KINA: Råd og vink om leieproduksjon (Del 1) - Eksportaktuelt

Immaterielle rettigheter – en kilde til
håndfaste verdier
Nr. 12 - 2007
31.08.2007
Bedrifter med god kunnskap om hvordan immaterielle rettigheter kan anvendes har et
ekstra verktøy for å utvikle sin forretningsvirksomhet. Administrende direktør i Natural,
Jostein Dalland har sagt at ”Overgangen fra eget salg og markedsarbeide til en
lisensieringsmodell med et av de største multinasjonale ingrediensselskapene medførte en
300% vekst i løpet av fire år. I tilegg muliggjorde den en utbyttebetaling på nærmere 100
millioner til våre aksjonærer i samme periode”. Ved å endre sin forretningsmodell fikk
Natural inntjening fra flere markeder enn de selv kunne klart å utvikle på egenhånd. Kan
en lisensieringsmodell også være aktuelt for deg?
En forutsetning for slike forretningsmodeller er at mulige rettigheter kartlegges og brukes som
de verdifulle handelsvarer de utgjør, som en forhandlingsplattform og som inntjeningsmulighet.
For bedrifter som baserer sin inntekt på lisensiering er dette opplagt. Bedrifter som ikke har
vurdert hvordan de kan utnytte sine immaterielle rettigheter gjennom aktivt lisenssamarbeid
kan uten å vite det sitte på inntjeningsmuligheter som kunne vært bedre utnyttet.
Kopiering rammer stadig flere
Videre viser sommerens historier om falske Colgate-tannkremer og falske medisiner at produkter
og varemerker kopieres. Norske eksempler på kopiering av design og tekniske løsninger er blant
annet Ekornes og Stokke med hvilestolen Stressless og barnestolen Tripp Trapp. Bedrifter må
være bevisste på overvåking og håndheving av rettigheter. En manglende bevissthet rundt dette
kan gi kopistene fritt spillerom for å stjele markedsandeler, eller det som muligens verre er, tap
av omdømme dersom kopiprodukter av dårlig kvalitet forveksles med originalene.
Ifølge Patentstyret mente 34,2 % av norske bedrifter i 2006 at de er blitt kopiert, dette tilsvarer
136,000 bedrifter, og i 2004 uttalte 96 % av norske næringslivsledere at kopiering vil trolig bli
et større problem i fremtiden. (Se www.patentstyret.no/no/tema/IPRstrategi/Ulovlig_kopiering_vil_oeke/
)
Immaterielle verdier utgjør minst 70 prosent av bedrifters totalkapital
En studie fra WIPO viser dessuten at i 2000 var 70 % av totalverdien til amerikanske selskaper
immaterielle verdier, mens de tilsvarende ble målt til å være 40 % i 1982. Samtidig ble det
påpekt at kun 60 % av de tilgjengelige immaterielle verdier identifiseres gjennom balansen i
regnskapet. Den ”egentlige” verdien på selskapet kan altså være langt høyere. Overgangen fra
en overvekt av materielle til immaterielle verdier fordrer at disse verdiene sikres, og registrering
av rettigheter er i så tilfelle et virkemiddel. Klart definerte rettigheter kan altså blant annet
utgjøre lisensieringsmuligheter, et skjold mot kopister og bidra til at de immaterielle verdier
selskapet besitter blir klarere definerte størrelser.
Norske bedrifter mindre patentbevisste enn konkurrentene
De mest aktuelle registrerbare rettigheter for produkter og tjenester er patent, design og
varemerke, og kalles i samlebetegnelse industrielle rettigheter. Dersom man eksempelvis ser på
patenter, leverte norske bedrifter inn 1149 nasjonale søknader i 2006. Tilsvarende tall for
Sverige og Danmark er 2439 og 1503.
Tallene viser at norske bedrifter leverer inn færre patentsøknader enn sine naboland. Dette kan
være et tegn på lavere bevissthet rundt bruk av industrielle rettigheter, og er et tankekors -
særlig fordi Norge ved årsskiftet blir medlem i EPO. EPO-medlemskapet kan bety at flere
europeiske patenter blir videreført til Norge.
Skrevet av:
Håkon Nyhus,
Seniorrådgiver i VfO, Innovasjon Norge
Jøran Kleiven,
Rådgiver i VfO, Innovasjon Norge
Andre nyheter, se
www.eksportaktuelt.no