Nr. 5 - 2002 (pdf-format) - Home

More documents

Recommendations

Info

nina haaland: bokanmeldselser Tittel: Kontaktkontraktet. En bok om människans samspel med hunden Forfatter: Eva Bodfäldt Forlag: Mio Production Utgiv. år: 2001 Eva Bodfäldt er trolig en av nordens dyktigste hundetrenre. Hun har jobbet med de fleste former for hundeaktiviteter, blitt headhuntet til flere land for å instruere førere av tjenestehunder og lydighetsekvipasjer. Via denne lettleste og enkle boken introduserer Eva oss for hundetreningen på en lekende og humoristisk måte. Hun beskriver hundeproblemer og løsningsforslag ved hjelp av selvopplevde situasjoner med hunder hun har hatt selv og med hunder og eiere hun har hatt inne til konsultasjoner og trening. Dette er en ærlig bok, også problemene hun ikke har klart å løse beskrives – hva kan ha godt galt, og hva kunne vært gjort annerledes fra starten av? Innlæring av lydighetsøvelser læres inn operant, og med lek og humor. Hund og eier skal begge ha det moro under treningen. Selv om Eva hovedsakelig jobber operant, tar hun også med de klassiske treningsmetodene. Alle metoder er greit forklart, og det er opp til leseren å selv velge. Boken er godt illustrert med fine bilder av forskjellige hunder Eva har jobbet med. Her diskrimineres ingen, «alle» er med – fra whippet til staffordshire bull terrier. Personlig synes jeg dette er en super bok. Ferske hundeeiere får lære å trene med lek og humor – og de med litt mer erfaring kan få nye og gode innfalsvinkler og aha-opplevelser. En bok jeg anbefaler ALLE å lese. visdomsord Hver stjerne har sin glans Hei alle; Følgende melding blir tatt inn i førstkommende nr. av RH: Kontingent 2003 På repmøtet 2002 vedtok NRH å forandre kontingentstørrelse og type medlemskap, i det man åpnet for støttemedlemskap og familiemedlemskap. Som støttemedlem kan enkeltpersoner, firma, lag og organisasjoner opptas. Kontingenten fra 2003 settes til kr. 400 for ordinære medlemmer og personlige støttemedlemmer. Firmaer kan tegnes som støttemedlemmer for minst 2 x ordinær kontingent. Støttemedlemmer blir som ordinære medlemmer, automatisk medlem av den distriktsorganisasjon de geografisk sokner til. Der det ikke er distriktsorganisasjon, knyttes støttemedlemskapet til organisasjonen sentralt – «direkte medlemskap». Støttemedlemmer har ikke organisatoriske rettigheter på noe nivå i Norske Redningshunder, men kan på anmodning få tilsendt «Redningshunden». Som familiemedlem kan opptas person fra hovedmedlems familie med samme bostedsadresse. Kontingent skal settes til 50% av hovedmedlem. Familiemedlem har alle rettigheter. Det skal bare sendes en postsending til husstanden. Medlemskortene vil bli sendt ut i første uken av januar. Fristen for betaling er 1. februar, og det henstilles til alle om å betale rettidig. Da vil du også være med på å støtte ditt eget dio, i det deler av kontingent som er betalt til fristen blir returnert til dio. Forandring av medlemskap? De medlemmer som ønsker å forandre sitt medlemskap fra ordinært til familie eller støttemedlemskap bes underrette sekretariatet om dette så fort som mulig, slik at korrekt medlemskort kan oversendes. Med bakgrunn i ovenstående ber jeg herved alle distrikter om å videreformidle denne meldingen til medlemmene allerede nå. Med vennlig hilsen NORSKE REDNINGSHUNDER Knut Bever Freng e.f. Norske Redningshunder 30 NRH-Nytt nr. 4 - 2002 Norske Norske Redningshunder 31 31 NRH-Nytt NRH-Nytt nr. nr. 4 1 - - 2002 2002 Kontaktpersoner – for treninger! Asker og Bærumslaget Erik Gunnerud Mobil: 992 13 102 Bærumslaget Anders Sten Nessem Mobil: 906 96 818 Lillo- og Maridalslaget Tove Dreierstad Mobil: 922 02 614 Ruinsøkstrening Liv Stensby Mobil: 909 14 934 Skiftarbeider/ uførelaget May Helene Toth Mobil: 934 51 380 Lydighetstrening Aina Rønningen Mobil: 975 12 491
Tekst og foto: Merete Næsse, Ulvehiet. Om sjefer Vetle og jeg er enige. Om at jeg nesten er sjefen. Og at han nesten er sjefen. Dette vises på flere måter og jeg har lært mye av han. Jeg savner han når han ikke er her. Når jeg en sjelden gang har noe som han liker særlig godt, for eksempel vaffel, kylling eller en god brødskive er han der med øynene sine. Han er utstyrt med en sjuende sans og oppfatter de mest utydelige tegn og signaler om at noe muligens kan påvirke han. Han må alltid få spise først – og jeg, jeg er fortapt. Jeg vet at han vet at han må få en bit. Jeg klarer ikke å ikke la han få. Derimot bruker jeg anledningen til å markere min rolle som nesten Sjef; han må hoppe opp på kjøkkenbenken for å hente godsakene selv og han må spørre om lov. Dette gjør han med elegant forsiktighet. Videre strategi funker også bra; han forsyner seg pent og opptrer svært høflig mot meg. Vi holder hverandre fornøyde fordi det lønner seg for begge parter. Hadde han stormet fram hadde jeg oversett selv han. Ofte - når verden tar feil og jeg har rett - tar jeg med hundene til skogen. Ellers òg. Når Vetle skal være med går han alltid rett Norske Redningshunder 32 NRH-Nytt nr. 5 - 2002 ut uten å spørre om lov. Og jeg roper han alltid inn igjen. Han vet at han skal vente på tillatelse, han vet også at jeg kaller han tilbake, men han bare glemmer seg. Fordi han er nesten Sjef – og jeg er nesten Sjef. Jeg må flire – han er så lur, men likevel lett å gjennomskue. Så er vi ute av døra alle sammen; Brakar, Morten og Easy slippes ut etter min avgjørelse, det går meget bra for de er ikke nesten Sjefer. Det samme gjentar seg ut av porten – Vetle blåser i å vente. Jeg trekker på smilebåndet og kaller han tilbake. Siden han nesten er Sjef viser jeg han respekt og sier «vær så god» så han er fri. Det neste jeg hører er voldsom knurring og herjing nede i skogen der han angriper et buskete tre med slik glød og iver at enhver kamphund ville skjelve i leppa av skrekk. Joda, tanken har falt meg inn at det er meg han dreper… De andre hundene går pent hos meg. Brakar lar seg imponere av Vetles buskangrep, mens Morten avholder seg fra sånt. Easy Flat vil kun hoppe rett foran mine ben i tilfelle det får meg til å gi henne en godbit. Vel, så er vi her igjen – blant grønne trær, stille og ensomt. Østmarka er likevel levende og spennende for både to- og firbeinte. Vi trekker oss ned i den vanskeligste dalen der ingen andre går – kun elg og rådyr. Dessverre ingen ulver – kun mine domestiserte barnslige utgaver av slekta. «Brakar, fri!». Èn etter èn får hundene løpe. Vetles strategi er alltid å gjøre det han har lyst til. Han ser aldri etter hva de andre gjør. Bortsett fra hvis det er en flekk han overså i farta og blir gjort oppmerksom på av Gutta; da er han bort om for å markere høyest. Greit for meg – jeg føler ikke behov for noe markering og vandrer rolig videre litt utenfor stien. Og det er her jeg egentlig er ute å kjøre – for maken til kroppsbeherskelse Vetle og Tervisgutta viser der de farer gjennom terrenget som var det en rett slette kan jeg ikke konkurrere med. Da er jeg kun en nesten Sjef igjen, men ved neste angrep på en busk trår jeg til; «Ssssss…» og Vetle respekterer dette mitt stoppe-tiltak - og markering med rask tilbaketrekking fra busken. No problem. Det viktigste er ikke å hete Sjef, men å opptre som en. Det dreier seg om å ta og gi. Jeg kan trå til for å fjerne mulighetene for stress og frustrasjon ved å kontrollere atferd ved hjelp av lydighet. Det er godt vi er enige her. Vetle har ikke noe problem med å høre på meg. Han stopper ofte og ser hvor jeg går. Imponerende syns jeg, og greit gjort. Norske Redningshunder 33 NRH-Nytt nr. 5 - 2002 Men det er faktisk ikke greit gjort; han vil være sammen med meg og flokken. Han velger det selv fordi hans strategi er å gjøre det han har lyst til, innenfor behovet for også være lydig. Genialt og typisk hund? Oppslukt av min egen tankeflukt holder jeg likevel alltid øye med hundene. Jeg observerer Vetles tempo, koordinering av bevegelser, selvbeherskelse og lederskapsstrategi med stor interesse. Han får en høne å plukke med Brakar og markerer seg i flokken ved hjelp av reiste ører, høy hale, tungespiss ut, blikket fast og direkte og smygende bevegelser for å holde guttungen lenger unna. Det funker trass i knurrende motvilje fra Brakar. Imponerende hvor mye en Sjef tåler fra ungdom som prøver seg. Han styrer med sikker og utålmodig pote, uten lyd, uten aggresjon – det er den andre som blir litt høylydt. Da går det 2 sekunder i et raskt utfall før roen igjen senker seg. Fantastisk. Så mye vi støyende mennesker har å lære av å studere denne atferden. Hundene er på en slik måte at alle føler seg vel, for hver og en har sin plass, selv stakkarslige omegadyret Easy! Hver og en er til nytte selv om de kan gjøre små feil. De ser ikke ut til å ha behov for å skade hverandre slik vi mennesker gjør, prøving og feiling er en vesentlig del av det å eksistere, av å lære. Den toleranse og overlegne suverenitet Vetle som Sjef - eller nesten Sjef - viser de andre gjør meg ydmyk og ganske imponert. Og takknemlig. Fordi hundene har lært meg dette. At det handler mer om samarbeide enn om hvem som er Sjef – ja, ikke sant?
Page 1 and 2: 5 2002 NRHNYTT NORSKE REDNINGSHUNDE
Page 3 and 4: BA informerer: Arne-Kristian Ovlien
Page 5 and 6: NYE GODKJENNINGER... : Intervjuet a
Page 7 and 8: Hovedkurs Sør-Norge Tove Dreierst
Page 9 and 10: 1 hjelpskurset Sonja Sæther Nors
Page 11 and 12: S T A F E T T P I N N E N Ole A. Mo
Page 13 and 14: Norwegian Search and Rescue Team, s
Page 15: På eventyrisen med hund Tekst og f
Page 19: B Returadresse: Jannicke Nøkleby,

Nr. 5 - 2002 (pdf-format) - Home

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?