Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
øker<br />
bøker<br />
første gjennomgangen av alle de nordiske artene,<br />
og slektene er grundig behandlet av Leif Tibell,<br />
verdens fremste ekspert på gruppen. Det er noen<br />
små minuser og noen store plusser ved floraen.<br />
Du verden så mye bedre floraen hadde blitt<br />
dersom det til å begynne med hadde vært en gjennomgang<br />
av knappenålenes morfologi og anatomi.<br />
Å gå fra de omtrent banale innledningskapitlene<br />
og rett på kompliserte nøkler med kjemi, algetyper,<br />
ascustyper og spesiell nomenklatur for strukturer<br />
som bare finnes innen disse gruppene, føles<br />
antagelig som et kvantesprang for uerfarne<br />
brukere som har skaffet seg boka…nettopp på<br />
grunn av knappenålene. De må jo sies å være en<br />
stor bommert at en må slå opp i en annen bok for<br />
å finne ut hva et mazaedium er eller hvordan alger<br />
av slekten Stichococcus ser ut. Nøklene og artsbeskrivelsene<br />
synes jeg er gode og greie. Jeg<br />
savner noe mer diskusjon mot relaterte arter i<br />
andre land/verdensdeler siden vi her har å gjøre<br />
med mer eller mindre kosmopolitiske slekter og<br />
arter. (Forfatteren har skrevet monografier fra både<br />
Australasia og Amerika og skulle ha god oversikt.)<br />
Noen små skjønnhetsfeil finnes, bl.a. feilnummerering<br />
i Chaenotheca-nøkkelen, og at trollav<br />
Tholurna dissimilis er rødlistet i Norge. Dessuten<br />
skulle synonymet Chaenotheca gracilenta<br />
(Ach.) Mattsson & Middelborg vært nevnt. Noe jeg<br />
virkelig savner i slike floraer er gode kart. Prikkart<br />
floristisk floristisk smågodt<br />
smågodt<br />
Finnmarkspors Ledum<br />
palustre ny for Trøndelag<br />
fra Snåsa<br />
Håkon Holien<br />
Avdeling for naturbruk, miljø og ressursfag, Høgskolen i Nord-<br />
Trøndelag (HINT), Pb 169, 7701 Steinkjer.<br />
E-post: hakon.holien@hint.no<br />
I forbindelse med at jeg deltok på en botanisk<br />
utflukt på Røra i Inderøy på forsommeren ble det<br />
en del snakk om sjeldne planter i Trøndelag. Blant<br />
annet ble det av en av deltakerne nevnt at finnmarkspors<br />
var observert ved Grønningen innerst i<br />
Imsdalen i Snåsa, og jeg spisset ører ettersom<br />
jeg visste at denne lyng-arten ikke tidligere var<br />
registrert i vår landsdel. I og med at opplysnin-<br />
er alltid øyeblikksbilder, men det å laste ned et<br />
kart fra internett (prøv lavherbariet i <strong>Oslo</strong>: www.toyen.<br />
uio.no/botanisk/lavherb.htm) gir uansett et mye<br />
mer reelt utbredelsesbilde enn de skjematiske<br />
kartene med en prikk for hvert fylke slik som i boka.<br />
Med dagens teknologiske muligheter er det en<br />
smal sak å lage mye bedre kart, særlig nå som<br />
herbariebeleggene er å finne i databaser. For den<br />
mer interesserte hadde det vært kjekt å vite hvilke<br />
eksemplarer forfatteren bygger sine utbredelsesdata<br />
på og i hvilket herbarium de ligger. (Dette<br />
kunne enkelt dokumenteres på en internettside.)<br />
Jeg har for eksempel enda til gode å se dokumentasjon<br />
eller herbariehenvisning på den angitte<br />
forekomsten av Sphinctrina turbinata i Vestfold<br />
(ett funn i Norge).<br />
De store plussene er først og fremst at vi nå<br />
endelig har en slik flora, og at gode nøkler er presentert<br />
for første gang for alle de kjente nordiske<br />
artene. Det er et løft for oss som er interessert i<br />
disse gruppene som ligger i grenselandet mellom<br />
lav og sopp (mange arter er parasitter eller<br />
saprofytter). Det er også presentert gode fargebilder<br />
av de fleste artene, noe som er til stor hjelp for<br />
de som ønsker å gjøre seg kjent med artene. Til<br />
tross for at floraen bærer preg av å være schizofren<br />
(overfladisk innledning i en smal flora) er den<br />
absolutt verdt å skaffe seg!<br />
Reidar Haugan<br />
gene virket troverdige bestemte jeg meg for å forsøke<br />
å finne forekomsten i løpet av sommeren.<br />
Anledningen bød seg midt i august da jeg hadde<br />
en feltdag sammen med studentene på 2. skog i<br />
Finsåsmarka på Snåsa. På tampen av dagen dro<br />
jeg inn til Grønningen med studentene på slep,<br />
og ganske riktig, etter ca. en halv times leting ble<br />
finnmarkspors-forekomsten lokalisert.<br />
Lokaliteten ligger i nordøstenden av Grønningen<br />
i lia nedenfor Eggjasetra. Fra parkeringsplassen<br />
går det en mye trafikkert sti langs østsida<br />
av vatnet til hytteområdene innenfor. Stien krysser<br />
myra med finnmarksporsen som ligger ca. 2-300<br />
meter fra parkeringsplassen. En posisjonsmåling<br />
med GPS ga følgende UTM: UM 9317 1490 (kbl.<br />
1823 II) med en nøyaktighet på ca. 15 m. Høyden<br />
over havet er ca. 480 m. Myra ligger på et lite platå,<br />
men har en svak helling mot nordvest. Området<br />
ligger like utenfor det som er definert arbeids-<br />
84 <strong>Blyttia</strong> 58(2), 2000
Change language