Norwegian

16
Jardar Østbø
2. Historisk bakgrunn: Sovjetisk
nasjonalbolsjevisme
Jeg vil i dette kapitlet gi en kort presentasjon av sovjetiske
nasjonalbolsjevikers syn på Stalin. Formålet er å legge grunnlaget for en
sammenlikning med den postsovjetiske nasjonalbolsjevismen, som er
hovedtema for denne oppgaven. Framstillingen er først og fremst siktet inn
på enkelte aktørene.
Směna věch og Ustrjalov
Směna věch 61 var en artikkelsamling utgitt i 1920 av en gruppe intellektuelle
som befant seg i eksil. Samlingen representerte det første forsøket på å
legitimere bolsjevikmakten på et nasjonalt grunnlag. ”Smenovechovcy”, som
bidragsyterne ble kalt, mente at bolsjevikene var de eneste som under de
gitte omstendigheter kunne redde Russland fra undergangen. Nikolaj
Ustrjalov, som stod i spissen for smenovechovcy, mente bolsjevismen kunne
være et slagkraftig utenrikspolitisk virkemiddel. Samtidig var han overbevist
om at regimet ville bli nødt til å innføre en mer realistisk økonomisk
politikk. 62 Med innføringen av NEP-politikken mente han å se tegn til et
slikt ”økonomisk Brest”. 63 Han mente at sovjetstaten, hvordan den enn
hadde sett ut i begynnelsen, nå var i ferd med å utvikle seg i riktig retning.
På slutten av 1920-tallet og begynnelsen av det neste tiåret var det
imidlertid han selv som skulle gjennomgå en utvikling. 64 Blant annet
begynte han å støtte Stalin. I et brev til sin venn Dikij hevdet han at Stalin
var en ”typisk nasjonalbolsjevik”. 65 Stalins grunnlov fra 1936 fjernet
Ustrjalovs siste reservasjoner overfor regimet:
In his opinion, the new constitution definitively resolved the problem of
democracy by ’combining freedom and authority into a dialectal unity,’ and
’removed the conflict between patriotism and internationalism’ by making the
USSR into both ’a free union of free nations’ and the ’common fatherland’ of all
its inhabitants […] Russia was now ready to show the world the way to a
’morally healthy, pure, realistic culture,’ to ’real humanism,’ and to the universal
emancipation of man.’ 66
I begynnelsen var ikke Stalin totalt avvisende til Ustrjalovs tanker, i hvert
fall så lenge han tjente bolsjevikregimets sak. Så fikk det heller være at hans
61 Ustrjalov et al., 1920.
62 Hardeman, 1994, s. 40.
63 Det vil si en retrett fra de opprinnelige, revolusjonære målene.
64 Se kapittel 1.
65 Sitert i Vorob´ev, 1999, avsnitt 20.
66 Hardeman, 1994, s. 56.