You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
floristisk floristisk smågodt<br />
smågodt<br />
Alle artene fra Horten som er nevnt i artikkelen<br />
er kontrollbestemt av Reidar Elven ved botanisk<br />
museum på Tøyen i <strong>Oslo</strong> og belagt ved museet.<br />
Takk<br />
Takk til Eli Fremstad ved Vitenskapsmuseet i Tronheim<br />
for hjelp med opplysninger om funn av<br />
beiskeblom i Trondheim, til Jan Eriksen ved Botanisk<br />
museum i <strong>Oslo</strong> for hjelp med utskrifter fra<br />
samlingene der og til Roger Halvorsen for hjelp<br />
med illustrasjoner og manus.<br />
Litteratur<br />
Hultén, E.1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Generalstabens<br />
litografiska anstalts förlag, Stockholm.<br />
Lid, J. & D. 1994. Norsk flora 6. utg. v/Reidar Elven. Det norske<br />
samlaget, <strong>Oslo</strong>.<br />
Ouren, T. 1979a. Ballast places and ballast plants in the province<br />
of Vestfold. Norsk geografisk tidsskrift 33: 143-157.<br />
Ouren, T. 1979b. Ballastplasser og ballastplanter i Østfold. <strong>Blyttia</strong><br />
37: 167-179.<br />
Funn av hvitrot Laserpitium<br />
latifolium og en<br />
masseforekomst av skogmarihand<br />
Dactylorhiza<br />
fuchsii i Brunlanes,<br />
Larvik kommune i Vestfold<br />
Trond Grøstad<br />
Eikelundvn 8,<br />
3290 Stavern<br />
Etter mange år med floraregistreringer i Larvik<br />
kommune burde det nesten være umulig å finne<br />
arealer, i alle fall ved kysten, som ikke har vært<br />
besøkt av botanikere, amatører så vel som profesjonelle.<br />
Likevel, etter å ha studert prikkartene i<br />
floraatlaset for Larvik, fant jeg et område hvor det<br />
overhode ikke var gjort noen registreringer av en<br />
eneste en av atlasartene. Området ligger mellom<br />
Blokkebukta og Barkvika like nord for Helgeroa,<br />
med UTM-koordinatene NL 48 41 (WGS84).<br />
En svært regntung ettermiddag midt i juni ville<br />
jeg ta området i nærmere øyesyn. Langs sjøsida<br />
<strong>Blyttia</strong> 58(2), 2000<br />
(forts. s. 116)<br />
Verdikommisjonen<br />
Klaus Høiland<br />
inni inni inni granskauen<br />
granskauen<br />
I utgangspunktet er Verdikommisjonen et friskt<br />
pust i en ellers grå politisk tilværelse. Sammensetningen<br />
av personer er også ganske spennende<br />
og omfatter alt fra professorer til skoleelever<br />
– riktignok ingen biologer. Med den forrige<br />
sentrumsregjeringens miljøperspektiv burde natur-,<br />
miljø- og ressursforvaltning være et høyt prioritert<br />
emne for Verdikommisjonen. Spent søkte jeg<br />
kommisjonens internettside og lette etter hva som<br />
måtte stå om natur- og miljøvern der. Jeg fant følgende<br />
(sakset fra hjemmesida på internett, Statens<br />
forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen):<br />
«Natur og ressursforvaltning<br />
Vern av naturverdier og felles naturressurser<br />
er avgjørende for å sikre grunnlaget for våre etterkommere.<br />
Våre fysiske omgivelser er resultat av<br />
et langvarig og tett samspill mellom menneskene<br />
og naturgrunnlaget og uttrykker viktige samfunnsmessige<br />
fellesverdier og kunnskap om naturen.<br />
Forvaltningen av disse verdiene sier noe om respekten<br />
for tidligere generasjoners innsats og om<br />
solidaritet med kommende generasjoner. Verdikommisjonen<br />
skal bidra til å sette søkelys på<br />
menneskenes forvalteransvar overfor naturgrunnlaget.»<br />
Det var jo i sannhet ikke så mye. Jeg hadde<br />
nok ventet noe mer. I dette korte avsnittet om natur-<br />
og ressursforvaltning, som etter min mening<br />
burde være et av kjernepunktene i en kommisjon<br />
utnevnt av en sentrumsregjering med markert<br />
miljøprofil, står det overraskende lite konkret. Politikerne<br />
fornekter seg ikke; dette er så ullent at jeg<br />
måtte lese om igjen et par ganger før jeg oppdaget<br />
at ordet natur er nevnt i fem sammenhenger.<br />
Dessuten handler mye av det slett ikke om «natur»<br />
i egentlig forstand, men om tidligere og framtidige<br />
generasjoner, samfunnsmessige fellesverdier,<br />
solidaritet osv. Ting som kan fungere som<br />
fyllmasse i en hvilken som helst velmenende politisk<br />
uttalelse, men som har fint lite med NATUR<br />
og MILJØ å gjøre. Hvor er de skarpskodde naturog<br />
ressursargumentene? Hvor kommer artsmangfoldet<br />
inn? Jeg håper oppriktig at Verdikommisjonen<br />
har større ambisjoner omkring disse<br />
problemstillingene enn det som står skrevet her.<br />
Kanskje det likevel hadde vært på sin plass å utvide<br />
kommisjonen med en fagbiolog. – Eller var<br />
det noe jeg overså?<br />
87
Change language