KVARTÆRTIDEN OG DENS AVSETNINGER I NORGE.pdf - NTNU

Ekle-Tiller-trinnet
Tiller nåværende kirke (den gamle ble tatt av et leirras) ligger på en rest av et isranddelta.
Man regner med at tilsvarende rest på østsiden av elven er den sørligste delen av avsetningen
ved Ekle. Ved Tiller kirke har det vært et stort massetak, hvor det for øvrig ble funnet en del
av en hval som er 14 C-datert. Dateringsresultatet tyder på at de to trinnene er fra Yngre Dryas
(tilsvarer raene), som også i andre deler av landet har vist seg å ha vært oppdelt i to eller kanskje
flere faser. Både Ekle-Tiller-avstningene og Heimdalsryggen er til forskjell fra raene i
Sør-Norge helt dominert av breelvavsetninger.
Andre trinn
I Gauldalen finnes flere markerte israndavsetninger dominert av glasifluvialt materiale.
Meeggen- eller Melhus-ryggen som for øvrig sperrer en del av dalen, er en av dem. Den er
dekket av et inntil 20 m silt-leirlag og er derfor blå på kvartærgeologisk kart.
En annen meget markert avsetning er det store isranddelta med rester på begge sider av dalen
ved Kregnes eller Høgmælen i vest og Søberg i øst. Både Melhus- og Kregnes-Søberg-trinnet
er sannsynligvis avsatt i Yngre Dryas. Det samme er antagelig avsetningene i Kaldvelladalen,
som tidligere var Nidelvens avløpsdal. Her trengte istunger inn både fra Gauldalsisen og Selbuisen
og skapte kompliserte avsetninger med bl.a. mange store dødisgroper, grunnvannssjøer
osv. Dødisgropene har tidligere fungert som deponeringsplass for kommunalt søppel, men er i
dag ikke brukt til dette formålet. Imidlertid er det anlagt en bilbane i en av gropene hvor det
foregår livlig motorsport. Randdelta ved Storås (Svorkmo) i Orkdalen er også fra Yngre
Dryas.
Forholdsvis store glasifluviale randavsetninger finnes også ved Horg - Hovin og Støren. Disse
er antatt å være av sen Yngre Dryas alder. Det samme gjelder randmorenene og randdeltaterrassene
ved Brøttem i vestenden av Selbusjøen og randdeltaavsetningene ved sørenden av
Jonsvatnet.
I Stjørdalen ligger en interessant breelvavsetning ved munningen av kløftdalen som fører opp
til Hegra Festning. Videre er det store glasifluviale avsetninger i Meråker, der MG når opp
mot 200 m.o.h. Tilsvarende nivå er det ved Snøan i Sokndalen sør for Støren. Legg merke til
hvor langt inn i dalførene havet nådde i tiden like etter at isen forsvant (jfr. fig. 9).
15