Elektriske anlegg i fiskefartøyer

More documents

Recommendations

Info

egulering. Ved å variere den strømmen som går gjennom feltviklingen, kan man beherske spenningen, og derved den strømstyrke som produseres i ankeret. Den enkleste måte å regulere feltstrømmen på er å benytte en variabel motstand som står i serie med feltet og som betjenes for hånd. Et forenklet koblingsskjema for generatoren er vist på fig. 6. Hvis denne motstand kobles helt ut, vil feltets plusside komme til å ligge umiddelbart til generatorens plussbørste. Man har da full magnetisering. Hvis derimot hele motstanden kobles inn, må felt- strømmen gå gjennom hele motstanden for å nå frem til plussbørsten. Strømmen får da sin laveste verdi. Hvis nå omløpstallet på en generator øker og dette altså som før forklart beviriker at den induserte spenning også øker, kan man nå øke feltmotstan'den og dermed redusere strømmen i feltviklingen. Herved bringes alhå spenningen på generatoren igjen ned. En generator med slik regulering må følgelig etterreguleres ved enhver forandring av omløpstallet og også ved enhver forandring av belastningen. Denne form for regulering kan således ikke benyttes på båter hvor generatoren er direkte tilkoblet båtens fremdriftsmaskin. Metoden kan kun benyttes når generatoren drives av egen hjelpe- motor med konstant omdreiningsball. For hjelpemaskineriet benyttes dog denne regulering i stor utstrekning ved høyere geinerator- ytelse og driftsspenning. På anlegg 12, 24 og 32 volt driftsspenning er det vanlig at genera- .toren drives med kilerem direkte fra fartøyets fremdriftsmaskin. I
disse anlegg må generatoren kunne gi en noenlunde konstant spenning over et stort hastighetisområde, det er alminnelig at slike generatorer må kunne gi full ytelse fra 1200 til 3600 omdreininger pr. min. og at spenningen holdes innen rimelige grenser over hele dette hastighetsområdet. Dette setter selvsagt store krav til regulerings- utstyret som vi senere skal beskrive. I de autom2isk regulerte anlegg arbeider generatoren i foribindelse med et akkumulatorbatteri. Batteriet står parallelt med generatoren slik at dens plusspol er tilkoblet generatorens plusspol og dets minuspol generatosens minuspol. Når generatoren er i gang, går en del av strømmen gjennom batteriet fra pluss til minus hvorved batteriet lades opp, dvs. strømmen samles opp i batteriet. Når generatoren stanser, kan (batteriet i stedet gi strøm til anlegget. Batteriet avgir da strøm den motsatte vei, det lades ut. Den enkleste måte å koble batteriet til generatoren og anlegget er å bruke en topolet bryter. Man må da sørge for lat generatoren frakobles batteriet når førstnevnte står stille, ellers vil batteriet lade seg ut gjennom generatoren og kan også komme til å drive denne som en elektrisk motor. For å slippe å passe på dette, anbringer man oftest et rele i forbindelsesledningen mellom generator og batteri. Ved større anlegg kobles releet eller bryteren da gjerne ti1 for hånden og holdes inne med en magnet som magnetiseres av ladestrømmen til batteriet. Når så generatoren stopper blir ladestrømmen borte, og releet greier ikke lenger å holde kontakten tilkoblet med den følge at den faller automatisk ut og bryter forbindelsen. Når så motoren skal startes, må automatiloryteren igjen legges inn for hånden. Som nevnt arbeider båtlysanlegg med lav driftspenning, 12, 24 og 32 volt, log alltid med automatisk regulering. Generatoren drives fra motorenls svinghjul, og (den er tilkoblet batteriet gjennom et til- bakestrømlsrele. Når motoren står stille, er det ingen forbindelse mellom generator og batteri eller det øvrige anlegg. Settes motoren i gang, vil ganeratorspenningen stige etter hvert som omløpstallet går opp. Når spenningen har n&dd en {bestemt verdi, noe høyere enn batteriets spenning, kobler releet generatoren inn. Njår motoren stanser og omløpstallet synker, kobler releet genleratoren ut. Releet har en elektromagnet eom er omgitt av en spenningsspole og en lstrøm-
Page 1: FISKERIDIREKTORATETS SMÅSKRIFTER 1
Page 5 and 6: ELEMENTÆR ELEKTROTEKNIKK. Spenning
Page 7 and 8: til formålet. Omtrent de samme for
Page 9 and 10: estemt forhold til strømkilden's s
Page 11 and 12: ELEKTRISKE LIKESTRDMlSANLEGG OMBORD
Page 13: fjærer. Ved den generatortype vi s
Page 17 and 18: for mindre !fartøyer. Det er særl
Page 19 and 20: enda større omløpsområde er ,de
Page 21 and 22: 1 l stander. Kulltrykkregulatorens
Page 23 and 24: motorenls laveste omdreiningstall o
Page 25 and 26: atteriet er oppladet eller på det
Page 27 and 28: mutrer, skruer e. l. faller ned mel
Page 29 and 30: Elektrisitetsvesen. For ledningsanl
Page 31 and 32: isolasjonen er dårlig, så må den
Page 33 and 34: l l i slutningsmotorer uten at diss
Page 35 and 36: FIG. 14. Vekselspenning og stram ve
Page 37 and 38: FIG. 15. Faseforsyvning ved rent in
Page 39 and 40: P (Watt) = virkningsgrad X 1,73 X E
Page 41 and 42: Spenning i % av merkespenning 50% S
Page 43 and 44: FIG. 21. Magnetiseringsregulering p
Page 45 and 46: I l l Parallellkjøring av synkrong
Page 47: Mnrlenads Boktrykkeri Als, GJsvik

Elektriske anlegg i fiskefartøyer

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?