Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men ... - DFEF

Lidelsen
og gleden
Portrettet / Familein Tobiassen
Tekst: Torill Helene Olsen
Foto: Kreativ Foto
En onsdag for halvannet år siden får
Jan Gordon Tobiassen telefon fra kona
Anette med beskjed om å skynde seg til
sykehuset. Sønnen Phillip på to uker har
sluttet å puste. Legene er usikre. De vet
verken om han vil overleve eller hva som
skjer. De har ingen diagnose og ingen
prognose.
Allerede ved fødselen reagerte Anette og
Jan Gordon på en ulyd i pusten til Phillip.
Etter 14 dager forsterket den seg, og
Phillip ble sendt til Fredrikstad sykehus
for undersøkelser. Halsspesialisten fant
en kul i halsen som ble synlig på utsiden
i løpet av en natt. Så sluttet han å puste.
Legene tok Phillip rett til
Familien Tobiassen, med pappa
Jan Gordon (f. v), Joel, Phillip, mamma
Anette og Elias, har opplevd lidelse,
men også blitt innhentet av gleden.
– Jeg har sett at lidelsen og gleden
henger sammen på en dyp måte, sier Jan Gordon.
Til nyttår bestemt de seg for å ta et seiersbilde.
(Foto: Kreativ foto)
I møte med lidelsen lærte Jan Gordon Tobiassen (28)
og familien at skatter ofte er skjult på mørke steder.
operasjonsbordet og sikret luftveiene.
Deretter ble han sendt i hast til
Rikshospitalet i Oslo.
– Da vi ankom Rikshospitalet, var Phillip
lagt på barneintensiven med ledninger
tilkoblet hele kroppen. Spesialistene
sirklet rundt ham, han svevde mellom liv
og død i en uke, sier Jan Gordon.
Legene på Rikshospitalet var redde for
å operere fordi de trodde at et blodfylt
vev lå i veien for operasjonen. Hvis det
var slik, kunne Philip blø i hjel. Men
operasjon var nødvendig.
– Vi følte vi stod på dødsleiet til Phillip.
Vi tok farvel med ham. Men operasjonen
som skulle vart i tre timer, var over på
en og en halv. De fant ikke noe blodfylt
vev. Det var et mirakel for oss, som å få
Phillip på nytt – som en fødsel, sier Jan
Gordon.
Men dette var bare begynnelsen. Det
neste året raste det meste rundt familien
Tobiassen, som også inkluderer to eldre
gutter, Joel på fi re og et halvt år, og Elias
på to.
– I fjor lærte jeg forskjellen på å leve
og å eksistere. Hvis man lever, kan man
nyte livet. Eksisterer man, er man kun
til stede. Vi eksisterte. Vi ønsket oss ofte
en stoppeklokke, slik at vi kunne stoppet
tiden og bare vært oss selv, sier Jan
Gordon.
Diagnose
Da ekteparet fi kk Phillip, var de
nyetablerte som pastorpar i Askim Frie
Misjonsmenighet. Jan Gordon var ferdig
utdannet pastor fra Ansgar Teologiske
Høyskole og Anette hadde fullført
førskolelærerutdanning innimellom to
barnefødsler. I Askim hadde ekteparet en
god inngang i jobben.
– Mye begynte å skje i menigheten.
Folk som ikke hadde vært der på
mange år kom tilbake, og barne- og
ungdomsarbeidet vokste, sier Jan
Gordon.
Men etter tre måneder ble
Phillip syk.
– Det ble fort en unntakstilstand, og jeg
fi kk permisjon. Den viktigste menigheten
jeg kunne ta meg av da, var familien min.
Phillip ble ikke bedre etter operasjonen.
Noe stengte i luftrøret, og legene var
usikre på om det var et vev eller en
svulst. For å sikre luftveiene ble det
operert inn en kanyle i halsen som Phillip
kunne puste gjennom. Først etter tre
måneder får familien svar. Phillip får den
sjeldne diagnosen Infantil fi bromatose.
Svulsten som klemmer på luftrøret
gjør ham i praksis avhengig av å puste
gjennom en kunstig nese, han trenger
hjelp til å suge opp slim og må få mat
gjennom en sonde i magen. Phillip
trenger konstant tilsyn, dag og natt.
– Etter hvert fi kk vi overført Phillip til
sykehuset i Arendal, siden vi har nettverk
og familie her. Han bodde på sykehus
de første seks månedene av livet sitt.
Det var også tøft for de andre barna. De
trengte også mammaen sin, og det var
ikke alltid lett å reise hjem fra sykehuset
med dem når mamma måtte være igjen
hos Phillip, sier Jan Gordon.
– Bibelen snakker også
om en dobbeltbekk som
går gjennom livene våre;
lidelsen og gleden. Jeg har
sett at disse to tingene
henger sammen på en dyp
måte.
Tilleggsbelastninger
I tillegg til diagnosen, oppstod det mange
komplikasjoner underveis. Spesielt på
turene til Rikshospitalet.
– Legene skulle legge inn en peg-knapp
i magen som han enkelt kunne få mat
gjennom. I stedet ble det lagt inn et
urinkateter som løsnet da vi kom hjem.
Legene på sykehuset i Arendal kalte
jobben et makkverk og la inn en peg på
fem minutter. På grunn av manglende
tilsyn på Rikshospitalet, løsnet også en
venefl on slik at væske ble pumpet direkte
inn i armen til Phillip. Den hovnet opp
og venefl onen etterlot seg et krater på
størrelse med en femkroning. Vi fryktet
senskader og begrenset bevegelse i
armen. Han holdt også på å dø av sitt
eget slim og måtte gjenopplives fem
ganger på en dag. Jeg lurte på om det
var slik vi skulle miste ham, på grunn av
legetabber, sier Jan Gordon.
Mens dette pågikk, reiste Jan Gordon til
Askim for å se til huset som ennå ikke
var solgt. Da oppdaget han råte i hele den
110 kvadratmeter store kjelleren.
– Vi fl yttet til Askim fra et nybygget hus
i Grimstad hvor vi kommer fra. Svigerfar
er byggmester, så vi bygget huset på
dugnad. Det var mye arbeid sammen
med studier og barn, og i Askim kjøpte
vi et hus vi pusset opp. Nå måtte hele
kjelleren renoveres. I tillegg hadde vi en
bil det var noe galt med hver måned. Alt
gikk galt, sier Jan Gordon.
nr. 3 mars 2008 6 7
Gud ble borte
For det unge paret ble det mange
spørsmål. Hvor er Gud? Hvorfor griper
han ikke inn?
– Det var så mange som ba for oss.
Likevel raknet alt – system, nettverk,
materielle goder, teologisk ståsted. Det
var tungt å lese i Bibelen og vanskelig å
be. Guds nærvær var helt borte. Vi hadde
mange runder med Gud, det ble en brist i
troen, sier Jan Gordon.
– Ser du noen mening i lidelsen?
– Jeg tror selve lidelsen er meningsløs,
men jeg tror likevel Gud jobber gjennom
den. I Bibelen står det om skatter som
er gjemt på mørke steder. Bibelen
snakker også om en dobbeltbekk som går
gjennom livene våre; lidelsen og gleden.
Jeg har sett at disse to tingene henger
sammen på en dyp måte. Uten lidelse er
det heller ingen glede.
– Jeg har også fått en dypere forståelse
av at vi har en frelser som har gått
gjennom lidelse, en frelser som sa på
korset: «Min Gud, hvorfor har du forlatt
meg?» Vi har en medvandrer i Jesus og
han er bevandret med lidelse, sier Jan
Gordon.
Han mener det er mye «kvasi-psykologi»
ute og går i menighetene, hvor vi
forteller hverandre at Gud har en mening
med alt.
– Jeg tar avstand fra slike uttalelser. Vi
må se mer helhetlig på livet. Livet er
skjørt, utsatt, dyrebart. Det er mye død
og ødeleggelse. Men alt skjer ikke ved
Guds vilje, mener Jan Gordon.
– Hva har lidelsen gjort med gudsbildet
ditt?
– I dag tror jeg på en mer ekte Gud. Gud
er stor nok til å romme hele meg, også
mine feil og mangler. Han har langt mer
tålmodighet og kjærlighet enn vi tror, og
han tåler problemer.
Det gjør meg mer avslappet. Det er en
grunn til at frelsen er en så dyp gave,
nemlig at Jesus døde for oss før vi ble
frelst. Fordi han elsker oss, kan vi ta i
mot, sier Jan Gordon.
Maktesløs
Familien reiste ikke tilbake til Askim. De
bosatte seg i Grimstad igjen, og Phillip
bor i dag hjemme.
– Han har vokst, fått mer styrke og er på
mange måter som ettåringer fl est. Men