
vites <strong>ikke</strong>, sannsynligvis til høsten-<br />
45. På årsmøtet 6/2-1945 hos Trygve<br />
Gund<strong>er</strong>sen, velges Solveig Gund<strong>er</strong>sen og<br />
Evelyn And<strong>er</strong>sen som revisor<strong>er</strong>. På dette<br />
møtet henstill<strong>er</strong> også forstand<strong>er</strong> Rårl til<br />
den enkelte at når det var gitt anledning<br />
til frie vitnesbyrd og på bønnemøtene om<br />
at de <strong>ikke</strong> var for langstrakte slik at en<br />
<strong>ikke</strong> skulle hindre andre i å få deltatt.<br />
Menigheten deles<br />
Vint<strong>er</strong>en 1942-43 komm<strong>er</strong> evangelist<br />
Trygve Lie til «Salem». Han stod i<br />
<strong>men</strong>igheten i fl <strong>er</strong>e måned<strong>er</strong>. Trygve<br />
Lie hadde <strong>men</strong>s han stod i «Salem»<br />
meldt seg inn i Filadelfi a i Kristiansand,<br />
uten at et ord var nevnt til vennene<br />
på «Salem». Han planla så stevne i<br />
Mandal på bedehuset 1. og 2. mai 1943 i<br />
samarbeid <strong>med</strong> Filadelfi a i Kristiansand.<br />
Eldstebrødrene ville d<strong>er</strong>for snakke<br />
<strong>med</strong> Trygve Lie, <strong>men</strong> fi kk som svar<br />
gjennom Sam Lie at det <strong>ikke</strong> var noe å<br />
snakke om. Sam Lie, Sigurd Eitland og<br />
Trygve Lie la så fram for eldstebrødrene<br />
nr. 3 mars 2008 38 39<br />
En proklamsjon fra Salem i Lindesnes Avis. Et eldre bilde som vis<strong>er</strong> ungdomm<strong>er</strong> i<br />
<strong>men</strong>igheten.<br />
et forslag om at Trygve Lie som av<br />
Filadelfi a i Kristiansand var ansatt som<br />
utpostarbeid<strong>er</strong> <strong>med</strong> Søgne og Mandal<br />
som virkeområde, skulle komme og ha<br />
møte hv<strong>er</strong> tirsdag i <strong>men</strong>igheten. Men<br />
brødrene så på det slik at <strong>men</strong>igheten<br />
da ville bli en utpost und<strong>er</strong> Filadelfi a i<br />
Kristiansand, og det kunne de <strong>ikke</strong> godta.<br />
Trygve Lie begynte d<strong>er</strong>for <strong>med</strong> egne<br />
møt<strong>er</strong> i Godtemplarlokalet mai 1943,<br />
d<strong>er</strong> han hadde fått <strong>med</strong> seg mange av<br />
vennene fra «Salem». Det ble innkalt til<br />
<strong>men</strong>ighetsmøte på Bedehuset den 29/5-<br />
43, og d<strong>er</strong> kom det også klart fram at<br />
<strong>men</strong>igheten <strong>ikke</strong> kunne godta den slags<br />
samarbeid. Hans Vatne sa da at han <strong>ikke</strong><br />
kunne stå som eldstebror leng<strong>er</strong>. Fra da<br />
av var det to forsamling<strong>er</strong> i Mandal. Den<br />
11/12-43 rettet vennene på «Salem» en<br />
henstilling til pinsen om sam<strong>men</strong>slåing<br />
og nedleggelse av virksomheten på<br />
begge sid<strong>er</strong>. Slik at de kunne begynne<br />
på nytt som en fri forsamling, og ha<br />
fritt valg på eldstebrødre. I denne<br />
forbindelse ble det innkalt til et felles<br />
<strong>men</strong>ighetsmøte mellom «De Frie»<br />
og pinsen den 14/12-1943. På dette<br />
<strong>men</strong>ighetsmøte svarte pinsen at de<br />
kunne godta sam<strong>men</strong>slåingen hvis det<br />
ble en pinseforsamling og en eventuell<br />
forstand<strong>er</strong> fra pinsen.<br />
Dette svaret kunne <strong>ikke</strong> vennene på<br />
«Salem» godta. Da var d<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> noe<br />
m<strong>er</strong> og gjøre i denne saken, og det ble<br />
opp til den enkelte å bestemme hvilken<br />
forsamling vedkom<strong>men</strong>de ville slutte<br />
seg til. På <strong>men</strong>ighetsmøtet den 18/12<br />
1943 var det full enighet i <strong>men</strong>igheten<br />
på «Salem» om å fortsette virksomheten<br />
som en fri <strong>men</strong>ighet.<br />
Fortsettes i neste numm<strong>er</strong>
KOMMENTAR:<br />
Hva Skj<strong>er</strong> <strong>med</strong> Pinsebevegelsen?<br />
- Menighetsstyrt ell<strong>er</strong> sentralstyrt bevegelse?<br />
Kom<strong>men</strong>tar: Frank Søgaard<br />
Selv om dette spørsmål i hovedsak<br />
var et int<strong>er</strong>nt forhold for PB, hadde<br />
de <strong>selv</strong> forårsaket at «det offentlige<br />
rom» engasj<strong>er</strong>te seg i saken. Mange<br />
les<strong>er</strong>innlegg og fl <strong>er</strong>e int<strong>er</strong>vju<strong>er</strong> ble<br />
present<strong>er</strong>t i dagene før konf<strong>er</strong>ansen, hvor<br />
folk uttalte seg for og imot omleggingen.<br />
Den norske Pinsebevegelsen <strong>er</strong> jo tross<br />
alt den største av Norges pins<strong>er</strong>ettede<br />
bevegels<strong>er</strong>, og d<strong>er</strong>for et int<strong>er</strong>essant forum<br />
for hvilken vei pins<strong>er</strong>etningen i Norge vil<br />
utvikle seg.<br />
<strong>Jeg</strong> har fått tilgang til doku<strong>men</strong>t:<br />
Arbeidsutvalg for Struktur og Tilsyn<br />
i Pinsebevegelsen (STIP) som <strong>er</strong><br />
blitt sendt ut til <strong>men</strong>ighetene. I dette<br />
fi nnes det svært mye som helt klart <strong>er</strong><br />
int<strong>er</strong>essant og nødvendig <strong>med</strong> hensyn<br />
til forandring<strong>er</strong> i en frikirkebevegelse i<br />
2008. Men når sant skal sies, «lukt<strong>er</strong>»<br />
det vel mye av en dreining mot å bli<br />
et etabl<strong>er</strong>t kirkesamfunn, <strong>selv</strong> om<br />
doku<strong>men</strong>tet tydelig skriv<strong>er</strong> at dette <strong>ikke</strong><br />
<strong>er</strong> STIPs intensjon.<br />
Emmanuel Minos <strong>er</strong> en av<br />
fl <strong>er</strong>e vet<strong>er</strong>anpredikant<strong>er</strong><br />
i Pinsebevegelsen som <strong>er</strong><br />
kritisk til mange av de nye<br />
forslagene til forandring<strong>er</strong>.<br />
Men blir han hørt, spør<br />
art<strong>ikke</strong>lforfatt<strong>er</strong> Frank<br />
Søgaard.<br />
Samtidig <strong>med</strong> <strong>DFEF</strong>s konf<strong>er</strong>anse på Solstrand, avholdt Den norske Pinsebevegelsen<br />
(PB) sin predikantkonf<strong>er</strong>anse i Oslo. Gjennom d<strong>er</strong>es blad Korsets Sei<strong>er</strong>, dagsavisene<br />
Vårt Land, Dagen Magasinet og <strong>ikke</strong> minst Norge i Dag, var det mange i ulike<br />
kirkelige og frikirkelige organisasjon<strong>er</strong> som tidlig fi kk klart for seg at årets konf<strong>er</strong>anse<br />
var svært viktig for PB. Blant annet på bakgrunn av forslag om store forandring<strong>er</strong> på<br />
bevegelsens struktur. Hvilken vei ville pinsebevegelsen gå i forholdet <strong>men</strong>ighetsstyrt<br />
ell<strong>er</strong> sentralstyrt bevegelse?<br />
Doku<strong>men</strong>tet omhandl<strong>er</strong> fem<br />
hovedpunkt<strong>er</strong>:<br />
1. Styrke <strong>men</strong>ighetenes plass i<br />
Pinsebevegelsen<br />
2. Gi opplæring og styrket ordning av<br />
forkynn<strong>er</strong>ens anbefaling<strong>er</strong><br />
3. Konkretis<strong>er</strong>e PBs felles v<strong>er</strong>di<strong>er</strong><br />
4. Samordne PBs felles råd og utvalg,<br />
struktur, valgprosedyr<strong>er</strong> og økonomi<br />
5. Oppruste regionsarbeidet<br />
På fl <strong>er</strong>e områd<strong>er</strong> av disse punkt<strong>er</strong>, kan vi<br />
i <strong>DFEF</strong> si «velkom<strong>men</strong> ett<strong>er</strong>». Det <strong>er</strong> for<br />
eksempel ganske mange år siden <strong>DFEF</strong><br />
gjennomførte godkjennelsesforhold for<br />
våre forkynn<strong>er</strong>e både på lokalplan og<br />
landsplan. Ved MHU har vi et veldig bra<br />
og «vanntett» forhold for dette. Men når<br />
en les<strong>er</strong> om hvilke «bånd og lenk<strong>er</strong>» som<br />
<strong>er</strong> tenkt gjennomført før en godkjenn<strong>er</strong><br />
en predikant hos PB, må en riste betenkt<br />
på hodet. Det virk<strong>er</strong> som om det skal<br />
legges m<strong>er</strong> vekt på vanlig utdannelse og<br />
lærdom, og «tøffe» retningslinj<strong>er</strong>, enn<br />
på dette å utrustes til tjeneste for Gud<br />
gjennom «ordet og bønnens tjeneste».<br />
Det skal bli spennende å se hva som skj<strong>er</strong><br />
hos PB på d<strong>er</strong>es årsmøte i juni, og sen<strong>er</strong>e<br />
på predikantkonf<strong>er</strong>ansen i 2009.<br />
Und<strong>er</strong>lig har det vært å registr<strong>er</strong>e en<br />
del av de signal<strong>er</strong> som har kommet fra<br />
PBs konf<strong>er</strong>ans<strong>er</strong> de sen<strong>er</strong>e årene. På<br />
oss pinsevenn<strong>er</strong> utenfor Den norske<br />
Pinsebevegelse, virk<strong>er</strong> det som om de<br />
har vanskelig for å leve ett<strong>er</strong> «fedrenes<br />
tro, og utgangen av d<strong>er</strong>es f<strong>er</strong>d». At de i<br />
tillegg synes å vie liten oppm<strong>er</strong>ksomhet<br />
på sine eldre forkynn<strong>er</strong>es <strong>men</strong>ing<strong>er</strong> og<br />
reaksjon<strong>er</strong> i det vi kall<strong>er</strong> sunn og sentral<br />
bibelforståelse, gjør oss «utenfor» ganske<br />
undrende.<br />
Doku<strong>men</strong>tets punkt 1, 3 og 4 vis<strong>er</strong> i<br />
hovedsak mye nytt og riktig for en<br />
pinsebevegelse som ønsk<strong>er</strong> å møte<br />
framtiden på en offensiv måte. Men det<br />
<strong>er</strong> tydelig at PB bør just<strong>er</strong>e litt på sentrale<br />
forhold i doku<strong>men</strong>tet for å bli oppfattet<br />
som en fri bevegelse <strong>med</strong> <strong>selv</strong>styrte<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>.<br />
Punkt 5 i doku<strong>men</strong>tet til <strong>men</strong>ighetene<br />
vis<strong>er</strong> at de <strong>er</strong> inne på en fi n linje for å<br />
knytte opp samarbeid mellom region<strong>er</strong><br />
og <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>. Men for en på «utsiden»<br />
av PB virk<strong>er</strong> det som om de sentralt <strong>ikke</strong><br />
har fått øynene helt opp for alle de små<br />
<strong>men</strong>ighetene de har som <strong>er</strong> nær ved å<br />
avslutte sin virksomhet. H<strong>er</strong> har de et<br />
problem som de dessv<strong>er</strong>re <strong>ikke</strong> <strong>er</strong> alene<br />
om i kristen-Norge. Mange bevegels<strong>er</strong><br />
slit<strong>er</strong> <strong>med</strong> dette problemet. Hvilken<br />
løsning vil PB ha på dette forholdet?<br />
Stort sett må en nok si at PB <strong>er</strong> på rett<br />
vei i svært mye av det som de legg<strong>er</strong><br />
opp til på det praktiske område. Men<br />
hvor blir det av Pinsevennenes særpreg?<br />
Vekkelse, begeistring, møt<strong>er</strong> <strong>med</strong> mange<br />
frelsessøkende, møt<strong>er</strong> hvor <strong>men</strong>n og<br />
kvinn<strong>er</strong> opplev<strong>er</strong> en dåp i Den Hellige<br />
Ånd og ild?<br />
For oss som var på Pinse For Alle,<br />
var disse tingene et stort savn, og vårt<br />
spørsmål i dag <strong>er</strong> nok: Vil d<strong>er</strong>es STIPdoku<strong>men</strong>t,<br />
og virkningen av dette, føre<br />
PB dyp<strong>er</strong>e inn i et kirkesamfunnsforhold,<br />
ell<strong>er</strong> gi norsk kristenhet fortsatt gode<br />
veivis<strong>er</strong>e til et rik<strong>er</strong>e liv for <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong><br />
og <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>?<br />
Det var 700 påmeldte deltak<strong>er</strong>e til<br />
konf<strong>er</strong>ansen. Årets tema var «Sunne<br />
<strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>» og pastor Gunnar Jeppestøl<br />
sa i sin åpningshilsen til konf<strong>er</strong>ansen<br />
at «<strong>Jeg</strong> hør<strong>er</strong> susen av regn – så vær<br />
utholdende i bønn. Våre bønn<strong>er</strong> <strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
forgjeves!»<br />
På konf<strong>er</strong>ansen vedtok PB å gå inn<br />
som fullv<strong>er</strong>dige <strong>med</strong>lemm<strong>er</strong> av Norges<br />
Kristne Råd. Tidlig<strong>er</strong>e har PB kun hatt<br />
obs<strong>er</strong>vasjonsstatus i NKR.<br />
Pastor Bjørn Bjørnø ble ansatt som<br />
ny gen<strong>er</strong>alsekretær i Pinsevennenes<br />
Ytremisjon (PYM), ett<strong>er</strong> Svein Jakobsen,<br />
som slutt<strong>er</strong> den 25. juli i år, ett<strong>er</strong> nesten ti<br />
år i stillingen.<br />
Predikantkonf<strong>er</strong>ansen vedtok også en<br />
resolusjon, hvor de beklaget, og advar<strong>er</strong><br />
st<strong>er</strong>kt mot regj<strong>er</strong>ingens forslag til ny<br />
ekteskapslov.<br />
Den avtroppede led<strong>er</strong>en for<br />
Navigatørene, Ole-Magnus Olafsrud,<br />
holdt et innlegg om «Vær mindre<br />
opptatt av aktivitet<strong>er</strong>, og m<strong>er</strong> opptatt av<br />
enkelt<strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>». De samme «ton<strong>er</strong>»<br />
kom pastor Ulf Ekman <strong>med</strong>, da han talte<br />
til predikantkonf<strong>er</strong>ansen fredag kveld.<br />
– Sunne <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong> bedriv<strong>er</strong> <strong>ikke</strong><br />
aktivitetsjag, sa Ekman. – En av<br />
svakhetene i våre pinsekarismatiske<br />
krets<strong>er</strong> <strong>er</strong> at vi alltid skal utrette så<br />
mye, og så mist<strong>er</strong> vi det vesentlige av<br />
syne. Våre kild<strong>er</strong> <strong>er</strong> i det himmelske og<br />
glemm<strong>er</strong> vi dette – vil vi dø, slo han fast.<br />
Torsdag und<strong>er</strong> konf<strong>er</strong>ansen ble «nye»<br />
Korsets Sei<strong>er</strong> (KS) relans<strong>er</strong>t på papir<br />
og nett for konf<strong>er</strong>ansedeltak<strong>er</strong>ne, og<br />
redaksjonens ønske <strong>er</strong> å nå hele bredden<br />
av kristenfolket i Norge.<br />
Ansvarlig redaktør Anne Gustavsen<br />
begrunnet relans<strong>er</strong>ingen <strong>med</strong> at KS<br />
ønsk<strong>er</strong> å bli en enda bedre evangelisk<br />
helgeavis både for pinsefolk og alle<br />
evangeliske kristne som vil stå sam<strong>men</strong><br />
for vekkelse, fornyelse og framgang for<br />
Guds rike.<br />
nr. 3 mars 2008 40 41<br />
INFO:<br />
Grønlandskonf<strong>er</strong>anse<br />
på bibelskolen<br />
Det tradisjonelle stevnet<br />
for Grønland arrang<strong>er</strong>es<br />
dette året på Smyrna<br />
Bibelinstitutt og Filadelfi a<br />
Holmestrand fra 2. til 5.<br />
mai.<br />
Tekst: Yngvar W. And<strong>er</strong>sen<br />
Stevnet start<strong>er</strong> <strong>med</strong> åpningsmøte<br />
fredag 2. mai<br />
på Smyrna Bibelinstitutt.<br />
Programmet fortsett<strong>er</strong> så klokken<br />
10.00 neste dag på samme sted fram<br />
til møtet på kvelden i Filadelfi a<br />
Holmestrand.<br />
Søndag klokken 11.00 <strong>er</strong> det et stort<br />
festmøte i Filadelfi a.<br />
Arrangørene tilbyr ov<strong>er</strong>natting på<br />
Smyrna Bibelinstitutt, hvor du fra<br />
fredag til søndag kan ov<strong>er</strong>natte for<br />
kr. 900,- inklud<strong>er</strong>t full pensjon.<br />
Ell<strong>er</strong>s <strong>er</strong> det også mulig å ov<strong>er</strong>natte på<br />
Holmestrand Fjordhotell.<br />
For m<strong>er</strong> info, ta kontakt <strong>med</strong>:<br />
Yngvar W And<strong>er</strong>sen:<br />
E-post:<br />
yngvar.and<strong>er</strong>sen@tele2.no<br />
Telefon: +47 473 78 101
Gudrun og Leif Erik sam<strong>men</strong> i stua i sitt hjem i Moss.<br />
MOSS: Lukten av mat kjennes godt, og<br />
på kjøkkenet står Gudrun som nettopp<br />
har dekket bordet <strong>med</strong> mye god mat.<br />
Ett<strong>er</strong> det «vanlige» velkomstritualet<br />
mellom venn<strong>er</strong>, håndtrykk og klemm<strong>er</strong>,<br />
sett<strong>er</strong> vi oss ned, og frokostmøtet <strong>er</strong> i<br />
gang.<br />
<strong>Jeg</strong> har kjent Leif Erik i mange år nå.<br />
All<strong>er</strong>ede som ny evangelist i 1963, møtte<br />
<strong>jeg</strong> ham, og har alltid siden sett på ham<br />
som en trofast og salvet forkynn<strong>er</strong> i<br />
H<strong>er</strong>rens tjeneste. I sen<strong>er</strong>e år har han vært<br />
noe syk, <strong>men</strong> nå s<strong>er</strong> han «uforskammet»<br />
frisk ut, <strong>selv</strong> om han har nådd den høye<br />
ald<strong>er</strong> av 76 år.<br />
– D<strong>er</strong>e s<strong>er</strong> virkelig sunne og friske ut, og<br />
en skulle tro d<strong>er</strong>e hadde smurt d<strong>er</strong>e inn<br />
<strong>med</strong> brunfarge i ansiktet.<br />
– Vi har jo nettopp kommet fra et<br />
opphold i Syden, så brunfargen <strong>er</strong> så ekte<br />
som du kan få den, si<strong>er</strong> Leif Erik.<br />
– Sol, somm<strong>er</strong> og h<strong>er</strong>lig vær i ni uk<strong>er</strong><br />
gjør jo «susen» vet du. Men det <strong>er</strong> godt<br />
å komme hjem til sitt lune hi, for vi har<br />
jo savnet <strong>men</strong>igheten, vennene våre, og<br />
<strong>ikke</strong> minst våre fem barn <strong>med</strong> ektefell<strong>er</strong>,<br />
våre 14 barnebarn og fi re old<strong>er</strong>barn.<br />
Borte bra, <strong>men</strong> hjemme best, smil<strong>er</strong> Leif<br />
Erik og løft<strong>er</strong> fornøyd på tekoppen..<br />
Varmt og ivrig fortell<strong>er</strong> Gudrun om<br />
hvilke velsignels<strong>er</strong> de har opplevd i<br />
livet <strong>med</strong> sin store familie. På en nær –<br />
<strong>er</strong> alle frelst og aktive i Guds rike. Leif<br />
Erik forkynn<strong>er</strong> fortsatt aktivt Guds Ord<br />
i ulike <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>. Hans tre sønn<strong>er</strong> gjør<br />
det samme, det gjør også sønnesønnen<br />
Dag, som <strong>er</strong> gift og bosatt i Finland. Han<br />
stud<strong>er</strong><strong>er</strong> for tiden teologi.<br />
Frokosten smak<strong>er</strong> fortreffelig, brødskiv<strong>er</strong><br />
og rundstykk<strong>er</strong> <strong>med</strong> egg, syltetøy, ost<br />
og pølse, går fort ned i godt selskap, og<br />
Det <strong>er</strong> tirsdag, klokka <strong>er</strong><br />
halv ni på morgenen, og<br />
<strong>jeg</strong> står i tredje etasje i<br />
Carl Sibb<strong>er</strong>ns veg 3 C i<br />
Moss, og ring<strong>er</strong> på en dør<br />
<strong>med</strong> navnskilt som si<strong>er</strong> at<br />
h<strong>er</strong> bor Gudrun og Leif<br />
Erik And<strong>er</strong>sen. Døra åpn<strong>er</strong><br />
seg, og foran meg står en<br />
solbrun Leif Erik, som bare<br />
for tre dag<strong>er</strong> siden kom<br />
tilbake til Norge ett<strong>er</strong> et<br />
9-uk<strong>er</strong>s besøk på Grand<br />
Canaria sam<strong>men</strong> <strong>med</strong><br />
sin kone Gudrun. Vi har<br />
bestemt et lite frokostmøte,<br />
– <strong>med</strong> int<strong>er</strong>vju for Det<br />
Gode Budskap.<br />
Frokostmøte <strong>med</strong> Gudrun og Leif Erik<br />
Frokostmøte <strong>med</strong> Gudrun og<br />
Leif Erik And<strong>er</strong>sen i Moss<br />
Tekst og foto: Frank Søgaard<br />
<strong>jeg</strong> b<strong>er</strong> Leif Erik fortelle litt om da han<br />
begynte å reise som evangelist.<br />
– All<strong>er</strong>ede i 1958 begynte <strong>jeg</strong> å reise litt<br />
på fritiden. <strong>Jeg</strong> bodde og arbeidet i Moss,<br />
kjøpte meg en moped, og brukte denne<br />
som transportmiddel til møt<strong>er</strong> i Saltnes,<br />
Rygge, Hobøl, og andre sted<strong>er</strong> i Østfold.<br />
Fra 1960 ble <strong>jeg</strong> «heltidspredikant» og<br />
besøkte først Mandal, så Svennevik og<br />
Spang<strong>er</strong>eid. Vi hadde tre barn den gang,<br />
og det var <strong>ikke</strong> så greit for Gudrun som<br />
var hjemme <strong>med</strong> tre mindreårige barn.<br />
Økonomien var jo <strong>ikke</strong> den beste for<br />
en predikant den gang, og det var ofte<br />
vanskelig <strong>med</strong> mat, og midl<strong>er</strong> til daglige<br />
utgift<strong>er</strong> for barna.<br />
– Ofte måtte <strong>jeg</strong> spe på <strong>med</strong> litt ekstra<br />
inntekt<strong>er</strong> ved å arbeide hjemme på<br />
kveldene <strong>med</strong> å sy duk<strong>er</strong> og brikk<strong>er</strong> i<br />
Hardang<strong>er</strong>søm, skyt<strong>er</strong> Gudrun inn.<br />
– <strong>Jeg</strong> likte dette godt, og det hjalp bra på<br />
økonomien ved å få fem kron<strong>er</strong> h<strong>er</strong> og<br />
d<strong>er</strong> ved mine hend<strong>er</strong>s v<strong>er</strong>k. Da vi giftet<br />
Gudrun og Leif Erik omkranset av sin fl otte<br />
barnefl okk; bak<strong>er</strong>st fra venstre: Svein,<br />
Yngvar og Jon Erik. Fremst: Heidi og<br />
Ingunn.<br />
oss, var Leif Erik arkivar på Moss V<strong>er</strong>ft<br />
og Dokk, så for meg var det egentlig et<br />
stort off<strong>er</strong> å aksept<strong>er</strong>e at Leif Erik skulle<br />
begynne å reise som predikant.<br />
– Bil, telefon, avis<strong>er</strong>, var lenge ukjente<br />
ting for oss. Tannlegebesøk, legebesøk<br />
og ekstra ting som kunne glede barna<br />
und<strong>er</strong> oppveksten, måtte vi bare «vinke»<br />
ett<strong>er</strong>. Men allikevel, Guds velsignels<strong>er</strong><br />
gjorde oss rike på andre måt<strong>er</strong>, så vi<br />
klaget <strong>ikke</strong>.<br />
– Leif Erik, – ett<strong>er</strong> 50 år i<br />
forkynn<strong>er</strong>tjeneste, hva sett<strong>er</strong> du høyest<br />
av alt hva du har opplevd.<br />
– Uten tvil mitt liv <strong>med</strong> Gudrun. Hun<br />
har vært en fantastisk venn, hustru, og<br />
en utrolig god mor for våre barn. Uten<br />
henne ville det helt enkelt <strong>ikke</strong> ha gått<br />
å reise som predikant. Hun hadde hele<br />
tiden kontroll på «hjemmefronten»,<br />
og det gjorde at <strong>jeg</strong> alltid kunne tale<br />
Guds Ord <strong>med</strong> stor frimodighet. En god<br />
predikantkone kan aldri v<strong>er</strong>dsettes høyt<br />
nok.<br />
– Når det gjeld<strong>er</strong> min predikanttjeneste,<br />
så må <strong>jeg</strong> nok nevne at <strong>jeg</strong> for ca 25<br />
år siden opplevde en spesiell st<strong>er</strong>k tid<br />
i Mandal. Folk ble frelst i nesten hv<strong>er</strong>t<br />
møte, og dette varte fra tidlig i februar<br />
og til påske det året. Det var stadige<br />
dåpsmøt<strong>er</strong>, og vi hadde 12 lesebarn i<br />
<strong>men</strong>igheten d<strong>er</strong> den våren.<br />
– Du har <strong>ikke</strong> vært spesielt opptatt av<br />
å bli <strong>med</strong>lem i styr<strong>er</strong> og råd i De Frie<br />
Evangeliske Forsamling<strong>er</strong>. Hvorfor <strong>ikke</strong>?<br />
– Paulus sa ved et tilfelle; «Gud har<br />
<strong>ikke</strong> utsendt meg for å døpe, <strong>men</strong> for å<br />
forkynne evangeliet». Gud har kalt meg<br />
til både å forkynne, og å døpe, – <strong>men</strong><br />
<strong>ikke</strong> til å bli plass<strong>er</strong>t i ulike komite<strong>er</strong>, og<br />
drive <strong>med</strong> kirkepolitikk. Debatt<strong>er</strong> har <strong>jeg</strong><br />
også holdt meg unna, så <strong>jeg</strong> har vel i så<br />
måte vært en av de «stille i landet», l<strong>er</strong><br />
Leif Erik.<br />
– Ved Guds nåde tror <strong>jeg</strong> at <strong>jeg</strong> har blitt<br />
brukt rikt på fl <strong>er</strong>e sted<strong>er</strong> innen De Frie<br />
Evangeliske Forsamling<strong>er</strong>, fortsett<strong>er</strong><br />
Leif Erik. Voll på Jæren, Vedavågen,<br />
Sævelandsvik, Vigeland, og <strong>ikke</strong> minst i<br />
Fredrikstad, har Gud velsignet meg <strong>med</strong><br />
rike tid<strong>er</strong> og minn<strong>er</strong>. Mange <strong>men</strong>n og<br />
kvinn<strong>er</strong> har <strong>jeg</strong> sett ov<strong>er</strong>gi seg til Gud på<br />
disse stedene, og dette fyll<strong>er</strong> meg <strong>med</strong><br />
stor glede.<br />
– Har du noen hobby?<br />
– Nei, <strong>ikke</strong> egentlig. Men <strong>jeg</strong> lik<strong>er</strong> å<br />
reise, og å lese bøk<strong>er</strong>. Gudrun og <strong>jeg</strong> har<br />
besøkt m<strong>er</strong> enn 20 land, og vi har fått<br />
sett Guds rike velsignels<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> mange<br />
folkeslag og nasjon<strong>er</strong>. I Israel har vi vært<br />
10–11 gang<strong>er</strong>, og <strong>jeg</strong> kunne fylle fl <strong>er</strong>e<br />
bøk<strong>er</strong> <strong>med</strong> opplevels<strong>er</strong> d<strong>er</strong>fra.<br />
– <strong>Jeg</strong> har vært «husfar» på H<strong>er</strong>mon<br />
Høyfjellssent<strong>er</strong> 15 gang<strong>er</strong>, og forkynt<br />
evangeliet både for prest og prost, leg<br />
og lært. Venn<strong>er</strong> og bekjente har vi fått<br />
mange av, og også gjennom dette har vi<br />
fått se mye av Guds godhet.<br />
– Bøk<strong>er</strong> lik<strong>er</strong> <strong>jeg</strong>, og for tiden hold<strong>er</strong> <strong>jeg</strong><br />
på <strong>med</strong> boken: «Dyrets m<strong>er</strong>ke regj<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
i v<strong>er</strong>den», av forfatt<strong>er</strong>ne til boks<strong>er</strong>ien<br />
«Latt tilbake».<br />
<strong>Jeg</strong> lik<strong>er</strong> å følge <strong>med</strong> i hva som skj<strong>er</strong><br />
i v<strong>er</strong>den, og da <strong>er</strong> data en fi n portal.<br />
<strong>Jeg</strong> bruk<strong>er</strong> en del tid på å lese avisene<br />
ov<strong>er</strong> int<strong>er</strong>nett, og bruk<strong>er</strong> int<strong>er</strong>nett til å<br />
hente informasjon om hva som skj<strong>er</strong> på<br />
kristenfronten rundt om i v<strong>er</strong>den.<br />
– Leif Erik – husk<strong>er</strong> du landsmøtet i<br />
Lyngdal i 1978?<br />
nr. 3 mars 2008 42 43<br />
Leif Erik bak tal<strong>er</strong>stolen i Betel Ski. Et koselig bilde av Gudrun og Leif Erik<br />
ombord i Elida.<br />
– Ja, om <strong>jeg</strong> gjør! Det var det første<br />
landsmøte <strong>jeg</strong> talte Guds ord på, og<br />
samtlige forkynn<strong>er</strong>e det året måtte ha<br />
fått noe helt spesielt fra H<strong>er</strong>ren, for det<br />
skjedde mye st<strong>er</strong>kt d<strong>er</strong>. <strong>Jeg</strong> vet om fl <strong>er</strong>e<br />
helbredels<strong>er</strong> som skjedde, og mange<br />
fi kk møte Guds Ord på en helt ny måte<br />
und<strong>er</strong> landsmøtet. Olav Dahl var nettopp<br />
begynt som forstand<strong>er</strong> i Lyngdal i den<br />
tiden, og han ledet landsmøtet på en<br />
utrolig bra måte. Landsmøtet i Lyngdal<br />
snakk<strong>er</strong> fl <strong>er</strong>e av de eldre i bevegelsen om<br />
den dag i dag, og mitt hj<strong>er</strong>tens ønske <strong>er</strong> å<br />
få oppleve noe av dette om igjen.<br />
Frokosten <strong>er</strong> fortært, og det <strong>er</strong> tid for å<br />
reise tilbake til eget hjem og renskrive<br />
int<strong>er</strong>vjuet. <strong>Jeg</strong> forlat<strong>er</strong> mine venn<strong>er</strong><br />
Gudrun og Leif Erik <strong>med</strong> en dyp takk i<br />
mitt hj<strong>er</strong>te ov<strong>er</strong> den troskap og ærlighet<br />
de har lagt for dagen i sin tjeneste for<br />
H<strong>er</strong>ren.<br />
Leif Erik komm<strong>er</strong> opprinnelig fra<br />
metodistene. Gudrun har vokst opp i<br />
«gode gamle Logen, Moss», og <strong>er</strong> datt<strong>er</strong><br />
av de <strong>ikke</strong> ukjente Agnes og Markus<br />
Markussen, som var trofaste venn<strong>er</strong> i<br />
Logen.<br />
Når det gjeld<strong>er</strong> sønnene til Gudrun og<br />
Leif Erik, så vet de fl este at Svein har<br />
arbeidet opp Norges største frikirkelige<br />
forlag – H<strong>er</strong>mon Forlag. Sønnen Yngvar<br />
har vært predikant og misjonær, nå <strong>er</strong><br />
han administrasjonsled<strong>er</strong> i Pinsekirken<br />
Tab<strong>er</strong>naklet i B<strong>er</strong>gen. Jon Erik <strong>er</strong><br />
misjonær og forfatt<strong>er</strong>.<br />
Alt hva Gudrun og Leif Erik har opplevd<br />
i sin tjeneste for H<strong>er</strong>ren, ligg<strong>er</strong> nok i<br />
Guds utrolige store nåde og miskunnhet.<br />
Og dette <strong>er</strong> nok ingen «belastning» for<br />
våre venn<strong>er</strong>.
«Bønnen <strong>er</strong> til en viss grad tolking<br />
for våre lengsl<strong>er</strong> ett<strong>er</strong> Gud. D<strong>er</strong>for<br />
b<strong>er</strong> vi bare på rett vis om det vi<br />
ind<strong>er</strong>lig lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong>. I «Fad<strong>er</strong><br />
Vår» b<strong>er</strong> vi <strong>ikke</strong> bare om det vi<br />
lengt<strong>er</strong> ett<strong>er</strong>, <strong>men</strong> vi b<strong>er</strong> også i<br />
den orden og rekkefølge som<br />
Guds Ånd priorit<strong>er</strong><strong>er</strong>. D<strong>er</strong>for lær<strong>er</strong><br />
denne bønnen oss <strong>ikke</strong> bare å be,<br />
<strong>men</strong> preg<strong>er</strong> også alle våre ønsk<strong>er</strong><br />
og følels<strong>er</strong> («Sit informativa totius<br />
nostril affectus»).»<br />
(Thomas Aquinas)<br />
Bønn <strong>er</strong> ofte noe av det mest ekte et<br />
<strong>men</strong>neske foretar seg, samtidig også noe av<br />
det mest vanskelige. Skjønt, i sin natur skulle<br />
bønnen være den enkleste sak, som «sjelens<br />
åndedrett». Folk fl est har ingen vanskelighet<strong>er</strong><br />
<strong>med</strong> å puste. Og allikevel <strong>er</strong> den bevisste bønn<br />
– den som ofte <strong>er</strong> drevet av nød og dype behov,<br />
noe annet. Våre bønn<strong>er</strong> <strong>er</strong> ofte eksistensielle;<br />
de handl<strong>er</strong> om livets strid, konfl ikt<strong>er</strong>, sykdom<br />
og død (for å nevne noe).<br />
At bønnen også bær<strong>er</strong> preg av våre ønsk<strong>er</strong><br />
og følels<strong>er</strong>, <strong>er</strong> en tanke vi har vanskelig for å<br />
vedkjenne oss, spesielt forholdet mellom bønn<br />
og følels<strong>er</strong>. Ofte har <strong>jeg</strong> møtt <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> som<br />
har vært plaget av tvil og tretthet. «<strong>Jeg</strong> b<strong>er</strong><br />
og mas<strong>er</strong> på Gud om alle mine problem<strong>er</strong> og<br />
vanskelighet<strong>er</strong>, <strong>men</strong> det s<strong>er</strong> <strong>ikke</strong> ut som han<br />
hør<strong>er</strong> meg.»<br />
Med Gud i hv<strong>er</strong>dagen<br />
av Bjarne Staalstrøm<br />
«Sit informativa totius nostril affectus»<br />
Så får man et nytt problem i skyldfølels<strong>er</strong> på<br />
grunn av tvilen. De konkrete bønnene blir<br />
preget av mot ell<strong>er</strong> mismot, oppgitthet ell<strong>er</strong><br />
stadig nye tilsprang. Nytt<strong>er</strong> det? Ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> det<br />
ingen som hør<strong>er</strong>? Denne situasjonen <strong>er</strong> på<br />
en måte bønnens hv<strong>er</strong>dag. Man kan virkelig<br />
snakke om bønnekamp.<br />
P<strong>er</strong>sonlig <strong>men</strong><strong>er</strong> <strong>jeg</strong> at vi alle skal fortsette å<br />
be: Vi bør be oppriktig og ut fra vår nød, sette<br />
vår forstands ord på våre bønn<strong>er</strong>. Hvor skulle<br />
vi våge å være oss <strong>selv</strong> <strong>med</strong> vår tvil og vår tro,<br />
om <strong>ikke</strong> for Gud og Hans nådes trone?<br />
Men samtidig har Thomas Aquinas rett, når<br />
han henvis<strong>er</strong> oss til «Fad<strong>er</strong> Vår», ell<strong>er</strong> det vi<br />
kall<strong>er</strong> «H<strong>er</strong>rens bønn». Om våre egne bønn<strong>er</strong><br />
kan være av tvilsom karakt<strong>er</strong>, behøv<strong>er</strong> vi <strong>ikke</strong><br />
å tvile på den bønnen Jesus <strong>selv</strong> lærte oss. Den<br />
<strong>ikke</strong> bare innbefatt<strong>er</strong> alt som har <strong>med</strong> Guds<br />
rike på jorden, <strong>men</strong> også alle våre primære<br />
behov.<br />
Om du <strong>er</strong> for trett til å be lange bønn<strong>er</strong>, ell<strong>er</strong><br />
om du til sist har bare tause nødrop, så klyng<br />
deg til «H<strong>er</strong>rens bønn». <strong>Jeg</strong> har en visshet om<br />
at den bønnen Jesus lærte oss å be, stadig sett<strong>er</strong><br />
himmelske kreft<strong>er</strong> i bevegelse, i riktig retning –<br />
for oss <strong>selv</strong> og v<strong>er</strong>den. «Fad<strong>er</strong> Vår» <strong>er</strong> en bønn<br />
både for de rette ønsk<strong>er</strong> og de rette følels<strong>er</strong>.<br />
Den <strong>er</strong> en bønn ett<strong>er</strong> Guds vilje, og ett<strong>er</strong> sin<br />
vilje – bygg<strong>er</strong> Gud vår og v<strong>er</strong>dens framtid.<br />
Les Matteus 6:9-13<br />
1. Johannes 5:13-15<br />
For <strong>ikke</strong> lenge siden hadde<br />
min hustru og <strong>jeg</strong> en samtale<br />
<strong>med</strong> venn<strong>er</strong> om kristenlivet og<br />
om «kristen livsførsel». Vi kom<br />
inn på loven og de ti budene,<br />
og om hvordan vi skal stille<br />
oss til dem. Én <strong>men</strong>te at vi skal<br />
streve ett<strong>er</strong> å holde budene,<br />
<strong>men</strong> når vi komm<strong>er</strong> til kort <strong>er</strong><br />
Gud nådig og tilgir oss det vi i<br />
vår utilstrekkelighet <strong>ikke</strong> klar<strong>er</strong><br />
å få til. Et slikt syn komm<strong>er</strong><br />
kanskje <strong>ikke</strong> alltid så tydelig<br />
frem, <strong>men</strong> kan ofte være<br />
tilstede som en m<strong>er</strong> ubevisst<br />
holdning.<br />
To j<strong>er</strong>nbanespor kan løpe parallelt i<br />
begynnelsen, for så um<strong>er</strong>kelig å ende på<br />
vidt forskjellige sted<strong>er</strong>. På samme måte<br />
kan to syn og holdning<strong>er</strong> virke ganske<br />
like i utgangspunktet, <strong>men</strong> få svært<br />
forskjellige konsekvens<strong>er</strong>. Å tenke seg at<br />
vi som kristne skal begynne en gj<strong>er</strong>ning<br />
Jesus må ov<strong>er</strong>ta når det blir for vanskelig<br />
<strong>er</strong> så langt <strong>jeg</strong> s<strong>er</strong> det helt uforenlig<br />
<strong>med</strong> evangeliet. Det kan synes riktig<br />
umiddelbart, <strong>men</strong> end<strong>er</strong> <strong>med</strong> et <strong>selv</strong>strev<br />
som Gud <strong>ikke</strong> har noe behag i, og som vi<br />
lett blir sittende <strong>med</strong> regningen for i form<br />
av skuffels<strong>er</strong>, frustrasjon<strong>er</strong> og sjelelig<br />
utmattelse. Budene og loven <strong>er</strong> meget<br />
gode retningslinj<strong>er</strong> for vår livsførsel<br />
<strong>men</strong>neskelig sett. De <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> utslettet,<br />
<strong>men</strong> oppfylt! Relat<strong>er</strong>t til frelsen <strong>er</strong> de<br />
nå bare «tuktemest<strong>er</strong>e»: «Slik <strong>er</strong> loven<br />
blitt vår tuktemest<strong>er</strong> til <strong>Kristus</strong>, for at vi<br />
skulle bli rettf<strong>er</strong>diggjort av tro.»<br />
(Gal 3:24).<br />
Tro har kommet i stedet for<br />
gj<strong>er</strong>ning. Forskjellen refl ekt<strong>er</strong><strong>er</strong> det<br />
paradigmeskiftet som skjedde på<br />
korset. Det gamle testa<strong>men</strong>tet <strong>er</strong> meget<br />
nødvendig og nyttig som bakgrunn og<br />
«billedbok», <strong>men</strong> i alle sentrale forhold<br />
<strong>er</strong> det <strong>Kristus</strong> vi nå skal forholde oss til.<br />
Refl eksjon<strong>er</strong><br />
av Kjell Andenæs<br />
Full frelse?<br />
For å kunne fatte mest mulig av det som<br />
Guds ord fortell<strong>er</strong> oss <strong>er</strong> vi til enhv<strong>er</strong><br />
tid avhengige av å tenke i forskjellige<br />
modell<strong>er</strong>. Én slik modell <strong>er</strong> å tenke seg<br />
forsoningen som et sam<strong>men</strong>hengende<br />
dekke som ligg<strong>er</strong> mellom vår syndige<br />
natur – «dødens legeme» (Rom 7:24-25)<br />
– og Guds synsfelt. Når Gud betrakt<strong>er</strong><br />
oss s<strong>er</strong> han «vårt nye <strong>men</strong>neske» som <strong>er</strong><br />
født på ny. Det <strong>er</strong> rent, og helt uten synd<br />
(Ef. 4:24). Han s<strong>er</strong> «Jesus-ele<strong>men</strong>tet»<br />
i den enkelte av oss. Og når disse<br />
ele<strong>men</strong>tene fung<strong>er</strong><strong>er</strong> sam<strong>men</strong> i en åndelig<br />
samhandling s<strong>er</strong> han dem som et Jesu<br />
legeme, som sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> mange andre<br />
Jesu legem<strong>er</strong> <strong>er</strong> å ligne <strong>med</strong> vintrær i<br />
vingården – dem stell<strong>er</strong> han nøye! <strong>Jeg</strong><br />
føl<strong>er</strong> meg trygg på at han <strong>ikke</strong> s<strong>er</strong> våre<br />
daglige feiltrinn, utilstrekkelighet, og lite<br />
oppbyggelige tank<strong>er</strong>. Alt dette ligg<strong>er</strong> i<br />
mørket, som aldri kan ta imot lyset<br />
(Joh. 1:5).<br />
Vi må aldri blande H<strong>er</strong>rens fullkomne<br />
v<strong>er</strong>k <strong>med</strong> våre «gode gj<strong>er</strong>ning<strong>er</strong>». Vår<br />
bryllupskledning <strong>er</strong> gitt oss fra H<strong>er</strong>ren,<br />
og det <strong>er</strong> bare den som gir oss adgang til<br />
bryllupet: «Men da kongen gikk inn for<br />
å se gjestene, så han d<strong>er</strong> en mann som<br />
<strong>ikke</strong> hadde bryllupsklær på. Han si<strong>er</strong> til<br />
ham: Venn, hvordan <strong>er</strong> du kommet inn<br />
h<strong>er</strong> uten bryllupsklær? Men han tidde.»<br />
(Matt. 22:11-12).<br />
Loven <strong>er</strong> vår tuktemest<strong>er</strong> til <strong>Kristus</strong>.<br />
Hva fortell<strong>er</strong> Jesus oss om loven?<br />
Fremhev<strong>er</strong> han den som noe vi skal<br />
tilstrebe, forman<strong>er</strong> han oss til å gjøre<br />
vårt beste for å holde den, gjøre så godt<br />
vi kan? Han hadde en spesiell mulighet<br />
til å si noe om dette da han holdt sin<br />
såkalte «b<strong>er</strong>gpreken». H<strong>er</strong> und<strong>er</strong>strek<strong>er</strong><br />
han imidl<strong>er</strong>tid <strong>med</strong> all tydelighet at<br />
budene <strong>er</strong> komplett umulig å følge for<br />
oss begrensede <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>, som må slepe<br />
oss gjennom livet <strong>med</strong> vårt «dødens<br />
legeme». Han gjør det også klart at<br />
lovens ånd krev<strong>er</strong> langt m<strong>er</strong> enn vi kan<br />
makte å prest<strong>er</strong>e. Om vi oppfyll<strong>er</strong> de<br />
ytre kravene, så innehold<strong>er</strong> loven en<br />
nr. 3 mars 2008 44 45<br />
agenda som krev<strong>er</strong> at vårt sjelsliv <strong>er</strong> uten<br />
<strong>men</strong>neskelige baktank<strong>er</strong> (Matt. 5:27-28).<br />
Og han avslutt<strong>er</strong> <strong>med</strong> et påbud som det<br />
<strong>er</strong> fullstendig umulig for oss <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong><br />
å holde: «Men <strong>jeg</strong> si<strong>er</strong> d<strong>er</strong>e: Elsk d<strong>er</strong>es<br />
fi end<strong>er</strong>, velsign dem som forbann<strong>er</strong> d<strong>er</strong>e,<br />
gjør vel imot dem som hat<strong>er</strong> d<strong>er</strong>e, og be<br />
for dem som forfølg<strong>er</strong> d<strong>er</strong>e» (Matt. 5:44).<br />
Hans oppgave var å oppfylle loven for<br />
oss, <strong>ikke</strong> å oppheve den (Matt. 5:17).<br />
Altfor ofte møt<strong>er</strong> vi forkynnelse som<br />
i innpust forkynn<strong>er</strong> en frelse uten<br />
betingels<strong>er</strong>, <strong>men</strong> som i utpust fokus<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
på hvilke krav som stilles til oss. Paulus<br />
var en lærd p<strong>er</strong>son <strong>med</strong> en logisk<br />
tankegang. Han konstat<strong>er</strong><strong>er</strong> at vi <strong>ikke</strong><br />
leng<strong>er</strong> <strong>er</strong> und<strong>er</strong> loven. Han fi nn<strong>er</strong> det<br />
naturlig å stille spørsmålet om vi da<br />
skal synde siden vi <strong>ikke</strong> leng<strong>er</strong> <strong>er</strong> und<strong>er</strong><br />
loven: «For synden skal <strong>ikke</strong> få h<strong>er</strong>ske<br />
ov<strong>er</strong> d<strong>er</strong>e, for d<strong>er</strong>e <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> und<strong>er</strong> loven,<br />
<strong>men</strong> und<strong>er</strong> nåden. Hva så? Skal vi synde<br />
siden vi <strong>ikke</strong> <strong>er</strong> und<strong>er</strong> loven, <strong>men</strong> und<strong>er</strong><br />
nåden? Langt d<strong>er</strong>ifra!» (Rom. 6:14-<br />
15). Paulus pek<strong>er</strong> på en bedre vei. I<br />
utgangspunktet kan vi «synde» – nåden<br />
dekk<strong>er</strong>! Men det <strong>er</strong> klart bedre å la den<br />
kjærligheten som bring<strong>er</strong> oss nåden få<br />
virke til det gode i oss. D<strong>er</strong>som en god<br />
venn av oss still<strong>er</strong> opp og dekk<strong>er</strong> en<br />
stor gjeld vi har, ell<strong>er</strong> innrømm<strong>er</strong> feil<br />
han <strong>ikke</strong> har begått for at vi skal slippe<br />
straffeforfølgelse, da vil de fl este av oss<br />
for resten av livet gjøre det vi kan for å<br />
glede denne vennen. Vår gave fra Jesus<br />
på korset <strong>er</strong> gitt oss i guddommelig<br />
kjærlighet. Den kan vi la bli virksom i<br />
oss, i takknemlighet til giv<strong>er</strong>en, og til<br />
glede for våre <strong>med</strong><strong>men</strong>nesk<strong>er</strong>.<br />
Vi <strong>er</strong> kalt til hvile (Heb. 4:10-11). Vi skal<br />
slippe å kjempe mot synd og satan – den<br />
sei<strong>er</strong>en <strong>er</strong> avgjort! Trygve Bj<strong>er</strong>krheim<br />
skriv<strong>er</strong> i sin sang: «Det <strong>er</strong> nok, det som<br />
Jesus gjorde, om av syndarar størst du <strong>er</strong>.<br />
Du <strong>er</strong> beden til bryllupsbordet, også deg<br />
har din Frelsar kjær».
Bildet<br />
Denne gangen bring<strong>er</strong> vi to bild<strong>er</strong> fra en stordåp på Saron Åkrehamn,<br />
Karmøy. Disse dåpskandidatene ble døpt fj<strong>er</strong>de desemb<strong>er</strong> 1987.<br />
(red)<br />
Oppklaring<br />
Bildet i februarnumm<strong>er</strong>et ble tatt i 1973 i forbindelse <strong>med</strong> <strong>men</strong>ighetens<br />
Knoffens 70 års jubileum. Det <strong>er</strong> eldstebrødre og <strong>men</strong>ighetstjen<strong>er</strong>e samlet.<br />
På bildet s<strong>er</strong> vi: 1. rekke fra venstre: Kass<strong>er</strong><strong>er</strong> Harald Ibsen, <strong>men</strong>ighetens<br />
første <strong>men</strong>ighetstjen<strong>er</strong>inne Olaug Christoff<strong>er</strong>sen og forstand<strong>er</strong> Yngvar<br />
Pett<strong>er</strong>sen.<br />
2. rekke fra venstre: Olaf Graatrud, Dagfi nn Brekke, Sv<strong>er</strong>re Aronsen og<br />
Egil Gund<strong>er</strong>sen<br />
3. rekke fra venstre: Tormod Hagen, Kåre Skaret, Tor Kragnes, Finn<br />
Oddvar Rygh, Jarle Larsen og Kjell Wavik Falang.<br />
Åpne Dør<strong>er</strong> ønsk<strong>er</strong> å være en<br />
stemme for forfulgte<br />
kristne.<br />
Samtidig forsyn<strong>er</strong> vi dem<br />
<strong>med</strong> Bibl<strong>er</strong>, und<strong>er</strong>visningsmat<strong>er</strong>iell<br />
og gir humanitær<br />
hjelp.<br />
Bestill vårt gratis månedsblad<br />
i dag og bli forbed<strong>er</strong><br />
og støttepartn<strong>er</strong> du også!<br />
<strong>DFEF</strong> sitt eget leirsted på<br />
Sørlandet, har et aktivt<br />
leirarbeid gjennom hele<br />
somm<strong>er</strong>en.<br />
Utenom leirsesongen leies<br />
stedet ut til <strong>men</strong>ighetsweek-<br />
end<strong>er</strong>, selskap<strong>er</strong> og konfe-<br />
rans<strong>er</strong>/seminar<strong>er</strong>.<br />
Det <strong>er</strong> 50 sesongplass<strong>er</strong> for<br />
campingvogn<strong>er</strong>, <strong>men</strong> h<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
det ventelist<strong>er</strong>.<br />
Det <strong>er</strong> stort sett alltid ledige<br />
plass<strong>er</strong> for tilfeldig camping.<br />
www.opendoors.no<br />
Telefon: 38 00 80 90 • Epost: norway@od.org • Gavekonto: 3060 07 70000<br />
Adresse til Solstrand:<br />
Solstrand Camping<br />
Postboks 102<br />
4523 Sør-Audnedal<br />
Telefon: 38 25 64 37<br />
Mobil: 916 18 148<br />
Faks: 38 25 92 21<br />
E-post: solstrand@dfef.no<br />
l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r - ro m<br />
k u r s / k o n f e r a n s e / s e l s k a p - k i o s k<br />
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o<br />
nr. 3 mars 2008 46 47<br />
Elvegata 10 - 4614 Kristiansand<br />
Tirsdag kl. 18.30: Bønn<br />
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte<br />
Søndag kl. 11.00 og kl. 19.00 Møte<br />
Velkom<strong>men</strong> til<br />
Betania, Kristiansand!<br />
Å K R E H A M N<br />
Den Frie Evangeliske Forsamling<br />
Møt<strong>er</strong> hv<strong>er</strong> fredag og søndag<br />
kl. 19.00<br />
Kveldsåpen kafé en fredag<br />
i måneden<br />
Velkom<strong>men</strong> til møtene<br />
www.saronakra.no
B-BLAD<br />
Returadresse:<br />
DET GODE BUDSKAP<br />
Rogalandsgt. 32<br />
4011 STAVANGER<br />
Ett<strong>er</strong>sendes <strong>ikke</strong> ved varig adresseforandring, <strong>men</strong> return<strong>er</strong>es <strong>med</strong> opplysning om ny adresse<br />
Rektor Reidar Gamst:<br />
- Vil være til velsignelse<br />
for <strong>DFEF</strong> og kristen Norge!<br />
Med helt ny profil– og et nytt skole-konsept, håp<strong>er</strong><br />
<strong>DFEF</strong>s bibelskole i Våle å nå ut til mange nye elev<strong>er</strong>.<br />
Fokus på Smyrna Bibelinstitutt<br />
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen<br />
SOLVOLL: Kraftskolen SBI <strong>er</strong> en realitet<br />
og sats<strong>er</strong> for fullt for å skaffe nye elev<strong>er</strong><br />
til oppstart 2008. Med nytt skolekonsept,<br />
ny hjemmeside, nytt informasjonsmat<strong>er</strong>iell<br />
og nye lær<strong>er</strong>kreft<strong>er</strong> vil skolen mark<strong>er</strong>e at<br />
de sats<strong>er</strong> helt nytt.<br />
- Nå <strong>er</strong> bibelund<strong>er</strong>visningen <strong>selv</strong>følgelig<br />
bas<strong>er</strong>t på samme læremessige grunnlag<br />
som tidlig<strong>er</strong>e. Men en viktig del av det nye<br />
konseptet vil være bas<strong>er</strong>t på disippeltrening,<br />
d<strong>er</strong> rike lærekreft<strong>er</strong> og tjenest<strong>er</strong> skal være<br />
<strong>med</strong> å utruste <strong>men</strong>nesk<strong>er</strong> til liv og tjeneste.<br />
Målet <strong>er</strong> å lede elevene inn i det Jesus<br />
førte sine disipl<strong>er</strong> inn i, gjennom grundig<br />
und<strong>er</strong>visning og utgytelse av Den Hellige<br />
Ånd. Dessuten vil profilen på skolen endres,<br />
navnet på skolen, hjemmesiden, pluss at<br />
elevene kan velge mellom fl<strong>er</strong>e teamtur<strong>er</strong><br />
og valgfag, si<strong>er</strong> rektor Reidar Gamst.<br />
Sam<strong>men</strong> <strong>med</strong> Steinar Slotten, Knut<br />
Tømm<strong>er</strong>bakk og T<strong>er</strong>je Liv<strong>er</strong>ød <strong>er</strong> han <strong>med</strong><br />
i et skolestyre, nedsatt av Stiftelsen Smyrna<br />
Bibelinstitutt, for å utarbeide det nye konseptet<br />
for <strong>selv</strong>e bibelskoledriften.<br />
Med Knut Tømm<strong>er</strong>bakk og T<strong>er</strong>je Liv<strong>er</strong>ød<br />
har skolen knyttet til seg to ressursp<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
som brenn<strong>er</strong> for å utruste ungdomm<strong>er</strong> og<br />
andre til led<strong>er</strong>e og misjonær<strong>er</strong> både i Norge<br />
og utlandet.<br />
- Tømm<strong>er</strong>bakk har blant annet fl<strong>er</strong>e års<br />
<strong>er</strong>faring fra TV-arbeid i Norge, blant annet<br />
gjennom å produs<strong>er</strong>e programm<strong>er</strong> som <strong>er</strong><br />
sendt på Visjon Norge. Skolen har fått fri<br />
tilgang på en sponset TV-buss, som innehold<strong>er</strong><br />
alt utstyr til å produs<strong>er</strong>e kvalitets-TV rundt om<br />
i Norge. Håpet vårt <strong>er</strong> at dette arbeidet skal<br />
bli en stor ressurs for våre <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>, blant<br />
annet ved at vi kan produs<strong>er</strong>e programm<strong>er</strong><br />
som <strong>men</strong>igheten igjen kan bruke for å<br />
profil<strong>er</strong>e seg i sitt nærmiljø. I tillegg til å<br />
produs<strong>er</strong>e programm<strong>er</strong> som blir sendt på<br />
riksdekkende TV. Dette blir eget valgfag<br />
på Kraftskolen SBI.<br />
Liv<strong>er</strong>ød komm<strong>er</strong> inn som ressursp<strong>er</strong>son<br />
spesielt i forhold til misjon.<br />
- T<strong>er</strong>je står i en st<strong>er</strong>k misjonstjeneste i<br />
muslimske land i Afrika, blant annet gjennom<br />
<strong>men</strong>ighetsplanting, møtekampanj<strong>er</strong> og<br />
bibelskol<strong>er</strong>. Gud har lagt Norge på hans hj<strong>er</strong>te<br />
på en spesiell måte, og kjenn<strong>er</strong> d<strong>er</strong>for for å<br />
være <strong>med</strong> å utruste ungdomm<strong>er</strong> og andre<br />
til tjeneste i Norge og på misjonsmarken.<br />
Foruten teamtur<strong>er</strong> til Afrika, vil vi fortsatt<br />
være knyttet opp til <strong>DFEF</strong>s misjon, spesielt<br />
i Asia gjennom misjonær Vidar Aronsen og<br />
<strong>DFEF</strong>s arbeid i både Argentina og Brasil,<br />
fortell<strong>er</strong> Gamst. Det vil si at hv<strong>er</strong>t år legg<strong>er</strong><br />
vi opp til mindre team som kan velge mellom<br />
disse landene.<br />
Grepene som blir gjort i forhold til<br />
skolekonseptet gjøres <strong>ikke</strong> for å prøve å<br />
redde skolen, <strong>men</strong> for å oppfylle en del<br />
av det vi opplev<strong>er</strong> H<strong>er</strong>ren har lagt ov<strong>er</strong><br />
stedet. D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> det veldig spennende det<br />
som nå skj<strong>er</strong>, og hvordan det vil slå ut på<br />
bibelskoledriften ved Solvoll.<br />
- Målet <strong>er</strong> nå først og fremst å få bibelskolen<br />
Kraftskolen SBI opp å gå. Med en forsvarlig<br />
drift h<strong>er</strong>, vil det være en naturlig del i å<br />
utvikle stedet til å bli et ressurssent<strong>er</strong> i<br />
bevegelsen. For fl<strong>er</strong>e år siden kom det et<br />
ord og løfte fra Gud ov<strong>er</strong> stedet fra Esaias<br />
41, 15. H<strong>er</strong> kan vi lese om en treskeslede,<br />
kvass og ny, <strong>med</strong> mange tagg<strong>er</strong>! For oss <strong>er</strong><br />
d<strong>er</strong>for bibelskolen bare en av ”taggene”.<br />
Andre ”tagg<strong>er</strong>” kan være at stedet blir<br />
et bønnesent<strong>er</strong>, et sent<strong>er</strong> for retreat og<br />
led<strong>er</strong>trening. Planen <strong>er</strong> å present<strong>er</strong>e dette<br />
nærm<strong>er</strong>e på Somm<strong>er</strong>stevnet 08, da i<br />
samarbeid <strong>med</strong> <strong>DFEF</strong>s sentrale organ<strong>er</strong>.<br />
Hovedintensjonen <strong>er</strong> uansett at stedet skal<br />
være til velsignelse for <strong>DFEF</strong> og for dem som<br />
vil komme til stedet. Og bibelskoledriften<br />
vil bare være en del av de tingene som går<br />
ut h<strong>er</strong>fra.<br />
Nysatsingen ved skolen vil bli synlig<br />
framov<strong>er</strong> på mange måt<strong>er</strong>. Foruten nytt<br />
informasjonsmat<strong>er</strong>iell, satses det på en<br />
lengre turne i april, hvor TV-bussen <strong>med</strong><br />
Knut Tømm<strong>er</strong>bakk m/<strong>med</strong>arbeid<strong>er</strong> vil besøke<br />
mange av <strong>DFEF</strong>s <strong>men</strong>ighet<strong>er</strong>.<br />
- Med nye samarbeidspartn<strong>er</strong>e kan vi<br />
nå bred<strong>er</strong>e ut i Norge enn tidlig<strong>er</strong>e, til<br />
forskjellige miljø<strong>er</strong> og rekrutt<strong>er</strong>e elev<strong>er</strong><br />
fra en større kontaktflate.<br />
Det blir spennende å følge den vid<strong>er</strong>e<br />
utviklingen ved skolen. Den første og<br />
største utfordringen blir å skaffe nok<br />
elev<strong>er</strong> til å forsvare vid<strong>er</strong>e drift til høsten.<br />
Men <strong>med</strong> nytt spennende konsept skulle<br />
mulighetene ligge tilrette for akkurat det.<br />
Åpningskonf<strong>er</strong>ansen for skoleåret 2008/09<br />
blir 28. – 31. august.