HaldenMagasinet nr. 6 - Byline

More documents

Recommendations

Info

2 Bidragsytere i dette nummer: Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Redaksjon: <strong>Byline</strong> AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Tips@haldenmagasinet.no Utgitt av Fosby, 1798 Aremark Telefon 99 22 17 98 post@byline.as www.byline.as ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Telefon 46 82 47 77 Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen trykk: Edda Trykk, Stokke opplag: 15.000 eksemplarer Forsidefoto: Veronica Mittet og Lars Størløs forbereder «Sjamanens hest». Foto: Siri M. Dalnoki 14.413 Halden-postkasser Haldenmagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander og samtlige virksomheter i Halden. Totalt blir magasinet levert i 14.339 postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også finnes der folk møtes: på kafeer og restauranter. For annonser: ring 99 22 17 98 redaktøren: Mye bra – mye kan bli bedre Nok en sommer er på hell. Det betyr at Sommerbyen Halden går inn i en roligere periode. Da blir det tid til både ettertanke og planlegging av neste sommersatsing. Hva er bra og hva kan gjøres bedre? Er det noe nytt vi kan satse på for å trekke enda flere besøkende til byen? Og ikke minst – hva kan gjøres for at haldenserne selv kan få enda bedre opplevelser i egen by? Årets sommersesong i Halden har selvsagt vært preget av det elendige været. Det kan vi gjøre lite med. Det vi derimot kan gjøre noe med, er kulturtilbudet, restauranttilbudet og den generelle gjestfriheten. Kulturtilbudet i sommer har vært imponerende til en såpass liten by å være. Sommershowene på Kongens Brygge og Thon Hotel har nok en gang trukket mange mennesker. Ulike mindre arrangementer her og der, ikke minst i Sponvika, har også krydret den lokale sommeren. Og Fredriksten festning har befestet sitt ry som en nasjonal kulturarena av stort format. Allsang på Grensen trekker imponerende mange mennesker til Halden år etter år. Verdensstjernene Andrea Bocelli og Roxette valgte å holde konserter i Halden, og snart kommer en minst like stor stjerne; Leonard Cohen. Bare for å nevne noe. Dette er imponerende, og Halden blir lagt merke til. Det lover godt for fremtiden. Men så er spørsmålet: Utnytter vi våre ressurser og fortrinn godt nok? Gjør vi det som skal til for at effekten blir så god som vi ønsker? Allsang-effekten er helt sikkert god. Allsangen samler byens innbyggere til dugnad og felles innsats. Det har en stor verdi. Hvorvidt restaurantene og næringslivet for øvrig utnytter effekten godt nok, er vi ikke like sikre på. Bocelli-konserten var formidabel. Roxette-konserten var kunstnerisk sett god, men organiseringen av publikummerne viste seg å være kritikkverdig. Litt for mange tilbakemeldinger har vært negative fordi litt for mange irriterte seg grønne over å måtte stå i timevis i kø for å få seg noe å drikke. Slikt burde være unødvendig. Et annet spørsmål er om Halden fremstår i den prakt vi ønsker. Mange haldensere har i sommer vært i utlandet. Da Utnytter vi våre ressurser og fortrinn godt nok? kunne de ikke unngå å se hva som gjøres andre steder. I land som har det vesentlig vanskeligere enn oss økonomisk blir det pyntet og restaurert. Ta byer som Krakow i Polen, Praha i Tsjekkia og en lang, lang rekke andre og mindre kjente byer. Der er det flotte torg med massevis av attraktive restauranter og butikker. Det syder av liv og folk nyter livet og ferien. Selv foretok vi en liten sommertest av Halden sentrum en dag da værgudene samarbeidet. Det var dessverre ikke særlig oppløftende. På vår vandring fra nord til syd, fra Busterudparken til indre havn, med avstikkere, kunne vi registrere at det var påfallende lite liv i sentrum en vanlig hverdag midt i ferien. Til gjengjeld så vi desto mer avfall, sigarettsneiper, plastposer og annet søppel som fløt over alt. Det er lett å skylde på kommunen, men det blir ikke riktig. Noen kaster søppel ukritisk der de står og går. Dette har med holdninger, folkeskikk og ansvar å gjøre. For en tid tilbake kjørte vi opp Ertebakken, midt i området der to av Haldens mest populære badeplasser ligger. I den AA-registrerte bilen foran satt en familie på fem. Plutselig ble vinduer på begge sider åpnet og ut kom tre poser med søppel fra Mc- Donalds – rett i vår frontrute. Poser, sugerør, hamburgerpapir, salatrester, pommes frites, drikkekrus og isoporesker ble slynget ut over området. Med slike holdninger har vi en lang vei å gå. Kanskje vi alle skal starte med oss selv. Vi må komme bort fra den vanlige oppfatningen om at det er noen andre som skal gjøre jobben. Når høstmørket senker seg, bør haldenserne i større grad tenke som John F. Kennedy en gang gjorde; hva kan jeg gjøre for Halden, og ikke hva kan Halden gjøre for meg. Med Fredriksten, Sponvika, Rødsberget, Busterudparken, sentrum Syd og sentrum Nord, havna, fjorden, skogene, ja, alt vi er stolte av, bør potensialet være voldsomt. Men vi utnytter herligheten altfor dårlig. Med noen hederlige unntak. Halden har mange driftige og kreative mennesker. Vi trenger flere, og de vi har, trenger hjelp og støtte. Da kan de ikke bruke tid og krefter på å plukke søppel og stange mot byråkratiske hindringer.
Haldenmagasinet • august 2012 3 Musikkpaviljongen i Tistedal slik den fremstår i dag. Foto: Øyvind Ottersen. Oscar Borgs paviljong Det er å ta vel hardt i å kalle musikkpaviljongen i Tistedal for Oscar Borgs paviljong. Men Haldens og Norges marsjkonge Oscar Borg dirigerte Tistedalens Musikforening, og da ble det oppdrag også i paviljongen. øyvind Ottersen, tekst Det har gjennom årene vært skrevet mye om Oscar Borg. Riktig nok er det over 160 år siden han ble født og over 80 år siden han døde 29. desember 1930. Men Haldens befolkning er i endring. Innflyttere kommer til og ungdommen vokser opp. Derfor kan det være av interesse å minne folk på hvilken betydelig mann Oscar Borg var. Stor komponist Haldens store komponist, korpsmusiker, dirigent og marsjkonge Oscar Borg ble født 11. juni 1851. Oscar Borg har betydd mye for byens musikkliv, og det er ikke mer enn rett og rimelig at mannen hedres titt og ofte med fremføringer av hans verker. Ikke minst er Det Norske Blåseensemblet påpasselig med å gi honnør til Borg. Oscar Alfred Johannesen Borg ble født i Fredrikshald 11. juni 1851. (Byen het Fredrikshald frem til 1928 da det gamle navnet Halden igjen ble tatt i bruk). Faren var musiker i Det Fredrikstenske Musikorps i Fredrikshald, eller Divisjonsmusikken, som korpset ble hetende på folkemunne. Divisjonsmusikken var forløperen til det som i dag er et sivilt orkester under navnet Det Norske Blåseensemble. Det viste seg tidlig at Oscar hadde mu- Oscar Borg er Haldens og Norges store marsjkonge. sikalske evner. Allerede som 5-åring debuterte han som stortrommeslager i farens danseorkester. Utviklingen fortsatte med stormskritt, og da han passerte 11 år, mestret han allerede fire instrumenter; stortromme, fløyte, fiolin og kornett. To år senere ble han tatt opp som elev i 1. Brigades Musikorps, som fløytist. Ble nektet utdanning Oscar ville ta musikkutdanning i Kristiania, men hans overordnede i 1. Brigades Musikorps nektet ham dette. Kronprins Oscar (senere Kong Oscar II) ordnet imidlertid opp, og Oscar Borg begynte som 18-åring på Musikalska Akademin i Stockholm. I 1872 kom han hjem til Fredrikshald. På denne tiden regjerte en annen stor personlighet i Fredrikshald, F. A. Reissiger. Forholdet mellom Borg og Reissiger var ikke det beste. Oscar Borgs første jobb i Halden ble som dirigent i Saugbrugssekstetten. I 1881 sluttet Reiisiger i 1. Brigades musikorps, og Oscar Borg tok over som dirigent. 50 år etter at han forlot Tistedalens Musikforening som dirigent, stod han igjen foran korpset, denne gangen som pensjonist. I tillegg til Tistedalens Musikforening dirigerte Borg en rekke kor og orkestre rundt om i Østfold, deriblant Fredrikshalds Sangforening. Sorg i byen Da Oscar Borg døde i romjulen 1930, var det stor sorg i Halden. Oppmøtet til begravelsen i Immanuels kirke var enorm. Borg etterlot seg en musikalsk gullgruve av verker; cirka 450 komposisjoner og arrangementer. Deriblant mange marsjer, men også sanger/romanser, kantater, klaverstykker, fiolinstykker, danser og et stort verk for kor og orkester. Det Norske Blåseensemble har de siste årene funnet frem mange av Oscar Borgs verker, og nyinnspillinger er foreviget på CD-plater.
Page 1: Stor arrangements overSikt Augus
Page 5 and 6: Haldenmagasinet • august 2012 5 H
Page 7 and 8: Haldenmagasinet • august 2012 7 D
Page 9 and 10: Haldenmagasinet • august 2012 9 J
Page 11 and 12: Haldenmagasinet • august 2012 11

HaldenMagasinet nr. 6 - Byline

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?