KVARTÆRTIDEN OG DENS AVSETNINGER I NORGE.pdf - NTNU

Ski-trinnet. Alderen på Ås-trinnet er ca. 10.400 år, mens alderen på Ski-trinnet er ca. 10.100
år, dvs. en sen fase i Yngre Dryas.
Aker-trinnet
For ca. 9.800 år siden stoppet isen like ved eller nord for Oslo. Istunger skjøt frem i dalene og
ut i datidens Oslofjord. Foran breene ble det lagt opp israndavsetninger (Aker-trinnet, fig. 7 og
8) som i dag bl.a. demmer opp for flere vann i området. Havet sto relativt sett 221 m høyere
enn i dag og vasket mot Skaugumåsen, Holmenkollen og Grefsenåsen som stakk frem som
øyer og halvøyer. Markerte rygger av breelvsmateriale i Lierdalen nordøst for Drammen tilhører
dette trinnet eller stadiet i isavsmeltningen. Avstanden mellom Skitrinnet og Akertrinnet er
35 km. Dette viser at iskanten trakk seg tilbake med over 100 m i året etter Yngre Dryas perioden.
Romerike-trinnene
Mellom Aker-trinnet og Mjøsa har isen avsatt en rekke randavsetninger som hovedsakelig
består av glasifluvium, dvs. de er israndeltaer. De mest kjente er (se fig. 7 og 8): Bergertrinnet
med MG på ca. 215 m.o.h., Jessheim-trinnet med MG på ca. 210 m.o.h., Hauersetertrinnet
med MG på ca. 205 m.o.h., Dal-trinnet med MG på ca. 200 m.o.h. og Minnesundtrinnet
med MG på ca. 192 m.o.h., dvs. ca. 80 m over Mjøsas overflate. De forholdsvis store
isranddeltaene det her dreier seg om har mer eller mindre mektige sanduravsetninger opp til
den supraakvatiske delen. Deltaene er meget viktige grusressurser og dessuten store grunnvannsakviferer
etter som de til dels er avsatt på toppen av tette, mektige leirlag. Hauersetertrinnet
er Norges største israndavsetning og utgjør også det største grunnvannsmagasinet i
landet. Alderen på trinnet er c. 9.500 år, mens alderen på Minnesundtrinnet er datert til 9.400
år.
Marine avsetninger
Etter hvert som isen trakk seg tilbake fulgte havet etter og det ble avsatt mariner leirer opp til
like under MG, fig. 9. Det vi si at vi finner marine leirer nord til Randsfjordens og Mjøsas
sørende. Om havet trengte inn i Mjøsa, er usikkert, noe endelig bevis er ennå ikke lagt frem. I
dalsøkkene ble leirmektigheten flere tiltals meter og ute i fjordbassengene enda tykkere.
Da landet ble hevet over havnivå, ble leiren utsatt for erosjon fra smeltevann, nedbør og
grunnvann. Elvene skar seg ned i de fine massene og dannet et forgrenet mønster, såkalte ra-
11