HaldenMagasinet nr. 6 - Byline

More documents

Recommendations

Info

10 I Halden trøster vi oss gjerne med at det er verre i Sarpsborg. Et av Haldens eldste hus ble revet i sommer. Presthauggården på Banken var oppført før 1760 og overlevde både bybranner og gatereguleringer gjennom flere hundre år. På 1800-tallet var huset eid av kommunen og fungerte som fattighus og sykehus. Presthauggåden var allerede for hundre år siden så alderdommelig at byhistoriker Forstrøm tok med bilde av det i boka «Fredrikshald i 250 aar», der denne kopien er hentet fra. E ldre haldensere kan fortsatt huske striden om sjøbodene på 1970-tallet, da byens ledende menn mente at de gamle husene ved Indre havn sto i veien for utviklingen. Den som reddet sjøbodene, var den unge miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Sjøbodene vernet Saken gjorde inntrykk på ministeren. Da Dagbladet i 2002 intervjuet Brundtland og spurte om når hun for første gang opplevde at hun hadde reell makt, svarte hun med å vise til sjøbodene: «– Jeg husker veldig godt en vernesak fra de tidlige åra som miljøvernminister. Da var det en voldsom konflikt om de gamle sjøbodene i Halden, med folkemøter og greier. Noen ville verne, andre ville rive og bygge nytt. Jeg var under sterkt press fra mine egne partifeller i byen. Det var vanskelig, men jeg gikk inn for vern. Og når jeg kommer til Halden nå, er de fleste veldig glade for at sjøbodene fremdeles står.» Gjennom mer enn 300 år har det blitt utarbeidet reguleringsplaner i Halden. Her et kart fra 1886 i Halden historiske Samlinger. Sjøbodene ble fredet i desember 1978. Prosessen hadde vært smertefull, men den førte til at haldenserne ble seg bevisst verdien av byens bygningsarv. I løpet av årene som fulgte satte man i gang arbeidet med en sentrumsplan. Denne ble vedtatt av kommunestyret i 1983. Her analyserte man hvordan byen hadde utviklet seg og trakk opp linjer for hva som var verd å ta vare på. Det kom også flere lokale reguleringsplaner, blant annet for Sørhalden og for Banken. Men så stoppet det opp. Husene som forsvinner En drøy generasjon senere er det interessant å lese tinglysningsdokumentet for sjøbodene, signert av miljøvernminister Brundtland. Her står det: «Med sine 8 gamle sjøboder er Halden den by på Sør- og Østlandet som har flest bevarte hus av denne kategori.» Det var i 1978. I dag er det tre gamle sjøboder igjen. To er fredet ved Indre havn, den tredje er Spinneriboden ved Tistasenteret. Resten er brent eller revet. På 1960- og 1970-tallet havnet byen i en økonomisk bølgedal, og pengemangel gjorde at flere planer om nybygg i stål og betong ble lagt i skuffen – heldigvis. I dag er kommunekassa bunnskrapt, men privatøkonomien er bedre enn noen sinne. Halden har fått investorer som er villige til å satse penger på ny aktivitet i sentrum. Godt er det, men det gjør det også mer påkrevet å høyne bevisstheten om hva byen bør ta vare på og hvordan byen bør se ut. I iveren etter å forbedre kan man lett kaste ut verdiene. Er det råte i en vinduskarm, skiftes alle husets vinduer ut. Gammel panel av steinhard furu går gjerne til Rokkefyllinga i samme slengen, så får man isolert og rettet opp skjevheter. Når ny vegg kommer på plass, pynter man med listverk og bygningsdetaljer etter hvordan man synes det burde ha vært. Tilsynelatende står huset vakkert med smårutete thermoglassvinduer og ka-
Haldenmagasinet • august 2012 11 Forunderlig få haldensere mottar i dag tilskudd for å sette i stand gamle hus. prifol i solveggen. Men av det gamle huset er det ikke mer igjen enn tømmerkjernen. Sarpsborg og andre byer I Halden trøster vi oss gjerne med at det er verre i Sarpsborg. I fjor gjennomførte Sarpsborg kommune en omdømmeundersøkelse. Der fortalte sarpingene at de likte Halden bedre enn sin egen by. Hvorfor forstår man når man går gjennom St. Mariegate, med et virvar av hus i uskjønn forening. Ser vi videre enn til vår nærmeste naboby, har vi kanskje ikke like stor grunn til være selvgode på vår gamle bys vegne. Mange steder er langt mer bevisst enn Halden på å ta vare på historien. For å ta noen eksempler fra kommuner på Haldens størrelse: Oppegård, en vekstkommune utenfor Oslo, har ansatt en bygningsvernkonsulent. Haugesund, som har få hus fra før år 1900, har ansatt en byantikvar eller en «antikvarisk sakkyndig» med ansvar for reguleringsplaner og rådgivning. De har i sin tur vært inspirert av Karmøy, Detalj av nytt vindu i Bruniusgården. Bruniusgården i Borgergata, byens gamle rådhus, får i disse dager en velfortjent opprusting. Dette er et av Haldens – og Norges – mest elegante og best bevarte empirehus. Ulykkeligvis blir de gamle vinduene nå skiftet ut med moderne utgaver med dryppneser av metall. Taket er hevet, og gesimsen har fått et ekstra magebelte. Dermed er huset blitt litt mindre elegant og litt mindre velbevart. som i flere tiår har hatt en byantikvar med ansvar for Skudeneshavn. Går man i gatene i Skudeneshavn, får man assosiasjoner til Sørhalden. Her er det små trehus og trange gater – men titter man på detaljene, synes det at de er flinke til å restaurere gamle vinduer og ta vare på kledning, ikke bare skifte ut. Og også der er innbyggerne stolte av sin by, og de gamle, skjeve husene i smale gatepranger er blitt høystatus boområder. Oppdatering og en byantikvar Kommunale planer er ferskvare. Dels fordi verden endrer seg – utdatert planverk kan snarere bli en hemsko enn et hjelpemiddel. Dels fordi prosessen med å skape planene kan være like verdifull som planene i seg selv. Arbeidet øker bevisstheten blant ansatte i kommunen, blant politikere og blant beboere om hva man ønsker å skape nytt og hva man ønsker å bevare. Det er gått en generasjon siden sjøbodstriden endret haldensernes syn på egen by. Nesten alle som var med i bevaringsarbeidet på 70- og 80-tallet, er i dag ute av aktiv tjeneste. Halden har ord på seg for å være bevisst sin historie. Samtidig er det tilsynelatende ingen som bryr seg om hva som bør tas vare på. Fylkeskonservatoren har ikke myndighet eller ressurser til å følge opp annet en det som er fredet, og kommunen mangler kompetanse. Halden har flere tusen hus eldre enn hundre år. Mer enn i kommuner flest er vi i behov av en synlig og aktiv byarkitekt eller byantikvar som kan arbeide med planverk og rådgivning. Ikke fordi alt som er gammelt skal bevares, men fordi vi trenger kunnskap om hva som bør bevares – og hvordan. Får vi planverket, øker også mulighetene for den enkelte huseier til å søke penger. Forunderlig få haldensere mottar i dag tilskudd for å sette i stand gamle hus. Og selv Sarpsborg har skaffet seg en kulturminneplan.
Page 1 and 2: Stor arrangements overSikt Augus
Page 3 and 4: Haldenmagasinet • august 2012 3 M
Page 5 and 6: Haldenmagasinet • august 2012 5 H
Page 7 and 8: Haldenmagasinet • august 2012 7 D
Page 9: Haldenmagasinet • august 2012 9 J
Page 13 and 14: Haldenmagasinet • august 2012 13

HaldenMagasinet nr. 6 - Byline

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?