KVARTÆRTIDEN OG DENS AVSETNINGER I NORGE.pdf - NTNU

svingninger som har resultert i variasjoner av breens størrelse. Fra siste del av 1300-tallet og
frem til 1850 var klimaet ekstra kjølig med gjennomsnittlige sommertemperaturer på 1 - 1,5
grader lavere enn i dag. Perioden falt sammen med en lang periode med lav solflekkaktivitet,
noe som indikerer at endring i solas utstråling påvirker jordas klima. Breene vokste kraftig og
nådde på flere steder ned til gårder som måtte forlates. Perioden kalles for ”Den lille istid”.
Senere ble det igjen mer moderate klima- og brevariasjoner. De siste decennier har breene hatt
en tendens til å minske, men for tiden synes de igjen å vokse.
KVARTÆR EROSJON OG
TRANSPORT
Isdekket ved de forskjellige kvartære
nedisningene har til dels vært meget
tykt. Tyngden av de store ismassene
førte til at landet ble presset ned. Nedpresningen
var størst i Bottenviken (800
- 900 m) hvor isen også var tykkest,
kanskje opptil 2000 - 3000 m mektig. I
perifere deler hvor ismektigheten var
mindre ble nedpresningen forholdsvis
liten. Mye vann ble magasinert i isen
slik at under den maksimale nedisningen
lå havnivået inntil 120 m lavere enn i
dag. Fra iskulminasjonene strømmet is
ut i forskjellige retninger. Disse kulminasjonene
forflyttet seg alt etter utviklingen i Fig. 2 A. Viser ismaksimum under Weichsel og
Yngre Dryas (YD) (stiplet linje). B. Glasisa-
nedisningen. I den siste fasen som det finjonskurve for Norge under den siste istid (c.
10.000- 40.000 år F.N.) (Forenklet etter L. Olsen,
nes bevarte skuringsmerker fra, gikk
1997).
iskulminasjonene (isskille) fra Jotunheimen
i vest over Rondane og Femunden til Bottenviken (fig. 3) hvor breen var tykkest. Brestrømmene
fulgte breoverflatens helning ut fra isskillet. Der breens bevegelse falt sammen med
dalretningene i landskapet, ble brestrømmene konsentrert til dalene. Der ble hastigheten,
istykkelsen og erosjonen størst. Mellom dalene var både istykkelsen og bevegelsen i breen
mindre og isens erosjon ble mye mindre. For hver ny istid ble dalene utdypet i forhold til
fjellviddene mellom dalene. Det "gamle" fluvialpregete landskapet ble sterkt glasialskulptu-
5