Elektriske anlegg i fiskefartøyer

More documents

Recommendations

Info

selvsagt, som vi har anført tidligere under «spenningsregulering», være tilpasset nøyaktige data for feltviklingen på vedkommende generator. Den vil ved riktig tilpasning ikke trenge noen etterjuste- ring. Den eneste justering som skal foretas, er å etterstille trimme- mottstanden slick at regulerspenningen innstilles passende for vedkommende anlegg. Vanlig regulerspenning er for 12 celler blybatteri 28,5 volt og for 19 celler Nife-batberi 29,5 volt. Trimmemotstanden er montert under regulatorens fundamentplate, og justerskruen inastilles med et skrujern fra forsilden. Ved justeringen må et presi- sjonsvoltmeter være tilkolblet generatorenis pluss og minus kontakter. Da kulltrykkregulatoren ikke har noen bevegelige kontakter, vil den være radiostøy-sikker. Den effekt som kullsøylen må oppta medfører sterk oppvarming under drift, og regulatoren må derfor stå montert fritt slik at ventilasjonen blir effektiv. Transistorregulatoren. Som resultat av den rivende utvilkling på området innein halvleder- og transistorteknikken, er det også konstruert elektroniske spenningsregulatorer som benytter transistorer for regulering av felt- strømmen. I 'disse regulatorer benyttes siliciumdioder som tilbake- strømsperre istedenfor tilbakestrømsrel6. Da det bare er i liten ut- strekning disse regulatorer har vært levert for lysanlegg i fiske- fartøyer og en beskrivelse idessuten fordrer en inngående orientering om transistorer og Sialvledere, skal vi ikke her gå nøyere inn på elektroniske spenningsregulatorer. Uansetlt hvilke regulatortype som anvendes, vil det være av- gjørende for regulatorens virkemåte at generatorens omdreiningstall er riktig valgt. Når man kjenner svinghjuletrs diameter og motorens s'tørste og laveste omdreiningstall, kan man kontrollere at generatoren får riktig hastighetsområde. Man finner diameteren for generatorens skive ved å multiplisere svinghjulets diameter med motorens størslte omdreiningstall og dividere med generatorens s tørste omdreiningstall. Når generatorens remskive er bestemt, må man deretter kontrollere hvilken hastighet generatoren får ved motorens laveste omdreiningstall. Vi multipl~iserer svinghjul~ets diameter med
motorenls laveste omdreiningstall og dividere med generatorskivens diameter og får da generatorens omdrainingstall ved laveste omdreiningstall for motoren. Dette må ligge over I~aveslte grense for generatorens hastiigihetsområde. Hvis f. eks. generatorens hastighets- område er 900 bil 3600, bør man ha en generatorskive som gir en generatorhastighet ved motorens laveste omdrainingstall på cia. 1000 omdreininger pr. minutt. I det foregående er behandlet lysanlegg med 12, 24 og 32 volt spenning. Høyere spenning velger man vanligvis ikke for disse auto- matiske batteri-anlegg for ikke å få for store spenningsvarialsjoner på nettet. Dersom det dreier seg om større fartøyer med større inistalllasjoner, må man ty til høyere driftsspenninger, 110 eller 220 volt. Det brukes enten egne motoraggregater eller likestrc?msgeneratorer drevet fra båtens fremdriftsmaskin, de såkalte akseldrevne generatorer. Prinsippet for regulering av akseldrevne generatorer er stort sett overensstemmende med de beskrevne 24 volts anlegg, bortsett fra at de (arbeider uten batberi. Generatoren må kunne gi full ytelse over et stort hastighietsom- råde, og det fordres at regulatoren hollder spenningen innen snevre grenser over hele dette område. Ved større fiskefar'tøyer kan man fordel benytte en kombina- sjon av to adskilte lys-anlegg. Et 110 eller 220 volts anIegg som leverer teknisk (strøm og et 24 volts anlegg som farst og fremst leverer strerm til lys, nautiske instrumenter og til et reservebatteri. Det minste anl'egg gjør det mulig å ha det nødven~dige lys også når motoraggregatet er stanset. AKKUMULATORBATTERIET Akkumulatorbatteriet er koblet parallelt med generatoren. Dens oppgave er å akkumulere, dvs. å samle opp elektrilsk energi. Belast- ningen 'kan variere ag legger ikke alltid beslag på hva generatoren yder. Endel av strømmen går da gjennom akkumulatorbatteriet hvor den bevirker en kjemisk prosess i platiene. Herved oppsamles det energi, som igjen nytties i form av elektrisk strøm når lysmaskinen, eller rettere sagt fremdrif.tsmotoren, ikke er i gang.
Page 1: FISKERIDIREKTORATETS SMÅSKRIFTER 1
Page 5 and 6: ELEMENTÆR ELEKTROTEKNIKK. Spenning
Page 7 and 8: til formålet. Omtrent de samme for
Page 9 and 10: estemt forhold til strømkilden's s
Page 11 and 12: ELEKTRISKE LIKESTRDMlSANLEGG OMBORD
Page 13 and 14: fjærer. Ved den generatortype vi s
Page 15 and 16: disse anlegg må generatoren kunne
Page 17 and 18: for mindre !fartøyer. Det er særl
Page 19 and 20: enda større omløpsområde er ,de
Page 21: 1 l stander. Kulltrykkregulatorens
Page 25 and 26: atteriet er oppladet eller på det
Page 27 and 28: mutrer, skruer e. l. faller ned mel
Page 29 and 30: Elektrisitetsvesen. For ledningsanl
Page 31 and 32: isolasjonen er dårlig, så må den
Page 33 and 34: l l i slutningsmotorer uten at diss
Page 35 and 36: FIG. 14. Vekselspenning og stram ve
Page 37 and 38: FIG. 15. Faseforsyvning ved rent in
Page 39 and 40: P (Watt) = virkningsgrad X 1,73 X E
Page 41 and 42: Spenning i % av merkespenning 50% S
Page 43 and 44: FIG. 21. Magnetiseringsregulering p
Page 45 and 46: I l l Parallellkjøring av synkrong
Page 47: Mnrlenads Boktrykkeri Als, GJsvik

Elektriske anlegg i fiskefartøyer

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?