Nr. 5 - 2002 (pdf-format) - Home

5 2002 

NRHNYTT 

NORSKE REDNINGSHUNDER • Oslo/Asker og Bærum distrikt 

God Jul 

og godt 

nytt år!

Stoff sendes: 

Aina Rønningen 

Rugdeberget 83 

1266 Oslo 

Mob.: 975 12 491 

Priv.: 22 75 13 03 

ainapost@yahoo.no 

Forsidefoto: 

Baltasar, godkjent kl A 

Foto: Frank Holthe 

Signerte innlegg i medlemsbladet 

er ikke nødvendigvis 

uttrykk for redaksjonens eller 

Norske Redningshunder’s syn. 

Utgiveren er uten ansvar for 

annonsene. 

Annonsepriser: 

1/2 side: 300,- 

1/1 side: 600,- 

Redaktør: 

Aina 

Rønningen 

Tove 

Dreierstad 

Ann Kirsti 

Johansen 

Jannicke 

Nøkleby 

Innhold 

3 Lederen har ordet 

4 Distriktets årsmøte 

4 BA informerer 

5 Funnet i god behold 

6 Resultatbørs 

7 Nytt fra styret 

8 Nye godkjenninger 

12 Hovedkurs, Sør-Norge 

16 1. hjelpskurset 

19 Er dere i form? 

20 Stafettpinnen, Ole A. Moen 

21 Fjellbekkregler 

22 Bærumslaget 

24 Rapport fra Rosersberg 

28 På eventyrisen med hund 

29 Invitasjon til Nordseter 

30 Bokanmeldelse 

31 Hei alle 

31 Kontaktpersoner 

32 Om sjefer 

Norske Redningshunder 2 NRH-Nytt nr. 4 - 2002 

Leder’n har ordet! 

Foto: x 

Førjulstid – og ønsket om en lang tur i strålende vintervær er 

større enn lysten til kakebaking på et kaotisk kjøkken og 

presanginnkjøp i overfylte forretninger. 

Selv er jeg så heldig at jeg har tid til begge deler, men dersom 

du må velge, så anbefaler jeg en lang skogstur under snøtunge 

graner på gnistrende vinterføre. Det er nydelig der ute 

og det gir overskudd til alt det andre som må gjøres. Bikkja må 

dessuten ha sin daglige dose med mosjon. Sikkert unødvendig 

å nevne det, men det hender nok at den blir litt nedprioritert 

i julestria. 

Sjelden har vi hatt så flotte vinterforhold allerede flere uker før 

jul. Forholdene for sommertrening er selvsagt ikke de beste 

med 20–30 centimeter snø i marka. Desto større blir interessen 

for vintertrening også blant ihuga sommerekvipasjer. Enkelte 

utfartsparkeringer i Østlandsområdet har flotte brøytekanter 

som passer utmerket for graving av snøhuler. Dette er skikkelig 

latmannstrening for vinterekvipasjer. Bilen 50 meter fra snøhulene. 

Ingen graving av hundehuler, ingen skigåing med ti 

kilo utstyr på ryggen inn til «skredområdet». Ingen stiv kuling 

og snøfokk. 

Selvsagt får vi i brøytekantene bare en liten smak av det å 

trene seg selv og hunden til å bli lavinehundekvipasje. Vi får 

ikke testet egne grenser på denne måten eller om vi selv og 

bikkja takler forholdene som man kan komme ut for i vinterfjellet. 

Men du verden så gøy det er å gjøre noe helt annet en 

periode. Å legge vekk detaljtreningen fra sommerøvelsene bare 

for en stund og base i snøen. Dette er det beste påskuddet vi 

kan finne for å få lov til å oppføre oss som barn igjen. 

Alle to- og firbeinte venner 

ønskes en hyggelig jul! 

Distriktets årsmøte 

Torsdag 13. februar 

Nærmere innkalling følger i slutten av januar. 

I følge vedtektenes § 12 A skal forslag som ønskes behandlet på distriktets 

årsmøte være styret i hende innen 15. januar. Valgkomiteen ved dens leder 

Torgeir Skovdahl har startet sitt arbeide. 

Kontakt ham dersom du har forslag til kandidater på tlf 22 16 22 15/976 56 305 


Hold 

av datoen!

BA informerer: Arne-Kristian Ovlien 

Både Øyvind og Erik har vært oppe til teoretisk 

prøve i instruktørutdanningen og bestått. 

Gratulerer begge to. 

Nå som vintersesongen står for døren er det tid 

for beredskap for vinterekvipasjene i distriktet. 

Noen har meldt seg på beredskapen i Romerike 

sammen med NLA på Ahus og noen er tilknyttet 

beredskapen i Buskerud. 

I siste nummer nevnte jeg at det hadde kommet 

et innspill fra Dio 16 – Romerike om en 

felles BA løsning for Oslo og Romerike. Vi fortsetter 

som før med egne BA’er, men skal samarbeide 

tett med Romerike ved aksjoner. Vi har 

allerede flere eksempler på at dette skjer i 

praksis. Både ved akjsonen ved Bjørdalen og 

Østensjøvannet ble det foretatt varsling i to 

distrikter ved respektive BA’er. 

Ettersøkninger: 

Ved aksjonen ved Østensjøvannet ble Tove 

Dreierstad spurt om å være operativ leder 

– hund. Noe hun løste på strak arm. 

Ha en fin start på vinteren! 

Når Hvor BA Savnet Ekvipasjer Resultat 

01.10.02 Bjørndalen Arne-Kr. Ovlien Mann Katrine Darvik, Tommy Johnsen Kom til rette før hundene var satt i søk 

(Åslandhellinga) (Ove Syslak) 

19.10.02 Sollihøgda Jens Moen Mann Katrine Darvik Funnet av Røde Kors 

01.12.02 Østensjøvannet Tove Dreierstad Dame f. 1921 May Helene Toth, Liv Stensby, Kom til rette ved Nationalteatret 

Fredd Johansen, Tommy Johnsen, stasjon 

Thomas Andersen, Erry Hansen, 

09.12.02 Rygge Karen Sofie Mann, 78 år 

Gina Lie, Per Sigurd Langseth 

Frank Holte, Liv Stensby, Kom til rette på Jeløya 10.12 kl. 10:30 

Skotheim Katrine Darvik 


Funnet i god behold 

Knut E. Johansen Geir Hansen. Publ. i Moss avis 10. Desember 2002 02:00 

FRA LUFTEN: Det var mannskapene i redningshelikopteret 

fra Rygge hovedflystasjon 

som, etter anvisning fra andre 

observatører, fikk øye på mannen. 

En mann fra Dilling i Rygge ble i formiddagstimene 

i går funnet etter en stor leteaksjon. 

Han var i god behold etter 19 timers vandring 

i kulda. 

Det var Ingrid Berger (38) på Røed Gård som 

så mannen og som varslet politiet. 

– Jeg så mannen fra kjøkkenvinduet. Han kom 

opp i gården fra parkeringsplassen. Jeg fortalte 

om observasjonen til min samboer, som 

visste at en eldre mann var etterlyst. Vi fant ut 

at det måtte være ham og varslet politi, 

forteller Ingrid Berger. 

79-åringen, som er en svært trenet turgåer, 

forlot sitt hjem ved 15-tiden søndag. Da han 

ikke var tilbake kvelden fryktet pårørende det 

hadde skjedd ham noe og slo alarm. 

Hørt beskrivelsene 

Ingrid Bergers observasjon passet til beskrivelsene 

som politiet hadde sendt ut gjennom 

blant annet Radio Moss. Meldingen gikk 

videre til letemannskapene og kort tid etter 

ble mannen observert av mannskapet i redningshelikopteret 

fra Rygge hovedflystasjon. 

Han ble plukket opp av politi og ambulanse 

øverst på jordene ved drivhusene på Røed 

Gård. 

Leteaksjonen startet ved 23-tiden søndag, 

etter at operasjonssentralen for Østfold politidistrikt 

fikk melding om en mulig savnet 

mann ved 22-tiden søndag kveld. Store mannskaper, 

med hunder, ble satt inn i letingen. 

I løpet av natten deltok letemannskaper fra 

Røde Kors' avdelinger i Moss, Mysen, Halden, 

Oslo, Akershus og Vestfold. I tillegg ble det, 

foruten politi, satt inn ressurser fra 

fredsinnsatsgruppen til Sivilforsvaret. 


11 hunder deltok 

Hele 11 hunder – de fleste fra organisasjonen 

Norske Redningshunder – deltok i søket etter 

mannen. Mer enn 40 personer og hunder 

gikk og kjørte langs veier og nære områder i 

Rygge og Våler natt til i går. 

Ved 09.30-tiden i går kom det inn to 

uavhengige observasjoner av en turgåer nær 

Reiertangen på Jeløy. Redningshelikopteret ble 

satt inn i letingen med varmesøkende kamera. 

Samtidig ble det foretatt omfattende søk med 

hunder i områdene rundt Grønli Gård, Røed 

Gård og Alby Gård. 

Leteaksjonen, som startet få timer etter at 

mannskapene hadde tatt en pause frem til 

helikopteret skulle lette ved 09-tiden, hadde 

pågått i en drøy time da det hele fikk en 

lykkelig utgang. 

Kald og sprek 

Mannen ble karakterisert som «sliten og kald, 

men likevel sprek» av mannskapene som tok 

seg av ham. Etter et kort besøk på legevakten 

på Moss sykehus, der han blant annet fikk 

møte pårørende, kunne han returnere hjem. 

Mannen var i overraskende god form. 

Gjennom natten ble det målt temperaturer 

ned til 12-13 grader. Også dagen i går startet 

med kaldt vær. 

En av dem som hadde det verst ut over natten 

og dagen i går var mannens sønn. Han sa 

dette etter at faren var funnet: 

– Dette var en slags bonus. Jeg fryktet det 

verste og håpet det beste. Nå er jeg bare 

glad. 

Var i bevegelse 

Letemannskapene henviste til mannens gode 

fysikk – og det faktum at vedkommende hele 

tiden hadde holdt seg i bevegelse – som bakgrunn 

for at forsvinningsnummeret endte bra. 

Mannen hadde rett og slett «gått seg bort» i 

nattemørket på Jeløy.

sommer 

ruin 

Resultatbørs 

Navn Hva Hvor Når Resultat 

Frank Holthe Kl A Sessvoldmoen 13.10 Bestått 

Liv Stensby 2. gangs Re Sessvoldmoen 13.10 Bestått 

Liv Stensby 1 gangs Re Rosersberg 26/10 Bestått 

Aina Rønningen 2. gangs Re Rosersberg 26/10 Bestått 

gratulerer! 


Nytt fra styret 

: styremedlem Anders Nessem 

Styremøte 23.9 - 02 

BA informerte om at det har vært flere ettersøkninger, 

hvor våre har vært tilstede på 5 

av dem. 

Overskudd p.r. 23.9 - 2002 er på ca. 18.000,-. 

Videre er det blitt bestemt at det kjøpes inn 

11 stk. Jervenduker som er beregnet til 

hundeførerne. 

Styret jobber med å fremlegge retningslinjer 

for vår nye utstyrsselger. Dette vil innebære 

bl. a vedlikehold av radioer, utlån av fjellduk, 

hundevester etc. 

Det har vært etter utspill fra Dio 16, Romerike, 

om en mulig felles BA med oss. Det har vært 

diskutert litt frem og tilbake, men oppgaven vil 

bli for stor for Arne Kristian og vi vil besvare 

forespørsel med at det p.t. ikke er aktuelt for 

vårt dio. Vi synes allikevel at for oppdragsgiverne 

hadde vært et enklere/bedre system. 

Det har kommet inn en forespørsel på om det 

kan skaffes radioer til trening, men det vil ikke 

bli prioritert i første omgang! Vi jobber allikevel 

med saken og ser på mulighetene med 

gamle radioer som kan «overhales» 

Det er blitt besluttet å lage laminerte ark som 

HF kan sette i bilvinduet på aksjoner hvor det 

fremgår at de er utkalt av Politiet/HRS og hvorfor 

de står parkert der. 


Styremøte 11.11 - 02 

BA informerte om en aksjon hvor vi hadde 

en HF i søk, samt at en aksjon ble avblåst før 

Hfere kom frem. BA har også deltatt på BA 

samling. Det vil ikke bli refundert kostnader 

ifbm aksjoner lokalt, da det må skrives lønnsog 

trekkoppgaver. 

Overskudd p.r. 11.11 - 2002 er på ca. 8.780,- 

Dioet har fått innvilget lotteritillatelse og har 

fått lov til å sette opp en automat. Vi jobber 

nå med å få til et egnet sted å plassere denne. 

Terminlister for 2003 er under utarbeidelse 

og vil bli annonsert i NRH-nytt når denne er 

ferdig. 

Det har vært diskutert fadderordninger igjen, 

men i og med at vi har åpne treninger og 

kontaktpersoner, bør det ikke være problematisk 

å komme inn i miljøet. Derfor ingen 

ordning. 

Styret har mottatt en søknad om dekking av 

utgifter ifbm NKK trinn 2 kurs. Vi innvilger 

dette. Det vil imidlertid bli laget retningslinjer 

for dekking av utgifter ifbm instruktørutdannelse. 

Styret

NYE GODKJENNINGER... 

: Intervjuet av Aina Rønningen 

Katrine Darvik 

Hva jobber du med til daglig - minnes å 

ha hørt at du har skiftet jobb siden 

sist du ble intervjuet? 

Jeg er nå tilbake hos min tidligere arbeidsgiver 

Coca-Cola. Jobben er Finance Controller på 

tapperiet i Lørenskog. 

Frank Holthe 

Navn: Katrine Darvik 

Hundens navn: Tjurrupyntens Yre Bragd 

Rase: Riesenschnauzer 

Du og Bragd godkjente lavinehund i 

vinter - hvordan føles det å ha fått en 

sommergodkjenning også? 

Det var veldig godt å nå målet. Vi har hatt 

mye motgang underveis, og slet fælt med 

B-godkjenning, både på sommer og vinter. 

Riesenschnauzeren er tregt utviklet, og rundt 

annen kjønnsmodning var det plutselig ingenting 

som fungerte lenger. Jeg skjønte vel ikke 

helt den gang hva som var årsaken til alle 

problemene, men i ettertid ser vel at jeg 

antageligvis burde lagt opp løpet litt annerledes. 

Etterhvert begynte ting å løsne, men all 

motgang har satt spor, og gjort at jeg ikke tar 

noen ting for gitt når det gjelder prøver. 

Gleden har vært desto større når Bragd etterhvert 

har begynt å gå veldig bra. 

Du har sannsynligvis ennå ikke hatt tid til 

å skaffe deg noen hobby utenom hundearbeidet. 

Hva gjør du for å ikke bli alt for 

ensporet? 

Jobben er hektisk og krever heldigvis mye, og 

det er gøy. Ellers er jeg ganske god på å nyte 

livet, tror jeg. 

Har du vært på noen aksjoner ennå? 

I såfall - fortell om den du husker best. 

Har kun vært på to aksjoner så langt. På den 

første kom hundene aldri i søk for savnede 

kom raskt til rette. Den andre var på Sollihøgda, 

i tett snødrev på natten. Det var 

mørkt, glatt og vått, men det føltes bra å 

endelig gjøre litt nytte for seg. Det er jo dette 

vi har trent mot i tre år. Den savnede ble 

heldigvis funnet i god behold av Røde Kors 

Hjelpekorps halv tre om natten. 

Godkjent, sommer Godkjent, sommer 


Nå har du nådd noen mål både sommer 

og vinter - hva er videre planer? 

Jeg synes det krever mer enn nok å skulle 

holde seg på tilfredsstillende nivå til å kunne 

stå på tjenesteliste sommer og vinter, og det 

er ubegrensede muligheter for hvordan Bragd 

og jeg kan bli bedre på de områdene. Akkurat 

nå holder jeg på å utforske GPS’en og kartmulighetene 

som ligger der. 

Navn: Frank Holthe 

Hundens navn: Baltasar 

Rase: Labrador Retriever 

Hva jobber du med til daglig? 

Jeg arbeider i et amerikansk progamvare 

selskap som heter Computer Associates. 

Der er jeg ansvarlig for salget av CAs datalagringsløsninger 

gjennom partnere. Det er er 

jobb som varierer i arbeidsmengde og stress, 

men som det ser ut til går an å kombinere 

med redningshund. Jeg forsøker å prioritere 

min egen fritid ganske høyt slik at det blir tid 

til aktiviteter utenom jobben. 

Hvilke hobbyer har du utenom hundegalskapen? 

Hmm. Har hatt en del hobbyer gjennom 

tidene, men jeg må nesten innrømme at jeg 

har tilpasset meg hund i ganske stor grad. 

Det er vel nesten bare hundeaktiviteter igjen. 

Jeg klatret f.eks. ganske mye og kjørte motorsykkel 

før jeg fikk Baltasar, men det passet 

ikke så godt med hund. Jeg har derimot gjenoppdaget 

langrenn, så nå på vinteren blir det 

en del trimming av kroppen... 

Og så passer det jo så godt med hund. Prøver 

også å få stått litt alpint (telemark/slalom). 

Generelt sett er jeg veldig glad i vinteren, da 

er det mye å morsomt å finne på. 

Ellers så hører jeg en del på musikk og drar en 

del på tur i skog og mark. Synes forresten at 

orienterieng er veldig morsomt. Det er en fin 

måte å variere turene som man likevel må på 

med hund. Samtidig øver man seg på kart og 

kompass og blir kjent på nye steder. 

Fortell om den artigste episoden med 

hunden din som du kan huske? 

Det vi vel er mest stolte av var da vi gikk et 

5km spor som krysset elver og veier. Hver 

gang sporet gikk over på vei mistet vi det og 

måtte kjøre sporoppsøk langs veien. Vi ble 

ganske flinke til det etter hvert. Så ble bukselommen 

på låret ble flerret av i noe kratt og 

kartet ble borte, så vi måtte bare finne frem. 

Jeg tror vi brukte 3 timer på sporet i sommervarmen 

inkludert en del nødvendige pauser. 

Vi var mektig imponert over oss selv da vi fant 

den savnede. 

Har du hatt hund tidligere? 

Nei. 


Hvilke videre mål har du satt deg i 

arbeidet med hund? 

Vi har jo først og fremst tenkt å bli en enda 

bedre ettersøkningsekvipasje. Selv om man er 

godkjent er det mange momenter man kan 

trene på og som absolutt er relevante. Jeg 

fokuserer for tiden på forskjellige typer figuranter: 

Redde figuranter, glade figuranter, 

matspisende figuranter osv. Senere skal vi 

trene mere på snaufjellet hvor vi ser at vi 

trenger mer erfaring. Vintergodkjenning er 

plutselig på planen igjen etter at vi litt overraskende 

tok B i vinter. En uke på Leirvassbu 

i april er jo noe alle bør få med seg. 

▼

Har du vært på noen ettersøkning ennå? 

Nei. De siste to månedene må være Norges 

rekord i «ettersøkningstørke». Det synes jeg 

selvfølgelig er litt typisksiden jeg nettopp er 

godkjent. Andre fra hovedkurset i sommer har 

gjort to funn allerede inkludert på første 

aksjon. Regner derfor med at dette er helt 

vanlig... 

Din favorittøvelse? 

Teigsøk. Der er det rom for mere variasjon og 

der møtes de forskjellige tingene vi trener på. 

Litt overrakende kanskje, men jeg begynner 

også å få opp øynene for spor som kan være 

ganske morsomt når man får dreisen på det. 

Baltasars favorittøvelse? 

Apportering av pølse. Det er en øvelse vi har 

trent lite på, ganske enkelt fordi det nok vil gå 

med store mengder wienerpølser før øvelsen 

eventuelt sitter. Baltasar synes imidlertid det 

er stas hver gang vi prøver. 

Hvor lenge har du vært medlem av NRH og 

hvordan havnet du her? 

Har vært medlem i drøye tre år. At vi havnet 

her er egentlig litt tilfeldig. Da jeg anskaffet 

Baltasar var det for å ha med hund på tur i 

skog og mark. Vi begynte faktisk ikke i NRH 

før Balt var halvannet år gammel. Allerede da 

hadde han vel en 30 døgn i sovepose. Vi 

kjente Tone som var medlem var med på et 

par treninger. Senere møtte vi en NRH gjeng 

på Finse 17. mai-helgen i 1999. Det var vel 

pushet til å begynne å trene den sommeren. 

Vi meldte oss på et brukshund ukeskurs i 

Hemsedal i regi av Retrieverklubben. Der var 

det NRH instruktører og vi fikk en fin intro og 

start på treningen. 

Navn: Liv Stensby 

Hundens navn: Kathinka 

Rase: Chesapeake Bay Retriever 

Det er over tre år siden du ble intervjuet 

sist, så vi skal ikke mase om det samme 

nok en gang, men noen endringer har 

vel skjedd? 

Ja 

Har du de siste årene fått noen andre 

hobbyer enn bøker og hundearbeidet? 

Plukke kantarell med og uten hjelp av 

Kathinka 


arbeidet med Kathinka? 

At hun skal stå på tjenestelista fram til hun er 

ti år. Ellers har vi masse å trene på, bl.a. bør 

vi jobbe mye med spor 

Det er VM for redningshunder i 2003. 

Skal du delta der? 

Nei 


Liv Stensby 

1. Regodkjent, ruin 

2. Regodkjent, sommer 

Du har regodkjent både i ruin og i 

sommerdisiplinen. Hvilke øvelser synes 

Kathinka er morsomst? 

At bare det kan være hennes tur (helst hele 

tida). 

Hvilke øvelser synes du er morsomst? 

Praktisk. 

Kathinka fikk valper ved påsketider i 

2000. Hvordan føles det å være bestemor? 

Veldig morsomt! 

Av et valpekull med Chesapeake, hvor stor 

andel er det normalt som blir redningshunder? 

3 av 7 er normalt for Kathinka sitt kull og det 

må jo sies å være bra. 


2. Regodkjent, ruin 

Navn: Aina Rønningen 

Hundens navn: Victor 

Rase: Flatcoated Retriever 

Det er over tre år siden du ble intervjuet 

sist, så det er kanskje på sin plass å stille 

noen av de samme spørsmålene som den 

gang. Du har jo nylig skiftet jobb 

- hva jobber du med nå? 

Fra 1. januar tar jeg over en fôr- og utstyrsbutikk 

for hund og katt på Haslum i Bærum. 

I tillegg starter jeg eget designstudio. Dvs at 

jeg har blitt gründer og er min egen herre! 

DEILIG!!! (og DERE skiftere fôrleverandør...) 

Har du de siste årene fått noen andre 

hobbyer enn hundearbeidet? 

Nei! Men både mor og søster fikk diagnosen 

kreft i sommer, så jeg bruker mye av tiden på 

å støtte dem og familien. Søster har to flotte 

barn som nå ser mer til tanten sin. Til nå har 

det jo vært hund for alt det er verdt. 

Det er VM for redningshunder i 2003. 

Skal du delta der? 

Trodde det... Har det meste inne fra forrige 

deltagelse, men vi får se. Man må jo kvalifisere 

seg et par ganger før sommeren. Hvis det blir 

tid, så kanskje... Er kontaktperson for VM, 

men det er kun May Helene og Tommy som 

er interessert, ser det ut til. 


arbeidet med Victor? 

Satser på LP-championatet til sommeren. 

Ellers komme skikkelig igang i skauen igjen og 

regodkjenne til sommeren. 

Hva er din favorittøvelse? 

Ruinsøk er det mest spennende vi gjør. 

Og Victor sin favorittøvelse? 

Ruinsøk. Ellers er han råå på å tigge mat i 

form av diverse tullete sirkuskunster… 


Du har regodkjent i ruin, men ikke i 

sommerdisiplinen. Vil du si noe om 

årsaken til det? 

Pga familiesituasjonen og oppstart av butikken. 

Har ikke nubbesjans til å dra på leteaksjoner 

før sommeren heller. I tillegg har motivasjonen 

vært litt laber en stund.

Hovedkurs Sør-Norge 

Tove Dreierstad May Helene Toth 

May Helenes Biko, som bestod A-prøven på Hovedkurs, Sør-Norge. 

Det måtte bli Sør-Norge i år. Har valgt Midt-Norge de siste årene fordi Chanty 

plages av allergi på den tiden Midt-Norge kurset går. Synes derfor det er greit 

at han slipper å bo så mye i bilen akkurat på den tiden. I år kolliderte Midt- 

Norge kurset med et fremtredende medlems 50-års dag i tillegg til at vår to- 

ukers ferie skulle starte med en internasjonal humanistkongress som begynte 

i Amsterdam umiddelbart etter at Midt-Norge kurset var slutt. Det bare måtte 

bli Sør-Norge. Å avstå fra hovedkurs en sommer er ganske utenkelig. 


Har selv vært kursleder på Sør-Norge kurset et 

par år på rad, og så fram til å være kursdeltager 

«uten ansvar». Vet riktignok at jeg som tidligere 

hotellansatt er en veldig pirkete hotellgjest. 

Kanskje jeg som tidligere kursleder ville bli en 

vanskelig kursdeltager? Det fikk tiden vise, 

men med Karen Sofie som kursleder og 

Anders Skarra som hennes sekretær følte jeg 

at kursets administrative del var i beste hender. 

Det ble tidlig bestemt at Sivilforsvarets leir i 

Våler i Østfold skulle være forlegning med de 

store Østfoldskogene som treningsterreng. 

Kjempeflott at det da var Karen Sofie som 

skulle være kursleder. Hun er lommekjent i 

området. Riktignok er det noen jakthunder 

som er tatt av ulv der de seneste årene, men 

våre hunder er jo ikke ute etter å ta fra ulvene 

næringsgrunnlaget... 

Etter påmeldingsfristen kom det beskjed om 

at Haslemoen leir like nord for Flisa i Hedmark 

ble nytt kurssted. Våler leir hadde startet 

ombygging for å ta i mot asylsøkere. 

Kjempeutfordring for kursledelsen, som så vidt 

jeg vet ennå ikke har mottatt noen offisiell 

beskjed fra Våler om at de måtte bytte kurssted. 

Hedmark har også flotte skogsområder 

med god plass til et hovedkurs, så terreng 

skulle ikke bli mangelvare tross flyttingen. 

Jeg hadde meldt meg på et treningslag, til 

tross for at jeg innerst inne var klar over at det 

er detaljer i runderingen vi trenger å trene på. 

Vi har et problem med bringkobbelmeldingen 

- dersom det skulle finnes noen som ikke vet 

det. Burde selvsagt vært på et B-lag med tilgang 

blant annet til et lite vann eller en bekk 

midt i runderingsløypa. Lurer i blant på om 

ikke Chanty har noen retriever-gener ….. 

Så er det nå det at deltagelse på treningslag 

gir en del spennende utfordringer når en har 

vært med en stund. Fikk vite at Tommy og 

Astri skulle være instruktører på treningslaget, 

så jeg regnet med at det ville være mulig å 

trene litt detaljer også innimellom. 


Kursleder Karen Sofie ringte noen dager før 

kursstart. Hun hadde fått beskjed om at det 

måtte avholdes prøver allerede før kursåpning 

og hun trengte derfor sporleggere og figuranter. 

Avreisetidspunktet på lørdag ble derfor 

noen timer tidligere enn jeg opprinnelig 

hadde planlagt. Fordelen ved å kjøre tidlig er 

at en er nesten alene på veiene selv midt i 

ferietiden. Muligens også en fordel at heller 

ikke UP hadde stått opp ennå... 

«Vår egen» May Helene var en av dem som 

skulle opp til prøve med sin Biko. Litt prøvenerver 

hadde hun nok, men de som kjenner 

henne vet at når hun først har meldt seg opp 

til prøve så er nivået der. Hun er ikke den som 

bruker av dommernes dyrebare tid hvis hun 

ikke er sikker på å bestå. Selvsagt bestod de. 

Kjempebra! Biko gikk et flott rundering til 

tross for at det var ekstremt varmt. 

Vi figurantene gikk glipp av kursåpningen 

fordi vi var opptatt med sporlegging. Det var 

på håret at ikke lørdagsmiddagen også gikk 

fløyten. Da alle sporleggerne var langt inne i 

skogen fikk jeg beskjed om at dersom vi ikke 

var inne i leiren innen 15 minutter ville vi ikke 

få noen middag! Kursledelsen hadde forsøkt å 

forhandle, men nei, det nyttet ikke. Da de fikk 

beskjed om at vi var til fots langt inne i de 

dype skoger ble de litt mildere stemt og fant 

ut at vi skulle få mat allikevel, hvis det var noe 

igjen når vi kom inn ... 

Akkurat dette var en liten forsmak på hvordan 

middagene ble gjennomført det meste av 

uken. Altfor lite mat slik at de som kom sist 

måtte vente på at kjøkkenpersonalet skulle 

varme opp «noe fra i går». Dette er forresten 

ikke helt sant, for det var jo ikke noe mat 

igjen dagen før heller ....

Da alle prøvene etter hvert var gjennomført 

var resten av laget nærmest ferdig med lagmøtet. 

Det spilte ikke så stor rolle da både 

instruktørene og de fleste av deltagerne var 

gamle kjenninger. Jeg fikk en oppsummering 

av hva de hadde snakket om på møtet og fikk 

vite at vi løpet av uken blant annet skulle 

trene på laaaange sporoppsøk, spor på 

forskjellig underlag, søk fra båt, legge opp 

øvelser for hverandre og søke inne på leirens 

område blant militære kjøretøy. Det tegnet til 

å bli en spennende uke med både nye utfordringer 

og trening på tradisjonelle øvelser. 

Instruktør Tommy lå syk med mageproblemer 

flere dager i løpet av kurset, så Astri måtte 

holde styr på oss alene. Håper hun ikke følte 

at det medførte mye ekstraarbeide. Et treningslag 

bør jo være nokså selvgående. 

Første dag i feltet skulle vi gå de lange sporoppsøkene. 

Vi la sporene for hverandre og det 

var jo en enkel sak. Vi kjørte ca en kilometer 

langs den veien som ekvipasjene skulle søke, 

så gikk vi ut et spor på ca 100 meter og la ut 

belønningen. Jobben fikk vi da vi som ekvipasje 

skulle søke den kilometeren før vi kom til 

sporet. Chanty og jeg har lagt oss til et system 

hvor vi går ca fem meter ut i terrenget parallelt 

med veien. Det er ganske slitsomt å gå i 

terrenget langs en skogsbilvei som er laget ved 

at steiner og busker bare er skjøvet ut til 

sidene. Ser at det er gunstig å trene inn at 

Chanty går alene noen meter ut i terrenget 

parallelt med meg som går på veien. Noen 

hundeførere valgte å gå på veien med hundene 

i veikanten i håp om at de da skulle slå på 

sporet fra veien og følge det. Det ser veldig 

lettvint ut, men det er vel en fare for at andre 

lukter og passerende biler kan distraherer hunden. 

Hovedkurset startet en lørdag og allerede 

søndag morgen fikk vi føle hvordan måltidene 

skulle gjennomføres i leiren. 

Det var lang kø til frokost som startet senere i 

helgene enn ellers i uken slik at både befalsskoleelevene 

og kursdeltagerne møtte opp så 

snart matsalen åpnet. Senere i uken behøvde 

Norske Redningshunder 14 

NRH-Nytt nr. 5 - 2002 

ikke vi kursdeltagere starte dagen like tidlig 

som befalsskoleelevene og vi unngikk derfor 

den verste matkøen, i hvert fall til frokost. 

Det fantes nesten ikke grønnsaker verken til 

frokost eller middag. En morgen jeg var tidlig 

ute til frokosten var jeg heldig og sikret jeg 

meg noe av den vasne pynten på fatene, slik 

at «fem om dagen»-behovet ble dekket i 

hvert fall den dagen, men veien var ikke lang 

til en butikk hvor jeg kjøpte både tomater og 

agurk som supplement til måltidene. 

Like ved offisersforlegningen var det en grillplass 

hvor det var plassert ut bord og stoler. 

Her kunne man ha sosialt samvær utover 

kveldene når været var bra, eller man kunne 

trekke inn i offisersmessa og tilhørende 

salonger. Det var drømmevær hele uken. I 

varmeste laget for hundetrening, men ideelt 

for sene kvelder med noe kjølende i glasset. 

For de som har dyneskrekk ble det selvsagt 

mange sene netter med enda flere kjølige 

glass. 

Apropos dyneskrekk – varmen gjorde nok at 

flere kursdeltagere enn normalt hadde dyneskrekk. 

På vårt rom valgte vi å tilbringe nettene 

med kun dynetrekk over oss. Vi svettet nok 

om dagen om vi ikke skulle våkne om morgenen 

dyvåte av svette også. 

Litt ute i uka skulle vi reise til et skogsvann og 

søke med hundene i båt. Spennende. Det var 

flere enn meg på laget som aldri hadde forsøkt 

dette før. Det var litt kronglete å finne 

fram, men omsider var vi ved et stort vann 

med bord og benker, badeplass og utedo. Det 

lå noen få hytter lå i nærheten av vannet, 

men det plaget ikke oss. Tror heller ikke vi 

plaget de som var på disse hyttene. Den 

lokale jeger- og fiskeforeningen hadde latt oss 

få disponere en av båtene som lå fortøyd ved 

vannet. Vi søkte med en og en hund i båten. 

Figurantene var plassert en ute på en odde og 

en i tørrdrakt i sivet inne i ei lita vik. Mange av 

hundene tok sats og hoppet over bord fra 

båten og svømte i land når de fikk overværet 

av figurantene. Noen syntes nok at figuranten 

i tørrdrakt var litt skummel og brukte tid før 

de våget seg fram. Chanty, blant annet, valgte 

bort denne figuranten og løp tilbake til den 

forrige. Burde nok ha gitt han litt hjelp til å 

forstå at det virkelig var et menneske inni tørrdrakten 

i stedet for å avslutte uten resultat. 

Tross alt var jo hele settingen ny for ham. Vi 

var ved vannet i to hele dager. De som var ferdige 

med båtsøket, la spor for hverandre og 

trente på andre detaljer. Til lunch grillet vi 

pølser Det var deilig med litt «sjøluft» som 

alternativ til hete Hedmarkskoger. 

De resterende dagene gikk med til trening på 

tradisjonelle øvelser og søk i leiren. En dag 

delte vi laget og arrangerte øvelser for hverandre. 

Aina fikk virkelig utløp for sitt skuespillertalent 

som fleinsopp-påvirket ungdom. Selv 

greide jeg å unngå å bli funnet ved å stadig 

flytte rundt i teigen, også etter at en hund 

hadde meldt på meg. Fikk litt dårlig samvittighet 

da jeg stakk av fra hunden, men er man 

påvirket så er man påvirket. 

I løpet av uka fikk vi litt innblikk i hvordan 

befalsskoleelevene hadde det. De ble observert 

under oppstilling i fullt feltutstyr i stekende 

varm i ferd med å gjøre seg klar til utmarsj. 

Full utpakking av sekkene for å vise at alt var 

med i sekken med tanke på alle eventualiteter. 

Ikke mye T-skjorter og shorts der, nei. De svettet 

garantert ut noen liter væske i løpet av 

dagen. Det vannet de skulle erstatte væsketapet 

med måtte de også bære med seg … 

En kveld fikk vi beskjed om at lufteløypa var 

stengt fordi de hadde lagt ut sporlys der som 

forberedelse til nattøvelse for 

befalsskoleelevene. Flere av oss våknet noen 

ganger i løpet av den påfølgende natten av 

soldatene som løp rundt i leiren og offiserene 

som brølte og sang - nesten som i filmen 

"Menig Benjamin". Dette sier kanskje litt om 

når jeg sist så en film om militæret. 

Fikk noen aha-opplevelser i løpet av uken. Vi 

har de siste månedene terpet så mye på detaljer 

at Chanty, som den gode border collie han 

er, har blitt veldig fokusert på mine signaler. 

Han ber nærmest om tillatelse til for eksempel 

å følge opp en overværsmarkering. Derved er 


vi tilbake der vi var ved første gangs godkjenning. 

Når vi en gang i tiden forhåpentligvis blir 

re-godkjent, bør jeg nok trene Chantygutt til å 

bli mer selvstendig i søket igjen før vi kan stå 

på noen beredskapsliste. 

På kursets nest siste kveld blir det tradisjonelt 

noe mer party-party enn tidligere i uken. Så 

også denne gangen. Da jeg tok kvelden, 

sannsynligvis tidligst av alle – er nokså kjedelig 

sånn, var det fremdeles stor stemning på 

uteplassen ved offisersmessa. Etter at jeg 

hadde sovet noen timer, ble jeg vekket av at 

døren ble åpnet og noen satte lyset fra en 

lommelykt rett i ansiktet mitt. ”Er du kjørbar?” 

var spørsmålet. Det anså jeg meg ikke å 

være etter et par kjølige glass noen timer 

tidligere, så den frustrerte hundeføreren gikk 

videre til neste rom for å vekke flere sovende 

kursdeltagere. Det var en ettersøkning på 

gang, og det var tydeligvis svært viktig for 

denne hundeføreren å komme seg av gårde til 

tross for at han ikke selv var kjørbar. 

Så var kursets siste dag kommet. Noen av de 

helt nybakte hundeførerne var reist av gårde 

på ettersøkning, men noen av dem var igjen 

og fikk tildelt diplom, gullmerke og øvrige 

remedier under kursavslutningen. 

Dessverre var det kun ca en tre-del av kursdeltagerne 

og halvparten av instruktørene 

som hadde funnet det for godt å være tilstede 

ved denne markeringen, som jeg selv husker 

som et stort øyeblikk fra den gangen jeg selv 

godkjente. Jeg synes det er veldig viktig at vi 

er med og gjør stas på de kursdeltagerne som 

har nådd et av sine mål i vår organisasjon. 

Så var det bare rydding av rommet og gulvvask 

som gjensto – og så hjemreisen da, men 

den var unnagjort på et par timer. Alltid litt 

rart å komme hjem etter en hel uke med hundearbeide 

og hundeprat. Det går noen timer 

før en får omstilt seg til hverdagen igjen. 

Nok et hovedkurs har gått over i historien, og 

dette vil nok bli husket som tidenes varmeste 

og med mest køståing til måltidene 

noensinne.

1 hjelpskurset 

Sonja Sæther 


Auda, dette så ikke 

pent ut, men hun dør 

vel ikke av det sånn 

umiddelbart? 

Veileder 

Nina 

▼ 

I høst var jeg en av seks fornøyde 

deltakere på førstehjelpskurset i regi av 

Dio 1, med god hjelp fra medlemmer av 

Oslo Røde Kors hjelpekorps. 

Noen godkjenning er ikke i sikte, så derfor 

var det ekstra fint at jeg likevel kunne 

delta. Førstehjelpskunnskaper kan det 

uansett være nyttig å ha. Alt jeg hadde 

lært før, var unnagjort på en time i 

forbindelse med kjøreopplæring. 

Kurset gikk over fire kvelder, samt en praksishelg 

– lørdag og søndag ved Bamsebo, Oslo 

Røde Kors hjelpekorps sin hytte i Østmarka, i 

nærheten av Østmarkskapellet. 

Kursansvarlig var Nina Ø. Thorvaldsen. Nina 

er aktiv i NRH og snart hundefører, instruktør 

i Røde Kors Hjelpekorps, ambulansesjåfør og 

sykepleiestudent, så det sier seg selv at hun 

kan førstehjelp. I tillegg var hun veldig flink 

til å formidle stoffet, klart og engasjerende. 

Vi fikk prøve oss på mye praktisk trening også 

på teorikveldene. 


Noen kursdeltagere og veileder utenfor Bamsebo 

Den fjerde og siste teorikvelden var Ninas 

samboer og legestudent Jan Toralf Fosen foreleser. 

Den kvelden måtte vi tre til med det vi 

hadde lært på det knøttlille badet. Der lå det 

nemlig en som hadde satt en overdose. 

Benedicte og Arvid visste råd, de fikk nærmest 

rullet Nina oppover veggen i et «perfekt» 

stabilt sideleie. 

Så, den siste helgen i september, skulle vi 

virkelig få sette det vi hadde lært ut i praksis. 

Jeg stilte opp med litt blandede følelser. Det 

«løse øyet» som Nina hadde klistret på den 

«forulykkede» Aina en kurskveld, satt sterkt 

i minnet. Nå skulle vi virkelig i ilden og finne 

sminkede pasienter fulle av kunstig blod. 

Venner var svært forståelsesfulle og håpet 

inderlig at ingen gammel dame skulle brekke 

benet på «ordentlig» i vår praksisløype denne 

helgen. 

Været var fantastisk både lørdag og søndag, 

strålende sol og varmt, så utgangspunktet var 

det beste. 

▼

Anita har lagt pasient Margrethe i stabilt sideleie og kontrollerer frie luftveier. 

Deltakerne ble delt inn i grupper på 2-3 stk. 

Noen medlemmer var kommet til for å få en 

liten «oppfriskning» av sine førstehjelpskunnskaper. 

Hver gruppe fikk en veileder fra 

Oslo Røde Kors hjelpekorps. Resten av de frivillige 

fra hjelpekorpset ble sminket grundig 

og lagt rundt vannet ved Bamsebo, i det de 

hentet frem sine beste skuespilleregenskaper. 

Aina og jeg fikk Eivind Spiten som veileder. 

Han viste seg å være en meget tålmodig og 

pedagogisk mann. Vårt bidrag på hvert ulykkessted 

var nemlig å ringe 113 raskere enn raskest, 

slik vi hadde lært. Snakke med pasienten ville 

vi nå i all fall ikke, - vedkommende ble behandlet 

som luft i det vi henvendte oss til veilederen 

vår. Dessuten hadde vi fått det for oss at vi 

befant oss ved Østmarksetra når vi varslet, og 

ikke Østmarkskapellet slik korrekt var. 

Men etter hvert fikk vi litt mer dreis på det 

hele. Vi fant frem nyervervede førstehjelpskunnskaper 

og det lille talentet vi måtte ha for 

drama slik at situasjonen ble mer realistisk, - vi 

torde til og med å henvende oss til pasientene. 



Det var virkelig gøy og lærerikt. Vi kom ut for 

sukkersyke, epilepsi, beinbrudd, hjerteinfarkt, 

forgiftninger, sirkulasjonssvikt, blødninger, 

nedkjøling, pustestopp m.m. 

Ved pustestopp øvde vi oss fortrinnsvis på 

dukker. Men for Nina Hesselberg Wang var 

dette neppe nok da hun fant en bevisstløs 

pasient. Hun mente at pasienten (en kjekk 

ung mann) ikke pustet og skulle til å begynne 

munn til munn innblåsning. Ryktene skal ha 

det til at det likevel ikke ble nødvendig da 

pasienten raskt ble svært bevisst og sa at «jo 

da han pustet». Det er bare å fastslå at Arne 

Fures skuespillerferdigheter var farlig gode! 

Helgen og kurset var i alt svært vellykket, 

ikke minst takket være kursansvarlig Nina Ø. 

Thorvaldsen og medlemmene i Oslo Røde 

Kors Hjelpekorps som så sporty stilte opp. For 

min egen del var dette et meget nyttig kurs. 

Selv om man ikke er «utlært» på førstehjelp, 

gir det en trygghet å vite at man kan en god 

del og mye mer enn tidligere. 

Er dere i form? 

Kai Iversen Frank Holthe 

Vi som holder på med søkshundarbeid skal 

til enhver tid stå best mulig rustet for å 

gjøre en god jobb. Våre oppdragsgivere 

stiller stadig høyere krav. Du kan få teiger 

og oppgaver som gjør at du og hunden må 

jobbe over lang tid, i enkelte tilfelle flere 

dager. Terreng, temperatur, vær- og føreforhold 

kan gjøre arbeidet tyngre for ekvipasjen. 

Vi må tenke på oss selv og hunden 

vår som idrettsutøvere. Her går fysikk og 

psyke hånd i hånd. Er vi i god form er vi 

bedre rustet for å gjøre en god jobb. 

Vi kan tenke oss at vi har en totalkapasitet til å 

utføre den jobben vi skal gjøre. Denne kapasiteten 

skal vi bruke blant annet til å legge et 

taktisk opplegg for søket, vi skal orientere og 

vite hvor vi er i terrenget, vi skal lese hunden og 

vi skal selv fysisk bevege oss, ofte i mange timer 

og kanskje i dårlig vær. Desto mer krefter og 

kapasitet du bruker på det fysiske, desto mindre 

kapasitet vil du ha igjen til de andre oppgavene. 

Med andre ord, sliter du med å bevege deg i 

timesvis i terrenget, så vil du gjøre en dårligere 

jobb med for eksempel å lese hunden din og 

tenke taktisk. På samme måte vil det være for 

hunden, er den fysisk sliten, så går dette utover 

søksarbeidet. 

Selv har jeg vært opptatt av fysisk trening, også 

hos hunden. Snørekjøring og sykling er en fin 

måte å trene hund på. 

Her er det viktig å variere gangart fra trav til 

galopp. Før en starter med eksplosiv trening 

bør hunden varmes opp. Når treningsøkten er 

over må også hunden få gå seg ned i rolig 

gangart, samt ideelt avslutte med stretching. På 

vinteren snørekjører vi ca 100-150 mil, dette er 

faktisk lite i forhold til trekkhund-miljøet. 

Trening langs landevei og skiløyper kan virke 

statisk. Derfor er det viktig å trene hunden 

også i kupert terreng. En fin måte å gjøre dette 

på er at to personer går med god avstand mellom 

seg og roper hunden til seg, gjerne med 

belønning. Hunder med skader eller ryggproblemer 

kan med fordel trenes i vann (svømming), 

da dette gir liten belastning. Jeg tror at alle 

som ønsker seg en frisk og optimal hund har 

noe å hente ved å øke hundens kondisjon. 

Ernæring er viktig når det gjelder fysisk trening. 

Har selv vært medlem av Oslomarka trekkhundklubb, 

og i dette miljøet finnes det masse kompetanse 

på området. De beste hundekjørerne 

har ikke vektreduksjon på spannet, selv i de 

lange og ekstreme løpene. De aller fleste hunder 

er, i forhold til det optimale, noe overvektige. 

Føler også selv at alderen og buken 

innimellom tynger…. 

Trenger dere hjelp til å få hunden deres til å 

trekke? Les neste nummer av NRH-nytt, da 

kommer det noen tips på dette området, samt 

råd om nødvendig utstyr. 

Hilsen Kai, Quatro og Bragd. 

Norske Redningshunder 19 NRH-Nytt nr. 5 - 2002

S T A F E T T P I N N E N 

Ole A. Moen 

Ann Kirsti Johansen/Kristin Hoem Kristin Hoem 

Hvem er du? 

Jeg er en ekte FNLer (Foreningen Norske 

Lavinehunder)! Kjell Svae (en kamerat – nå 

død) fikk meg med. Vi var i Lillehammer brukshund 

klubb og trente sammen hele tiden. 

Etter mitt første vinterkurs forbandt jeg meg 

på – ALDRI MER – men har siden fortsatt. Har 

vært aktiv i NRH siden 1972 og er æresmedlem 

i Lillehammer brukshundklubb. Var 

med å staret klubben. Jeg er nå pensjonert 

men var montør på E-verket i Lillehammer. 

Hva slags hund har du? 

Har hatt hannschæfere i alle år og det finnes 

ikke noen annen rase eller kjønn (!!) for meg. 

Jeg har til sammen hatt 6 godkjente hunder. 

Alex var den første. Vi var eneste ekvipasje i 

Gudbrandsdalen – masse ettersøkninger – fikk 

nesten sparken på jobb. 

Nå har jeg to hunder; Smirre som er sommerog 

vintergodkjent, men som begynner å dra 

på årene, han er syk nå og er derfor tatt av 

tjenestelisten. Dennis er vintergodkjent, men 

ligger etter i treningen med 1/2 år fordi jeg 

var syk. Jeg har alltid overlapping når hunden 

nærmer seg 7 år. Med to hunder kan du gå 

lengre. 

Hva brenner du mest for i NRH? 

Kameratskap! Men jeg føler at mange 

instruktører i dag mener at vi «gamlegutta» 

ikke er oppdatert. Jeg synes at instruktører 

burde ha et pliktår etter endt utdanning og 

ikke være så arrogante. Det burde være mer 

lojalitet/ kameratskap. Før var det «Vår» 

forening og «Våre» hunder, nå er det «Meg 

og Min hund». Slik blir det to leirer og lett 

splittelser. Det skulle jeg ønske at det ikke var. 

Har du et liv utenfor NRH? 

HAHA…….har det, men lite……... All tid går 

med til NRH og jeg er allerede nå fullbooket 

langt fremover i tid. Blir aldri lei – foreningen 

er livet mitt. 

Hva er din artigste episode med hund? 

Da Hartmann var «Dødhørt» i Lom og da jeg 

kjørte over’n med scootern! 

Er det for mange tisper i NRH? 

Nei …….kvinnelige hundeførere (Bymiger) 

er det ikke for mange av – men for mange 

firbente. 


Foretrekker du sommer- eller vintersøk? 

Vintern liker jeg jævlig godt – for det første 

så lærer hundeførerne å ta vare på seg selv. 

Disse kan man stole på gjør jobben sin. I dag 

kan en være to eller flere på søk, men før var 

man oftest alene. Da kjørte man bil til stedet 

og gikk på ski inn alene og ofte tok 

helikopteret med seg pasienten etter funn, og 

hundefører ble overlatt til seg selv til å ta seg 

ned. Ofte natterstid, dårlig vær – og ingen 

GPS. Det var andre tider det!! Jeg har gjort 

13 funn gjennom årenes løp; 

11 funn vinter – alle død 

2 funn sommer – en død og en i live 

Hva er det bredeste sporet du har gått? 

Det kan jeg ikke si. Har jeg gått noen brede 

spor? Har gått mange spor – i livet generelt 

har jeg gått mange brede spor, både med og 

uten hund. 

Hva er du mest stolt av? 

At jeg har holdt ut i foreningen så lenge 

– 30 aktive år. 

Hva er det som fortsatt driver deg etter så 

mange år? 

Kameratskap igjen! 

Hva er din hund sterkest i? 

Melding/Vinter markering. 

Har du hunden i sofaen /senga? 

Hvordan staver du HUN(D)? Firbente nei… 

- men valper får lov. 

Forslag til endringer/forbedringer i prøveprogrammet? 

Ja, men da må vi ha resten av kvelden…. 

Feltsøk burde vært fjernet. Kanskje bare 2-3 

ganger man får praktisk bruk for det, ellers er 

øvelsene bra da de er målbare situasjoner. 

Hva er det lengste du har greid å holde deg? 

Aldri tenkt over det. Pissing?? Eller annet??? 

Umulig å svare på, men ikke lenge på noen av de. 

Hva er et spirometri apparat? 

Hva kalte du det? Har dere funnet opp ordet? 

Vil ikke tippe. 

Fjellbekkregler 

Ann Kirsti Johansen, Tommy Johnsen, 

Øystein Bjørklund og Aina Rønningen 

1. Legg aldri ut på langtur uten 

fjellbekk 

2. Meld fra når du drikker 

3. Vis respekt for andre fjellbekkfolk 

4. Lytt til erfarne fjellbekk-folk 

- si ifra hvor mange du har 

tenkt å ta 

5. Vær rustet for et tomt glass 

- ha alltid med utstyr som 

kreves: essens, vodka, aquevit 

og blandevann) 

6. Ikke forsøk å bruke kart og 

kompass 

7. Drikk aldri alene 

8. Ikke vend i tide - det er ingen 

skam å spy 


9. Spar på kreftene! - la deg ikke 

bli nedgravd men bland deg en 

ny fjellbekk. 

GOD FYLL!

Bærumslaget 

Tekst og foto: Anders Nessem 

Våren og sommer har gått, høsten 

passerte vi i rekordfart og nå er vinteren 

over oss. Etter litt rokkeringer sist vinter 

og vår, har vi blitt en litt annen gjeng hos 

oss. Noen nye er kommet, noen «gamle» 

har forsvunnet. I år som i fjor er vi nå 

slått sammen med Oslo/Maridalslaget 

for vinteren. 

Aasne og Monica har vært borte en stund 

(Svanhild også, men trener som kjent ikke mye 

om sommeren), Aasne tror jeg vel ikke kommer 

tilbake, men jeg har ikke fått noe annet 

svar fra Monica enn at hun kommer igjen når 

pausen er over. Susanne, Nina H.W, Ann Kirsti, 

Nina T. og Aina har kommet til oss, samt at 

Frank og Tone har vært med oss. Benedicte 

har kommet til oss som et nytt medlem. Aina 

har som de fleste vet tatt en LANG pause. 

(fra laget, ja... red). Tommy er jo forelsket på 

nytt så han flyr jo over alle hauger og er ikke 

på denne jorden til en hver tid…. Bare for kort 

tid siden ble det kjent at Santos til Susanne 

aldri vil kunne bli en redningshund pga. en 

skade i benet. Hun her nå på utkikk etter en 

ny hund. 

Det er jo veldig stas at vi har fått en ny HF på 

vårt lag… Frank! De kom gjennom nåløyet, 

noe vi synes er kjempegøy! Det er dem vel unt 

at det gikk bra i år, de har jobbet hardt for 

dette. Ekvipasjen har masse godt å tilføre oss 

andre på laget og er en god kapasitet på alle 

områder. 

Liv regodkjente med glans. Liv har jo vært 

borte en stund pga. sykdom, men har kommet 

mesterlig tilbake. Hun har jo også vært i 

Sverige og regodkjent ruin. Det har på en 

måte manglet noen i sommer når Liv ikke har 

vært tilstede, hun er jo en av dem jeg har hatt 

mest med å gjøre. 


Så jeg er glad hun nå er i gang igjen og kan 

komme med konstruktive innspill og er for 

meg en veldig bra sparringspartner. 

Susanne og Santos har vært meget aktive og 

tok som kjent en flott B godkjenning på vårspretten. 

De har utviklet seg meget bra og 

jobbet mot en A-prøve neste år, men må jo nå 

droppe dette. Susanne har vært veldig positiv 

og målrettet hele veien. Vi vil nok se mer til 

henne. 

Tone og Taifa er jo et kapittel for seg selv, 

men vi tar ikke alle her. Begge er jo så søte 

og blide, Tone har vel bestemt seg for ikke å 

ta en A-prøve, men tok en B-prøve i høst. Står 

igjen med runderingen. De har jobbet mye 

med spor og virkelig fått dreisen på dette. 

Er litt til og fra på trening, men bidrar alltid 

til noe positivt når hun er tilstede. 

Nina T. har også bidratt veldig i år, de er 

veldig erfarne på mange måter og Cliff er 

en veldig bra hund slik jeg ser det. Nina har 

jobbet mye med seg selv for å få system på 

treningene for at de sammen som ekvipasje 

skal fungere. Dette har absolutt blitt mye 

bedre og ser ut til å nå fungere veldig bra. De 

bestod jo B med glans i våres. Nina vil nok bli 

en sterk ekvipasje når hun neste år forhåpentligvis 

består en A-prøve. I høst har ikke Nina 

vært så mye på trening, men kommer vel 

sterkt tilbake. 

Benedicte har pågangsmot og jobber med 

sine to hunder. Jeg synes de har fått utrettet 

veldig mye i år og jeg gleder med til fortsettelsen. 

Hun jobber fokusert og virker målrettet 

på det hun gjør. Ikke mye utenom her i gården.. 

Fortsetter hun med det fine arbeidet, vil 

nok dette gå veldig bra. 

Tommy svanser rundt med sin dommer- og 

instruktør utdanning… Tommy trenger vel 

ingen stor omtale, men han har vært litt til og 

fra etter han ble forlovet, er en blivende far og 

snart skal flytte… Men, Tommy har alltid gode 

råd og tror han alltid har rett, men det har 

han jo ikke. Erfaringen til Tommy er gull verdt 

for oss. 

Jeg hadde i fjor høst satt meg som mål å ta en 

B-godkjenning neste år, men har så langt vært 

veldig heldig med hund, og fikk tatt godkjenningen 

i mai. Er selvfølgelig godt fornøyd med. 

Har etter det jobbet målrettet og til tider også 

systematisk med tanke på en MULIG A godkjenning 

neste. Nå forberederer jeg meg til en 

B-prøve vinter som jeg selvfølgelig håper går bra. 

Når det gjelder Nina H-W, Ann Kirsti og 

Svanhild, har det ikke vært så mye trening 

sammen med dem. Men jeg får jo med meg 

at Nala fungerer godt, Nina er jo godkjent og 

Svanhild er med innimellom, men mer nå som 

vinteren kommer. Er vel en regodkjenning på 

gang…. 

Dette var litt om oss og jeg håper jeg ikke har 

tråkket noen av de nevnte på tærne. Ønsker 

alle lykke til videre i treningen, både på vårt 

lag og selvfølgelig alle andre som er i trening. 

Anders 


Noja har utrolig nok funnet figuranten... som er Gina Lie fra 

Romerike.

Norwegian Search and Rescue Team, samling for Internasjonal beredskapsgruppe 

Rapport fra Rosersberg 24-27 oktober 

Tekst og foto: Knut Fredheim 

Bakgrunn 

Som ledd i oppbyggingen av en Norsk Søk og 

Redningsgruppe ble det i tiden 24 til 27 oktober 

2002 arrangert en treningssamling for de som 

pr dato er med i den internasjonale beredskap. 

Dette omfatter personell fra Oslo Brann og 

Redningsetat OBRE, Norsk Luftambulanse NLA 

og Norske Redningshunder 

NRH. 

Det har siden arbeidet 

med å opprette en slik 

gruppe vært en 

ambisjon om at en slik 

samling skulle arrangeres 

hvert år. En slik 

samling ble første gang 

arrangert i sammenheng 

med hovedkurs 

ruin på Våler i 2001. 

Hensikt 

Hensikten med samlingen var å bli kjent og 

samtrene de som i dag er i beredskap for 

internasjonal tjeneste og som på annen måte 

er sentrale i oppbyggingen av Norwegian 

Search and Rescue Team NORSAR. Videre 

gjennom øvelser og diskusjoner og komme 

videre med hvordan gruppen og søkslagene 

best mulig kan organiseres med hensyn til 

sikkerhet, effektivitet og hvile. Ved siden av 

dette orientere og repetere forhold rundt 

internasjonalt arbeid. Til slutt skulle samlingen 

være med på å klarlegge hvilke utfordringer vi 

har foran oss før vi kan si oss 100 % klare for 

internasjonalt arbeid. 

Målsettingen var også at når samlingen var 

ferdig skulle den enkelte ha forsterket/økt sin 

motivasjon og kompetanse til internasjonalt 

arbeid, og benytte dette til å motivere andre i 

organisasjonene til å delta i det internasjonale 

beredskapsarbeidet. 

With the dog 

in the service 

of Humanity 


I tilegg til den opprinnelige målsetting måtte 

vi gjennomføre regodkjenningsprøver og to 

godkjenningsprøver på grunn av at hovedkurs 

ruin ble avlyst. Det ble prøvd seks ekvipasjer 

totalt. I tilegg til de som er på den internasjonale 

listen hadde vi med fem hjelpere/figuranter. 

Dette er medlemmer i NRH som trener ruin 

men som ikke pr dd er 

godkjente. Uten disse 

hadde det vært svært 

vanskelig å gjennomføre 

programmet. 

Takk til dere! Disse fikk 

i tillegg til å hjelpe til 

trene med egne hunder 

til avsatte tider. 

Program 

Programmet som var 

laget inneholdt en 

blanding av teori og 

praksis. I tilegg til dette ble det gjennomført 6 

x 3 prøvesøk for de som var opp til prøve. 

Som alltid kommer en til den samme konklusjonen 

at treningssamling og prøver ikke er 

noen ideell kobling. Dette viste på forhånd og 

var forberedt på dette. 

Svenske Redningsverket SRV ble kontaktet i 

god tid før samlingen med spørsmål om de 

kunne undervise noe på tung søkeutrustning, 

elektronisk søkeutrustning og Svenske 

Redningsverkets organisasjon for internasjonal 

innsats. Herunder deres erfaringer fra de jordskjelv 

de har deltatt i søk og redningsarbeide i. 

(Armenia 1989, Tyrkia 1999 2 ganger). Vi fikk 

bekreftet at dette ville de gjøre og at de ville 

hente opp ett sett med materiell som de 

benytter ved innsats. Av økonomiske årsaker i 

SRV måtte dette kanselleres og det endte opp 

med at SRV underviste i organisasjon og oppbygning 

av deres styrker. 

Som del av programmet var det lagt opp til en 

så realistisk som mulig transport fra Oslo til 

Sverige. Dette gikk ut på at alle møtte i Oslo, 

lastet opp i buss og skulle reise sammen til 

Sverige. 

OBRE og NLA måtte av ulike årsaker trekke 

seg fra samlingen. Dette medførte at fellestransport 

ble kansellert. Det endte opp med 

bruk av privatbiler. For detaljprogram, se vedlegg. 

Forpleining og forlegning 

Vi ble som alltid innkvartert i Tallen, en av forlegningene 

på Rosersberg. Denne bygningen 

er svært godt egnet til våre formål da det er 

svært få restriksjoner hva gjelder hunder. 

Snarere tvert om er det tilrettelagt for hunder, 

hundstall, hundedusj, egne tepper til hunder 

i bygning er eksempler på dette. Alle møtte 

ved Tallen innen kl 2400 den 24 oktober.Vi 

spiste frokost og lunch i kafeen på Rosersberg 

fredag. Middag kjøpte vi felles og spiste i 

Tallen. Kafeen er stengt i helgene så hver 

enkelt fikk kr 200,- for å kjøpe tørrmat til 

lørdag og søndag. Vi bestilte felles middag 

og spiste dette i Tallen lørdag også. 

I Tallen forla vi deltagerne i lag uavhengig av 

hvor godt eller dårlig en kjente hverandre, 

kjønn osv. Det er få, for ikke å si ingen, problemer 

med dette. 

Økonomi 

Midler fra Utenriksdepartementet gjorde det 

mulig å gjennomføre samlingen. Det er utgifter 

knyttet til transport, forlegning og forpleining. 

Da buss ble kansellert ble vi enige om å 

benytte privatbil. Dette ble dekket etter 10 

kroner pr mil pr bil. T/R Oslo Rosersberg ble 

betalt med kr 1000,-. Alle regninger er i 

skrivende stund ikke mottatt så rapporten 

inneholder ikke en fullstendig oversikt hva 

gjelder økonomi. 

DAG 1 

Denne dagen startet med teoriundervisning 

gitt av det SRV ved Gunnar og Yvonne 

Frycklund. Disse er hhv ledere for redningshundutdanningen 

i Rosersberg distrikt og for 

hele Sverige toalt. 


De har begge deltatt under SRV innsatser 

internasjonalt. De startet undervisningen med 

en fil fra jordskjelvene i Armenia og Tyrkia. 

De har selv hatt fem redningshunder. Dette 

var en egenprodusert film som ble laget under 

redningsarbeidet. 

Videre underviste de i den svenske måten og 

organisere utdanning av svenske redningshunder 

på og hva som skal til for å komme med 

på den internasjonale beredskapslisten. De 

fulgte opp med orientering om de svenske 

redningsstyrkene. 

Erfaringer fra Sveriges side; 

• Kombinasjonen hund og kamera/lytteutstyr 

er essensiell i søkssammenheng 

• Det arbeides alltid minimum to hunder 

i samme gruppe 

• Bruk av lokale vitner medfører «information 

overload» og må benyttes med omhu 

• I en katastrofesammenheng ser en tilfeller 

av «løs humor» – må aksepteres 

• Søksteamet må ta beslutninger om at «det 

er tomt, eller ingen i live» tøff beslutning. 

• Språk er et problem, tolker er nødvendig 

• Søkspersonell må benytte heldekkende klær 

• Hundeførere må konsentrere seg om hundearbeid 

men må kunne gjøre andre opp 

gaver. 

• Samordning av innsats mellom SAR team 

viktig 

Hunden; 

• Seletøy på hund og potesokker kan være 

nødvendig – må imidlertid trenes på i forkant 

• Sterk psyke 

• Må kunne håndteres av alle 

• Må kunne søkes med av flere enn fører 

• Ulike hunder skaper bredde og totalt sett 

bedre kompetanse, ulike ekvipasjer i en 

gruppe kan være en styrke 

• Det «nære» søket må trenes på, både med 

og uten line 

• Hunder kan omkomme 

• Bitt SKAL kunne løse ut. 

• Sele SKAL kunne løse ut 

• Det forlanges absolutt sosiale hunder, 

hundeagressivitet aksepteres IKKE

Som avslutning på denne teoridagen gjennomførte 

vi en leksjon med tittel Taktisk opplegg 

ved bruk av søksgrupper. Et viktig tema, det 

er søksgruppene som gjør den store jobben 

under innsatser. Disse må derfor være samstemte 

og drillet i rutiner. Det ble øvd mye på 

dette gjennom helgen og nivået er etter vår 

mening blitt meget bra. Slike øvelser og 

treninger har spesiell stor verdi for de som 

kommer fra små miljøer hvor de kanskje er 

alene om treningen. 

Etter teoriundervisningen ble det gjennomført 

en øvelse i ruinbyen. Øvelsen ble ikke så vellykket 

som den burde. Årsaken til dette ligger i 

for dårlig avklaring på forhånd på hva som var 

hensikt og målsetting. Vi justerte dette inn til 

neste øvelse. Selve hundesøkene, organiseringen 

av søkslag gikk bra. 

Etter middag denne dagen snakket vi om 

INSARAG Guidelines og forhold rundt vår 

egen beredskapsgruppe. Ove innledet. Det 

ble påpekt at informasjonen ut til gruppens 

medlemmer er for sjelden, spesielt gjelder 

dette de som ikke bor i Oslo området. 

Dag 2 

Startet med undervisning på Evakueringsrutiner 

og merkesystem for funn. Evakuering 

må trenes, det må være innarbeidet så godt at 

en reagerer automatisk på de signaler som gis. 

Dette er egensikkerhet og må ikke undervurderes. 

Merking av funn/avsøkte bygninger skal 

gjennomføres i h t guidelines. Vi har laget 

laminerte kort som viser de ulike merkemetoder. 

Alle i gruppen må være i stand til å 

gjøre dette. 

Resten av dagen gikk med til trening og prøver 

i et rulleringssystem basert på tre økter. Det 

ble arbeidet godt og mitt inntrykk er at tiden 

ble utnyttet maksimalt. Det ble lagt vekt på å 

utnytte anleggets fortreffelighet med trening 

på spesielle figuranter og utvikling av lagsarbeidet. 



Vi har tidligere satt opp ekvipasjer fra samme 

område landsdel i samme gruppe. Dette går vi 

vekk fra og vi vil sette sammen gruppene når 

alarmen går basert på de som kan delta i den 

aktuelle innsatsen. Det er mye som tyder på 

at vi vil sette sammen grupper hvor vi blander 

ekvipasjer fra nord og sør, erfarne og uerfarne. 

Vi bør vurdere å sette ulike ekvipasjer sammen 

for å få bredest mulig kompetanse i gruppen. 

Lagførerrollen ble diskutert mye, hva er 

dennes rolle under søket? Vi har foreløpig 

konkludert med at lagfører må følge den 

ekvipasjen som er i søk rundt i objektet. På 

denne måten får to ekvipasjer hvile. Det er 

stressende for en HF å passe andres hunder, 

hvilen blir ikke like god. Vi vil under reell 

innsats ha med sikringspersonell i gruppene. 

Det understrekes imidlertid at den enkelte er 

sin egen «sikkerhetssjef», og selvstendig må 

ta de endelige avgjørelser om hva han vil 

gjøre og ikke. 

Etter middag gikk vi gjennom kulturelle 

aspekter ved internasjonal innsats. Temaet er 

endeløst og påpeker at vi må være observante 

når vi «besøker» andre land med ulike kulturer, 

syn på mennesker og ikke minst dyr. Vi må 

ved innsats benytte tiden før avreise til å klarlegge 

aktuelle forhold knyttet til det land vi 

skal reise til. 

Kvelden ble avsluttet med en orientering om 

en utdanningside som er laget. Dette er en 

utdanningspakke som går over ett år og som 

bygger videre på det utdanningsprogram som 

er godkjent. Selve pakken ble godt mottatt av 

alle og fikk støtte. Det ble påpekt at dette 

skulle være ett pålegg for de som bor i Oslo 

området. Dette skapte diskusjon og mange 

mente at en ikke kunne pålegge deltagere i 

gruppen noe slikt så lenge vi har ett program 

som er godkjent. Etter at vi er kommet hjem 

har jeg mottatt melding fra FTU om at det 

ikke kan pålegges slik utdanning uten at dette 

er godkjent av FTU/HS. Gruppens nye leder 

må ta tak i denne problemstillingen. 

Det synes som om ekstra utdanning må være 

ett tilbud og at vi må søke å lage dette kvalitativt 

så bra at den enkelte som har mulighet 

ønsker å møte. En annen løsning kan være å 

se på innholdet i hovedkurs ruin og bake inn 

mye av utdanningen der, da vil alle få samme 

utdanning. En annen utfordring er hvordan en 

skal spre informasjon og brifer til de som ikke 

møter frem – alle må få tilgang på det som 

undervises i. Det kan synes som Internett og 

e-post pr dd er det enkleste mediet vi har. 

Dag 3 

Denne dagen ble i helhet benyttet til øvelse. 

Det ble spilt inn et senarie hvor vi hadde reist 

fra Norge til Spanialand hvor ett område var 

rammet av et stort jordskjelv. Gruppen ble delt 

i tre søkslag med en operativ leder som ledet 

innsatsen. Det ble underveis trent på ulike 

figuranter, samarbeid innad i lagene, mellom 

lagførere og operativ leder. Det ble trent på 

evakuering og merking av funn. En god øvelse 

med ett godt og lærerikt utbytte. 

Andre forhold 

Vi er på enkelte områder for mye individualister 

og for lite lagspillere. Dette kan eksemplifiseres 

ved at folk ikke rydder opp etter seg. 

Det er tilløp til holdning som går på at 

«andre» rydder opp osv. En tømmer kaffetraktere 

under frokost tiden uten å sette på nytt. 

Ett problem vi har med slike forhold og korte 

kurs/øvelser er at dette aldri blir særlig alvorlig. 


Når en imidlertid reiser ut i en katastrofesituasjon 

vil den minste irritasjon kunne skape 

problemer. Det å ta vare på seg selv, herunder 

ikke være en belastning for de øvrige, seg 

selv, de andre på laget og de andre i gruppa 

er en viktig del av det å være knyttet til en 

gruppe som skal reise sammen til et katasrofeområdet 

Dette diskuterte vi åpent under 

kurset og vi konkluderte med at vi hadde ett 

forbedringspotensial de fleste av oss. 

Oppsummering 

For oss fra NRH ble hensikten for samlingen i 

stor grad oppfylt. Synd at ingen fra NLA og 

OBRE kunne komme. Vi ser et stort behov for 

at organisasjonene skal få bedre kunnskap om 

hverandre, bli bedre kjent og få samtrent. Vi 

blir etter min mening ikke en kompetansemessig 

tilfredstillende enhet før dette skjer. 

Foredragene fra SRV, og deres erfaringer reiste 

noen interessante spørsmål som må diskuteres 

videre i organisasjonen. Deres gruppe er mye 

større enn vår, vi må ha vår egen modell 

tilpasset våre forhold. 

Filmen de viste fra Tyrkia var motiverende for 

mange. Den ble en god påminnelse på hvorfor 

vi driver med dette arbeidet. 

Når det gjelder organisering av søkslagene 

kom vi et godt steg framover og hvis vi starter 

neste samling der vi avsluttet denne vil vi nå 

enda lenger.

På eventyrisen med hund 

Tekst og foto: Aina Rønningen 


I sommer var Victor 

og jeg på isbretur. 

Skikkelig utfordrende 

og morsomt. Planen 

var at han skulle stå 

igjen ved brekanten, 

men siden har tar seg 

bra fram overalt fikk 

han være med av breføreren 

(en danske). 

Anbefaler å ta denne 

turen som går ut fra 

Spiterstulen i Jotunheimen. 

Breen heter 

Svelnosbreen, men 

kalles eventyrisen. 

Bare se de fantastiske 

isformasjonene i bakgrunnen. 

Dio 02 Hed/Opp inviterer til vinterkurs 2003 

Nordseter 

C – B – A/TREN, søksprøve og evt. O-prøve. 

Kurssted: Nordseter Hotell AS (www.nordseterhotell.no) 

Alle rom har dusj/wc. Hotellet har hyggelige salonger, 

peisestue, badstue og svømmebasseng 

Det er anledning til å ha hunden inne. (Helst i bur) 

Tid: 30.januar – 2. februar og 6. februar – 9.februar 2003 

(Langhelg fra torsdag kveld til søndag) 

Påmelding: Innen 10. januar 2003. Bruk NRH’s søknadsskjema 

Opphold: Kr 1.425,- pr. helg i dobbeltrom, helpensjon. Enkeltrom + kr 300.- 

(Begrenset antall enkeltrom) 

Kursavgift: Kr 600,- som betales til konto 1602.45.46199 ved påmelding 

Kursstab: Kursleder: Svenn Erik Simensen, Ole Edvardsensveg 36, 

2614 Lillehammer, tlf 61 25 50 49 mob. 40 22 45 55, 

e-post sesimens@broadpark.no 

Kurssekretær: Astrid Bergo Simensen (samme adresse) 

Prøveleder: Ole A. Moen, Gamleveien 171, 2615 Lillehammer 

mob. 95 76 87 07 

Attester: Følgende attester må vedlegges søknaden eller foreligge 

(framgå av prøvebok) før/ved kursstart: 

• HD-attest, vaksinasjonsattest (ikke eldre enn to år) 

• kvittering for betalt medlemskontingent for 2003. 

• Gjennomført grunnkurs og bestått appell for deltagere i klasse B. 

Husk prøvebok! 

Vi ønsker nye og tidligere deltakere 

hjertelig velkommen 

Norske Redningshunder 29 NRH-Nytt nr. 5 - 2002

nina haaland: bokanmeldselser 

Tittel: Kontaktkontraktet. En bok om människans samspel med hunden 

Forfatter: Eva Bodfäldt 

Forlag: Mio Production 

Utgiv. år: 2001 

Eva Bodfäldt er trolig en av nordens dyktigste hundetrenre. Hun har jobbet med de fleste former for hundeaktiviteter, 

blitt headhuntet til flere land for å instruere førere av tjenestehunder og lydighetsekvipasjer. Via 

denne lettleste og enkle boken introduserer Eva oss for hundetreningen på en lekende og humoristisk måte. 

Hun beskriver hundeproblemer og løsningsforslag ved hjelp av selvopplevde situasjoner med hunder hun 

har hatt selv og med hunder og eiere hun har hatt inne til konsultasjoner og trening. 

Dette er en ærlig bok, også problemene hun ikke har klart å løse beskrives – hva kan ha godt galt, og 

hva kunne vært gjort annerledes fra starten av? 

Innlæring av lydighetsøvelser læres inn operant, og med lek og humor. Hund og eier skal begge ha det 

moro under treningen. Selv om Eva hovedsakelig jobber operant, tar hun også med de klassiske treningsmetodene. 

Alle metoder er greit forklart, og det er opp til leseren å selv velge. 

Boken er godt illustrert med fine bilder av forskjellige hunder Eva har jobbet med. 

Her diskrimineres ingen, «alle» er med – fra whippet til staffordshire bull terrier. 

Personlig synes jeg dette er en super bok. Ferske hundeeiere får lære å trene med lek og humor 

– og de med litt mer erfaring kan få nye og gode innfalsvinkler og aha-opplevelser. 

En bok jeg anbefaler ALLE å lese. 

visdomsord 

Hver stjerne har sin glans 

Hei alle; 

Følgende melding blir tatt inn i førstkommende nr. av RH: 

Kontingent 2003 

På repmøtet 2002 vedtok NRH å forandre kontingentstørrelse og 

type medlemskap, i det man åpnet for støttemedlemskap og 

familiemedlemskap. 

Som støttemedlem kan enkeltpersoner, firma, lag og organisasjoner 

opptas. Kontingenten fra 2003 settes til kr. 400 for ordinære 

medlemmer og personlige støttemedlemmer. Firmaer kan tegnes 

som støttemedlemmer for minst 2 x ordinær kontingent. 

Støttemedlemmer blir som ordinære medlemmer, automatisk 

medlem av den distriktsorganisasjon de geografisk sokner til. 

Der det ikke er distriktsorganisasjon, knyttes støttemedlemskapet 

til organisasjonen sentralt – «direkte medlemskap». 

Støttemedlemmer har ikke organisatoriske rettigheter på noe nivå 

i Norske Redningshunder, men kan på anmodning få tilsendt 

«Redningshunden». 

Som familiemedlem kan opptas person fra hovedmedlems familie 

med samme bostedsadresse. Kontingent skal settes til 50% av 

hovedmedlem. Familiemedlem har alle rettigheter. Det skal bare 

sendes en postsending til husstanden. 

Medlemskortene vil bli sendt ut i første uken av januar. Fristen for 

betaling er 1. februar, og det henstilles til alle om å betale rettidig. 

Da vil du også være med på å støtte ditt eget dio, i det deler av 

kontingent som er betalt til fristen blir returnert til dio. 

Forandring av medlemskap? 

De medlemmer som ønsker å forandre sitt medlemskap fra 

ordinært til familie eller støttemedlemskap bes underrette sekretariatet 

om dette så fort som mulig, slik at korrekt medlemskort 

kan oversendes. 

Med bakgrunn i ovenstående ber jeg herved alle distrikter om å 

videreformidle denne meldingen til medlemmene allerede nå. 

Med vennlig hilsen 

NORSKE REDNINGSHUNDER 

Knut Bever Freng 

e.f. 


Norske Norske Redningshunder 31 31 NRH-Nytt NRH-Nytt nr. nr. 4 1 - - 2002 2002 

Kontaktpersoner 

– for treninger! 

Asker og Bærumslaget 

Erik Gunnerud 

Mobil: 992 13 102 

Bærumslaget 

Anders Sten Nessem 

Mobil: 906 96 818 

Lillo- og 

Maridalslaget 

Tove Dreierstad 

Mobil: 922 02 614 

Ruinsøkstrening 

Liv Stensby 

Mobil: 909 14 934 

Skiftarbeider/ 

uførelaget 

May Helene Toth 

Mobil: 934 51 380 

Lydighetstrening 


Mobil: 975 12 491

Tekst og foto: Merete Næsse, Ulvehiet. 

Om sjefer 

Vetle og jeg er enige. Om at jeg nesten er sjefen. Og at han nesten er sjefen. Dette vises 

på flere måter og jeg har lært mye av han. Jeg savner han når han ikke er her. Når jeg 

en sjelden gang har noe som han liker særlig godt, for eksempel vaffel, kylling eller en 

god brødskive er han der med øynene sine. Han er utstyrt med en sjuende sans og oppfatter 

de mest utydelige tegn og signaler om at noe muligens kan påvirke han. Han må 

alltid få spise først – og jeg, jeg er fortapt. 

Jeg vet at han vet at han må få en bit. Jeg 

klarer ikke å ikke la han få. Derimot bruker 

jeg anledningen til å markere min rolle som 

nesten Sjef; han må hoppe opp på kjøkkenbenken 

for å hente godsakene selv og han 

må spørre om lov. Dette gjør han med elegant 

forsiktighet. Videre strategi funker også bra; 

han forsyner seg pent og opptrer svært høflig 

mot meg. Vi holder hverandre fornøyde fordi 

det lønner seg for begge parter. Hadde han 

stormet fram hadde jeg oversett selv han. 

Ofte - når verden tar feil og jeg har rett 

- tar jeg med hundene til skogen. Ellers òg. 

Når Vetle skal være med går han alltid rett 


ut uten å spørre om lov. Og jeg roper han 

alltid inn igjen. Han vet at han skal vente på 

tillatelse, han vet også at jeg kaller han 

tilbake, men han bare glemmer seg. Fordi han 

er nesten Sjef – og jeg er nesten Sjef. Jeg må 

flire – han er så lur, men likevel lett å gjennomskue. 

Så er vi ute av døra alle sammen; 

Brakar, Morten og Easy slippes ut etter min 

avgjørelse, det går meget bra for de er ikke 

nesten Sjefer. Det samme gjentar seg ut av 

porten – Vetle blåser i å vente. Jeg trekker på 

smilebåndet og kaller han tilbake. Siden han 

nesten er Sjef viser jeg han respekt og sier 

«vær så god» så han er fri. 

Det neste jeg hører er voldsom knurring og 

herjing nede i skogen der han angriper et 

buskete tre med slik glød og iver at enhver 

kamphund ville skjelve i leppa av skrekk. 

Joda, tanken har falt meg inn at det er meg 

han dreper… 

De andre hundene går pent hos meg. Brakar 

lar seg imponere av Vetles buskangrep, mens 

Morten avholder seg fra sånt. Easy Flat vil kun 

hoppe rett foran mine ben i tilfelle det får 

meg til å gi henne en godbit. Vel, så er vi her 

igjen – blant grønne trær, stille og ensomt. 

Østmarka er likevel levende og spennende for 

både to- og firbeinte. Vi trekker oss ned i den 

vanskeligste dalen der ingen andre går – kun 

elg og rådyr. Dessverre ingen ulver – kun mine 

domestiserte barnslige utgaver av slekta. 

«Brakar, fri!». Èn etter èn får hundene løpe. 

Vetles strategi er alltid å gjøre det han har 

lyst til. Han ser aldri etter hva de andre gjør. 

Bortsett fra hvis det er en flekk han overså i 

farta og blir gjort oppmerksom på av Gutta; 

da er han bort om for å markere høyest. Greit 

for meg – jeg føler ikke behov for noe markering 

og vandrer rolig videre litt utenfor stien. 

Og det er her jeg egentlig er ute å kjøre – for 

maken til kroppsbeherskelse Vetle og Tervisgutta 

viser der de farer gjennom terrenget 

som var det en rett slette kan jeg ikke konkurrere 

med. Da er jeg kun en nesten Sjef igjen, 

men ved neste angrep på en busk trår jeg til; 

«Ssssss…» og Vetle respekterer dette mitt 

stoppe-tiltak - og markering med rask tilbaketrekking 

fra busken. No problem. Det viktigste 

er ikke å hete Sjef, men å opptre som en. 

Det dreier seg om å ta og gi. Jeg kan trå til for 

å fjerne mulighetene for stress og frustrasjon 

ved å kontrollere atferd ved hjelp av lydighet. 

Det er godt vi er enige her. Vetle har ikke noe 

problem med å høre på meg. 

Han stopper ofte og ser hvor jeg går. Imponerende 

syns jeg, og greit gjort. 


Men det er faktisk ikke greit gjort; han vil 

være sammen med meg og flokken. Han 

velger det selv fordi hans strategi er å gjøre 

det han har lyst til, innenfor behovet for også 

være lydig. Genialt og typisk hund? 

Oppslukt av min egen tankeflukt holder jeg 

likevel alltid øye med hundene. Jeg observerer 

Vetles tempo, koordinering av bevegelser, 

selvbeherskelse og lederskapsstrategi med stor 

interesse. Han får en høne å plukke med 

Brakar og markerer seg i flokken ved hjelp av 

reiste ører, høy hale, tungespiss ut, blikket fast 

og direkte og smygende bevegelser for å 

holde guttungen lenger unna. Det funker 

trass i knurrende motvilje fra Brakar. 

Imponerende hvor mye en Sjef tåler fra ungdom 

som prøver seg. Han styrer med sikker 

og utålmodig pote, uten lyd, uten aggresjon – 

det er den andre som blir litt høylydt. Da går 

det 2 sekunder i et raskt utfall før roen igjen 

senker seg. Fantastisk. 

Så mye vi støyende mennesker har å lære av 

å studere denne atferden. Hundene er på en 

slik måte at alle føler seg vel, for hver og en 

har sin plass, selv stakkarslige omegadyret 

Easy! Hver og en er til nytte selv om de kan 

gjøre små feil. De ser ikke ut til å ha behov 

for å skade hverandre slik vi mennesker gjør, 

prøving og feiling er en vesentlig del av det å 

eksistere, av å lære. 

Den toleranse og overlegne suverenitet Vetle 

som Sjef - eller nesten Sjef - viser de andre 

gjør meg ydmyk og ganske imponert. Og 

takknemlig. Fordi hundene har lært meg 

dette. At det handler mer om samarbeide enn 

om hvem som er Sjef – ja, ikke sant?

Terminliste 2003 

Her følger en oversikt som viser distriktets aktiviteter 

for 2003. Datoene for alle arrangementene 

er ikke fastsatt ennå, og vi må ta forbehold om 

noen endringer underveis. Invitasjoner og nærmere 

informasjon følger i senere utgaver av NRH-nytt 

der det ikke er nevnt spesielt. 

Årsmøte, 13. februar 

Finsekurset, se RH 

Hovedkurs vinter Nord-Norge* 

Hovedkurs vinter Sør-Norge* 

Medlemsmøte 

Grunnkurs 

Øvelse 

Orienteringsprøver 

Sporkurs vår 

Runderingskurs vår 

Fellestrening/sosial samling 

Grunnkursutmarsj 

A-prøver 

Hovedkurs sommer Midt-Norge* 

Hovedkurs sommer Sør-Norge* 

Hovedkurs sommer Nord-Norge, uke 35* 

Aktivitetstorget/demo NKKs int. utstilling på Bjerke 

Treningssamling 

Demo på Ruskenaksjonen 

Sporkurs høst 

Runderingskurs høst 

Hovedkurs ruin, se RH 

Medlemsmøte 

Juletrening 

* se Redningshunden 

Til ettertanke 

notis 

Gode tanker er ikke mer verdt enn gode drømmer, hvis man ikke 

omsetter dem i handlinger! 


Utstyr tilsalgs: 

Utvalget: 

Refleksvester m/ NRH-logo kr 175,- 

Halsbånd kr 90,- 

Kobbel 1,8 m kr 90,- 

Kobbel 4 m kr 100,- 

Kobbel 5 m kr 110,- 

Sporsele kr 110,- 

Klistremerker NRH-logo, lite kr 20,- 

Klistremerker NRH-logo, stort kr 40,- 

Tøymerker NRH-logo kr 40,- 

NRH Pins kr 25,- 

Runderingshefte kr 60,- 

Elevtrekanter kr 110,- 

Krus m/NRH-logo kr 60,- 

Utstyrsbelte kr 180,- 

Kartmappe, stor kr 185,- 

Kartmappe, liten kr 110,- 

Kartreferanseruter kr 10,- 

Kan bestilles hos: 

Margrethe Thømt 

mobil: 414 01 992 

Nytt styre 

feb. 2002 til feb. 2003 

STYRELEDER 

Tove Dreierstad 

Øvre Prinsdals vei 38C 

1263 Oslo 

22 62 44 32 

922 02 614 

NESTLEDER 

Jon Eeg 

Hellerudsvingen 26 

0684 Oslo 

908 53 511 

SEKRETÆR 

Marit Stenstadvolden 

Hans Aanrudsvei 43 

0956 Oslo 

22 16 00 44 

997 18 438 

KASSERER 

Henno Grennes 

Olaf Schous 9 

0572 Oslo 

22 38 32 62 

911 44 658 

STYREMEDLEM 

Frank Holthe 

Otto Ruges vei 9A 

1359 Eiksmarka 

67 15 74 21 

959 84 063 

STYREMEDLEM 

Anders Sten Nessem 

Eiksveien 61 

1361 Østerås 

67 14 90 00 

906 96 818 

1. VARAMEDLEM 

Ann Kirsti Johansen 

Akebakkeskogen 80B 

0490 Oslo 

22 15 69 15 

907 70 290 

2. VARAMEDLEM 


Rugdeberget 83 

1266 Oslo 

22 75 13 03 

975 12 491 

Distriktets godkjente ekvipasjer 


Distriktets beredskapsansvarlig 

(BA): 

BA: 

Arne Kristian Ovlien 

Hanevoldveien 8 

1384 Asker 

66 79 67 77 

911 31 212 

Stedfortredende BA: 

Øyvind Oll 

Haugane 58B 

3408 Tranby 

32 85 19 13 

952 65 243 

Distriktsinstruktører 

Cecilie Wig 

Kristine Bonnevies vei 22 

0592 Oslo 

22 64 67 71 (tlf. vinter) 

22 19 18 36 (tlf. sommer) 

Tommy Johnsen 

Tanumveien 73 

1341 Slependen 

mobil: 936 18 296 

Hundefører Hund Sommer Ruin Vinter 

Katrine Darvik Bragd (riesensnauzer) X X 

Nina Hesselberg-Wang Milo (Howavart) X 

Frank Holthe Baltasar (Labrador) X 

Kai Iversen Quattro (schäfer) X 

Fredd Johnsen Brage (finsk lapphund) X X 

Tommy Johnsen Falco (schäfer) X 

Aina Rønningen Victor (flatcoat) X X 

Liv Stensby Kathinka (cheasapeak) X X 

May Helene Toth Biko (cheasapeak) X X 

Svanhild S. Westby Emil (tervuren) X

B 

Returadresse: Jannicke Nøkleby, Munkebekken 224, 1061 Oslo 

Planlagte tider for utgivelser 

Nummer Utgivelse manusfrist 

Nr. 1 mnd.skiftet januar/februar 2003 05. januar 

Nr. 2 mnd.skiftet mars/april 2003 15. mars 

Nr. 3 mnd.skiftet mai/juni 2003 15. mai 

Nr. 4 mnd. skiftet august/september 2003 15. august 

Nr. 5 mnd.skiftet november/desember 2003 15. november

Nr. 5 - 2002 (pdf-format) - Home

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?