KVARTÆRTIDEN OG DENS AVSETNINGER I NORGE.pdf - NTNU

strakte seg fra Rugldalen i nord til Atna i sør, en avstand på ca. 140 km og var den største
bredemte sjøen i Norge.
Store mengder materiale ble ført ut i sjøene og avsatt der breelvene traff vannet. Det grove
materialet ble avsatt først i terrasser og innsjødeltaer, mens det finere materialet ble ført lengre
ut og avsatt som finkornige siltige sedimenter. Enkelte steder er hele dalbunnen fylt opp av
silt og avsetningen er opptil 50-60 m mektige. Overflatevann graver lett i denne typen løsmasser
og vi får også her et ravinert terreng som i de marine avsetningene. Bresjøsedimentene
(kalles også for kvabb) danner noen av de viktigste jorbruksarealene i nordlige deler av Gudbrandsdalen,
Glåmasdalen og Lesjadalen.
Trondheimsdistriktet
I de senere år har det kommet ut en god del løsmassegeologiske (kvartærgeologiske) kart fra
Trøndelag. Et
fylkeskart i skala
1:250.000 med
beskrivelse for
Sør-Trøndelag er
utgitt av NGU i
1990. Fig. 10
viser en del viktige
hovedtrekk fra
isavsmeltningen i
Midt-Norge. Den
relative landhevningen
har også i
Fig. 10. Hovedtrekk fra isavsmeltningen i Midt-Norge. (1) Brefronten under
Trondheimsdist- hovedframstøtet i Yngre Dryas. (2) Endemorener eldre enn Yngre Dryas.
(3) Brefronten i siste del av Yngre Dryas og Pre-Boreal. (4) Antatt beligriktet
vært stor. genhet av brefronten. (5) Lokalmorener fra Yngre Dryas. (6) Isbevegelsesretninger
i Yngre Dryas. (7) Isbevegelsesretninger i Pre-Boreal. (8)
MG ligger på 170 Lokaliteter med C14-dateringer, 1 - 5 og 11 - 16 utenfor Yngre Dryasmorenene,
10 i morenen og 6 - 9 innenfor. (J. Sollid og L. Sørbel 1979).
- 200 m.o.h. (fig.
11) og store arealer har vært dekket av havet (se fig. 9). Det har også vært stor produksjon og
avsetning av marin leire/silt.
13